hits

Frst voldtatt av overgriperen og deretter av systemet.

Jeg mtte for en god stund siden en ung kvinne som var blitt voldtatt gjennom store deler av livet, faktisk er hun en av mine klienter. En overraskende ressurssterk ung kvinne. Jeg kunne ikke se p henne at noen hadde utnyttet bde hennes kropp og intellekt fra hun var en liten pike, kanskje sgar fra hun var baby.  

 

Jeg hrte den samme unge kvinnen fortelle sin historie. Hun pnet dren til et indre liv de frreste hadde tilgang til. Hun fortalte om overgrep man vanskelig kan forestille seg, av mennesker som burde vrt glad i henne og som p et sykelig vis kanskje ogs var det. Hun fortalte om fluortabletter som gjorde henne dsig og etterhvert bevisstls. Hvordan hun vknet opp med en fremmed og torturert kropp, i stedet for sin egen. Hun fortalte om straff i dusjen og en rolle som fars elskerinne og hore. En mrk historie som etterlater seg spor og gir deg svnlse netter, fordi bildene oppsker deg.

 

Jeg bistr denne unge kvinnen i hennes kamp om rettferdighet og mter motstanden fra samfunnet sammen med henne. Politiet som beklageligvis m prioritere andre saker. Begjringer om etterforskningskritt som ikke etterkommes. Klager til Statsadvokaten og en bnn til Riksadvokaten. En reell verden for mange voldtatte og misbrukte sm barn. Det lille barnet bor nemlig inne i henne fremdeles og fr ikke fred, fordi hennes historie ikke blir anerkjent.

 

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

 

Voldtekt etterlater seg noen av de sterkeste etterreaksjonene vi kjenner til innenfor traumeomrdet. Hvordan responderer s et lite barn p den grove utnyttelsen, torturen p kropp og sjel, ikke minst det ikke bli tatt p alvor?

 

Alle voldtektsofre opplever ettervirkninger og s mange som halvparten fr s sterke plager at de diagnostiseres med posttraumatisk stresslidelse. Altfor mange opplever ogs alvorlige helsemessige problemer. Svrt mange endrer sine forventninger til verden, blir utrygge og srbare, fr problemer med fungere i skole, studier og jobb, for ikke glemme nre relasjoner. Intimitet og seksualitet pvirkes svrt negativt. Problemene gr ikke bare over av seg selv, de blir gjerne ofrenes nrmeste flgesvenn gjennom livet.

 

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har vist til at n av ti kvinner har opplevd voldtekt, og for halvparten av dem skjedde voldtekten fr de var 18 r gamle. For de fleste skjer voldtekten i ung alder, i en fase av livet der en skal utvikle tillit til andre mennesker og etablere nre forhold. Barn som utsettes for overgrep i oppveksten kan f forstyrrelser i utviklingen av de helt grunnleggende funksjoner, som aktivering, affektregulering, kognitiv utvikling, motorisk og kroppslig utvikling, og utrygg tilknytning.  

 

Etter ha mtt flere som ble voldtatt eller seksuelt misbrukt som barn, har jeg p nrt hold ftt kjennskap til hvor smertefullt livet etter voldtekten kan vre. Etter ha blitt kjent med den ovenfor omtalte unge kvinnen forstr jeg ogs hvor maktesls hun fler seg i forhold til systemet, i tillegg til de lidelsene som jager henne hver eneste dag. Jeg skremmes av de bildene som maner seg frem gjennom fantasien min, hennes er bilder av realiteten.

 

Illustrasjonsfoto: Barnejuristen

 

Hvordan fler ofrene seg nr nesten samtlige anmeldte saker henlegges? Det er enkelt forst at de som har opplevd tortur mot egen kropp opplever belastninger ved anmelde, og jeg vet at makteslsheten overtar nr henleggelsen kommer. Hvilke grep kan forbedre situasjonen deres?

 

Jeg mener at de mange henleggelser vitner om en alvorlig systemsvikt. Fornedringen av ha blitt utnyttet og skamfert forsterkes p den mten gjennom rettssystemet. Det oppleves som en dobbel krenkelse. Frst voldtatt av overgriperen og deretter av systemet.

 

Det er innlysende at en anmeldt voldtekt ikke automatisk skal behandles som en realitet, men det m jo vre mulig forbedre systemene slik at ikke s vanvittig mange saker henlegges og s ubegripelig mange skyldige gjerningsmenn gr fri. At ni av ti skulle anklage uskyldige mennesker uten grunn, er vanskelig for meg tro. Den unge kvinnen jeg har referert til for eksempel, har ytterst lite vinne p sine pstander. Det er ingen umiddelbar lindring av hennes lidelser oppn. Hun nsker bare at hennes sannhet anerkjennes. At systemet forbedres og gjerningsmennene straffes. Hun mener at dersom ni av ti kommer unna med overgrep blir det fritt fram for seksualforbrytere.

 

Det er vanskelig si hva som kan sikre flere domfellelser. Kanskje ville mer kunnskap om konsekvensene av voldtekt og seksuell tortur gjre politiet bedre rustet til gjre jobben sin? Kanskje ville forstelsen for bde den frste og andre krenkelsen motivere systemet? Personlig tror jeg at godt politiarbeid kan suppleres med omfattende helsefaglige utredninger og muligens underbygge betroelsene om voldtekt i strre grad. Det jeg imidlertid vet, er at ansvaret i stor grad veltes over p ofrene. Det er nemlig de som m anmelde. De br i tillegg vre rimelig ressurssterke for klare drive sin egen sak fremover.

 

Dersom du eller noen du kjenner trenger hjelp til anmelde seksuelle overgrep og kanskje bistand til orke st i egen sak, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning eller ring direkte p 922 91 662. Barnejuristen tilbyr ogs foredrag, send en mail p sjolett@barnejuristen.no. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

Og du, takk for at du leser! <3

Hvordan oppn en bedre rettslig behandling av barnesaker?

Et brennaktuelt sprsml, slik jeg ser det. Se bare p barnevernssakene, som er de aller mest inngripende og skjebnesvangre saker som gr for rettssystemet, og som nettopp derfor forutsetter den beste ekspertise hos de som avgjr sakene. Avgjrelsene i barnesakene er nemlig med p bestemme barnas livssituasjon ikke bare i "her og n" situasjonen, men ogs i overskuelig fremtid. Likevel sidestilles disse viktige sakene med alle andre saker som gr for retten.

 

 

Se bare p Fylkesnemnden for barnevern og sosiale saker, de fatter stadig vekk vedtak om at et barn plasseres i fosterhjem, mot foreldrenes vilje. Tingretten kan avsi dommer om hvor et barn skal bo og hvor mye samvr det skal f med foreldrene som barnet ikke lenger bor sammen med. Det er utvilsomt svrt inngripende avgjrelser. Hvem pser egentlig at nemndlederne og dommerne har den avgjrende kompetansen til avsi en riktig dom i slike saker? Sentrale sprsml som er blitt ppekt er hvorvidt man forstr et barn. Br man kanskje ha barn selv? Det kan naturligvis vre at menneskene med avgjrelsesmyndighet har en spesiell interesse og til og med en srdeles god juridisk kompetanse, men kan de nok om barn? Synes du barnas rettssikkerhet er ivaretatt p best mulig mte slik systemet er per i dag? Kan det eventuelt forbedres? 

 

I dag behandles tvangssaker i medhold av barnevernloven, som plassering av barn i fosterhjem eller adopsjon mot foreldrenes vilje, av fylkesnemndene. Sakene behandles i det alt vesentlige p samme mte som vanlige rettssaker, men fylkesnemndene har ingen status som domstol. De er anse som forvaltningsorganer. Foreldretvister, som gjelder foreldre i s dyp konflikt etter et samlivsbrudd, at de ikke klarer bli enige om hvor felles barn skal bo, blir behandlet i tingretten. Men trenger de noen spesiell kompetanse? Grunnloven viser blant annet til at straff, som er det mest inngripende virkemiddel, m ilegges av domstolene. I den anledning kan man sprre seg om ikke vedtak om tvungen adopsjon eller omsorgsovertakelse uten foreldrenes samtykke oppfattes som et minst like alvorlig inngrep som en straffedom. Det alene gir kanskje en indikasjon p at denne type tvangssaker br behandles og avgjres av en domstol, og ikke av et forvaltningsorgan.

 

Det er nok avgjrende for mange at det organet som fatter avgjrelser i nettopp tvangssaker i medhold av barnevernloven nyter allmenn og bred tillit i samfunnet. Flere underskelser har vist til at domstolene scorer hyt med hensyn til omdmme og tillit. Fylkesnemndene derimot har blant sine sterkeste kritikere hatt ord p seg til vre en forlengelse av barneverntjenesten. Kan noe av grunnen vre at fylkesnemndene ikke er en del av et hyere domstolsystem, men faktisk er en del av forvaltningen, i samme sektor som barnevernet? Ville en status som domstol gitt en hyere grad av tillit?

 

 

Det er imidlertid ikke bare du og jeg som mener at den helt spesielle ekspertisen m p plass. Et overveldende flertall i srdomstolsutvalget mente at den ndvendige barnefaglige kompetansen m sikres gjennom et obligatorisk grunnprogram med jevnlige oppdateringsfunksjoner. Det ble foresltt opprette egne srdomstoler for barnesaker. Spesielt interesserte kan ogs se hen til NOU 2017:17. Utvalget mente faktisk at barnesakene br bestemmes av samme type avgjrelsesorgan. Med det forsts, at dagens tosporede system, hvor tvangssaker etter barnevernloven starter i fylkesnemndene, mens foreldretvister starter i tingrettene, mtte utg. Utvalget foreslo at barnesaker fremtidig bare skal avgjres av et utvalg tingretter med dommere som inngr i et sterkt fagmilj p dette rettslige feltet. Likeledes ble det foresltt at fylkesnemndene nedlegges og at nemndlederne overfres som dommere til de aktuelle tingrettene.

 

Srdomstolsutvalget fastslo ogs at dommere som skal kunne avgjre tvistene i barnesakene i tillegg til sin juridiske kompetanse m ha tilstrekkelig barnefaglig og psykologfaglig innsikt til kritisk etterprve, stille kritiske sprsml til sakkyndiges vurderinger og foreta avgjrelser som gir barna den rettsikkerheten de faktisk har krav p. De m penbart ogs ha kunnskap om barns utvikling, barn og voksnes psykiske helse, mennesker i krise og ikke minst hvordan forst og snakke med barn. Det m jo anses som helt elementre egenskaper i disse srdeles inngripende sakene.

 

Den ovennevnte utredningen fra Srdomstolsutvalget har utlst en rekke hringssvar, og Barneombudet, Redd Barna, Unicef og Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter har med begeistring sluttet seg til det fremsatte kravet om at dommere i barnesaker m ha tilstrekkelig barnefaglig kompetanse utover sin juridiske kyndighet. Ingen av hringsinstansene nsket mene noe srskilt om avgjrelsesorganets struktur, men det hindrer jo ikke oss andre. Det helt sentrale m imidlertid vre om systemet ivaretar hensynet til barnets beste. Det m til enhver tid vre overordnet.

 

Barnefaglig kompetanse br, slik jeg oppfatter det, alltid vre pkrevd hos menneskene som avgjr barnas fremtid. Opplringen br vre obligatorisk og kanskje br mange av avgjrelsene sgar tas ut av rettssystemet? Men for de barnesakene som m avgjres av en domstol, ville kanskje det legge avgjrelsene til et utvalg tingretter med srlig kompetanse p barnesaker vrt det eneste rette?

 

Sett fra et fagjuridisk perspektiv er imidlertid oppfatningene delt. Noen tingretter er overveiende positive til forslaget, mens andre har ingen tro p srdomstolsutvalgets forslag. Hva kan denne uenigheten egentlig bunne ut i? Jeg vet ikke, men jeg vet at det eksisterer uenighet rundt kravet om obligatorisk opplring og forslaget om at fylkesnemndlederne automatisk skulle bli dommere i det nye systemet.  Helt uavhengig av din og min mening, m det anses skuffende og ukyndig nr dommerforeningen velger sidestille barnesakene med alle andre sakstyper. Dette vre seg saker med store kommersielle kontrakter eller konomisk kriminalitet. De frarder sgar skille ut barnesaksfeltet som et mer spesielt og presumptivt vanskelig saksomrde. Det er ingen uenighet rundt det faktum at jussen er mer komplisert i saker om konomisk kriminalitet, men det er heller ikke mer juridisk kompetanse som er etterspurt - det er den barnefaglige innsikten.

 

P tross av domstolenes generelle allmenne tillit, har det de seneste rene ogs der blitt uttalt kritikk mot dommeres behandling av foreldretvister. Det har sgar vrt hevdet at mange dommere i for liten grad tar vold mot barn alvorlig nok, at de generelt sett har for liten barnefaglig kompetanse. Det er likeledes vist til for stor og tilfeldig variasjon mellom de ulike dommeres kompetanse p saksomrdet.

 

 

Jeg personlig, synes srdomstolsutvalget var inne p noe. Forslaget om sikre ndvendig kompetanse anser jeg for helt ndvendig. Obligatorisk og lovfestet opplring for alle dommere som skal kunne behandle barnesaker like s, og opplringen br gi kunnskap om hvordan foreldres omsorgskompetanse vurderes, barns utvikling, behov og fungering. Foreldrekonfliktens effekt p barnet og skadevirkningene br ogs settes p agendaen, i tillegg til det vre vitne til eller bli utsatt for vold, seksuelle overgrep og rusadferd. Det er tross alt barna vre det er snakk om, deres fremtid og generasjonsarven vi gir fra oss.

 

Jeg er definitivt en tilhenger av forslaget om regionale tingretter med barnefaglig spisskompetanse. Jeg mener tiden er inne for et felles avgjrelsesorgan som kan sikre en mer helhetlig behandling og frre tilfeldige prosesser. Det vil nemlig innebre en verdifull samling av kompetanse ogs, p de ulike barnesaker, til det beste for de barn berrt.

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning eller ring direkte p 922 91 662. Barnejuristen tilbyr ogs foredrag, send en mail p sjolett@barnejuristen.no. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

Og du, takk for at du leser! <3

Reglene strammes inn i forhold til melde fra om bekymringsverdige forhold til barnevernet

Har du noen gang hatt en mageflelse p at noe er galt? Har du tenkt at et barn er utsatt for ting det ikke br utsettes for, men du er ikke sikker? Kan man noen gang bli sikker? Kanskje ikke, og nettopp derfor venter mange med  melde fra om alvorlig omsorgssvikt. De er engstelige for ta feil. Forestill deg helsepersonell, skole- og barnehageansatte og andre offentlige ansatte, mennesker som kommer tett p barn og langt hyppigere fr denne mageflelsen. De har en lovplagt plikt til melde fra dersom det foreligger mistanke om overgrep og annen alvorlig omsorgssvikt. Det overse tegn p alvorlige forhold kan medfre alvorlige konsekvenser for barna det gjelder og derfor tydeliggjres lovverket fra og med neste mned.

 

Foto: Fotolia.com

 

Lovendringen trer i kraft fra og med 1. juli i r og skal klargjre og forenkle opplysningsplikten i barnevernloven og andre srlover, som bl.a barnehageloven, opplringsloven og helsepersonelloven. De menneskene som kommer tettere p barna og deres prrende har en helt unik mulighet til fange opp de signalene som trekker i retning av alvorlig omsorgssvikt. Gir signalene grunn til anta at et barn str i en alvorlig situasjon, skal de melde fra.

 

Hva synes vi om det?

 

Barnejuristen er glad for at reglene strammes inn og ikke gir som mye rom til verken usikkerhet eller nling. Barnevernet skal jo sikre at utsatte barn og unge fr den ndvendige hjelp og omsorg til rett tid. Det innebrer alts at de er avhengige av at noen gjr dem oppmerksomme p alvorlige forhold. Man kan penbart mene mye om barneverntjenesten og deres evalueringer i forskjellige saker. En ting er imidlertid sikkert, mange barn lever under totalt uverdige forhold, de lider seg gjennom barndommen og trenger hjelp, men fanges ikke opp. Hvorfor? En av grunnene er tvil, redsel for ta feil og lojaliteten disse barna viser foreldrene sine. Med det som utgangspunkt har barne- og likestillingsministeren nsket tydeliggjre lovverket.

 

Helsepersonell kan ogs vre engstelige i forhold til bryte taushetsbelagt informasjon. Helse- og omsorgsdepartementet har imidlertid i et orienteringsbrev til sentrale helsevirksomheter uttalt at opplysningsplikten skal g foran taushetsplikten. Selv om barneverntjenesten i etterkant konkluderer med at barnet ikke utsettes for noe alvorlig, anses ikke taushetsplikten for vre brutt. Det legges likeledes vekt p at helsepersonell skal ha god nok kunnskap om denne opplysningsplikten, og at rutinene for melde skal bli godt nok kjent.

 

Foto: Dreamstime.com

 

At det dreier seg om en plikt innebrer at den enkelte ikke selv kan velge mellom gi opplysninger eller la vre, dersom vilkrene for opplysningsplikten er oppfylt. Det sentrale sprsmlet er nr vilkrene anses oppfylt. Det flger av barneverntjenesteloven 6-4 annet ledd jf. tredje ledd at yrkesutvere i medhold av lov om helsepersonell blant andre, av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt, skal gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste nr det er grunn til tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre forhold for alvorlig omsorgssvikt. Plikten oppstr i det vedkommende har grunn til tro at et barn blir mishandlet, eller at vilkrene i en av de andre bestemmelsene nevnt i 6-4 er oppfylt. Det er den enkeltes konkrete vurdering av situasjonen som skal legges til grunn.

 

Se og tolke signalene barna gir blir alts avgjrende. Barn kan gi klare uttrykk, men de kan ogs gi noks vage uttrykk for at noe ikke er bra. Mange barn er likeledes opptatt av beskytte foreldre som utsetter dem for vold, noe som medfrer at mange barn bruker mye energi p dekke over realiteten. Det er ogs en stor medrsak for at reglene n strammes inn. Vi andre som fr en drlig vibrasjon eller en ptrengende mageflelse, br ogs melde fra en gang for mye, enn en gang for lite. Det mener jeg er vr plikt som medmennesker.

 

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning eller ring direkte p 922 91 662. Barnejuristen tilbyr ogs foredrag, send en mail p sjolett@barnejuristen.no. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

Og du, takk for at du leser! <3

Ha en riktig god St. Hans

Sola skinne og havet glitrer. Det er St. Hans og mange planlegger en tur ut med bten. Det skal feires en tradisjonell fest med bl og sosialt samvr. Det er midtsommer, en minneverdig begivenhet for barna. For voksne ogs, ingen tvil om det. La begivenheten f vre med videre som et godt minne og gjr det du kan for minimere risikoen for situasjoner som kan gjre kvelden til et skjebnesvangert bilde du ikke har plass til i minnebanken. Gjr plass til flere gode minner i stedet.

 

 

Langs kysten tennes tusenvis av bl ved sjkanten og btelskere koser seg med bde reker og grill. Skal du ut p sjen? Husk at den er uforutsigbar og det kan menneskene som frer bt rundt deg vre ogs. Srg du for ha et klart hode. Selv om len frister, vinen er duggfrisk og champagnen brusende - vurder risikoen. Det er ingen tvil om at alkohol gjr noe med deg, den reduserer bde koordinasjonsevne og reaksjonstiden og den hemmer dybdesynet ditt. Samlet sett gjr alkoholen deg til en redusert btfrer. Ta deg tid til vurdere risikoen fr du str ovenfor en situasjon, gjr det uten alkohol i blodet. Husk at du skal legge til kai nr kvelden er over og f barna trygt i seng. La dem huske kvelden for den tradisjonelle folkefestens skyld, ikke fordi noe endret livet deres.

 

 

Alkohol og btfring kan utgjre en ddelig kombinasjon og i lpet av de siste fem rene har mellom 30 og 40 mennesker avgtt med dden i btulykker. Alkohol har vrt en medrsak i altfor mange av dem. Velger du vre alkoholpvirket i kveld, er det ikke bare deg selv du utsetter for en betydelig risiko. Tenk p barna dine, som har gledet seg til det sprakende blet og som ser frem til fortelle om opplevelsen i barnehage og p skole i morgen. La dem f lov til det. Bring dem trygt hjem. Ikke bli del av en dyster statistikk. Oppfr deg som du nsker at btfrerne i farvannet rundt deg skal oppfre seg. Juni er den mneden aller flest omkommer p sjen, kanskje br du vente med inntak av alkohol til bten er fortyd? Kanskje til barna er i seng? Vis barna og deg selv at du vet best. God St. Hans <3

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning eller ring direkte p 922 91 662. Barnejuristen tilbyr ogs foredrag, send en mail p sjolett@barnejuristen.no. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

Og du, takk for at du leser! <3

Hvem eier barna?

Er det foreldrene? Er det staten? Er det Gud? Jeg har ftt sprsmlet stilt ved flere anledninger, bde gjennom bloggen, i private sammenhenger og av foreldre jeg har bisttt, bde i barnefordelingssaker og i saker mot barnevernet. Hvem eier egentlig barna?

 

 

Man har faktisk stilt det sprsmlet i flere historiske sammenhenger og p flere forskjellige arenaer. Tenk bare p kampen rundt abort og kvinners rderett over egen kropp. Retten til selvbestemt abort har vrt avgjrende for kvinners status og menneskeverd i et likestilt samfunn. Er hun et eget subjekt, eller er hun juridisk sett bare til for andre? Er det overhodet noen som eier seg selv? Er det noen som eier andre? Se bare p fenomenet dp. Gjennom dpen synliggjres et strre tilhrighetsforhold enn til mor og far, og resten av familien. Men troens gjenstand kan da verken fde eller fostre opp barn, det kan bare levende mennesker. Hvem eier s barna?

 

Se p dagens samfunn og hvor vi er p vei. Foreldre kan per i dag og til en viss grad styre hvilke gener barna skal ha og hvilke de ikke skal ha. Peiler vi oss inn mot et sorteringssamfunn? Vil vi i fremtiden mer aktivt velge hvilke arveanlegg vre barn skal komme til verden med og hvilke som skal fjernes? Reiser ikke det fundamentale sprsml om hvem som bestemmer over barnet? Hvem som eier barnet? Har foreldre egentlig rett til skape optimale barn? Alle har utvilsomt en interesse av og en plikt til srge for at barna vre er s friske som mulig. S smarte som mulig. Men hvem bestemmer hvilke egenskaper som er gode? Hva som er godt nok?

 

En venn fortalte meg en gang at han ikke nsket bli sddonor. Han begrunnet det rett og slett med eiendomsretten. Han nsket ikke ha sine barn lpende rundt i verden, uten at han hadde kontroll p dem. Selv om de helt sikkert ville blitt normale og flotte barn, elsket av den mammaen som ville komme til sette dem til verden og den pappaen som elsket mammaen. Er det slik at sddonorer donerer bort et barn, eller donerer de bare bort potensialet av et barn? Barn er uten tvil en gave til verden. Skal man ha rettigheter til dem? Noen gir dem jo til og med frivillig fra seg. Jeg synes det er et interessant sprsml og sprsmlet rundt eiendomsretten til barna vre er sterkere enn noen gang. Vi spr oss i stadig strre grad hvem som eier barna. Er det mor? Er det far? Er det barna selv?

 

For en dry uke siden la jeg ut et dikt av Ivar Haugen p FB-siden til Barnejuristen. Dersom du ikke har lest det, hper jeg du kommer til gjre det. Vakre ord om nettopp eierskapet til barna vre. Sanne ord om et ln, og hva som forutsetter lnet. Hva som faktisk bidrar til et rlig og oppriktig eierskap. Nei, vi eier nok ikke barna vre. Kanskje eier barna oss? Barnet er et individ med selvstendige rettigheter, deriblant retten til bli kjent med og bli tatt vare p, av dem som har satt det til verden. Du er barnets forelder og du er ansvarlig for omsorg og oppdragelse. Barn er mennesker og ikke eiendom. Barn har rett til bli hrt og det barna sier skal vektlegges. Vi kan ikke disponere over barna som vi selv nsker. Noen foreldre spr meg, hvorfor kan s andre det? Og jeg synes av og til det kan vre vanskelig svare.

 

 

Se bare p barnevernet. I visse situasjoner kan man faktisk f en fornemmelse av at staten eier barna. At barnevernet str i posisjon til hevde eierskap til dem. I alle fall fler mange foreldre som har mistet den daglige omsorgen for sine barn det snn. Noen av disse foreldrene opplever til og med at barna ikke blir ivaretatt p best mulig mte. Hvem eier barna da? Etter at de er plassert i fosterhjem, i beredskapshjem eller p institusjon. Hvem eier barna som har opplevd det ene bruddet etter det andre, i barnevernets regi?

 

Jeg kan ikke gi deg et fullgodt svar, men jeg har lovet sette et sprsmlstegn ved det. Jeg vet heller ikke hvem som eier barna - personlig tror jeg vi har dem til lns. Jeg synes Ivar Haugens dikt : Til deg med barnet p armen gir en god ramme rundt eierskapet. Jeg tror at det er barna vre som skal dmme oss og jeg tror det er barna vre som skal bermme oss, den dagen de selv er blitt voksne.

 

Og husk at hver dag som kommer, skal bli til en dag som har gtt. 
Gjr alle til lysende minner som stjerner mot himmelbltt.

Og s kan du takke for lnet, nr barnet er voksen blitt. 
Og klarer seg uten din sttte, frst da er det virkelig ditt.

 

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning eller ring direkte p 922 91 662. Barnejuristen tilbyr ogs foredrag, send en mail p sjolett@barnejuristen.no. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

Og du, takk for at du leser! <3

Kan prinsippet om barnets beste i rettssystemet utgjre et rettssikkerhetsproblem?

Vi snakker s ofte om barnets beste og prinsippet har ingen fasitsvar, det beror p en vurdering av det individuelle barnet og den spesielle situasjonen. Nr to mennesker bryter opp et samliv og er uenige i forhold til barnefordeling, ender noen av familiene opp i rettssystemet. Jeg spr meg ofte om det faktisk er ndvendig og om disse familiene er best ivaretatt gjennom en rettslig prosess. Man ser ofte at konflikten eskalerer i rettssystemet. Likeledes spr jeg meg om ikke rettssystemet br f som hovedmandat hjelpe foreldre til et konstruktivt samarbeid i stedet. Det ville vrt til barnas beste. Det sentrale sprsmlet er hvordan. At det er verdt det, finnes det ingen tvil om.

 

Jeg har ved flere anledninger opptrdt som prosessfullmektig i barnefordelingssaker og opplever at rettssystemet stimulerer til ytterligere konflikt og det i en situasjon hvor barnet allerede er srbart og trenger at foreldrene samarbeider bedre enn noensinne. Jeg tenker p samarbeidet om den videre omsorgen for barnet. I stedet blir saken inntatt for domstolene og ofte involveres psykologsakkyndige for bedmme hvem at de to foreldrene som er den mest kompetente til ha omsorg for barnet. Det skal avdekkes hvem som fortjener hovedomsorgen. Hovedomsorgsretten vs. Samvrsretten. Kan prinsippet om barnets beste i disse tilfellene utvikle seg til bli et rettssikkerhetsproblem? Jeg tror det.

 

 

I mange barnefordelingssaker blir nemlig barnets beste avgjort ut fra en psykologfaglig vurdering og vurderingen foretas av en rettsoppnevnt psykologspesialist i en skriftlig rapport. Det er gjerne retten som avgjr om det skal oppnevnes en sakkyndig og det helt sentrale for den avgjrelsen er om en sakkyndig vil kunne tilfre saken kunnskap som er avgjrende for rettens beslutning. Det er imidlertid retten som formelt og selvstendig skal komme til et resultat som er til barnets beste, men i praksis vil retten i stor grad flge den sakkyndiges anbefalinger om bde hovedomsorg og samvr. Den faglige og rettslige vurderingen er ikke alltid sammenfallende ettersom den juridiske vurderingen omfatter bevisvurdering, lovtolkning og subsumsjon. Dog forekommer at den sakkyndige fr gjennomslag for sitt syn p saken. Det kan naturligvis ha noe med den sakkyndiges erfaring og lrdom fra lignende arbeid gjre. De lrer jo utvilsomt mye om den juridiske barnets beste-vurderingen i sitt arbeid for retten og tilstreber seg kanskje gjre de vurderingene som faktisk er domstolenes? I s tilfelle er det svrt uheldig. Jeg har opplevd at den sakkyndige legger fring p saken fr den er fullstendig opplyst og har spurt meg selv; p hvilket grunnlag? Det sentrale sprsmlet, slik jeg ser det, er om risikoen for at rolle- og ansvarsfordelinger kan bli noe utydelig.

 

Barnefordelingssakene er unntatt partenes frie rdighet idet sakene er underlagt hensynet til barnets beste og domstolene har et selvstendig ansvar for srge for at saken er godt nok opplyst. Enhver avgjrelse skal alts vre i samsvar med barnets beste, men retten er ikke bundet av partenes anfrsler og pstander. Nr den sakkyndige bruker faget sitt p en konstruktiv mte bidrar det til at saken blir godt opplyst, men hva om den sakkyndige ikke gjr det? Kanskje er vedkommende forutinntatt? Kanskje i overkant pappa vennlig eller for mamma vennlig? Kanskje politisk engasjert og lar seg styre gjennom sitt engasjement? Kanskje blir til og med den sakkyndige manipulert. Det som i slike situasjoner kan g i glemmeboken er at rettsprosessen handler om barna og deres skjebner, dog fremtrer barnet sjeldent som en selvstendig aktr. Barnelovssaker handler stort sett om de voksnes konflikter og barna forblir ofte en bakgrunnsfigur det bare kjempes om. Rettsprosessen er med andre ord konstruert for treffe avgjrelser mellom de voksne, alts foreldrene. I barnefordelingssaker er temaene gjerne skjnnsmessige og vitnefrselen bidrar sjeldent til klarhet, ettersom vitnene ofte har personlige relasjoner til partene og blir en del av partens pstand.

 

Ettersom dommeren i stor grad flger den sakkyndiges anbefalinger, blir det for foreldrene helt avgjrende f en god sakkyndig rapport for vinne frem. Det blir dermed viktig f gode rd under saksforberedelsen. Hva er viktig gi den sakkyndige opplysninger om? Hva er det viktig holde fokus p? Er det hyt konfliktniv? Str barna i en lojalitetskonflikt? Hva mener barnet selv? Personlig skimter jeg et rettssikkerhetsproblem. Hva om den ene parten ikke er s flink til snakke for seg? Hva om barna blir manipulert? Hva om en av partene har troen p en rettferdig prosess og overlater til den sakkyndige og retten gjennomskue situasjonen? Det skjer.

 

 

Fr den sakkyndige kommer inn i bildet, har partene mtt til mekling, der de aller fleste oppnr enighet rundt barnas omsorgssituasjon. Det er med andre ord, og heldigvis, bare et mindretall barnefordelingssaker en sakkyndig fr befatning med. De kan imidlertid vre svrt krevende. Noen foreldre kan vise seg fra en langt bedre side ovenfor den sakkyndige, enn det motparten og barnet har mttet leve med. Klientene kan fortelle at den sakkyndige ikke klarer avslre for eksempel manipulasjon. Nr jeg sier manipulasjon sikter jeg til en bevisst og usaklig presentasjon av saken, som kan f den sakkyndige til skrive fordelaktig om vedkommende i rapporten sin. Mange av mine lesere orienterer om slike opplevelser, likeledes har flere av mine klienter betrodd meg det samme. Den forelderen som manipulerer presenterer seg gjerne som en samarbeidsvillig og fleksibel person med et klart fokus p barnets beste. Den manipulerte er ofte psykisk sliten og vegrer seg for fortelle det til den sakkyndige, i redsel for bli kritisert for ikke ha fokus alene p barnets behov. Det kan vre utfordrende for oss alle avslre dyktige manipulatorer, og den begrensede kontakten med familien som den sakkyndige bygger sin forstelse p, gjr avslringen srdeles vanskelig. Dersom det ikke avslres er det helt opplagt hvem det gr ut over. Den sakkyndige kan sledes komme til gi rd som ikke tar tilstrekkelig hensyn til barnets beste. Den manipulerende har sjeldent fokus p annet enn egne behov, noe som dessverre innbefatter et nske om ramme den andre forelderen. Barnet blir dermed en salderingspost i et egoistisk prosjekt. Svikt fra den sakkyndiges side forekommer alts og kan som jeg ser det utgjre et rettssikkerhetsproblem.

 

Kanskje br det en endring til i rettssystemet? Nr den sakkyndige i realiteten fr ansvar som en dommer, og gjennom sitt begrensede mandat ikke er i stand til avdekke de faktiske forhold, br det kreves en forandring bde til de sakkyndiges holdninger og til systemet forvrig. Det br for eksempel vre en rlig sak innrmme at man er usikker p hvem som manipulerer hvem. Personlig, synes jeg de sakkyndige tar lite stilling til nettopp manipulasjon. Nr partene presenterer ulik virkelighet, br flere hypoteser drftes i utredningen. Tvilen br bli synlig og ikke dekkes bak en kompenserende sikkerhet. Advokat og psykolog Nordhelle er klar p at sakkyndige br unng konklusjoner der manipulasjon kan vre et tema. Entydige konklusjoner brer ofte preg av opplysninger fra den ene parten, noe som penbart kan bli skjebnesvangert for barna.

 

Det er svrt forskjellig hvordan dommere i de forskjellige tingrettene utformer mandatet til den sakkyndiges bistand. Noen dommere er konsekvente p at det er de som avgjr saken og ber den sakkyndige utrede for eksempel tilknytning, omsorgsevne og samvrskompetanse. Andre dommere ber den sakkyndige ta stilling til hvor barnet skal bo og hvilke samvrslsninger som er tilrdelige. Det siste er, slik jeg ser det, lovstridig. Lempes denne vurderingen over p den sakkyndige, lftes vurderingen bort fra domstolsapparatet, som jo er utviklet med tilhrende prosessregler og rettigheter. Sakkyndiges vurderinger er i utgangspunktet ment til brukes som et bevis. I de tilfellene dommeren ber den sakkyndige ta stilling til hvor barnet skal bo og hvilke samvrslsninger som er tilrdelige, har dommeren delegert bort sin oppgave. Det er ikke til barnets beste og utgjr utvilsomt et rettssikkerhetsproblem.

 

Det ville kanskje vrt mer heldig komme inn i saken allerede ved samlivsbruddet? Hovedmandatet burde muligens vrt hjelpe foreldrene til et samarbeid utenfor rettssystemet, iverksette tiltak fr sakene slipper inn i rettsapparatet og bruke mer tid p forsoning i stedet for konflikt. Kanskje br kompetansekravene til de sakkyndige endres? Per i dag fremkommer nemlig ingen krav eller vilkr til de sakkyndige i lovgivningen og det er i all hovedsak den sakkyndiges eget ansvar pse at han eller hun innehar den kompetansen og den faglige tyngden for kunne bist i saken.

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning eller ring direkte p 922 91 662. Barnejuristen tilbyr ogs foredrag, send en mail p sjolett@barnejuristen.no. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

Og du, takk for at du leser! <3

Nr du mter deg selv i dra og barndommen stirrer deg inn i hvityet.

Hvilke konsekvenser kan det ha nr barndommen slr tilbake? Kan du egentlig bli straffet for ha mttet lide deg gjennom en vanskelig oppvekst? Kan barndommen sl til flere ganger?

 

Konsekvensene av vold, overgrep og omsorgssvikt i barndommen er blitt et av vre store folkehelseproblemer. Det etterlater dype traumer som ofte gr ut over helsen i et livslpsperspektiv, ved siden av utgjre brudd p flere forskjellige straffebud. Det er ikke s altfor lenge siden vi fikk forstelsen av hvor bredt og dypt disse erfaringene rammer. Med den nye kunnskapen som utgangspunkt vurderes ogs fortlpende hndteringen av konsekvensene bde juridisk, medisinsk og sosialt. Barnevernet har ogs tatt et standpunkt, barn av foreldre som har hatt en vanskelig barndom m vernes om. En vanskelig oppvekst kan g i arv, men m den det?

 

Illustrasjonsfoto: Shutterfoto

 

De av dere som leste det siste blogginnlegget mitt, vet allerede at jeg mener de gode erfaringene er avgjrende for barna vre, opplevelsene vi deler med dem, ikke minst felleskapet og samhrigheten det legger grunnlag for. Hva med barna som ikke opplever nettopp det? Barna utsatt for omsorgssvikt, vold eller overgrep. Hva blir det av dem? Jeg hrte en psykolog si en gang, at den strste faren for de traumeutsatte barns utvikling ikke bare er de negative erfaringene de fr, men like mye de positive erfaringene de ikke fr oppleve.

 

Barn som opplever vold og overgrep i nre relasjoner frarves viktige erfaringer for kunne utvikle seg normalt. Hvordan kan slike skader repareres? Kan de repareres? Kan eventuelt erfaringene som fordrer normal utvikling erstattes?

 

Noe av det mest skadelige for barn som traumatiseres av en omsorgsperson og som kanskje overlates til seg selv med flelsene sine, er mangelen p hjelp til utvikle ferdighetene til regulere flelser. Den skaden sies aldri kunne repareres, den kan imidlertid kompenseres for, ved gi barnet regulerende erfaringer. Det strste potensialet for endring, er p arenaer hvor barna lever sine liv. Barnehage, skole og for eksempel fritidsaktiviteter. Det innebrer jo at det ikke bare er spesialister som kan gi traumebehandling. Kunnskapen vi har i dag peker alts p viktigheten av at barna utsatt for vold og overgrep mtes med traumebevisst omsorg p alle arenaer der relasjoner spiller en viktig rolle. Kanskje livet ut.

 

Det sentrale sprsmlet slik som jeg ser det, er om vi vet hvordan? Det er jo et paradoks at problematikken ikke gjenspeiles i utdanningene, for eksempel innen helse- og sosialfag, medisin og psykologi. Innenfor barnevernet, ikke minst. Kunnskapen br definitivt implementeres i pensum i langt strre grad. Norge anses for vre et land som mer og mer tar denne kunnskapen p alvor og det satses mye p forskning og kompetanseutvikling. Vi kommer utvilsomt et godt stykke p vei med folkeopplysning, i forhold til spre budskapet om at det ikke er bra sl barn. Gjre oppmerksom p at det er ulovlig. Vurdere strafferammene. Men hvordan hndtere barna som rakk bli voksne, barna som rakk sette nye barn til verden og som ofte ikke har ftt utlevert alle verktyene i forhold til den gode omsorgen. Kan gode verkty erstatte de drlige og bidra til positiv utvikling? Vet vi nok om det? Eller er det enklere dmme disse skjebnene nord og ned? Vold avler vold sies det. Jeg tror at vold i stor grad avler sykdom. Det skjer, i flge Berit Schei, en professor i kvinnemedisin ved NTNU, uten at sykdommen har noen penbar medisinsk sammenheng med voldsepisodene.

 

Jeg har mtt mange omsorgspersoner som praktisk talt flykter fra kommune til kommune, redde for miste barna sine fordi de selv var skalte barnevernsbarn. Barnevernet mener ofte at dersom du ikke fikk redskapen til vre en god omsorgsperson i egen oppvekst, kan du heller ikke bli det selv? Stemmer det? Sett i sammenheng med hva jeg skrev ovenfor, om at skaden aldri kan repareres, men at den kan kompenseres for, er det penbart hjelp f. Jeg nevnte ogs regulerende erfaringer. Man kan med andre ord lre. Kan man det som voksen ogs? Som omsorgsperson for eget barn, med utfordringer fra egen oppvekst i bagasjen?

 

Illustrasjonsfoto: Shutterfoto

 

Hjemmelsgrunnlaget for omsorgsovertakelse finnes i barnevernloven 4-12 og bygger p 4 alternative grunnlag for omsorgssvikt, se bokstav a til d. Det skilles mellom tilfeller hvor omsorgssvikt allerede har skjedd og de tilfellene hvor det er fare for omsorgssvikt i fremtiden. Jeg vil se litt p alternativ a, som handler om omsorgsovertakelse ved alvorlige mangler ved den daglige omsorgen, eller ved den personlige kontakt og trygghet barnet trenger i forhold til alder og utvikling. Det er nemlig her vi gjerne beveger oss, dersom barnevernet mener du har mangler fra egen oppvekst. Jeg mter ofte foreldre som blir underskt av barneverntjenestene etter en bekymringsmelding og hvor barnevernet ikke finner nevneverdig. Da kommer gjerne punktet om tidligere erfaring fra barneverntjenesten opp. P tross av at man ikke fant grunnlag innenfor det som ble meldt som bekymring, vil barnevernet av og til iverksette tiltak p bakgrunn av det de kaller samspillsproblematikk. Kanskje har det ikke skjedd omsorgssvikt enn, men kanskje kan det komme til skje, ettersom du mangler verkty fra egen oppvekst. Men hvordan bedmme det? Og er det alltid et realistisk perspektiv?

 

Det er som jeg ser det, helt penbart at barn som opplever grov omsorgssvikt, vold og overgrep m skjermes av den helt enkle grunn, de gr i stykker. Likeledes mener jeg at barn som fr god nok omsorg fra egne foreldre br skjermes, av den enkle grunn at omsorgsovertakelse kun skal vurderes nr alvorlige mangler ved omsorgen kan pvises.

 

Likevel er det slik at mange barn som opplever grov omsorgssvikt, vold og overgrep gr under radaren til barneverntjenesten. Andre barn med foreldre som selv var under barnevernet i egen oppvekst, fanges ofte opp. Det skjer dessverre at barn som opplever god nok omsorg, men som har foreldre som selv har vrt inn under barnevernet, frarves sin rett p biologisk familie. Det kan vre tilfeller hvor foreldrene selv ber om hjelp, hvor det kommer inn en anonym bekymring eller hvor barnevernet selv etablerer sak. Foreldre som selv har hatt en vanskelig barndom blir tatt under lupen og den som leter vil finne -  et eller annet. Jeg har hrt mange eksempler p bekymring som jeg mener ikke kvalifiserer som bekymring. Barnet er for selvstendig, eller for lite selvstendig i forhold til alder. For skende, eller for lite skende. Barnet har ftt for tykke brdskiver med i barnehagen. Barnet har vrt syk for ofte. Det er en flekk p kjkkengulvet og man anser dermed hygienen for drlig. Spla er ikke bret ut. Jeg ser for meg at det kan vre situasjonen for mange av oss fra tid til annen, p tross av at vi er omsorgsfulle og kjrlige foreldre. Men vi er ikke under lupen. Dette er for de utsatte foreldre svrt frustrerende og det ville det nok vrt for oss ogs. Et stort antall barn lever under totalt uholdbare forhold, mens barnevernet velger fokusere p familier som har en historikk fra barnevernet. Jeg sier ikke at det aldri skjer, for det gjr det, foreldre med historikk fra barnevernet kan vre disponible til slite med omsorgsevnen. Dog er det sre enkelt, de m p lik linje med andre f hjelp. Jeg har hrt barnevernet kalle foreldre for ikke veiledningsbare. Jeg har vondt for akseptere en slik dom. M du straffes fordi du led deg gjennom din egen oppvekst? Er det da du mter deg selv i dra og lar barndommen stirre deg inn i hvityet?

 

Det snakkes mye om barnets beste. Er det til deres beste rive dem fra foreldrene i tilfelle omsorgsevnen ikke er bra nok? Hva er bra nok? Og kan vi virkelig sp inn i fremtiden?

 

Illustrasjonsfoto: Shutterfoto

 

Barnevernloven sier at det ikke kan treffes vedtak etter 4-12 om omsorgsovertakelse dersom hjelpetiltak etter 4-4, 4-10 og 4-11 kan vre tilfredsstillende. Dette harmonerer med det mildeste inngreps prinsipp jf. Rt. 2006 s 1672:

"Det er imidlertid ikke tilstrekkelig for at det skal kunne treffes vedtak om omsorgsovertakelse, at vilkrene i 4-12 frste ledd er oppfylt. For at slikt vedtak skal kunne treffes, m det etter 4-12 andre ledd vre ndvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i , og etter 4-1 vre til beste for barnet. I 4-12 andre ledd er det presisert at vedtak om omsorgsovertakelse derfor ikke kan treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter 4-4 eller ved tiltak etter 4-10 eller 4-11 . Det at vilkrene for omsorgsovertakelse er strenge, er ytterligere presisert i lovforarbeidene. Jeg viser her til Ot.prp.nr.44 (1991-1992) om lov om barneverntjenester (barnevernloven), side 110 og Innst.O.nr.80

 

Det skal med andre ord forskes skape tilfredsstillende forhold for barnet gjennom hjelpetiltak. Hvem avgjr at det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold og er de rette hjelpetiltak iverksatt? Hva med traumebasert omsorg for hele familien? Hva med unng at disse menneskene overlates til seg selv med flelsene sine? Hva med hjelpe dem til utvikle potensialet til bli den omsorgspersonen samfunnet forventer at det skal bli? Er ikke det til barnas beste? Bde det voksne barnet og barnet hennes? Alternativet kan da ikke alltid vre en traumatisk omsorgsovertakelse? Det gjr jo penbart noe med disse barna miste alt og aldri fle riktig tilhrighet. Skaper ikke det bare nye situasjoner? Er det bryte generasjonsklftens arv barnets ansvar. Jeg mener det er et samfunnsansvar p lik linje med det avdekke vold og overgrep. 

 

I barnevernssaker vil vurderingen av hva som er barnets beste knytte seg til hvilke alternativ som er best for det aktuelle barnet, sett ut fra dets livssituasjon. Videre vil hvilke alternativ som p bakgrunn av forskningsbasert kunnskap anses som best for barn i sin alminnelighet, vre del av vurderingen. Det vil srlig vre sentralt veie de ulike hensynene som er i strid opp mot hverandre. Dersom et vedtak om tvang i en barnevernssak har sttte i praksis fra fylkesnemnda, kan det vre et argument for at vedtaket br kunne fungere som veiledning i senere saker. Dette skyldes blant annet kravet om likebehandling. Dermed blir det ogs avgjrende vurdere nr det er ndvendig at barnevernet griper inn i barnets omsorgssituasjon. Hvor stort er problemet? Kan det avhjelpes? Kan familien hjelpes som en enhet? Er barnet i fare? Barn er forskjellige, familier er forskjellige og de som gjr vurderingene vil alltid vre farget av brillene de ser gjennom. Situasjonene er alltid unike og skaper penbart en utfordring nr omsorgsovertakelse skal vurderes. Man str aldri overfor et problem med en klar fasit og det er alltid en risiko for at man i etterkant ser at ting burde vrt gjort annerledes. Da kan imidlertid en ny skade vre inntruffet.

 

Det finnes mange muligheter og mange veiledningsmetoder som kan tilbys foreldre med vansker i samspillet med barna sine. Omsorgsovertakelse br vre den aller siste som vurderes. Det finnes flere mter bedre barns sosiale og emosjonelle utvikling, samt foreldrenes symptomer p for eksempel depresjon, angst osv. Det jeg forsker si, er at det finnes utrolig mange mter hjelpe en familie p, fr man vurderer splitte den. Nr du mter deg selv i dra og barndommen stirrer deg inn i hvityet, fortjener du mte p hjelp i stedet for fordommer.

 

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Barnejuristen tilbyr ogs foredrag. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

Og du, takk for at du leser! <3

 

 

Fyll pskeegget til barna med noe helt spesielt. <3

I dag er mange barn ute leter etter pskeegget sitt. Hva har du fylt pskeegget med i r? Noe stt og godt er aldri feil, men jeg hper du har funnet frem noe av litt ekstra verdi ogs. Til barnas beste. Du spr meg kanskje hva jeg mener med det? Hva er egentlig barns beste? Og hvordan bidra til det? Sist men ikke minst, hva i alle dager har psken med det gjre?

 

Illustrasjon

 

Tja, gode sprsml synes jeg. Hva kan vi som foreldre bidra med i psken som er til barnas beste? Tiden vr kanskje? Oppmerksomheten? Ikke minst noen tanker rundt hva vi nsker at barna vre skal lre, forst og gi videre. Hva slags mennesker nsker vi at barna vre skal bli? La meg forklare. Dagens foreldre skal vre autorative, samtidig som de skal vise varme og omsorg for barna sine. De skal regulere og veilede dem, samtidig som de arbeider lange dager, henter og bringer til fritidsaktiviteter og implementerer bonusbarn og familier p kryss og tvers. Psken er imidlertid en typisk familiehytid og tro det eller ei, velger ungdommen i huset tilbringe psken sammen med deg, har du gjort en srs god jobb. Det er faktisk dem som klarer seg best i livet. De har sjeldnere angst og depresjon enn ungdommene som er lite sammen med familien sin. Det er verdt ta med seg inn i pskehytiden - for oss alle. Vi som foreldre kan alts bidra til en positiv utvikling for vre barn gjennom skape gode tradisjoner i familien. Egentlig handler det jo bare om bruke tid sammen med barna. Det handler om aktivt samspill. Du synes kanskje det hres sre enkelt ut? Det er imidlertid s mye som kan komme i veien for det - hverdagen blant annet. Dessverre er det mange foreldre som knapt har tid til vre sammen med barna sine. I alle fall langt fra s mye som de nsker, som barna nsker og som barna penbart har behov for.

 

Fr du gjemmer pskeegget i dag, tenk litt p det. Gjr litt ut av det. Det er ingen tvil om at det skulle oppdra et barn er noen av de vanskeligste og mest ansvarsfulle oppgavene man som voksen kan bli stilt ovenfor. Men vi kan ikke glemme at det ogs er en av de mest tilfredsstillende oppgavene vi tar p oss. Jeg vil til og med kalle det den viktigste oppgaven vi blir satt til lse, uten inneha noen formell utdannelse til takle det. Ikke det at vi overhodet ikke har peiling, vi vet jo alle litt om oppdragelse. Vi har plukket opp noe fra omgivelsene, samtidig som vi benytter oss av egen erfaring fra oppdragelsen vi selv har ftt. Det gjr ogs gamle mnstre fra egen oppvekst lett overfrbare p egne barn. Hvordan kan vi s plukke ut det beste? Hva nsker vi egentlig at egne barn skal lre, hvilke grenser skal det forholde seg til og hvilke metoder skal vi anvende? Er det for eksempel ndvendig med disiplin? Hvordan gi barnet selvtillit? Hvordan oppdra lykkelige barn? Jo, kanskje det virkelig har noe for seg tilbringe tid sammen?

 

Illustrasjonsbilde: iStock

 

Nyere forskning tyder p at ulike typer familieaktiviteter betyr mye for vre barns psykiske helse. Aktivitetene det refereres til er blant annet felles mltider, familieutflukter, det reise p ferier sammen, feire bursdager sammen, kino og konserter, eller rett og slett leke og spille spill sammen. Det som er fellesnevneren, er at de utgjr ritualer og tradisjoner. Det er noe vi gjr mer eller mindre regelmessig, det skaper samhold, tilhrighet og identitet. Det er disse tingene vi husker nr vi ser tilbake p vr egen barndom. Hva vi gjorde p lrdagskveldene, om sommeren, p bursdager eller for eksempel i psken. La barna dine huske denne psken da vel.

 

Jeg har tenkt litt p dette en stund. Ikke bare fordi det er viktig for yrkesutvelsen min, men ogs fordi jeg har barn selv. Jeg er nemlig fullstendig klar over at det er mitt ansvar at mitt barn klarer seg i samfunnet, at det blir et godt menneske og oppnr et adekvat og godt niv av samspill med omgivelsene sine. Jeg tror derfor at disiplin er viktig, men at mten man utver den p er avgjrende. Det er jo gjerne disiplinen som viser barna vre hva som er akseptabel oppfrsel. Nr vi setter grenser for barna vre, forteller vi ogs noe om hvordan man br oppfre seg i samfunnet. Vi lrer dermed barna hva som kan komme til forventes av dem og gjr dem sledes ogs kjent med selvdisiplin. Jeg mener at disse tingene er srdeles viktig for at barna vre skal bli ansvarsfulle mennesker. Det er ingen tvil om at disiplin er en vanskelig ting, den krever at man opptrer konsekvent. Det kan noen ganger vre vanskelig i barneoppdragelsens nd. Inkonsekvens og manglende disiplin gjr nemlig barn forvirret og de vil teste oss som foreldre. Hvordan henger ting egentlig sammen? Det er jo ikke s rart at de vil vite det. Og vi som foreldre er p jobb 24/7, noe som innebrer moralsk hjelp, sttte og uforbeholden kjrlighet. Det innebrer av og til ogs kunne gi etter. Ikke alltid, ikke ofte, men av og til. For ingen av oss er perfekte og det forventer vi heller ikke av vre barn, gjr vi vel? Barna trenger vite det ogs.

 

Hvordan barna vre ser p seg selv, bidrar vi foreldre aktivt til fra den dagen barna vre ser dagens lys. Med hele seg og alle deres sanser, ser barna vre seg selv med vre yne. De hrer tonefallet vrt nr vi snakker til dem, de observerer ansiktsuttrykket vrt i samspillet og de hrer hvert eneste ord vi sier til dem. Ut fra alle disse betraktningene, det vi sier og gjr, danner barna vre seg et bilde av seg selv. Tenk for et ansvar vi som foreldre innehar. For en mulighet til berike. Mten vi foreldre behandler barna vre p, har med andre ord en fantastisk stor innflytelse p deres utvikling. Roser vi barna vre, gjr vi de stolte. De fler at de verdsettes. Ved la barna prve seg frem, bidrar det til at de finner ut hva de mestrer og det styrker dem i beste fall til bli uavhengige. Kritiserer vi barna vre, fokuserer vi p deres negative oppfrsel. Det gi ros for god oppfrsel, har ofte en strre effekt. Det gi kjrlighet, for eksempel en god klem, komplimenter og nrhet, understtter den gode oppfrselen og styrker likeledes selvtilliten. La barna hre at du elsker dem. Det er kanskje det aller viktigste du kan bidra med. Ikke hne barnet ditt, ikke sammenligne det med andre barn p barnets bekostning, det fr barnet til fle seg verdilst og uelsket. Si at du elsker barnet ditt. Legg en liten lapp i pskeegget kanskje? Noe s enkelt og likevel s avgjrende.

 

Dagens samfunn tillater ikke alltid nok tid sammen som familie. Hva er nok? S mye som mulig? Vi foreldre m p jobb, barna i barnehage, p skole og p forskjellige fritidsaktiviteter. Hvordan samle familien og hvordan koordinere tiden slik at familien fr kvalitetstid sammen? Det er viktig samles, det er viktig snakke sammen og det er viktig vre glade i hverandre. For barna vre er det likeledes viktig ha faste rytmer og forutsigbare holdepunkter. Lytt til barnet ditt, dersom det har noe fortelle deg. Reserver tid til barnet ditt. Planlegg sammen med barnet ditt. Forsk unng si ikke n, jeg har ikke tid eller en annen dag. Ikke la barna miste lysten til dele tankene sine med deg. Lek sammen. Gjr ting sammen. Let etter pskeegget sammen.

 

Illustrasjonsbilde: iStock

 

For kunne dele kvalitetstid, for dele tanker med barna og gi dem verdifull kunnskap, er det viktig ta seg tid til forklare sammenhenger, hjelpe barna til tenke nyansert og snakke deretter. Er du som voksen klar p dine forventninger og dine flelser, vil barnet ditt lre at det er greit snakke om disse tingene. Lr barnet ditt penhet. Ikke minst at det kan stille krav til andre. Det er imidlertid viktig la barna forst at de likeledes har mye gi. Barna vre kan ha godt av finne gode lsninger sammen med oss voksne, det vil likeledes gi dem et perspektiv p konsekvensene. Dersom vi voksne er pne i forhold til barnas forslag, gir vi dem verdi, selvsikkerhet og et kart over spillereglene for god kommunikasjon.

 

En siste og helt avgjrende ting jeg vil minne om, husk at du har en helt avgjrende rolle. Barnet ditt betrakter deg til enhver tid, det registrerer hvordan du tar til deg kunnskap og hvilken type kunnskap. En dag vil du hre dine egne ord fra ditt barns munn og oppleve barnet ditt gjenta din oppfrsel. Vi foreldre betyr s ufattelig mye for barna vre som rollemodeller. Evner vi vise andre mennesker respekt, vennlighet, rlighet og gavmildhet, samt det gi komplimenter, s er det faktisk svrt gode muligheter for at barna vil lre nettopp det samme. Vre forventninger til barna vre gjenspeiles i hvordan vi gir og uttrykker vr uforbeholdne kjrlighet til dem.

 

Nyt pskehytiden og ta deg god tid til vre sammen med barna. <3 Tilbringer ungdommen psken sammen med deg? Gi deg en klapp p skulderen. Fortsatt god pske!

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Barnejuristen tilbyr ogs foredrag. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

Og du, takk for at du leser! <3

 

Fra kjrlighet til hat

Husker du sist du kjente deg yr i toppen og varm rundt hjertet? Det er mange mter fle seg forelsket p og flelsen kan beskrives p like mange mter. Det som imidlertid er en fellesnevner, er at vi har mtt noen som gjerne fr frem det beste i oss. Et menneske vi fler samhrighet med og som vi er villige til gi lfter om fremtiden. Vi er villige til dele konomi. Vi er villige til dele gener.

 

Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

 

Mange har likeledes opplevd dagen derp, nr vedkommende ikke lenger fr frem det beste i oss. Flelsen av samhrighet forsvant i lftene om fremtiden og konomien ble mer uoversiktlig enn planlagt. Genene som ble delt, alts barna, blir kanskje den eneste grunnen til at kontakt opprettholdes. Faktisk er de samme barna ofte grunnen til en stadig uro og et behov for vinne frem. Behovet for dele har utviklet seg til en egoistisk kamp om eie, fremst som den bedre og den mest kompetente. Noen ganger er ikke engang det viktig, det vinne kampen blir eneste mlsetting. sette den annen part ut av spill.

 

Er det ikke rart? Det mennesket du ikke kunne f nok av blir din fiende nummer n. I altfor mange tilfeller utvikler konflikten seg til en relang kamp og barna er de eneste skadelidende. De sm menneskene vi elsker over alt. Det skal imidlertid nevnes at de fleste klarer seg utrolig bra, de evner lfte barnas behov og finner lsningene som er til barnas beste. Hvorfor gjr ikke alle det? Det er jo utvilsomt det eneste fornuftige.

 

Jeg mter ofte foreldre som er blitt bitre uvenner og som er fanget i konflikten. Konflikten om barna er blitt det eneste omrde hvor det fremdeles er noe vinne. Det er som om disse foreldrene ikke evner se noe annet ml enn utslette den andres hp og forventninger. Vinne kampen. De ser kun det de kaller egne rettigheter. Jeg spr ofte disse foreldrene hva de mener med egne rettigheter og hvilke rettigheter de mener flger barna deres. Jeg minner dem gjerne p ordlyden i barneloven om barnets krav p omsorg og spr hva de legger i det. Srgelig mange ser imidlertid bare ordlyden om retten til ta avgjrelser. Jeg spr meg ofte hvorfor retten til bestemme plutselig blir s viktig etter bruddet. Var det like viktig fr? Svrt ofte var det ikke det.

 

Etter bruddet blir det ofte viktig ha barnet boende hos seg, ikke helt uventet og nsket kan ha flere rsaker. Mange vil ha barnet boende hos seg halvparten av tiden, en skalt 50/50 lsning, andre er fornyde med mindre, forutsatt at det gagner barnet. Det jeg imidlertid synes er srgelig se, er nr den ene forelderen taper kampen om bosted, kanskje tildeles ordinrt samvr, eller mindre og gr til krig. Av og til skrus intensiteten opp til neste niv og barnevernet kobles p. Den forsmdde forelderen sender inn bekymringsmelding p bekymringsmelding til barnevernet. Foreldre med god omsorgsevne blir utsatt for barnevernets underskelse, de dypeste hemmeligheter blir avdekket og tillit brutt. Dersom underskelsessaken avsluttes uten funn, sendes det kanskje ytterligere bekymringsmeldinger, nye perspektiver og noen ganger til og med lgner. Hvor langt kan eksen vre villig til g? Ganske langt, kan jeg fortelle deg.

 

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

 

Jeg spurte en mamma en gang hva motpartens anfrsel dreide seg om, far mente nemlig hun var psykisk ustabil og ute av stand til ta seg av felles barn. Hun hadde vrt innlagt ved psykiatrisk avdeling. Hun kunne fortelle at partene sammen hadde mistet et barn i krybbedd og at hun hadde mistet perspektivet p livet. En felles tragedie ble alts benyttet som vpen i en barnefordelingssak for broren til den avdde babyjenta.

 

Mange forsmdde foreldre - og i det begrepet legger jeg foreldre som til tross for en hard kamp bare fr tildelt ordinrt samvr eller mindre - kanskje sgar med tilsyn og det er det jo gjerne en grunn til, de gir seg ikke. Kanskje fr de ikke samvr overhodet. Ikke helt sjeldent hagler bekymringsmeldingene inn til barneverntjenesten og den ene underskelsen avlser den andre. Helt uten tanke p konsekvensene. P et eller annet tidspunkt har barnevernet lett s lenge, at de muligens mener ha funnet noe. At mor har vrt innlagt kanskje. Kanskje har hun flyttet noen ganger i forbindelse med jobb. Muligens har hun mtt en mann med broket fortid. Tiltak iverksettes. Jeg har sett fedre henge mor ut p sosiale medier. Jeg har sett dem skape en bevegelse p nett. I denne type hykonfliktsaker resulterer det ikke ndvendigvis i at han vinner frem, for han har kanskje ved flere anledninger utvist manglende omsorgsevne. Jeg har med andre ord sett hvordan foreldre mister gangsynet og utvilsomt setter eget behov for seier foran egne barns beste. Nye bekymringsmeldinger krydret med lgner kan dukke opp. Barnevernet oppretter kanskje sak og flger opp. Situasjoner som beskrevet har en tendens til eskalere. Barnevernet har vunnet frem i slike saker tidligere, p bakgrunn av lgner fra den ene forelderen. Lgnene kan medfre at barneverntjenesten plutselig ser mor i et annet lys og fremmer sak om omsorgsovertakelse. Barna plasseres i verste fall i et fosterhjem, eller p institusjon. Da gir far seg som oftest. Han har vunnet. Det sentrale sprsmlet er hva han har vunnet.

 

Slik kan realiteten faktisk se ut. Og virkeligheten er representert av bde mdre og fedre, la det vre sagt. Jeg har mtt begge variantene. Jeg tenker ofte at partene brt titte i gamle fotoalbum sammen, kaste et blikk tilbake i tid og huske hvordan det startet. Hvordan de har latt det utvikle seg fra kjrlighet til hat og hvordan de lar barna lide seg gjennom deres kamp.

 

Har partene glemt den dagen de mtte hverandre, de gode flelsene som faktisk resulterte i det aller beste av dem? Hvordan ender vi mennesker opp i en brutal kamp om barna, med sviende bitterhet i hjertet? Det fr meg til tenke p kong Salomo i Det gamle testamentet. Han var kjent for to ting; sin store rikdom og sin store visdom. Salomo brukte visdommen sin i en krangel mellom to kvinner, de hevdet begge at det levende guttebarnet var deres og ingen av dem ville vite av det dde guttebarnet. Salomo foreslo dele det levende barnet i to, slik at kvinnene fikk hver sin halvdel. Den brutale dommen penbarte barnets rette mor, full av kjrlighet ba hun kongen om gi barnet til den andre kvinnen, samtidig som den andre kvinnen ba kong Salomo om gjennomfre sin dom. Det som er s bekymringsverdig, slik som jeg oppfatter det, er at i det virkelige liv kan to mennesker som begge burde forvalte like mye kjrlighet for barna sine, krangle p lik linje som de to kvinnene i fortellingen om kong Salomo. Handler det om vinne for enhver pris, eller dreier det seg om ikke la den andre f mer enn en selv? Uansett er barna innsatsen i spillet og resultatet ofte en delagt barndom.

 

Illustrasjonsfoto: Mia shopping

 

Hvordan kan vi mennesker vre i stand til elske frem et barn, for s hate det inn i en posisjon som vil vre skadelig for det? Jeg sier ikke at barnet hates, men dersom et barn er tvunget til vokse opp i fremmede omgivelser fremfor bo sammen med en av sine omsorgspersoner, ser jeg ikke helt den varme kjrligheten heller. Situasjonen omtalt ovenfor er enkelt beskrevet og satt litt p spissen, men vr ikke i tvil et eneste yeblikk, slike ting skjer.

 

Det at vi mennesker er i ferd med miste evnen til altruistisk tankegang og pflgende handling, sjokkerer meg stadig. Spesielt hva vrt eget kjtt og blod angr. Nr kampen om f rett og det vinne frem blir s viktig at barna blir skadelidende, da er vi p villspor. Da burde vi kanskje revurdere egne evner som foreldre. Kanskje til og med vr egen mentale helse?

 

Eksemplene ovenfor er fra det virkelige liv og kjnnsfordelingen helt tilfeldig. Takk til dere som har skrevet til meg og takk for tilliten fra dere som deler historier. Jeg skal forske flge opp sprsmlene dere stiller s godt jeg kan.

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Barnejuristen tilbyr ogs foredrag. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

Og du, takk for at du leser! <3

Gi fra deg rettighetene dine, du gale selvsentrerte kvinne.

Hva nsker vi lre barna vre? Og hvordan nsker vi formidle morgendagens helter den gode og helt avgjrende kunnskapen? Det er riktignok et par dager siden vi markerte kvinnedagen, men jeg har faktisk gtt og tenkt p dette en stund. Mens jeg hjalp datteren min p toalettet i formiddag, strk jeg henne som vanlig over ryggen mens jeg holdt henne og tenkte; denne lille stumpen har jeg laget inne i magen min. Av og til sier jeg det til henne ved leggetid ogs og stryker over den vesle magen hennes; den lille magen her har mamma laget inne i magen sin. Den store lille datteren min blir alltid tankefull og stryker meg gjerne som svar over magen min, mens hun hytidelig forklarer, at der inne har hun bodd. Det er vakre yeblikk, ikke minst ren og skjr sannhet. Naturen er simpelthen fantastisk.

 

Vi kjemper for kvinners rettigheter n dag i ret, p tross av at kvinnenes rettigheter har en enorm betydning for barna vre ogs. Nr jeg tenker p kampsakene som fremsettes p kvinnedagen, mener jeg de burde st p den daglige agendaen. De aller fleste er verdt kjempe for hver eneste dag. Selve feiringen av kvinnedagen fr forskjellige reaksjoner, noen mener at vi fremdeles har en lang vei g, andre igjen er av den formening at kvinnen aldri blir fornyd.

 

Illustrasjonsfoto: pathdoc / Shutterstock / NTB scanpix

 

Hvordan kan vi  kvinner bli fornyde?

 

Kanskje fler vi oss litt bedre den dagen kvinner ikke giftes bort mot sin vilje? Den dagen kjnnslemlestelse tilhrer historien? Den dagen kvinner bestemmer over sin egen kropp? Og det er bare et par eksempler som hadde gjort meg rimelig fornyd. Det skjer ikke bare der ute i den store verden, det skjer ogs i vrt eget skalt likestilte og trygge land. Fremdeles giftes 14 millioner jenter bort rlig, det er 39 000 jenter hver dag det. Det er stort sett snakk om unge forsvarslse jentunger. Hvert r dr 47 000 kvinner som flge av usikre aborter og svrt ofte er graviditeten en flge av voldtekt. Bare i Norge blir mellom 8 000 og 16 000 kvinner utsatt for nettopp voldtekt eller voldtektsforsk, samtidig som 20 000 kvinner fremdeles utsettes for kjnnslemlestelse bare her til lands.

 

 Vi kvinner trenger langt mer til at bli befriet enn mennene, fordi vi er langt mer underkuet enn dem.

 

Det uttalte tyske Clara Zetkin i 1910, under en internasjonal sosialdemokratisk kvinnekongress og personlig synes jeg det er en enkel oppsummering, som fremdeles m anses representativ p srgelig mange omrder. P den ene siden har vi jo et samfunn, der likestilling er en kjerneverdi, kvinner og menn nyter godt av de samme rettigheter og muligheter. Kvinnekampen kan synes handle om lnnsforhold, om posisjoner og maktfordeling. Vi har alts mye vre takknemlige for her i Norge. P den annen side finnes det kvinner fra fjerne verdensdeler som anses vre annenrangs. De fr ikke lov til g ut uten en manns tillatelse, de fr ikke lov til jobbe eller reise uten samtykke fra en mann. Mange har ikke ftt lov til delta p undervisning og kvinnene er alts alt annet enn fri. Noen av dem bor her.

 

Her i Norge har vi oppndd mye, det skal jeg ikke skyve under teppet, men det har vrt en lang kamp og det synes mange glemme. Kvinnen har inntatt arbeidslivet og mange av oss pryder oss med yrker som en gang var mannsdominerte. I 1978 ble lov om selvbestemt abort vedtatt. Vi kvinner har ftt mange rettigheter, likevel kjempes det fremdeles for likeverd, rettferdighet, fred og utvikling p mange omrder og i mange land. Se bare p #metoo-kampanjen - et globalt fenomen - som handler om seksuell trakassering p arbeidsplassen. Er det prisen kvinnen m betale for delta i arbeidslivet? Er det for kontrollere kvinnen? M kvinnen kontrolleres?

 

Mary Wollstonecraft, en britisk feminist, forfatter og filosof sa noe treffende en gang; Jeg nsker ikke at kvinner skal ha makt over menn, men over seg selv. Er det for mye forlangt? Hvorfor nsker menn makt over kvinnen?

 

Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix

 

Joda, manns- og kvinnerollen har hatt betydningsfulle endringer i lpet av de siste femti rene, ingen tvil om det. Samfunnet er dynamisk. Kvinner har ftt politiske verv og inntar maktposisjoner i samfunnet. Vi har for eksempel en kvinnelig statsminister. Dog er kvinnen overrepresentert hva vold og seksuelle overgrep i nre relasjoner angr. Menn tilbringer mer tid med barna sine enn de gjorde fr, noen gr til og med s langt, at de nsker de samme rettighetene kvinnen har som mamma. Moderne kvinner og menn deler stort sett p husarbeid og omsorgsarbeid, begge har gjerne ansvaret for familiens konomi, samtidig som de viktigste avgjrelsene tas i fellesskap. Forutsatt at de holder sammen. Etter bruddet kjemper srgelig mange om retten p barna og gr ikke av veien for diskriminere hverandre. P den ene side kan vi alts si at kjnnene har klart nrme seg hverandre p noen omrder, p den annen side dukker det alts opp nye omrder det kan kjempes om. Hva gjenstr? Og hvilke forskjeller m vi vre tilbyelige til akseptere?

 

Feministen, forfatteren og filosofen Simone de Beauvoir uttalte seg ogs klokt en gang; Kvinnen m ikke vre en kopi av mannen, eller mannen en kopi av kvinnen, likerett er ikke det samme som likhet.

 

Forsker vi bli like? Kan menn og kvinner noensinne bli like? Eller er vi fornyde dersom vi fr like rettigheter? Og endelig, kan vi noensinne oppn fullstendig like rettigheter eller er kampen fnyttes? Hva likestilling faktisk er, oppfattes svrt forskjellig av de fleste av oss og kan ses fra to perspektiver. Det dreier det seg om hva vi har lov til og hva som er forbudt - snn sett har vi i flge norsk lov likestilling. Men i vrt dynamiske samfunn oppstr stadig nye hendelser som frer til at kvinner og menn fler seg krenket i forhold til likestillingssprsmlet. Det er kanskje ikke s rart, det er jo faktiske forskjeller p menn og kvinner, vi er skapt snn. Det heter seg, at det ikke str i veien for at alle kan f like rettigheter og muligheter i samfunnet. Noen ganger er jeg imidlertid usikker p hvor bokstavelig det br forsts. Kan det vre at kjnn br hensynstas? Er det mulig la vre?

 

Nr vi snakker om likestilling - nsker vi da utslette forskjellene eller oppn like rettigheter? Jeg er sannelig min hatt ikke helt sikker lenger. Og hvor gr i s tilfelle grensene?

 

En av de aktuelle kampsakene p likestillingsfeltet i Norge per i dag, trekker jo faktisk i menns favr og saken rokker ved noe helt fundamentalt slik jeg ser det, nemlig ved biologien. Bare se p debatten om mammapermisjonen. En nybakt mamma gikk ut i media og fortalte stolt at hun var tilbake i arbeid tre dager etter fdsel og at ektemannen skulle ta hele permisjonen. Det resulterte, ikke uventet, i et ramaskrik i befolkningen. Likestillings- og diskrimineringsombudet mente riktignok at et fravr p tre dager var i minste laget, likevel har hun foresltt en ordning som sttter kvinner i prioritere karrieren raskere. Her oppfordres alts kvinnen til prioritere karrieren fremfor barnet sitt. Forslaget kan i tillegg bety at familier totalt sett fr langt mindre tid med barnet enn i dag. Mor og far skal dele permisjonen i to og dersom far ikke tar sin halvdel mister familien retten til denne permisjonen. Det kan bli uhyggelig mange barn som mister verdifull tid med mammaen sin. Er vi virkelig blitt s selvsentrerte? Nr vi ser p den moderne forskningen om barns behov, kan det jammen se snn ut. Fdselspermisjonen er ett helt r i Norge. Det er ikke av hensyn til foreldrene, men for tilfredsstille barnets behov. Det er alts barnet som blir straffet. Det er barnet som i verste fall blir overlatt ukvalifisert personell i en barnehage. Dette er da ikke veien g, er det vel? Forslaget er kalt kunnskapslst av flere, og jeg er hjertens enig.

 

Illustrasjonsfoto: : Thinkstock by Getty-Images

 

Jeg sier ikke at mor og far ikke kan dele permisjonen, men den br beholde sin lengde. Jeg sier heller ikke at mor er bedre enn far, men det er fremdeles mor som setter barnet til verden og hun fortjener en medbestemmelsesrett. Foreldreferdigheter blir ofte fremholdt fr kjnn og jeg kan for s vidt vre enig. Dog br det frie valg og biologien hensynstas. Et minsteml, som jeg ser det. Om ikke av andre grunner, s i alle fall for barnas del. Det er jo bemerkelsesverdig hvor raskt kvinner og barn mister sine rettigheter. For f rett p foreldrepenger m kvinnen nemlig ha lnnet arbeid, dermed er lnnet arbeid en forutsetning for i det hele tatt bli mamma. P den annen side er alts nasjonen i ferd med velge kjnn bort. Kvinner forventes g inn i forsvaret p lik linje med menn, uten oppn den samme plassen i samfunnet eller lnnen for likt arbeid. Og n skal alts menn ha omsorg for spedbarn p lik linje med kvinnen, p tross av at de ikke er utstyrt med de samme biologiske og ndvendige verktyene som barnas mdre. Er vi i ferd med velge bort biologien til fordel for likestilling? Er dette fremtidens agenda p kvinnedagen?

 

Denne formiddagen, mens jeg trket veslemor i stumpen, var hjertet mitt fylt av kjrlighet. Jeg lurer p om det er alle foreldre forunt kjenne p denne fantastiske flelsen som ofte inntar hjertet mitt, eller om det er den flelsen de kaller morsflelse? Jeg forestiller meg det kjreste jeg har miste friheten, bli diskriminert fordi hun er kvinne, st uten makt og innflytelse. Det er ingen god tanke og jeg slr den alltid kjapt fra meg igjen. Men er jeg sikker p at det aldri kan skje?

 

P tross av at kvinnene her til lands har kjempet seg frem til bde muligheter og rettigheter, er de ikke likestilt menn. #Meetoo-kampanjen er en pminnelse om nettopp det. Det samme er statistikken p overgrep p alt fra sm pikebarn til voksne kvinner i nre relasjoner. Voldtekt. Ikke minst reaksjonene fra bde samfunn og rettsapparat. Vi har utviklet begrep som sovevoldtekt og seksuell omgang med noen som er bevisstls eller av andre grunner ute av stand til motsette seg handlingen. Det er jo egentlig uhrt at vi har s lite respekt for hverandre. Vi hrer at kvinnen br kle seg anstendig og at klesstilen kan vre en medvirkende rsak til overgrepet. Hun m p den mten ta del i ansvaret. Er kvinnen i ferd med bli annenrangs igjen? Er det slik at idet vi oppnr en rettighet, m vi gi en annen fra oss?

 

Illustrasjonsfoto: audio-luci-store.it/Flickr 

 

Noen ganger ser jeg p datteren min og lurer p hvordan livet hennes er nr hun blir like gammel som jeg er i dag. Skal vi tro en rapport fra World Economic Forum, tar det hele 170 r fr vi oppnr full likestilling p verdensbasis. Det innebrer at hun vil vre nrmere en fullstendig likestilling den dagen hun er p min alder, enn det jeg er per i dag og jeg mener egentlig ha ganske gode rettigheter som kvinne. Sprsmlet er om vi holder en st kurs mot nettopp full likestilling. Samfunnet er jo som jeg var inne p dynamisk og en seier innen likestilling for kvinnen ser ofte ut til kunne fre oss i en ny kamp om noe annet. Jeg hper og formoder imidlertid at hun lever et godt liv, datteren min, at hun drar nytte av gode muligheter i samfunnet og at hun respekteres for nettopp det vre kvinne. Jeg antar at hun slipper st p barrikadene hvert r den 8. mars. Jeg hper hun slipper prioritere bort barnet sitt, for kunne opprettholde en karriere. Likeledes hper jeg hun har truffet en raus pappa til sine barn, som evner ta vare p bde barna og henne. Ogs dersom de skulle velge g hver sin vei, skulle jeg nske at han ikke forsker utkonkurrere henne som mamma, men velger  sttte henne og p den mten appellere til rettferdigheten i henne. Jeg hper at vi - dagens foreldre - forstr at nskene jeg har for datteren min og du for datteren din, gjemmer seg i avgjrelsene vi tar i samfunnet per i dag. Det er vi som har regien for morgendagens premiere. P den mten kan vi legge fringer for hvordan vre barn vil komme til hndtere prinsippet om likestilling. Vil de kjempe mot hverandre, eller vil de kanskje st sammen for stoppe tvangsgifting, kjnnslemlestelse, vold og tortur? Vil de nske utfylle hverandre som ulike kjnn eller vil de ske utslette hverandres srtrekk? Det er i stor grad opp til oss, slik jeg ser det. Hver eneste dag.

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Barnejuristen tilbyr ogs foredrag. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

Og du, takk for at du leser! <3

 

Ro til heles og tid til forst et drapsforsk? Eller er samvr tilrdelig?

Hva slags skjebne fortjener sm, forsvarslse og mishandlete babyer? Beskyttelse? Eller er det riktig utsette dem for potensielle nye farer? Grov vold mot et spedbarn er en smertefull tanke, men det er en tanke samfunnet vrt er ndt til tenke, for det skal treffes avgjrelser i etterkant av volden som har potensiale til bli katastrofale. Se bare for deg den ti uker gamle gutten vi alle har lest om i media, fullstendig hjelpels og avhengig av sine omsorgspersoner, som over uker og gjentatte ganger ble mishandlet. Han hadde flere ribbeinsbrudd, netthinnelsning, brudd p hodeskallen og flere bldninger i hjernen da han ble brakt til sykehuset. Hans skjebne var allerede avgjort, han dde kort tid etter av hodeskadene. Ptalemyndigheten mener at faren brukte s mye kraft nr han ristet gutten eller dunket hodet hans, at det er anse som drap. Forestill deg s at gutten hadde overlevd. Ville det vrt forsvarlig gi far samvr med gutten? Hvilke hensyn br legges til grunn i en slik vurdering?

 

Bildet er lnt av: Colourbox

 

Hva med den tre mneder gamle jenta som ble liggende kritisk skadd p Ullevl sykehus i romjulen? Ogs hun avgikk med dden etter grov mishandling. Siktelsen mot far ble utvidet til drap. P sykehuset ble det konstatert at skadene p barnet ikke var forenlige med fars forklaring om hendelsesforlpet. Sykehuset varslet politiet, som pgrep far og siktet han for grov mishandling i nre relasjoner. Det er nok ingen av oss som tviler p om denne type vold mot et forsvarslst spedbarn er alvorlig, og politiet p sin side bruker store ressurser p etterforskningen. Men hva om jenta hadde overlevd? Ville far ftt samvr med datteren sin? Ogs p tross av den unektelige faren han ville vrt for sitt eget kjtt og blod? Ville det vrt riktig la den vesle jenta ta risikoen? Hvilke rettigheter br samfunnet fokusere p? Barnets eller fars?

 

Jeg vet ikke om du husker overskriftene fra 2014, en ti uker gammel gutt, ogs med et sjokkerende skadeomfang: 19 ribbeinsbrudd, netthinnelsning, brudd p hodeskallen og flere bldninger i hjernen? Jeg husker det. Jeg hadde selv ftt barn et halvt r tidligere og var dypt beveget. Mishandlingen skjedde over flere uker, av det som tilsammen utgjorde et ti uker gammelt liv. Skadene p spedbarnet ble oppdaget da moren kom til helsestasjonen i anledning en femukerskontroll. Det ble avdekket minst to voldshendelser som kunne forklare skadene. Moren ble frifunnet, men ble dmt til fem mneders fengsel for ikke ha gitt barnet sitt legehjelp. Jakob dde ikke. Jakob er i dag tre r og bor i et fosterhjem. Hva tenker du? Br far f samvr med gutten? Eller burde Jakob selv f bestemme det den dagen han forstr hva han er blitt utsatt for? Br Jakob ha samvr med mor, som ikke hjalp han nr han trengte det som mest? Hva ville Jakob ha nsket?

 

Hyesterett har bestemt at han skal mte foreldrene sine rlig.

 

Da saken gikk for Oslo tingrett ble far dmt til 17 rs fengsel. Etter ha anket dommen, ble han dmt til 16 rs fengsel i lagmannsretten. Retten mente at skadene oppsto under srdeles skjerpende omstendigheter. P tross av den hye straffen og de skjerpende omstendighetene har alts Hyesterett bestemt at den vesle krabaten skal ha samvr med foreldrene.

 

Dommer avsagt av Hyesterett i saker om samvr etter omsorgovertakelse skaper prejudikater, som ikke bare binder lavere domstoler, men ogs den domstolen som har avsagt dommen. De skaper alts en slags mal for samvr mellom barn som ikke bor hjemme og foreldrene deres. Den nevnte dommen hviler p, at grunnlaget for hevde at Jakob vil retraumatiseres av samvr med de biologiske foreldrene ikke er god nok. Det handler alts ikke bare om faren for bli utsatt for vold igjen, det handler om hele sanseapparatet hans og kroppen som husker, nr han pminnes om det. Normalt sett er det jo slik at barn som bor i fosterhjem kan ha store behov for opprettholde kontakt og tilknytning til foreldrene sine. I tillegg er mlet at enhver omsorgsovertakelse skal vre kortvarig, dersom det er mulig. Dette fremkommer av barnevernloven 4-16. Her ligger det biologiske prinsipp til grunn, et absolutt viktig prinsipp, som jeg ser det. Lovgiver mente at tilbakefring til biologiske foreldre br skje s snart det er forsvarlig. Paragrafen viser alts til, at barnevernet skal hjelpe foreldre til komme i posisjon til f barna sine tilbake. Men kanskje ikke for en hver pris? Jeg har selv deltatt i flere saker om tilbakefring til foreldrene og kan ikke pst at den ovenfor nevnte paragrafen alltid str i fokus. Sakene jeg refererer til er ogs langt fra s alvorlige som den grove mishandlingen av Jakob. De dreier seg veldig ofte om omsorgssvikt. Forst meg rett, omsorgssvikt kan definitivt vre alvorlig nok, ingen tvil om det. Det jeg vil frem til, er at de fleste omsorgsovertakelser ikke dreier seg om denne type grov vold mot spedbarn. Et sentralt sprsml, som jeg ser det, er hvordan et prejudikat fra en relativt gjennomsnittlig omsorgsovertakelse kan utgjre en god mal i en sak som bygger p et drapsforsk? Joda, de fleste barn har utvilsomt godt av kjenne sitt opphav, treffe sine foreldre og dersom det viser seg mulig tilbakefres til foreldrene. Veien kan imidlertid bli lang. Grunnen til det er at prosessen pvirker barnet. Ikke sjeldent snakker barneverntjenesten om traumer og reaksjoner, hyppig ogs med rette. Barn kan glede seg til tilbringe tid med foreldrene, de gjr hyggelige ting sammen, likevel reagerer barna ofte med uro og manglende nattesvn bde fr og etter samvr. Noen tisser p seg, andre bsjer p seg. Dette kan vre som flge av en konkret redsel eller klare minner. Noen ganger har imidlertid ikke barna noen forutsetning til huske hva de er redde for. Men kroppen husker det. Hvordan oppleves dette fenomenet for barna som nesten er blitt drept av sine egne omsorgspersoner? Har kroppene deres glemt? Kan kroppen glemme?

 

Bildet er lnt av: Scanpix/NTB

 

De minste barna har ogs reaksjoner. 19 ribbeinsbrudd, brudd p hodeskallen og flere bldninger i hjernen setter utvilsomt sine spor, men barna klarer ikke sette ord p det. De minste husker det heller ikke. Er det ensbetydende med at de ikke reagerer? Nei, tvert om, sier de fagkyndige. Barna som ikke aner hva foreldrene har utsatt dem for, reagerer ogs p samvr. De kan ikke lures. Kroppen har ikke glemt hvordan den ble mishandlet og sansene deres minner dem p det. Reaksjonene kan vre kraftige og udefinerbare. Nr vi vet det, nr samfunnet vet det og domstolene vet det - at kroppen ikke glemmer - hvorfor ptvinge disse barna samvr med et menneske som var nr ved ta livet av det? Tidligere trodde vi at pkjenningene inntruffet fr sprket var etablert og som barna ikke hadde en bevisst hukommelse fra, ikke var farlig. I dag vet vi bedre. I dag vet vi at belastninger som skjer i en tidlig og srbar alder er de verste. Ikke bare nettopp der og da, de har en pvirkning p livskvaliteten livet ut.

 

Bildet er lnt av: Colourbox

 

Barneverntjenesten argumenterer ofte for at barn som bor i fosterhjem br f lov til falle til ro og finne seg til rette. At de gis tid til forst hva de har vrt gjennom. Ikke sjeldent er det et argument for begrense samvr med foreldrene. Kanskje resulterer det i samvr fire ganger i ret. I disse sakene er det imidlertid ikke snakk om grov vold eller forsk p drap. Hvorfor skal barn som har opplevd de aller groveste typetilfellene av vold og mishandling tvinges til samvr, p lik linje med barn utsatt for omsorgssvikt? Trenger ikke disse barna ro til heles og tid til forst? Er det virkelig rett utsette barn som Jakob for samvr med foreldrene? Br de kanskje f muligheten til forst hva de er blitt utsatt for, fr rettssystemet tvinger dem til regelmessig samvr med sine overgripere? Er det ikke slik at lovverket skal beskytte mot skade? Ikke minst proporsjonalt med den stadig kende kunnskapen om hva som er til skade? Med kunnskapen vi besitter om hvilken skade barn kan ta av samvr med foreldre som har mishandlet dem p det groveste, m jeg innrmme at jeg stusset ved Hyesteretts dom av 23. oktober i fjor. Ikke fordi jeg ikke forstr rettsanvendelsen, men fordi praksis siden tidlig 2000-tall tilsier at det skal spesielle og sterke grunner til for nekte samvr mellom barn og deres biologiske foreldre. Jeg blir faktisk usikker p hvordan "spesielle og sterke grunner" br tolkes i disse sakene, men jeg har p flelsen at de ikke tolkes ut fra kunnskapen vi besitter i dag, alvorlighetsgraden og barnas hukommelse fra de grusomme opplevelsene, uavhengig av om de husker dem selv eller om kroppen deres gjr det. Det dreier seg om liv og dd for mange av disse barna. Det er ramme alvor. S mye mer alts, enn et prejudikat som muligens har mistet noe av sin anvendelighet p noen typetilfeller av samvr etter omsorgsovertakelse.

 

I en samvrssak etter barnevernloven skal ethvert barn og enhver familie vurderes konkret og det skal legges avgjrende vekt p barnets beste. En komplisert vurdering, ingen tvil om det. Utgangspunktet er at barnet skal kjenne sitt opphav og praksisen skyldes den generelle grunntanken om at det er et gode for et barn ha kontakt med sitt biologiske opphav. Det skal gi en forstelse av hvem man er og hvor man kommer fra. Jeg spr meg selv om det alltid er et gode? Jeg spr deg ogs. Se for deg Jakobs tilfelle. Gjr det til ditt tilfelle i tankene. Jeg spr deg igjen, er det alltid et gode?

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

Og du, takk for at du leser! <3

#Metoo & #Skyldogskam

4 r gammel ble hun straffet av pappa i dusjen, hun mtte suge han. 5 r gammel skrek hun inn i puten sin da pappa penetrerte henne, hun valgte forlate sin egen kropp. Verden rommer s mange skjebner, s mange grove overgrep og s mange delagte liv. Du skal ikke lenger ut i verden enn i ditt eget nabolag for finne omgivelser som kan vre knusende p barns fremtid. Barna selv er som oftest tause. De henger seg ikke p emneknaggen Metoo. N den siste tiden har jeg ikke kunnet la vre tenke p nettopp barna utsatt for grove overgrep. Jeg har mttet tenke p menneskene som har opplevd overgrep vi ikke en gang klarer  forestille oss. Hva tenker de vel, nr de leser om drlig oppfrsel og seksuell trakassering i avisene? Helt uavhengig av hvor de befinner seg i livets syklus, er det nemlig noe som har gtt i stykker inne i dem, noe som ikke lar seg dele med en hashtagg. Det kan ikke repareres gjennom solidaritet og likestilling, men det br f minst like mye oppmerksomhet som Metoo.

 

 

Seksuelle overgrep omfatter voldtekt, pedofile handlinger, incest, blotting og befling av en person som ikke samtykker. Seksuelle overgrep er forbudt ved lov og likeledes straffbart. Straffeloven omtaler dette som seksualforbrytelser og det er vanlig at seksuelle overgrep medfrer psykiske lidelser, blant annet posttraumatisk stresslidelse. Jeg har tenkt litt p det. Blir egentlig denne alvorlige problematikken stilt i skyggen av Metoo-kampanjen? Metoo handler om seksuell trakassering, som i flge den nye likestillings- og diskrimineringsloven ogs er ulovlig. Seksuell trakassering omfatter unsket seksuell oppmerksomhet med forml om vre krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Er det faktisk slik, at vi mener at hashtaggen Metoo fanger alt? Eller er det snn at vi tar voksnes erfaringer med ufine sjekkemetoder og seksuell trakassering p jobb mer alvorlig enn voldtekt, incest og seksuelle handlinger med barn? 

 

Jeg vet ikke hva du tenker, men jeg synes at den groveste type for overgrep og misbruk faktisk drukner i annen sty om dagen og vil gjerne sende ut en varm tanke til alle barna som utsettes for voldtekt, incest og seksuelle handlinger. Jeg snakker ikke om befling av den typen en av vre kvinnelige politikere nylig refererte til, der en kollega strk henne over ryggen under genseren. Jeg snakker ikke om episoder der et kyss stjeles p fest under pvirkning av alkohol. Jeg snakker om befling av en s ufin karakter at den faktisk omfattes av straffeloven. Jeg snakker om den typen som delegger et barnesinn, en fremtid og som splitter opp familier. Jeg snakker om den type seksuelle overgrep som utfres av noen barna elsker og har tillit til. Jeg snakker om seksuelle handlinger og voldtekt fra et menneske som selv har vrt med p sette barnet til verden. Personlig ser jeg p denne type lovbrudd som ett av de aller mest alvorlige. Likevel fr ikke denne type lovbrudd p langt nr s mye oppmerksomhet som Metoo. Klarer vi ikke ha to tanker i hodet samtidig? Orker vi ikke?

 

 

Forst meg rett. Jeg heier frem alle kvinner som opplever drlig oppfrsel og seksuell trakassering i forbindelse med arbeidslivet. Ja i livet forvrig ogs. Jeg heier p alle kvinner som kjemper for likestilling, slik at vi ikke m vre redde for bli utsatt for seksuell trakassering. Jeg synes det er flott at vi vger dele drlige opplevelser og erfaringer. Jeg synes det er topp at vi peker p menn i maktposisjoner som bruker seksuell tilnrming i en maktkamp og jeg synes det faktum at tlegrensen blir lavere som en konsekvens av kampanjen er helt fantastisk. Jeg tror og hper at menn i maktposisjoner opplever at det settes grenser n og at de blir redde for overskride dem i fremtiden. Jeg beklager imidlertid at lovbrudd som tortur av barn, forstummes i skyggen av denne kampanjen. Den gjr ikke det, sier du kanskje. Og jeg spr deg: Nr opplevde du sist et spass omfattende angrep p pedofile, foreldre og andre som forgriper seg p barn, som mange politiske topper, skuespillere og andre profilerte menn har opplevd den siste mneden? Det har kommet som en konsekvens av drlig oppfrsel og seksuell trakassering fra menn som utnytter sin makt ovenfor unge kvinner. Det har vrt en konsekvens av Metoo-kampanjen. En annen konsekvens er etableringen av et utvalg, som har som ml finne passende straff for trakassering i det politiske miljet. Utvalget bestr av en jurist og tidligere statssekretr i Justisdepartementet, han er i godt selskap av en kjent advokat og leder av kvinnenettverket i Arbeiderpartiet og tidligere barne- og likestillingsminister. Nr s vi sist en slik manvrering av kompetanse, ikke minst vilje, til ske lsninger og straffereaksjoner for overgrep p sm og forsvarslse barn? 

 

Hva handler Metoo om? Jo, det handler i frste omgang om at menn i stillinger med makt bruker sex for presse kvinnelige ansatte. Det dreier seg om alt fra unsket seksuell oppmerksomhet, vre seg verbalt eller ikke-verbalt, til kyssing, befling og rene overgrep. Det handler imidlertid like mye om solidaritet og det sttte andre som har opplevd det samme. Det er absolutt ingenting som er greit ved unsket seksuell oppmerksomhet og det er helt avgjrende at vi sier i fra og at trakasseringen fr bde et ansikt og konsekvenser. Samhold gjr oss tffere. Sterkere. Men hvordan kan vi styrke barna som har opplevd srdeles grove former for overgrep? Hvordan gjre dem tffere? Omfattes de av Metoo? Eller er Metoo blitt et uklart begrep? En hvilepute? pner den for ta en type seksuell trakassering som vi faktisk klarer forholde oss til, som vi klarer snakke om og dele med hverandre, mer alvorlig enn tortur av barn? I denne massive pressedekningen den siste mneden har jeg mttet tenke p barna, klientene mine, naboene dine og alle de andre som ikke har en passende emneknagg. Hvordan fler de seg? Barna som har opplevd seksuelle overgrep av sine nre og kjre i mange og lange r. Barna som ikke trr fortelle det til noen. Barna som fler skyld og skam. 

 

 

Jeg vil ikke glemme nevne overgriperne, vre seg han med srdeles drlige sjekketriks, han som gr over streken nr han drikker eller han helt uten dmmekraft og med seksuelle flelser for datteren sin. Jeg nevner ytterpunktene, for det er slik jeg etterhvert opplever fremstillingen i media. Vi henger n ut menn anklaget for upassende oppfrsel med fullt navn, bilde, posisjon og familir status, samtidig som vi nsker skne menneskene som jakter p egne og andres barn, med langt verre forml i tankene. Vi nsker ikke henge ut personer som ikke er dmt av domstolene og skjermer dermed overgripere, samtidig som det foregr en heksejakt p Stortinget as we speak. Det skal ryddes opp i partiene og skapes krystallklare retningslinjer. Debatten om strafferammer og strafferabatter i forbindelse med voldtekt av barn og incest forstummes. Hvordan fler de seg, ofrene, barna, de mest srbare i samfunnet vrt, nr vi fremstiller alvorlig problematikk s ubalansert? Nr ble vi mer opptatt av finne lsninger for voksne mennesker utsatt for alt fra drlige sjekketriks til seksuell trakassering, fremfor redde barna som utsettes for tortur? Klarer vi virkelig ikke begge dele? 

 

En annen ting jeg lurer p, helt avslutningsvis, er om vi lukker ynene for svakheten det feminine alltid har hatt for det maskuline. Det jeg mener, er at kvinner siden tidenes morgen har vrt tiltrukket menn med makt. Vi har latt oss smigre og vi har flrtet. Vi har kysset og vi har gtt til sengs med menn med makt. Ikke alltid av kjrlighet, noen ganger ogs for oppn noe. Vi kan ikke glemme det fullstendig, kan vi vel? Har vi plutselig blitt redde for avvise noen? Eller er vi redde for konsekvensene? Hva er konsekvensene? Dersom noen hadde strket meg p ryggen under genseren mens jeg holdt et foredrag, ville jeg snudd meg og bedt han om la det vre. Joda, det kunne sikkert hatt noen konsekvenser. Kanskje ville jeg ikke blitt forfremmet. Kanskje ville jeg ikke ftt lnnstillegget jeg er blitt lovet. Nr pappa tar med seg sin fire r gamle datter inn i dusjen og tvinger henne til suge seg, fordi han kan og fordi han vil, som straff, har det svrt alvorlige konsekvenser. Det vil faktisk ha konsekvenser for resten av livet hennes. For hvordan hun vil komme til leve livet sitt. Nr pappa penetrerer datteren sin og datteren velger forlate sin egen kropp, gr noe i stykker inne i henne. For evig og alltid. Hun har ikke anledning til  be han om la vre. Hun vet ikke en gang om andre fedre gjr det samme med dtrene sine. Hun fr frst vite det etter at skaden er skjedd.

 

"Metoo" er penbart en viktig emneknagg, men ikke la den forstumme "Skyldogskam". Det er opp til oss. La oss gi barna den samme kampviljen og den samme innsatsen som vi har vrt vitne til den siste mneden. Vi vet at vi kan og vi vet at barna fortjener det.

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

Og du, takk for at du leser! <3

Hva med et solidarisk nske for det nye ret? <3

I disse tider er det altfor mange barn som m skjule og beskytte. Jeg mener n i julehytiden og i nytt rs helgen. Men de andre dagene er ikke mindre viktige. Barn kan nemlig vre s altfor flinke til skjule vold og beskytte sine foreldre. Det er et altfor stort ansvar for de sm. Barn som opplever vold mellom foreldrene preges for livet, men opplevelsene deres hrer vi svrt lite om. Barn er gjerne for opptatt av skjule og beskytte. Jeg nsker meg at de skulle slippe det. Jeg nsker meg at innsikt i problematikken kan skape endringer. La oss nske oss det i solidaritet. Det kunne kanskje hjelpe barna vre? Det kunne kanskje hjelpe oss foreldre?

 

 

Begrepet vold i nre relasjoner er forholdsvis nytt, problemet er imidlertid langt eldre. Det beskriver krenkelser fra en person som egentlig skulle vist kjrlighet og omsorg. Det er utvilsomt snakk om et alvorlig tillitsbrudd og noe som rokker ved den grunnleggende tryggheten barn br fle hjemme. Fr i tiden brukte vi ofte ordet husbrk. Det gir svrt liten eller ingen fornemmelse av alvorlighetsgraden eller hvem som er involvert. Vold i nre relasjoner dekker alle omrdene av vold. Fysisk og psykisk. Trusler om vold. Ovenfor nvrende familiemedlemmer og forhenvrende familiemedlemmer. Vold utves av og rammer begge kjnn, kvinner er imidlertid i langt strre grad utsatt for den mest alvorlige volden. Det at mamma utsettes for vold, ker likeledes risikoen for at barna utsettes for vold. Skadevirkningene for barna direkte utsatt er velkjente. Langt mindre vet vi om skadevirkningene for barna som er vitne til vold. En ting som er viktig merke seg, er at vold i nre relasjoner ogs omfatter barna som er vitne til vold.

 

De av dere som leste det forrige blogginnlegget, vet at det handlet om gi barna den gode opplevelsen i julen, ikke minst dele den gode opplevelsen med barnet ditt. Det prioritere barna fremfor den perfekte julen. Likeledes gjorde jeg et poeng av at vi som foreldre drikker altfor mye alkohol i julehytiden og hva det gjr med barna vre. Barn liker ikke berusede foreldre. Enn mindre liker de voldelige foreldre. For altfor mange barn er jul og nytt r forbundet med et alkoholoverforbruk og vold i nre relasjoner. Julen er en tid full av forventninger og noen ganger kan det vre vanskelig oppfylle de forventningene vi har til hverandre i denne hytiden. Det kan medfre konfrontasjoner og krangler. Julen, som vi har sett frem til og som vi har planlagt tilbringe sammen, kan av og til medfre at den hverdagslige problematikken kommer til overflaten. Dersom relasjoner har en brist fra fr av, kan julen for mange bli oppgjrets time. P nyttrsaftenen, hvor vi skal imtekomme en ny epoke og ta adj med den forrige, kan mer enn bare fyrverkeriet eksplodere. Er det barn tilstede? 

 

 

Julehytiden er snart over, men konsekvensene tar vi utvilsomt med oss langt inn i det nye ret. Barn som lever i familier med vold mellom foreldrene er et relativt nytt fagfokus, men vi vet at den rammer barna brutalt. Barnas subjektive opplevelse og skadene de pfres ved leve i familier med vold blir lett oversett, det betyr imidlertid ikke at belastningen ikke er srlig skadelig. Det er den nemlig. Ofte kommer foreldrenes opplevelser og behov i fokus, og vi glemmer at det leve med familievold er det samme som bli direkte utsatt for vold. Med andre ord kan det vre vitne til vold gjre srdeles sterke sanseinntrykk p barna. Nr de ser eller hrer at en av foreldrene blir sltt, rop om hjelp og at inventar knuses, vil det penbart medfre sterk redsel. Redselen er ikke rettet mot en konkret ting, den er altoppslukende. Blir en av foreldrene skadet? Kanskje drept? Kan de selv bli det? Det er likeledes viktig forst, at nr barna hrer en direkte eller indirekte trussel fra pappa om drepe mamma, oppleves det som en direkte og reell trussel. Satt p hodet: hvordan i all verden kan det ikke oppleves reellt for barna? Verdt tenke p n fr et nytt r. Ikke minst i det vi legger en hyrisikotid bak oss. Barn som lever i familier med vold lever gjennomgende med utrygghet og redsel. Ikke bare under selve voldsepisoden, men ogs mellom. Det medfrer en oppvekst med stor alarmberedskap, fordi faren for gjentakelse alltid er tilstede. Barna vil rette deres oppmerksomhet mot tegn p konflikt, foreldrenes flelser og reaksjoner. De utvikler en sensitivitet for enhver endring av stemningsleie, som potensielt kan bli til en voldsepisode. Uforutsigbarheten blir del av hverdagen. Forestill deg hvor sliten man blir av aldri vite hva som kommer til skje, og da til enhver tid. Uvissheten om nr. De utvikler ikke sjeldent overlevelsesstrategier som over tid kan medfre destruktiv adferd og alvorlige psykiske vansker. For mange barn str faktisk volden i sentrum av deres liv og som oftest er den skjult for omverdenen. Forestill deg ensomheten med et s omfattende problem. Forestill deg et barn som ikke tr, som ikke kan snakke om det. Noen barn er redde for fortelle, de har overhode ingen oversikt over konsekvensene det kan ha. Noen barn fler seg sgar ansvarlige. Det forsterker gjerne behovet for holde volden hemmelig. Barn kan likeledes vre like flinke til tie om problemet for beskytte foreldrene. De blir flinke til holde p familiehemmeligheter. Det bre p denne type hemmeligheter og vonde opplevelser er slitsomt, ikke minst ensomt og skadelig. Helt normalt er det nemlig at barna ikke tr ta andre barn med hjem. De vet jo aldri hva som mter dem hjemme. Hva som kommer til skje. De blir ensomme.

 

Det er viktig at barn fr satt ord p det som har skjedd og kanskje satt hendelsen inn i en sammenheng. Dessverre er det veldig vanlig at voldsepisoden ikke nevnes, alle later som om ingenting har skjedd. Dette p tross av synlige merker, skader eller delagt interir. Fortielsen blir til en uskreven lov. Det bryte tausheten oppleves farefullt, kanskje bryter volden ut igjen. S ille er det for barna, vi m aldri glemme det. Det g p nler for en helt ny betydning. Vi som foreldre skal ogs vre klar over hvor lojale barn er ovenfor foreldrene sine. Lojaliteten er srdeles ofte betingelsesls. Barn nsker beholde et positivt bilde av sine foreldre, barn nsker vise foreldrene kjrlighet og er villig til forsvare dem uavhengig av hvilken omsorg de selv fr. Forestill deg barnas utrettelige hp og grenselse kjrlighet. De er langt bedre mennesker enn mange av oss voksne. De evner i noen tilfeller beskytte oss i langt strre grad enn vi makter beskytte dem. Men si meg s, er det faktisk deres ansvar? Nei! De har ikke fortjent annet enn trygghet og kjrlighet. La oss bli flinkere til gi dem det de fortjener. Det er vrt ansvar. Hva med et solidarisk nske for det nye ret? Helt uavhengig av om det foregr familievold hjemme hos deg eller ei. Kanskje skjer det hos naboen? Hva kan du i s tilfelle gjre? Srge for at noen fr vite det barnet aldri kommer til fortelle selv, kanskje?

 

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

Og du, takk for at du leser! <3

Det er ikke gavene som er viktigst. Det er du! <3

Det er ikke mange timene igjen fr julen ringes inn. Et mangfold av barn sitter foran TVn og ser utrettelig p de klassiske julefilmene, fulle av forventninger til julekvelden. Hvordan er det med deg? Skal du feire jul med barn i huset? Da skulle jeg nske du ville lese videre. Det er selveste julaften og vi har forberedt oss i ukesvis, noen til og med i mnedsvis. Langbordet er kanskje dekket, det ventes innrykk fra nrt og fjernt. Mennesker som betyr noe for hverandre kommer sammen og skal feire julaften. Maten er planlagt til den minste detalj og gavene sirlig pakket inn. De sm er urolige, aktive og nysgjerrige. Hva vil kvelden bringe? Mens tegnefilmene ruller over skjermen, legger vi voksne siste hnden p verket. Pinnekjttet str kanskje godtgjr seg? Eller str ribben i ovnen? Kanskje spiser dere kalkun? Det er egentlig ikke s viktig, det som er viktig er den deilige duften av jul som brer seg i huset og gir lfter om et smakelig julemltid. Julen er endelig her og roen senker seg. I alle fall for de fleste av oss. Julen er en etterlengtet hytid, srlig for barna. Juletreet er pyntet, lysene tennes og man kan skimte sitt eget speilbilde i julekulene. Det ligger gaver under treet og forbereder barna p at nsker gr i oppfyllelse. Hvilke nsker har dine barn?

 

 

Vi foreldre vet nok, i alle fall br vi vite, at barna i stor grad pvirkes av vre juleforberedelser og hvordan vi gjennomfrer selve julefeiringen. Forstr de egentlig hva det dreier seg om? Hva konseptet jul str for og hvorfor vi feirer jul. Lurer de p hvorfor det ligger pakker under juletreet? Antageligvis ikke, det er jo s deilig enkelt bare akseptere. Dog sies det at barn frst i trersalderen forstr at de fr gaver. De to frste rene er papiret og julebndet langt mer interessant. Med det som utgangspunkt, synes jeg det er srdeles interessant forst hva som kan gjre julen vellykket for barna. En ting er i alle fall helt sikkert, det har mye med hvordan vi voksne presenterer julen gjre. Hva vi voksne liker ved julefeiringen, er ikke alltid sammenfallende med hva de sm hpefulle setter pris p. Hva setter egentlig barna pris p? Vet du det? Hva gjr julen harmonisk og fredfull? Er det luktene? Duften av pepperkaker? Kanel p risgrten? Ribbelukten? Eller er det varmen? Den gnistrende og sprakende peisen? Et varmt og godt smil? Nrhet? Trygghet? Jeg tror det. Sang og latter. De enkle gledene. Det er ikke det nyvaskede gulvet som gjr inntrykk p barna, selv om grnnspe slett ikke lukter s verst det heller. Jeg tror det er yeblikkene preget av tilstedevrelse som danner de gode minnene. Barna bryr seg ikke om svoren er spr p ribba, s lenge mamma og pappa smiler. S lenge stemningen er god og vi omgs hverandre p en fin mte. Det er utvilsomt mten vi foreldre presenterer julen for barna vre som er avgjrende. Hvordan vi velger forberede og feire julehytiden.

 

Hvordan har det vrt hos dere? Har dere hatt en travel og stri frjulstid? Har du vaska glvet og har du bri ved? Har du stt opp fuggelband og har du pnta tre? Eller har du kanskje roet helt ned i r, senket skuldrene og latt fokus vre p menneskene du er glad i? Barna setter sannsynligvis strre pris p uthvilte foreldre, fremfor et nyvasket hus. Det er viktig nyte yeblikkene. Like fort som de kom, blir de nemlig borte igjen. Det er s viktig vre sammen med barna, vre tilstede. Det er viktig for oss voksne ogs. Sett deg ned p gulvet og hr hva barnet ditt har fortelle. Hvilke tanker har barnet ditt rundt hytiden? Du fr ikke vite det, dersom du ikke tar deg tiden til sprre. Glem ikke, at du er en stor del av barnets minner. Det er du som formidler barnet tradisjoner. Det er du som skaper barnets jul. Minnene. Vi foreldre er ikke bare privilegerte, vi har et viktig ansvar. Lag dere en deilig og minnerik julefeiring. Det er ikke spr svor eller skinnende parkett som skaper lykke, det er den menneskelige interaksjonen. Det er ikke de dyreste gavene som gjr kvelden minnerik for barna vre. Det er du. Det er jeg. Det er oss foreldre, som virkelig betyr noe for barna vre.

 

 

Jeg har lyst til gi et rd p selveste julaften, og jeg skal forske i strst mulig grad etterkomme det selv. Gi barnet ditt litt ekstra av deg selv. Gi det tiden din. Tilstedevrelsen din. Nrheten din. Jeg lover deg at det er verdt det. Du fr julens flotteste gave tilbake. Du fr se julen gjennom barns yne. Hva kan du vel nske deg mer til jul?

 

Jeg har veldig lyst til minne deg p en liten ting ogs, p selveste julaften. Det er nemlig nok av barn som gruer seg til julehytiden. Juleminner bestr vanligvis av glade barn og snille voksne. Men, ikke alle opplever hytiden slik. Det kan det vre mange forskjellige grunner til det. Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS), anslr at 200 000 barn gruer seg til jul p grunn av foreldrenes alkoholoverforbruk. I snitt drikker for eksempel hver Osloborger en kasse l, fem flasker vin og halvannen flaske sprit i lpet av desembermned. Det gjr utvilsomt julemneden til den fuktigste mneden i ret. Hva gjr det med barna? Barna liker ikke berusede foreldre. Det mest skremmende barn opplever i forbindelse med alkohol, er forandringen som skjer med foreldrene deres. Det at foreldrene oppfrer seg annerledes og merkelig. Fulle mennesker blir likeledes egoistiske, uinteresserte og ikke minst utilgjengelige. Tryggheten et barn normalt fler sammen med foreldrene, forsvinner nr det forutsigbare fjernes. Barna opplever ubehag og redsel. Mange barn reagerer sgar med stress og angst. For altfor mange barn er julehytiden en tid hvor foreldre og nre slektninger drikker mye og kan komme til  ryke i tottene p hverandre. Altfor mange barn lever med foreldre som har et usunt drikkemnster i julen og det skjer i de beste hjem. Det er alts srdeles viktig at man tenker p hvem en drikker med og hvor mye en drikker. For barnas skyld.

 

 

Jeg vil p dette punkt gjenta noe srdeles viktig. Du er en stor del av ditt eget barns minner. Du kan likeledes bli en del av andre barns minner. Det er vi voksne som formidler barnet tradisjoner. La det vre gode tradisjoner. Det er vi voksne som skaper barnets jul. Vi skaper barnets minner. Det er du som forelder, som kan gjr kvelden minnerik. Gi barna gode minner. Det er du og jeg, som virkelig betyr noe for barna vre. La oss vre betydningsfulle p den gode mten. Jeg nsker deg og dine en fredfull og minnerik hytid. Ta vare p hverandre og gi hverandre gode opplevelser. GOD JUL. <3

De viktige tankene alle burde tenke, en gang i blant.

Til morgen i dag steg solen opp med fantastiske farger, himmelen s ut som om den sto i brann. Jeg satt med morgenkaffen min og hrte datteren min pakke opp kalendergaven sin. Hun smnynnet og kom med et lite gledeshyl, hun var lykkelig over den lille lommelykten hun s lenge har snakket om. Morgenstunden som bar preg av lun og avslappet atmosfre, fremsto som en skarp kontrast til den uken jeg nettopp har lagt bak meg. Det har vrt en lang og tff uke. Uken bar innslag av flere barn som ikke har det bra og like mange foreldre som ikke fler at de  strekker til. Noen av dem gjr ikke det heller, og de vet det.

 

 

Slike uker etterlater seg alltid trer et sted inne i hjertet mitt. Jeg vet aldri om de er mine egne, eller om de tilhrer menneskene jeg treffer. Av og til presser de seg opp i yekroken min, snn som n. I denne frjulstiden er jeg s takknemlig. Selv om livet byr p prvelser og situasjoner som er utfordrende, er livet en gave. Hva er det egentlig som beriker livene vre mest? Hva gjr alle utfordringene verdt det? Er det barna vre? Jeg lurer ofte p hva andre foreldre tenker, for jeg vet at nettopp det er tilfelle for min egen del. Hun er min lykke og grunnen til at jeg str fjellsttt gjennom hver storm livet tildeler, den lille, som ikke bare lyser opp tilvrelsen min, men som nettopp n lyser opp alle familiebildene p veggen med den lille lommelykten sin. Hverdagsyeblikk. Sm gleder.

 

Er det f barn selve lykken i livet? Mange nybakte foreldre vil nok hevde det. Forskningen p dette omrdet er like sprikende som alle andre forskningsomrder. Det er sikkert mange som mener at livet endret seg til det negative ogs. Mange orker kanskje ikke bekymringene? Er barna trygge? Kommer man til ha rd til utdannelsen deres? Hva om barna mter p egne utfordringer, som rus, vold eller sykdom? En studie fra Texas viste faktisk at arbeidende mdre fant strre glede i se p TV eller lage mat, enn tilbringe tid med barna. P den annen side fremkom gjennom tre ulike delstudier, der amerikanske og canadiske foreldre og barnlse i alle aldre og fra alle sosiale lag, svarer at lykken og meningen med livet faktisk er barna. Foreldrene svarte jevnt over at de var bde mer fornyde, lykkeligere og hadde sterkere flelse av at livet gir en strre mening med barn. Helt penbart var det flere komparenter som medfrte sprikende resultater, som for eksempel spedbarnstiden, som ble oppfattet som utfordrende. Det finnes heller ingen lykkeskala, samtidig som det eksisterer mange forskjellige parametere for underske lykkeflelse. Analysene utfres i tillegg ulikt. Mens den ene studien legger vekt p "meningen med livet" i et strre perspektiv, legger den andre vekt p konkrete aktiviteter som oppfattes gjre lykkelig. Det gjr det ogs vanskelig trekke enkle og entydige konklusjoner. Dog mener forskerne at det ikke er en tilfeldighet, og de mener at det er sannsynlig, at foreldre faktisk er lykkeligere. Ikke fordi at det vre foreldre alene gjr oss lykkeligere, men at det vre foreldre assosieres med en meningsfull tilvrelse og lykke. Jeg personlig forstr jo denne konklusjonen, ikke fordi distinksjonen er viktig for meg, men fordi hjertet svulmer nr jeg hrer de takknemlige koselydene til datteren min, der hun betrakter alle gjenstander i lyset fra Frost lommelykten.

 

 

I lyset av flammeinfernoet p himmelen, til smnynningen og til duften av kaffen i koppen min, mtte jeg tenke p noen av menneskene jeg treffer i arbeidet mitt. Foreldre som ikke fr oppleve julen med barna sine. Jeg har sett smerten i ynene deres, fortvilelsen over g glipp av en hytid med barna. Kanskje er det ikke den frste. Kanskje er det flere r siden sist julehytid i fellesskap. Jeg hrer om de julekalendere som aldri finner veien til barnet deres, julegavene som blir liggende i skuffen og minnene som blir vage. Hpet som svinner. Jeg fr automatisk kjenne p flelsene de brer p, disse menneskene som har mistet sjansen til feire jul med barna sine. Fortvilelse, savn, sinne, sorg, skyld og makteslshet. Helt ufrivillig deler de ogs den manglende oversiktligheten og sprsmlene de ikke finner svar p med meg. Andre igjen fler lettelse, og drlig samvittighet nettopp fordi de fler seg lettet. Det er sterke flelser og triste skjebner. Man skal vre ganske tykkhudet for ikke ta det inn over seg. Men det som fr hjertet til briste totalt, er tanken p barna deres.

 

P den andre siden av fortvilelsen, finnes det nemlig barn som er blitt fratatt foreldrene sine ogs. Av ulike rsaker feirer disse barna jul uten sine nrmeste, gjerne p fremmede steder, med fremmede mennesker og med minst like mye fortvilelse, savn, sinne, sorg, skyld og makteslshet. Den eneste forskjellen er, at barna aldri har gjort noe som skulle tilsi at de fortjener denne skjebnen. Likevel er de kanskje brutalt hentet i barnehage eller p skole, plassert i et beredskapshjem uten f sagt adj til sine nrmeste. De presenteres sine nye omsorgspersoner og forventes finne seg til rette. Kanskje har mange av disse barna allerede feiret jul med flere forskjellige omsorgspersoner de siste rene? P institusjoner? Aldri ftt muligheten til faktisk finne seg til rette? Mange av disse barna hadde det ikke bra hjemme, de fikk det ikke bra dit de kom og har enn ikke ftt oppleve den julehytiden jeg har planlagt for min datter. Som du har planlagt for dine barn. Den lune og avslappede atmosfren, frjulsgleden og en hytid blant de du har nrmest ditt hjerte.

 

I de stille timene i morges, tok jeg et godt grep rundt det kjreste jeg har og flte p takknemligheten. Jeg gjorde som s ofte, lovet meg selv og alltid ta godt vare p henne. La henne oppleve trygghet og kjrlighet, s lenge det er liv i meg.

 

 

Jeg vet ikke alltid hva som gjorde livet vanskelig for disse barna og foreldrene deres, det jeg imidlertid er helt sikker p, er at det er oss foreldre som er ansvarlig for at barna vre skal ha det bra. Jeg utfordrer bde deg og meg selv, til ta disse skjebnene p alvor i julen. Det er nemlig mange barn og unge som har vanskelige og vonde opplevelser i forbindelse med julen. Kanskje skyldes det fattigdom, sykdom eller rusrelatert problematikk. Det kan ogs vre ensomhet, familire konflikter eller minoritetsbakgrunnen som gjr livet vanskelig. Felles for mange av disse situasjonene tror jeg ofte er, at alkoholen, eller annen rus for den del, fr det som kjennes godt, til fles enda bedre. Men det som allerede er vondt, har en tendens til bli enda verre. Julen er en tid som ker fokus p fellesskap og feiring, noe som ofte bidrar til at noen familier faller utenfor fellesskapet. Og p utsiden blir julen ekstra smertefull for de barna som aldri fr en pause. Men ogs de barna som opplever en naturlig og trygg hverdag, kan oppleve julen utfordrende. For det er ikke til stikke under en stol, at julen for veldig mange barnefamilier frer til et kt alkoholforbruk. Vi m ikke glemme at barn opplever foreldrene p en helt annen mte enn til vanlig, nr de drikker alkohol. Dessverre opplever mange barn i tiden vi er inne i n, at foreldrene som ellers er omsorgsfulle og oppmerksomme, plutselig fremstr som utilgjengelige, grenselse og uinteresserte. Noen ganger ogs som egoistiske, hyrstede og aggressive. Barna vil naturlig nok oppleve dette som skremmende og uforstelig. Det sitter med andre ord mange barn og gruer seg til jul. Hva opplevde de i fjor? ret fr? Hva kan vi gjre for barna? I det minste kan vi starte med vre egne. Gi dem en varm, trygg og konfliktfri julehytid.

 

I dag tenker jeg p de barna. Barna som ikke fr feire jul med sine nrmeste og de barna som enn ikke er hentet i barnehagen eller p skolen, men som kanskje kommer til bli det. Glemmer vi foreldre se livet som en gave? Glemmer vi betrakte barna vre som en berikelse? Lar vi livets prvelser, situasjoner og menneskene i det, bli s utfordrende at det gr ut over barna? Eller str barna i veien for vr "lykke"? Jeg er ikke overbevist, nr jeg ser inn i ynene til en mamma eller pappa, som kjemper for  f treffe barnet sitt et par ganger i ret. Kanskje en gang annenhver mned, dersom de er heldige. Kunne de ha gjort ting annerledes p et tidligere tidspunkt? Sto de i posisjon til endre den fatale skjebnen de styrte livet sitt mot? Jeg tror det. Vi snakker ofte om barnets beste og hva det egentlig betyr. Sett ditt barns behov foran dine egne. Kort og godt. Det er i alle fall min tolkning. Nyt livet, barna og den deilige frjulstiden. Mange er ikke like heldige som oss. Jeg mener dette er tanker vi som foreldre burde tenke, av og til. I dag utfordrer jeg deg til nettopp det. <3

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

Og du, takk for at du leser! <3

Hvem kan elske barnet ditt bedre enn du?

Har du noen gang tenkt p det? Jeg for min del, tror ikke at andre har forutsetninger for elske barnet mitt hyere og bedre enn det jeg kan. Nettopp fordi det er mitt barn. Fordi jeg kan se s mye av meg selv i barnet mitt, og fordi jeg har hatt s mange gode tanker og flelser for dette mennesket allerede fr det kom til verden. Jeg elsker barnet mitt langt mer enn jeg elsker meg selv. Hvem andre vil kunne elske mitt barn hyere enn seg selv? Og hvorfor stiller jeg meg selv det sprsmlet?

 

Vi kritiserer systemet hyppig og gjerne. I srdeleshet angriper vi barnevernet for gripe inn og ta barn ut av familiene deres uten at vilkrene faktisk er oppfylt. I mange tilfeller har man god grunn til kritisere. Men glemmer vi barna systemet overser? Hva med de barna som faktisk br tas ut av familiene sine? Situasjonene der vilkrene er oppfylt, og vel s det. Hvem skal egentlig sikre at barn og unge ikke lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling? Hvem skal srge for ndvendig hjelp og omsorg til rett tid? Og hvordan? Joda, barnevernet skal bidra til at barn og unge fr trygge oppvekstvilkr. Det er imidlertid ogs andre instanser involvert, det m vi ikke glemme. Like lite m vi tillate oss  glemme vrt eget ansvar som foreldre, familie og venner.

 

Jeg treffer foreldre som elsker barna sine hyere enn himmelen og som har forskt s godt de kan gi barna trygghet og kjrlighet, men som har mistet dem likevel. Jeg treffer likeledes foreldre som har mistet omsorgen for barna sine av helt penbare grunner og som er trygge p at andre kommer til  elske barna deres i langt strre grad enn de klarer selv. Videre treffer jeg foreldre som ikke forstr hvorfor kjrligheten og omsorgen deres ikke har vrt tilstrekkelig, p tross av penbare feil og mangler. Jeg snakker om barneskjebner. Det finnes altfor mange av dem i det norske samfunn og det tar tid lokalisere dem. Jeg synes imidlertid at det faktum, at mange barn ikke mottar den hjelpen de s srt trenger er pfallende. At det ikke er gjenstand for en politisk debatt i strre skala. Samtidig synes jeg det er trist, at det ikke er en strre forstelse for problematikken blant oss normale borgere. Sammen kunne vi srget for endring. Hvorfor er vi egentlig s opptatte av at barnevernet overskrider sine grenser i den ene ytterligheten og ikke den andre? Det skulle jammen tatt seg ut om vi ikke reagerte, la meg understreke det. Men nettopp derfor synes det besynderlig, at vi er mindre opptatt av verne barna vre. Verne dem mot vold og omsorgssvikt i hjemmet. Det skjer nemlig hver eneste dag - i mange familier. Noen ganger avdekkes det og ikke sjeldent blir barna likevel boende hjemme, til tross for at barnevernet har alvorlige mistanker. Ingen tiltak, ingen bistand. Vi ser foreldre flytte til andre kommuner p flukt fra barneverntjenesten, for deretter forsvinne i mengden. Disse historiene blir det sjeldent gjort rede for. Hva skjer med disse barna? Er dette noe vi ikke nsker  ta inn over oss. Hva kommer egentlig det av?

 

 

Kan andre elske barna bedre enn foreldrene?

 

I noen tilfeller er det eneste svaret p det sprsmlet, beklageligvis JA. Andre har kanskje ikke de beste forutsetningene, men de har muligens en god formidlingsevne nr det kommer til kjrlighet og omsorg. Jeg tenker srlig p de situasjonene hvor barn er blitt utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Hvor vidt foreldrene faktisk fler kjrlighet for barna sine p tross av at de svikter barna sine s grunnleggende, har jeg ikke en gang lyst til spekulere i. Jeg vet det finnes mange forskjellige typer kjrlighet, jeg vet til og med at kjrlighet kan grense til hat, og det gjr det ndvendig og i det minste pne for at andre kan elske barna p en bedre mte enn foreldrene. Noen foreldre klarer ikke finne den rette kontakten med barnet sitt, de fler ingen kjrlighet og nsker levere barnet fra seg. Andre elsker barna sine, men klarer ikke skjerme dem fra vold og seksuelle overgrep. Situasjonene er alltid srdeles nyanserte og vanskelige f oversikt over. Men det kan jo ikke herske tvil om at disse foreldrene trenger hjelp til elske barna sine frem i verden? Og barna, de trenger all den kjrlighet de kan f. Hvordan kan samfunnet bidra p best mulig mte? Heldigvis treffer jeg ogs foreldre som elsker barna sine hyere enn livet selv. Men det er ikke dem jeg skal snakke om i dag.

 

 

FOTO: JOHNR BILDBYR AB

 

S mange skjebner, ikke bare historier, men ekte barn som lider. Klarer vi ikke, eller vil vi ikke ta det inn over oss. At det sprsmlet overhodet m stilles, gir overgrep s mye mer plass enn ndvendig. Barnevoldsutvalget gjorde det. De tok det inn over seg og avdekket, ikke bare en systemsvikt, men et massivt svik mot barna. Funnene tegner et dystert bilde av barn som har ftt livene sine delagt av grov vold og overgrep, nettopp fordi det offentlige ikke oppdaget faresignalene. Det gikk for eksempel veldig lang tid, altfor lang tid, fr det offentlige avdekket de utsatte barna. Barna m i tillegg ofte selv ta regningen for sin egen ulykkelige livssituasjon. Altfor mange barn fr diagnoser uten at det offentlige undersker hvorfor barnet har avvikende adferd. De offentlige instansene snakker i svrt liten grad med barna selv. Det er jo pfallende at diagnoser behandles, uten at barna fr mulighet til fortelle hvorfor de er ulykkelige eller lider av en destruktiv tankegang. I tillegg er det avdekket lovbrudd; meldeplikten er ikke overholdt i flere slike saker. Til og med i saker hvor barna selv har varslet om omfattende omsorgssvikt, har de ikke ftt adekvat hjelp. Etter at det offentlige fremlegger anklagene for foreldrene, som gjerne avviser dem, forsvinner sakene i mengden og glemmes. Barna har sledes blitt sviktet p det groveste. Enn en gang. Ofte har det fatale konsekvenser. Risikofaktorer som rus eller tidligere voldshistorikk har vist seg vanskelig avdekke, eller problematikken undervurderes. Man evner med andre ord ikke se helheten i barnets situasjon og lidelsene fr fortsette. Som om ikke dette er ille nok, gr ikke sjeldent lojaliteten i retning av foreldrene og ikke i retning av barna. 

 

Det er ingen tvil om at barneverntjenesten gjr mye bra arbeid, like liten tvil er det rundt det faktum, at det sviktes fra flere offentlige etater i svrt alvorlige saker. Barna som overlates til seg selv, som opplever grov omsorgssvikt og fr livene sine delagt - hvordan kan vi bli flinkere til se dem? Hjelpe dem. Hvordan kan vi forhindre at de gr i stykker? Det jeg personlig synes er vanskeligst akseptere, er at vi faktisk vet nok til intervenere. Vi har nok kompetanse til hjelpe. Men det kreves aktiv handling. Systemet m arbeide raskere og gjre ting bedre. Det kreves langt strre innsats hva forebyggende tiltak angr. Hvordan kan vi oppn det? Kan forstelsen av at vi faktisk kan spare mange barn for stor lidelse hjelpe? Kan vi hjelpe hele familien? Hvor omfattende hjelp trengs? Jeg vil ikke en gang begynne tenke p hva det koster samfunnet og ikke fange opp barns ulykke. Generasjoner er berrt. Finnes det overhode en bedre samfunnskonomisk investering enn tilrettelegge for at barn skal ha det s bra som mulig? Jeg tror ikke det. Men hvilke tiltak kan iverksettes?

 

FOTO: JOHNR BILDBYR AB

 

Det frste og beste tiltak, som jeg ser det, m vre  ta barna p alvor? Dine, mine og andres. Vi m ske forst dem. Har vi for eksempel god nok innsikt i barns mte kommunisere p? Ingen sak burde henlegges uten at barna er hrt. Barna br i tillegg kunne ha tillit til systemet og at situasjonen ikke blir forverret etter at hjelpeinstanser blir brakt p banen. Kan barnet selv vre med p vurderingen av omfanget p hjelpetiltakene? Og hva kreves av systemet som hndterer barnas skjebne? Er kompetansen p avhr og intervjuteknikk god nok? Leder i barnevoldsutvalget foreslo en underskelseskommisjon, som gr inn i de mest alvorlige tilfellene for komme til bunns i situasjonen. Hun uttalte at de verste tilfellene innenfor etterforskningen, viser en spredt og tilfeldig kompetanse. Kvaliteten p arbeidet og barns rettssikkerhet varierer fra kommune til kommune. Kan et regionalt innsatsteam gi en mer enhetlig praksis? For kvalitetssikre, ville det kanskje vrt klokt innkalle flere etater til konsultasjon, for se det hele bildet bedre? For se behovet? Ville da et bilde av et uflidd og utagerende barn endre seg, ville det best av flere komponenter enn en diagnose? Kanskje ville et felles konsultasjonsteam bidra til se hvordan barnet virkelig har det? Hva samfunnet faktisk kan bidra med. Vi har nemlig alle en plikt til bidra. Hvordan kan plikten til varsle tydeliggjres? Nye lover og regler? Det helt sentrale, som jeg oppfatter det, er  bruke reglene som allerede finnes? Det hjelper jo ikke skjerpe reglene, dersom vi ikke forstr hvordan de skal anvendes.

 

Dersom du er over gjennomsnittet interessert, vil jeg anbefale titte p rapporten fra Barnevoldsutvalget. Den ligger ute til hring med frist til den 30. november. Gjr deg opp en egen mening. Kanskje fr du lyst til engasjere deg. Barnevoldsutvalget fikk i mandat gjennomg alvorlige saker der barn og unge har vrt utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og annen alvorlig omsorgssvikt. Hensikten har vrt avdekke hvorvidt, i hvilken grad og p hvilken mte det forekommer svikt i det offentlige tjenesteapparatets hndtering av disse sakene, og gi anbefalinger for hvordan fremtidige tilfeller kan forebygges og forhindres. Vi burde alle sette oss inn i denne rapporten, srlig dersom vi er tilbyelige til klage p barnevernets inngripen. Den manglende inngripen er like klanderverdig. Spass er vi sikkert enige om?

 

Nei, jeg tror ikke at andre kan elske barnet ditt bedre enn du. Jeg tror ikke at andre kan elske barnet mitt bedre enn jeg. Forutsatt at vi forstr barna vre og setter deres behov foran vre egne. forst det, er nok det frste steget i forhold til forebygge barns lidelse. Det starter alltid hjemme hos oss selv, det br vi huske p. Jeg skulle nske vi ville prioritert  elske barna vre selv. Ingen vil kunne fylle dine sko som forelder, s vr sikker p at du str i posisjon til g i dem selv.

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

Og du, takk for at du leser! <3

Hvordan ser vi egentlig p kombinasjonen barnevernssaker og menneskerettigheter?

Hvordan er det egentlig med kunnskapsnivet rundt de grunnleggende menneskerettighetene i systemet med s uendelig stor makt over det aller kjreste vi har? Jeg snakker om barneverntjenestene rundt i landet vrt og de respektive fylkesnemndene som fatter vedtak p anmodning fra barnevernet. Flger barnevernet og fylkesnemnda signalene de plegges fra hyere hold, eller strider fylkesnemndas fremgangsmte og vedtak med menneskerettighetene? Spesielt viktig synes kravet til rettferdig rettergang etter EMK artikkel 6 vre, som stadfester partenes rettigheter under behandlingen av sivile tvister. Bestemmelsen oppstiller til og med prosessuelle rettsgarantier som skal sikre prosessens kvalitet. Ved brudd p bestemmelsen har den berrte part krav p effektivt nasjonalt botemiddel ("efficient remedy") i henhold til EMK artikkel 13. Men, fungerer det i praksis?

 

Vi sier ofte at vi bare har barna vre til lns og i noen situasjoner kan man faktisk f fornemmelsen av at mange barn anses vre p utln fra staten. At de kreves inn igjen nr barnevernet synes det passer. Det er imidlertid ikke det som er utgangspunktet for det velbrukte ordtaket, men det kan av og til synes snn i noen barnevernssaker. Ordtakets betydning er nemlig av mer biologisk art og en del av et mye strre bilde. Vi har bare barna vre til lns, for en dag trenger de oss ikke lenger. En dag flytter de hjemmefra og starter sine egne prosesser, de fr likeledes egne barn til lns. Det handler om livets vekselvirkninger. Men er barna vre statens eiendom? Kan de rives ut av hjemmene sine uten at menneskerettighetene opprettholdes? I noen saker kan det dessverre se snn ut.

 

 

Vi leser om det i media hver dag, hvordan enkeltmennesker hevder at barnevernet har tatt barna ut av hjemmet uten legitim grunn, hvordan staten gjr krav p barna som om de var deres eiendom. Noen av dem, fordi de ikke klarer seg srlig godt der ute i verden. Det er utvilsomt et gode og gagner barna. Helt p sin plass. Andre barn igjen,  gjres krav p fordi barnevernet vil det. Fordi de kan det. Da barnevernet ble etablert p 1960-tallet, var dette uproblematisk fordi hovedoppgaven var gi frivillig hjelp. Dette har frem til i dag endret seg drastisk. Ansatte i barnevernet har fortsatt oppgaven med hjelpe, men mye av "hjelpen" i dag gjennomfres av noe som minner om et familiepoliti. Barnevernet har myndighet til p egen hnd vurdere hjemmesituasjonen og myndighet til hente barn ut med makt. Jeg har mtt enkeltmennesker som har ftt sine nyfdte barn revet ut av armene sine p barselavdelingen, helt uten en mulighet til vise hva slags potensiale de innehar som foreldre. Kanskje med utgangspunkt i sladder og rykter til og med. Etter en lang kamp i fylkesnemnda og kanskje avslutningsvis i tingretten eller lagmannsretten, tilbakefres barnet dersom en vinner frem. Det er svrt ofte et traumatisert barn som vender hjem. Alts opplever en faktisk at noen av historiene langt p vei er sanne. Mange fr livene sine delagt av den byrkratiske holdningen, og den forsterker utvilsomt flelsen av bli utsatt for et offentlig overgrep. Det innebrer gjerne forflgelse, smerte, den totale mangel p forstelse og en makteslshet av bli fullstendig overkjrt. De virkelige taperne - er barna. 

 

Fylkesnemnda er et domstollignende og uavhengig statlig organ, heter det seg. Der avgjres nrmere bestemt saker etter barneloven, helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven. Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker ble etablert i 1993. Det finnes tolv fylkesnemnder, den enkelte dekker ett eller to fylker. Fylkesnemndene fatter vedtak som berrer den enkeltes rettigheter og plikter. Rettigheter og plikter som er lovet oss gjennom blant annet EMK artikkel 6 nr 1.

 

"In the determination of his civil rights and obligations ..., everyone is entitled to a fair ... hearing .. by an independent and impartial tribunal ..."

 

Et sentralt sprsml, som jeg ser det, er hvorvidt fylkesnemnda er "tribunal" etter EMK art 6. I menneskerettsloven er begrepet "tribunal" oversatt til domstol. Domstolbegrepet etter konvensjonen omfatter de tradisjonelle domstolene i hierarkiet, men er ikke begrenset til disse. Det er uvesentlig at et organ er definert som eller har ftt tilnavnet domstol, for oppfylle bestemmelsens krav. At saksbehandlingen til et organ skal vre lovfestet, m imidlertid anses vre et naturlig resultat av legalitetsprinsippet. Ogs klare rettssikkerhetshensyn taler for at domsmyndigheten m vre regulert, slik at partene kan forsikre seg om at deres sak blir behandlet p forsvarlig vis. Fyller fylkesnemnda, som et administrativt forvaltningsorgan, kravene til vre et "tribunal" eller er praksisen i strid med EMK artikkel 6 nr 1?

 

 

Nr jeg betrakter systemet slik det er i dag, ser det ut til ha oppsttt en alvorlig tillitskrise mellom barnevern og fylkesnemndene p den ene siden og enkeltmenneskene utsatt for inngripende vedtak p den andre siden. Hvordan har dette kunnet skje? Menneskerettighetene er da grunnleggende og tilkommer ethvert menneske, gjr de ikke? Ansvaret for regulere menneskerettighetene p en riktig mte krever imidlertid kunnskap om hva som er forbudt gjre mot enkeltmennesket. Kan avgjrelsene truffet av fylkesnemndene vre i strid med menneskerettighetene?

 

Nr barnevernet anmoder fylkesnemnda om fatte vedtak om omsorgsovertagelse eller sgar et akuttvedtak, er det anse som ett av de mest inngripende vedtak overfor et enkeltmenneske. Det dreier seg faktisk om et vedtak mer dyptgende og mer alvorlig enn den strengeste fengselsstraff. Sprsmlet rundt rettssikkerheten str uten tvil helt sentralt. Ofte er rettsikkerheten meget svak og kan bre preg av bryte med de grunnleggende menneskerettighetene. Snn som jeg ser det, er til og med rettssikkerheten i straffesaker bedre ivaretatt enn de alvorlige barnevernssakene, der barna str i fare for miste foreldrene sine. Det finnes nemlig ingen regler rundt innhenting av informasjon i barnevernssakene. Det enkelte barnevern kan fritt avgjre om samtaler med de involverte tas per telefon eller ved personlig fremmte. Det blir ikke informert om rettigheter, ei heller om konsekvenser. Det hersker sjeldent innsyn og kontradiksjon, nr det kommer til opplysningene som faktisk legges til grunn i saken. Opplysningene kan likeledes vre skrevet p en subjektiv mte, preget av saksbehandlers egen oppfatning og hva vedkommende anser som relevant. Muntlighetsprinsippet, som str helt sentralt i EMK artikkel 6 nr 1, m ofte vike for den utstrakte bruken av skriftlig materiale. Til og med egne notater fra saksbehandler i barneverntjenesten kan bli brukt som bevis i saken. Det forekommer likeledes annen- og tredjehnds opplysninger, for ikke glemme anonyme meldinger som er umulige forsvare seg mot. P dette punkt anser jeg det for hensiktsmessig nevne, at den europeiske menneskerettsdomstol gjentatte ganger har sltt hardt ned p bruke anonyme henvendelser.

 

Det er ofte behov for en sakkyndig utredning i barnevernssaker. Gang p gang oppnevner barnevernet sakkyndige etter eget forgodtbefinnende og over hodet p den private part. Gjerne ogs med tilknytning til barnevernet, eller etter en liste over sakkyndige utferdiget av barnevernet selv. Vi har sikkert alle lest om de sakkyndige som mer eller mindre m anses konomisk avhengige av barneverntjenesten? Det kan dreie seg om en tidligere ansatt eller andre med nr tilknytning. Dette kan medfre at den sakkyndige og barneverntjenesten har mter uten at den private part er tilstede, noe som srger for en lite balansert informasjonsflyt. I verste fall kan dette medvirke til at den sakkyndige fr negative synspunkter rundt den private part fr utredningen overhodet har begynt. Jeg har selv lest sakkyndige rapporter som ukritisk bygger p feil grunnlag, barnevernets subjektive mening eller referater som er blitt bestridt av vitnene tilstede. I barnefordelingssaker finnes det viktige prinsipp om at retten oppnevner sakkyndige etter at partene har ftt uttale seg. I strafferetten ogs. Hvorfor er det ikke snn i barnevernretten? Hvordan kan barnevernet avgi sine pstander, som ofte er et sammendrag av negative opplysninger om foreldrene, dersom de ikke er sanne? Hvorfor reagerer ikke omverdenen? Pressen, den fjerde statsmakt og offentligheten forvrig, har ingen adgang i disse sakene. Omsorgsovertagelse er nemlig et lukket system. Byrkratiet kan p den mten f leve i sin egen lille verden og mter resten av verdenen med taushetsplikten. Dette oppfattes ogs i strid med EMK artikkel 6 nr 1.

 

 

Et annet viktig prinsipp nedfelt av Den europeiske menneskerettighetsdomstol i forholdet mellom privatlivets fred og det offentliges inngripen, antageligvis det aller viktigste prinsippet, er EMK artikkel 8. Det essensielle ved artikkel 8 er beskyttelse av den enkelte mot vilkrlig innblanding av offentlige myndigheter. Dette kan dreie seg om positive forpliktelser som ligger i en effektiv respekt for familieliv. Det blir blant annet fastsltt i saken B vs UK (Applikation no 9840/82) 8 july 1987 i premiss 60 flg.

 

"A. General principles
60. The mutual enjoyment by parent and child of each other?s company constitutes a fundamental element of family life. Furthermore, the natural family relationship is not terminated by reason of the fact that the child is taken into public care. It follows ? that the Authority?s decisions resulting from the procedures at issue amounted to interferences with the applicant?s right to respect for her family life.
61. According to the Court?s established case-law:
(a) an interference with the right to respect for family life entails a violation of Article 8 [ art.  8 ] unless it was in accordance with the law, had an aim or aims that is or are legitimate under Article 8 2 (art. 8-2) and was necessary in a democratic society for the aforesaid aim or aims (see notably, mutatis mutandis, the Gillow judgment of 24 November 1986, Series A no. 109, p. 20, 48);"

 

Det EMD opplyser om, m jo egentlig medfre at barnevernet og fylkesnemnda br tenke i nye baner? Dersom barnevernet og fylkesnemnda hadde fulgt signalene de er plagt av EMD, ville vi antageligvis oppn en bedre rettssikkerhet for barna berrt, for foreldrene deres ogs, i tillegg til et bedre forhold mellom stat og enkeltmenneske. Jeg registrerer imidlertid at menneskerettsdomstolen skal granske et betydelig antall norske barnevernsaker, hvilket underbygger mistanken om alvorlige feil og mangler. Hvis ikke barnevernet og fylkesnemnda flger signalene som plegges av EMD, vil "statens omsorg" med stor sannsynlighet fortsette fre til overgrep bde mot barn og foreldre, her i vrt kjre og lune Norge. Jeg tror neppe det var tanken p 1960-tallet, da barnevernet ble etablert, alene for hjelpe p frivillig basis.

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

Og du, takk for at du leser! <3

Plegger vi barna vre mer overtid enn vi er villige til akseptere selv? Og under hvilke forutsetninger?

Er barna i ferd med bare bli en av mange baller du har i luften? Har du kanskje lang vei til jobben om morgenen? Noe som helt penbart innebrer lang vei hjem igjen ogs? Eller kunne du bare tenkt deg noen timer ekstra etter jobb, for rekke innom frisren og butikken? Er barna blitt nok et element i hverdagen som vi multitasker?

 

De fleste barnehager pner tidligst klokken 07.15 og stenger klokken 16.45. Det innebrer for mange barn, at de tilbringer ni og en halv time i barnehagen. Normalt sett skulle man tro at det er mer enn nok for de aller fleste av barna vre. Men det viser seg at det ikke er lenge nok, for noen foreldre. Forskning har faktisk vist til at barn som er lenge i barnehagen blir langt mer stresset enn barn som har kortere dager. P tross av det, er det stadig flere barn som er mer enn 41 timer i barnehagen i uken.

 

Tenk litt p det. Nr vi str opp om morgenen, er det ikke bare oss voksne stresset pvirker. Alle skal dusje, pusse tennene og f i seg en kjapp frokost. Innimellom skal det muligens tittes litt p barneTV. Matpakker skal smres og ekstraklr pakkes ned i ryggsekken. Sko skal knytes, etter det siste dobesket og siste sjekk, er jakka p? Barna vre innlemmes utvilsomt i vre stressende morgenrutiner, deretter leverer vi dem i barnehagen. Hvordan opplever barna de lange dagene? Det er krevende for de minste med lange dager i barnehagen, de br derfor ikke vre lenger enn de absolutt m. For etter ha vrt i barnehagen, blir barna p nytt innlemmet i vrt stress. Har vi handlet inn brd, melk og middag? Det skal lages middag og mange av barna vre har fritidsaktiviteter p ettermiddagen ogs. Vi foreldre med lang kjrevei til og fra jobb, har i det minste muligheten til ta en liten timeout i bil, buss eller tog. Det har ikke vre sm og hpefulle, de gleder seg til se oss igjen, til tilbringe kvalitetstid med oss. Er det egentlig for mye forlangt?

 

Bildet er lnt fra Mattilsynet

 

Omtrent 90% av barn mellom ett og fem r, litt avhengig av fylkene, gr per i dag i barnehage. Tidene har forandret seg og siden 1970-tallet har det skjedd en massiv utvikling. pningstidene er allerede utvidet med mange timer, antall barn i barnehagen gjennom uken har kt og flere barn under tre r gr fast i barnehagen. De fleste av oss er avhengige av god inntekt, stort sett er vi til og med avhengige av to inntekter. Av de nevnte 90%, registreres flere enn 80% av barna med mer enn 41 timer i barnehagen hver uke, fremdeles litt avhengig av fylkene. Men en vanvittig kning fra de foregende rene. Det innebrer, om vi vil eller ei, at flertallet av barna vre bruker mer tid i barnehagen enn vi voksne p kontoret hver dag. Det blir stadig luftet sprsml om pne for lengre dager i barnehagen. Vi trenger stadig mer tid, vi er travle og timene i dgnet er ikke lenger tilstrekkelig. Det er stadig forslag til lsninger, men de gagner ikke barna vre. Nr sluttet vi tenke p barna vre?

 

Det pne barnehagene tidligere p morgenen og holde pent lenger utover ettermiddagen, innebrer ikke bare at vi faktisk plasserer barna vre til andre voksne det aller meste av dagen, det innebrer et helt penbart behov for flere rsverk. Flere barnehageansatte, som kan srge for at barna vre er trygge og har det bra, mens vi voksne er s opptatte p hver vr kant. For hvem skal ellers trke barna vre i stumpen, trste nr de har sltt seg og lne bort et fang nr de savner oss foreldre? Hvem skal telle opp og evakuere barna dersom brannalarmen gr? Hvem skal kjre med barnet ditt i ambulansen dersom det mot formodning skulle skade seg eller bli syk? Sist men ikke minst, hvem skal passe p at det ikke skjer barna noe?

 

Sammen med to andre forskere har May Britt Drugeli forsket p stressnivet hos de minste i barnehagen. Det ble samlet inn spyttprver to ganger daglig fra ett- og toringer i barnehagen for mle andelen stresshormonet kortisol. Dernest ble foreldrene plagt gjre det samme mens barna var hjemme. Resultatet var entydig. De sm barna hadde et langt hyere stressniv i barnehagen enn de hadde hjemme, og srlig barna med de lengste dagene. Underskelsen inneholdt flere faktorer. Det som viste seg meget interessant, var at bde barna med lange dager og barna med korte dager ble mlt klokken 15. Barna som oppholdt seg i barnehagen tte timer eller mer, hadde desidert det hyeste nivet. Det trekker alts i retning av at barna allerede klokken 15 var mer stresset, nettopp fordi de visste at de ikke ble hentet til samme tid som de andre. De visste at de skulle vre lengre i barnehagen. Det er det beste argumentet jeg noensinne har funnet, til gi barna kortere dager, men det er jo ikke det vi har fore. Det verste er at det viste seg, at de yngste barna gjerne har de lengste dagene. Hvorfor er det blitt snn? Og hvordan kan vi overhodet vurdere plegge barna enn lengre dager?

 

Det kan se ut til at vi er kommet inn i en ny epoke, det er liksom blitt en ny trend  gjre ting alene, uten de minste barna. P en fridag prioriterer vi ikke lenger kvalitetstid med barna. Vi leverer dem gjerne i barnehagen for ta en lunsj med en venninne, kanskje shoppe litt. Vi leverer dem i barnehagen for gjre rend vi ikke rekker i det daglige. Det sentrale sprsmlet er hvor langt vi er villige til g. Hvor lang tid er du villig til plassere barnet ditt i barnehagen? Sprsmlet er stadig oppe til evaluering. Er du villig til utvide tiden utover ni og en halv time? Jeg skjnner godt at mange er i tidsklemma, likeledes forstr jeg at alle trenger litt tid for seg selv. Jeg skjnner bare ikke at barna vre skal ta konsekvensene av vre behov, de er nemlig tvungne til sette sine til side. Vi er s opptatt av at barna vre har det de trenger, at de er godt likt, tar seg bra ut og blir behandlet fint. Hvordan kan vi nekte dem det som gjr dem aller best da? Mer tid med familien. Ro og avslapping.

 

 

Mange foreldre fremholder at de jobber langt unna. De er avhengig av at barnehagen utvider tiden ytterligere. Hva skjedde egentlig med bytte jobb? Hva skjedde med innrette seg etter egne valg om sette barn til verden? Forst meg riktig. Jeg synes ogs det er viktig at barnet mitt gr i barnehage, der lrer de fine sm de sosiale kodene, samhandling og hvordan de knytter vennskap. Nr de br begynne er imidlertid et annet tema. Jeg skal ikke moralisere og pst at jeg har svarene for alle familiene der ute. Men jeg nsker sende ut en pminnelse, vi anser vre hpefulle barn og morgendagens helter for det beste som har skjedd oss. Hvordan omgs vi med det beste som har skjedd oss? Og hvilke rammebetingelser aksepterer vi som gode nok for dem?

 

Kvaliteten p barnehagen br ha et sentralt fokus i denne debatten. Det handler nemlig om bevisstheten og tilstedevrelsen til de ansatte. Ikke minst mange nok ansatte. Nr barna tilbringer minst tte timer og gjerne mer, m det handle om legge til rette. Hvor mange voksne er p jobb nr barna kommer? Hvor mange er p jobb nr barna hentes? Antallet voksne per barn er avgjrende for kvaliteten i barnehagen. Det ble anbefalt av det regjeringsoppnevnte ieutvalget en voksentetthet p 1:3 for sm barn og 1:6 for de strre barna, dette var i 2012. Det er n regel for bemanningen i norske barnehager, det skal vre en pedagog per syv til ni sm barn eller 14 til 18 store barn. Pedagoger er viktig for kvalitet i barnehagene, men tre av fem barnehager mangler dessverre tilstrekkelig pedagogisk personale. God voksentetthet muliggjr godt samspill og dialog. En satsning p kvalitet, br derfor vre en satsning p flere voksne. Ikke minst i forhold til kt slitasje p de ansatte og hyppigere bruk av vikarer.

 

Barnehageloven har ingen bestemmelser som regulerer hvor mange barn det kan vre per ansatt. Det flger av barnehageloven 18 femte ledd, at bemanningen m vre "tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet". Bestemmelsen er viderefrt fra barnehageloven av 1975 og 1995, og er den eneste bestemmelsen som regulerer grunnbemanningen i barnehagene. Departementet foreslr at det innfres et skjerpet krav til den pedagogiske bemanningen i forskrift om pedagogisk bemanning 1. Departementet foreslr n at det stilles krav om at barnehagene har en bemanning som tilsvarer minimum n pedagogisk leder per 7 barn under tre r og n pedagogisk leder per 14 barn over tre r. Videre foreslr Departementet viderefre dagens adgang til ske midlertidig dispensasjon fra normen for pedagogisk bemanning. I et hringsnotat str det flgende; Utvalget viser til at det i mange r, helt fra 1970-tallet, har vrt en vanlig oppfatning at det br vre tre voksne per barnegruppe p ni barn under tre r og tre voksne per 18 barn over tre r. Utvalget mener at et slikt forholdstall synes vre i god overensstemmelse med hva som defineres som tilstrekkelig voksentetthet til drive en god pedagogisk virksomhet. Det helt sentrale sprsmlet m jo bli; hvor mange er tilstrekkelig? Ikke minst; hva er tilstrekkelig? Departementet mener at barnehagelovutvalgets forslag, der forholdstallet mellom ansatte og barn foresls til 1:3 for barn under tre r og 1:6 for barn over tre r, er egnet til sikre tilstrekkelig voksentetthet i barnehagen. Hva synes du? Se det for et yeblikk i sammenheng med en utvidelse av pningstidene i barnehagen? Gagner dette barna vre?

 

Bildet er lnt av Jrbladet, Foto: Nina Kalvatn Friestad

 

Er det ikke et faktum, at forholdstallet foresltt lagt til grunn som det tallfestede kravet til grunnbemanningen mellom ansatte og barn er for drlig til sikre tilstrekkelig voksentetthet i barnehagen? De fleste barnehager har allerede tatt i bruk reglene foresltt av ieutvalget og sett i sammenheng med en massiv utvikling i barnehagene oppleves det ikke tilstrekkelig. pningstiden er allerede utvidet med flere timer og planlegges ytterligere utvidet i mange av landets kommuner, antallet barn i barnehagen gjennom hele dagen har kt betraktelig og flere barn under 3 r gr n fast i barnehagen. Konsekvensene er innlysende, barnehagene har en svakere bemanning gjennom dagen og det medfrer utfordringer i forhold til mte barnas behov p en god nok mte. Foreldrenes ogs. Spesielt vanskelig blir det, dersom kravet til den pedagogiske bemanningen skjerpes og at kravet gr utover antallet assistenter. Til sist er det barna vre dette gr utover.

 

La oss sammen tegne et bilde av en tidlig morgen i stor avdeling i barnehagen. Barna er fra 3 til seks r. Barna begynner komme fra klokken er 7.15 og det er n ansatt p jobb. Neste ansatt kommer frst klokken 8.15. Den ansatte kan dermed st i fare for ta i mot hele 18 barn. Det er ikke fremmed for oss foreldre, at barna vre kan trenge et fang tidlig om morgen. De kan trenge frokost, igangsetting av lek og mekling ved krangel. Vi voksne har likeledes krav til de ansatte, om at barna blir tatt vel i mot om morgenen, vi vil gi fra oss viktige beskjeder og vi nsker bli mtt p en adekvat mte. Og her er det viktig for meg presisere, at det ikke br vre et alternativ lempe p kravene, verken ovenfor de barnehageansatte eller politikerne. Vi leverer fra oss det absolutt kjreste vi har og det skulle bare mangle om de ikke blir godt ivaretatt, forsttt og er trygge. Vi voksne m imidlertid ogs vre trygge og det at barnehagen har nok ansatte er med p gi oss den tryggheten. Apropos trygghet. Forestill deg at klokken er 7.45 og det er allerede kommet 12 barn. Vedkommende barnehageansatt er alene i nok en halvtime. Noen spiser frokost, andre leker i rommet ved siden av, n er p toalettet og en ligger i sofaen og slumrer. Se for deg bildet av branntillp i det elektriske anlegget i lekerommet ved siden av. Barna legger ikke merke til det med en gang, de leker og er heller ikke kjent med lukten av fare. Nr den voksne oppdager dette, skal vedkommende gjre rede for 12 barn og de skal evakueres. Kanskje er det i tillegg kommet ytterligere to barn med foreldre, de oppholder seg i garderoben. Se for deg at nettopp ditt barn blir glemt igjen p toalettet. Der sitter din lille hjerteknuser og venter p f stumpen sin trket. Hva er viktigst for deg i dette yeblikket? utvide pningstidene ytterligere eller at det er en voksen til p avdelingen, som trker ditt aller kjreste og fr barnet med seg ut? Det er ikke noe hyggelig bilde, jeg vet det. Jeg har forestilt meg det selv ved flere anledninger. Den samme situasjonen og det farefulle bildet forekommer p samme mte hver ettermiddag, hvor n ansatt kan risikere vre alene med hele 18 barn i en hel time. Slik ser vaktplanen ut i mange av landets barnehager per i dag. Jeg personlig, nsker strengere krav til bemanningen, srlig hva antallet voksne angr. Frst nr det er p plass, kan man vurdere om det overhodet er passende sprre om utvidet pningstid. Ikke fr. Min helt krystallklare mening. Og sprsmlet br inneholde restriksjoner rundt hvor lenge et barn kan f lov til vre i barnehagen. Arbeidsmiljloven setter nemlig begrensninger for oss voksne. Er det ikke rart? Jeg utfordrer deg som har barnehagebarn til tenke litt p det, politikerne ogs, kanskje til og med ta stilling til det. God helg! :)

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

Og du, takk for at du leser! <3

Det nasjonale sviket mot barna. Godt valg forresten...

Ytterpunktene av det offentliges overgrep, det offentliges kompetanse og det forebyggende arbeidet for barna vre, er noen av stikkordene jeg har lett etter i valgkampen. I morgen avholdes valg av representanter til Stortinget. I september hvert fjerde r velges det 169 representanter fra 19 fylker. Det blir gitt mye informasjon via alle mediekanaler om hvem som kan stemme, hvem man kan stemme p og hvordan man stemmer. Det finnes imidlertid ikke like mye informasjon om hva de representerte mener om barns rettigheter og det nasjonale sviket de er utsatt for. Det m du ske p egen hnd. Hva har du skt etter? Hvem stemmer du p i r?

 

Hva mener jeg egentlig med det nasjonale sviket? I de senere r har vi observert to sterke ytterpunkter av det offentliges overgrep. Ingen nsker jo se barns lidelse. Vi lukker heller ynene og lar omsorgssvikt og overgrep foreg over r uten gripe inn. P den annen side blir det iverksatt akuttplasseringer over en lav sko, uten grundige og kompetente underskelser.

 

 

Bildet er lnt fra Utdanningsnytt / Arkivfoto: Stein Larsen

 

Jeg har selv sett alt fra det nyfdte barnet som skal hentes p fdeavdelingen, som fratas bde et omsorgsfullt nettverk og en mor med stort potensiale. Videre har jeg mtt femringen som har betrodd at pappa slr og som akuttplasseres uten at det foreligger den grundige og kompetente underskelsen. Av og til kan man bare formode, at akuttvedtakene er basert p synsing og skjnn. Positive eller negative fordommer. Eller rett og slett en manglende kompetanse som viser seg i form av et bredt maktmisbruk. De samme tankene dukker ogs opp i situasjoner der barn har vrt tvungne til oppleve s altfor meget, uten srlig kompetente vurderinger. Traumene er strre enn de sm skuldrene kan bre og vurderingene s mangelfulle at de brer preg av gjetting. Barna kan ha sagt i fra mange ganger, de kan ha malt levende bilder, bde av vold og overgrep, men de blir ikke trodd. De blir ikke fulgt opp. De blir gjemt og glemt. To sterke ytterpunkter av det offentliges overgrep. Ytterpunkter jeg hper at vi er oss bevisste nr vi i morgen gr til valgurnene.

 

I alt for mange saker blir barn fratatt foreldre og vrig nettverk, i stedet for bli plassert i biologiske omgivelser, der de med kompetent sttte og veiledning kunne blitt ivaretatt p en langt bedre mte enn ved en bortplassering. Det bli flyttet fra alt som er nrt og kjrt kan vre bde traumatisk og utviklingshemmende. Jeg snakker om en stor tragedie for de barna og familiene som rammes. Kan vi i det hele tatt akseptere det hye antall akuttplasseringer fordi barnevern og vrige hjelpeinstanser ikke har faglig og menneskelig kompetanse? Det samme gjelder alle de barn som faktisk burde fratas sine foreldre og det vrige nettverk, fordi det ikke er noe hjelp i dem. Jeg snakker om situasjoner der barna ikke kan ivaretas av biologiske omgivelser og dessverre m bortplasseres. En like traumatisk tragedie, ingen tvil om det. Noen barn blir ikke reddet, mens andre tvangsmessig reddes fra helt akseptable forhold. Hva kommer det av?

 

 

Bildet lnt av Nordlys / foto: Silje Charlotte Solstad

 

Hva innebrer egentlig faglig og menneskelig kompetanse? Er det noe vi tenker p i hverdagen? Jeg har tenkt litt p det de siste dagene. Den faglige kompetansen kan faktisk deles i kunnskap og ferdigheter. Faglig kompetanse utvikles gjennom utdanning og erfaring. Den personlige delen bestr av egenskaper og holdninger. Kunnskap og ferdigheter er en helt sentral og den mest synlige delen av en persons kompetanse. Faglig kunnskap og ferdigheter, er ndvendig for utfre arbeidsoppgavene. Egenskaper og holdninger er mindre synlige, men kommer til uttrykk gjennom mten kunnskap og ferdigheter brukes p.

 

Grundige underskelser vil kunne bidra til god og ndvendig hjelp, og er alts avhengig av bde faglig og menneskelig kompetanse. Det helt sentrale er nok hvordan kompetansen er satt sammen og hvordan den benyttes. Nr det gjelder barnefaglig ekspertise, er det ikke bare den faglige kompetansen man har tilegnet seg gjennom utdanning og erfaring som er avgjrende, det er like mye de personlige egenskapene og de holdningene vi har kunnet tilegne oss gjennom livet. Det innebrer at alder kan vre et relevant stikkord. Hvilke erfaringer har du med tjue og hvilke erfaringer har du med tretti? Nyansene kommer med alderen, det gjr ogs livserfaring. Burde det vektlegges?

 

Spriket mellom tilgjengelig kunnskap i forhold til se og forst, og den kunnskap som blir omsatt i handling, er dessverre fremdeles altfor stor. Bde nasjonal og internasjonal forskning sttter denne pstanden. Det samme gjelder folks holdninger. Stort sett hersker det enighet rundt hva som er faglig etiske og gode holdninger, enten man ser barnet i fokus hos foreldrene, eller om barnet ses i en annen omsorgssituasjon. Hvorfor er de s forskjellige? Er det mulig at et tverrfaglig samarbeid burde f et strre fokus enn det har i dag? P de aller fleste omrder, f.eks innen barnepsykiatrien arbeides det i team, men ikke i barnevernet. Dette til tross for at barnepsykiatrien faktisk bistr barnevernet i en hel rekke saker. Kunne det hjulpet om barnevernet inngikk et tverrfaglig familievern? Kunne det vrt hensiktsmessig se hele familien under ett, til barnets beste? Joda, det skal vre et barnevern - men ville det ikke vrt bedre om hele familien hensyntas, i motsetning til det utvikle et rent foreldrevern. Jeg tenker bde p situasjoner der barnet br reddes, eller ogs der situasjonen br reddes.

 

 

Bildet lnt fra Foto: Shutterstock

 

Med sttte av et godt nettverk, ville langt flere foreldre kunne gi barnet sitt adekvat omsorg, og barnet ville slippe traumatiseringen en akuttplassering uten tvil innebrer. Likeledes finnes det andre muligheter til stanse en voldelig fars tilgang p barnet sitt, enn plassere barnet i fremmede omgivelser. Barnet har kanskje et nettverk som kan bist med gode ressurser til gi god omsorg. Dersom det ikke skulle vre tilstrekkelige ressurser og sterkt begrensede muligheter for lykkes med hjelpe, m selvflgelig bde spedbarnet og femringen f trygghet et annet sted og foreldrene m f hjelp i en adskillelsesprosess. Ikke minst i forhold til kontakt og samvr i det fremtidige. Dog er vi ndt til forst hva det egentlig handler om. Risiko for omsorgssvikt og direkte omsorgssvikt, handler om et samspill mellom personlige forhold, samlivsforhold, ytre stressfaktorer, nettverksforhold og samfunnsforhold. Likeledes har det med bde fysisk og psykisk helse hos bde barn og voksne gjre, som ofte er forankret i genetiske forhold. Kan det vre viktig vite at tyngden til enhver tid varierer fra familie til familie? Har vi ikke sgar kunnskap til bde forst og hjelpe i langt strre grad enn det vi faktisk gjr?

 

Jo, det finnes ogs de situasjoner hvor systemet opptrer bde med en faglig presisjon og med fantastisk menneskelig kompetanse. De kan vre bde tverrfaglige, erfarne og rasjonelle. De kan vre flinke, systematiske og omsorgsfulle, bde ovenfor barna og foreldrene. De fleste m faktisk anses vre det. Tenk om alle de andre, de som ikke er flinke, erfarne og treffsikre, kunne bli det. Eller erstattes av noen som er det. Det ville forhindre at det nasjonale sviket mot barna fikk et fotfeste, og for oppn det er vi avhengige av politikerne.

 

Det er ikke alltid de menneskene med den mest omfattende utdanningen som hndterer de mest srbare barna og dermed disponerer de alvorligste maktmidler. Det gjr det utvilsomt utfordrende anvende en faglig styrke, uten utsette barn og foreldre for autoritrt maktbruk. Ville et omfattende kunnskapslft for alle yrkesgrupper som mter barna hjelpe? Jeg tenker ogs tidlig i barnets liv, kanskje allerede fr fdsel? Forebyggende arbeid er kanskje aldri riktig blitt satt i system, slik at tilgjengelig kunnskap blir brukt. Hvordan kan vi f det til?

 

Jeg beskriver ting som tar tid. Barna har ikke tid til vente. Det br gjres noe umiddelbart. Hvem kan? Det br etableres tverrfaglig samarbeid, det br kanskje etableres team som i samarbeid med barnevern kan treffe de ndvendige beslutninger. Vi str foran et stortingsvalg og det er hele fire r siden sist det virkelig var ndvendig tenke p hvordan vi kan bidra. Jeg skal ikke legge fring p hvordan du bruker din stemme, jeg vil imidlertid appellere til at du tenker litt p barna ved valget. Jeg ville likeledes dele noen av mine egne tanker med deg. Det er nemlig vi voksne som m tenke p barna, de har selv ingen forutsetning til forst, ske forbedring eller velge. Hvem str nrmest til hjelpe barna vre i vanskelige situasjoner?

Jeg nsker deg et godt valg!

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

Og du, takk for at du leser! <3

La barn vre barn og lek vre lek.

Barna vre blir stadig yngre, nr kravene stilles dem. Forventninger mter barna allerede fr barnehagealder. Si mamma, si pappa, smiiiil og opp st, n kan du snart g. Helt normale forventninger i forhold til alder vil jeg formode. Deretter skjer noe som kanskje ikke er like naturlig. I alle fall ikke for barna vre. De overlates fremmede mennesker som skal vre sammen med dem hele dagen, mens mamma og pappa er p jobb. Det er nok blitt ganske naturlig det ogs, selv om vi hver eneste hst diskuterer tilvenning. Men sannelig min hatt nsker samfunnet ke lringstrykket blant de minste barna i barnehagen ogs. Foreldre som ble lovet barnevennlige forhold for seksringene i skolen, som argument for skole inn vre hpefulle et r tidligere, fler seg i stor grad lurt. Hvorfor fjerner vi barndommen?

 

"Barndommen skal ikke vre et venterom p vei til det voksne livet".

 

Sitatet ovenfor stammer fra Friedrich Frbels, og den norske barnehagetradisjonen er i utgangspunktet mye tuftet p hans syn. Han mente at barndommen skulle vre et sted her og n, der leken er sentral. P bakgrunn av hans syn, fikk faktisk barns frie og spontane lek den sentrale plassen i barnehagens innhold. Likevel advarte FN i en generell kommentar til artikkel 31 om barns lek, at det er et problem at barns lek i stadig kende grad organiseres og styres av voksne. FN uttrykte sterk bekymring i forhold til for lite fokus p den spontane leken. De voksnes trang til kontrollere barns lek er stadig kritisert, srlig av Sutton-Smith og senere ogs forskere p omrdet. Dog er det en bred tverrpolitisk enighet om at barnehagen skal ha stor betydning som lringsarena, noe som utvilsomt svekker lekens posisjon. Til og med i barnehageloven har leken en selvskreven og viktig posisjom. Alle barn skal oppleve at barnehagen bidrar til en god barndom gjennom muligheter til lek. Det understrekes faktisk at leken ikke bare har betydning for barns trivsel, men like mye for den grunnleggende livs- og lringsformen. Barnehagepersonalet blir stende under motstridende press, der barns lek er truet av mer organisering, for mte kravene om bedre lring.

 

 

Er det ikke egentlig snn at det presset og de forventningene vi har til vre skolebarn, egentlig tilhrer en voksenverden? Rent bortsett fra at vi voksne ikke fordyper oss videre i vrt arbeid etter vi har forlatt arbeidsstedet. Vi tar faktisk fri etter jobb. Burde ikke barna vre ha rett til det samme? Forskning har kunnet vise til, at lekser ikke ndvendigvis har den gode effekten. Vi trenger alle tid og rom, der det ikke forventes noe av oss. Et sted det ikke ndvendigvis er noe ml og mening med det vi gjr. Fri fra en skoledag preget av mlstyrt undervisning. En rekke studier viser sgar at mlstyrte lringsaktiviteter i tidlig alder virker mot sin hensikt, og kan ha konsekvenser for det senere liv. Barna blir mer urolige, mindre motiverte og preges av prestasjonsangst. Hva holder vi egentlig p med? Hva gjr vi mot barna vre?

 

I 1997 ble seksringene flyttet fra barnehage til skole. I stor grad var dette et sprsml om konomi, ikke barnets beste. Det var mangel p barnehageplasser og rimeligere med et rskull i skolen. Til gjengjeld ble det lovet mye lek og det beste fra smskolens og barnehagens tradisjoner. Jeg kan fortelle deg en liten ting, Norge er pliktig til flge barnekonvensjonen, og der str det helt tydelig at "Ved alle handlinger som berrer barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste vre et grunnleggende syn". Det innebrer faktisk, at dersom ikke barnets beste ivaretas ved for eksempel forandring i loven eller ved nye reformer, kan disse dokumentene anses som lovstridige. Begrepet "barnets beste" er et srlig omdiskutert begrep og diskuteres gjerne i barnevern- og barnefordelingssaker. Vi legger da vekt p hva som er best for barnet. Hva som ivaretar deres behov og interesser p best mulig mte. Likevel lar vi samfunnet i denne sammenheng, omdisponere begrepet til noe vi sannsynligvis ikke er helt enige i. Hvorfor?

 

 

I r 2000 var vi del av den internasjonale testen PISA, og 15 ringene vre gjorde det ikke s bra som vi forventet. PISA-sjokket. Det ble et pskudd for innfre reformen Kunnskapslftet 2006. Vi ville avhjelpe med kontroll og strre lringstrykk p frste trinn. Tidligere lot vi barna jobbe etter eget modningsniv, n skulle lesing og skriving f statlig kartleggingsprver allerede fra frste trinn. Ordet lek som i den tidligere reformen var brukt over 130 ganger, ble brukt kun fire ganger i den nye. Politikerne mente at leken delvis hadde skylda for de drlige resultatene og ble alts fjernet uten noen diskusjon. Er det til barnas beste? Dersom vi foreldre opptrdte i strid med lovverk og konvensjoner, ville vi ftt besk av barnevernet. Hvorfor lar vi samfunnet overta styringen p vre barns beste? Det er ikke bare vi foreldre som er blitt lurt, se det fra barnas perspektiv.

 

Etter Kunnskapslftet, er det mlbare resultater som str i fokus. Frskolepedagogikken presses ut, lrerne gjr det de kan for at barna skal ha det bra og lre mest mulig. Men de er likevel tvungne til flge lreplanen og la barna delta i flere og flere tester. De statlige kartleggingsprvene som egentlig var tenkt som verkty internt for finne de barna som trenger spesiell oppflging, er blitt et mleinstrument for sjekke om kontaktlrer har gjort en god nok jobb. Det er ikke s lenge siden vi forventet at barna kunne lese frst i 2. trinn, i dag m de kunne lese i 2. trinn, for i det hele tatt kunne besvare lese og kartleggingsprven. Hva driver vi med? Hva skjedde med leken?

 

 

Vi har penbart glemt at en seksring er i den lille pubertet og p startstreken av den finmotoriske hytiden. Amer og ben vokser i rekordfart, manglende bevegelsesfrihet kan fre til uro og vantrivsel. Frskolen hadde denne problematikken p agendaen. Der fikk barna friheten til gjre det som falt seg naturlig og barna lrte masse som ikke kan mles gjennom en kartleggingsprve. Bare ta en helt naturlig og viktig ting som det vre snille mot hverandre. I leken fikk barna virkelig prve seg, men hadde alltid fagpersoner tilstede som veiledet og korrigerte negativ oppfrsel. Barna fikk lre empati i praksis. N er det bare mlbare resultater i fokus og frskolepedagogikken er p vei ut. Har vi foreldre mistet kontrollen over vre barns beste? Hvordan nsker vi egentlig at barna vre skal vokse opp? Ikke minst hvor fort?

 

Slik skolen er i dag, spr jeg meg selv om barna kanskje skulle ftt tilbringe et r til i barnehagen. I Sverige begynner barna p skolen nr de er syv, i Finnland ogs. Min generasjon begynte ogs p skolen med fylte syv r, og det ble da folk av oss. Det vil bli dyrt opprette barnehageplasser til et helt rskull, men er det ikke verdt det? Vi bruker da penger p s mye annet rart i samfunnet vrt. I det minste burde ordet "skolemoden" relanseres som et begrep. Det dreier seg om morgendagens helter og deres mulighet til forvalte samfunnet. La dem i alle fall f muligheten til bli bedre enn oss. Mer empatiske. Mindre fordomsfulle. La dem f en strre sosial intelligens og mer selvinnsikt. Det vil den neste generasjon komme til trenge.

 

Jeg tror p den neste generasjonen, men ansvaret hviler p oss. Jeg heier p barna! <3

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

Og du, takk for at du leser! <3

 

 

Mobber du? Da mobber gjerne barnet ditt ogs.

Forestill deg at ditt barn blir mobbet... Eller blir en mobber... Hva gjr du? Hva kan du gjre? Vi som foreldre har helt penbart et ansvar. Det bite i det sure eplet og begynne med oss selv, er kanskje like greit?

 

I disse dager sender vi barna vre i barnehage, p SFO og p skolen. Stedene vre kjre og hpefulle i strst grad er eksponert for mobbing. P den ene eller den andre mten. Hvem mobber? Hvem blir mobbet? Det kan vre de andre barna i barnehagen, det kan vre medelevene, det kan til og med vre barnehageansatte, lrere og for ikke skue hunden p hrene, det kan vre de andre foreldrene. I de aller verste tilfellene kan alle vre involvert. Mobbing skaper fellesskap. Voksne som mobber barn, er naturligvis den aller verste kategorien vi str overfor, men det skjer oftere enn vi nsker tro. Dette er mennesker som absolutt skulle visst bedre, men som ikke klart forstr sin rolle og heller ikke konsekvensene. Mobbing bidrar til delegge bde nuet og fremtiden for et ungt menneske.

 

Men frst, hva er mobbing?

 

Mobbing behver ikke vre de klassiske fysiske angrepene som ogs er grenseoverskridende til vold. Det er ikke alltid de stygge kommentarene heller. Mobbing er nr noen plager andre. Det sentrale blir hva vi velger definere som plaging. Vi vet at mobbing kan vre fysisk, som slag, dytting, klyping, lugging og annen type pirking. Mobbing kan innebre bli truet med fysiske angrep eller bli presset til gjre ting for andre, som man egentlig ikke vil. Mobbing kan imidlertid vre s mye mer enn det. Det bli ekskludert, frosset ut og baksnakket. Kanskje spres det et rykte ogs? Det er ikke noe mindre mobbing. Bde voksne og barn kan bli mobbet. Bde voksne og barn kan bli mobbere. Praksis er kalle det mobbing, nr vedkommende plages over tid, som om det er et avgjrende vilkr. Hvor lang tid? Hvor mange ganger skal til? Jeg vil anbefale g ut fra et prinsipp om at alle har rett til ha det bra, bde i barnehagen, SFO, p skolen, p trening og ute i samfunnet forvrig. Hver dag. Det store sprsmlet er hvordan vi solidarisk kan bidra til det.

 

Det finnes faktisk barn i norske barnehager og p norske skoler, som hver dag kommer p jobb og ikke blir nsket inn i fellesskapet, men blir utestengt av bde barn og voksne. Det er svrt alvorlig.

 

   Bildet er lnt fra iStock

 

Noen typer mobbing er helt penbare. Dytting, lugging, slag og andre fysiske angrep er synlig for det blotte yet. Tvang kan ogs vre bde synlig og enkelt oppdage, dog ikke alltid. De typene mobbing som er meget verre oppdage, er for eksempel stygge blikk, baksnakking og utestenging. Dette kan skje bde i barnehagen, p skolen, p vei til og fra skolen, p trening, p fritiden og p sosiale medier. Det er viktig ta alle typer mobbing p alvor. Men for kunne gjre noe med den, m vi vite om den. Det aller viktigste er kanskje ta en titt p seg selv. Som voksen og forelder, kan vi faktisk oppn veldig mye ved vurdere oss selv som forbilde. Srlig som forelder, men ogs som barnehageansatt, som lrer, trener og annen rollemodell for barn, er du et forbilde. P godt og vondt. Det er nemlig i aller hyeste grad oss, som avgjr om vre avkom og barna forvrig skal bli mobbere. Det kan vre vanskelig ta innover seg, jeg ber deg imidlertid om lese videre, kanskje oppnr vi noe sammen.

 

Ny forskning viser at minst ett barn i hver barnehage blir mobbet, samtidig mener n av fire voksne at fokuset p mobbing i barnehagen er overdrevet. Det er nedslende nyheter, synes jeg. Forskning gir i tillegg sterke indikasjoner p at mobberrollen gjerne gr i arv. Barn som er mobbere i dag, har gjerne foreldre som har hatt den samme rollen som barn. I mange tilfeller arver barna bde personligheten og personlighetsproblemene vre. Det br vi vre oppmerksomme p. Den sosiale arven har imidlertid strst betydning. Forestill deg en pappa, som applauderer nr snnen gir nabogutten bank. En mor som ikke liker familien, s hun latterliggjr barnet overfor sitt eget barn. Du trekker p yebrynet? Er dette et s fremmed fenomen? Det skjer i de fleste barnehager, i de fleste skoler og p de fleste fritidsaktiviteter. Det skjer p butikken, det skjer i gata og det skjer mens barna vre besker hverandre. Noen ganger skjer det s penlyst, at det ikke bare er skammelig, men ogs srdeles bekymringsfullt. Det er ikke p den mten vi lrer barna vre vre sterke, modige og rlige, vi lrer dem bare at det er greit plage andre. Det er alts ikke til komme fra, at foreldre i hovedsak, og ogs andre omsorgspersoner blir nkkelpersonene i forhold til lede til mobbing og for bli kvitt mobbing. Det er et ansvar viktig ta inn over seg. Vi m bevisstgjre og ansvarliggjre barna vre. Det som skjer innenfor husets fire vegger har stor betydning for hva slags atferdsmnster barna vre fr. Dersom vi foreldre stadig havner i trbbel med omgivelsene og har en vremte som forteller barna at det er greit snakke stygt om andre, lrer vi dem vre fordomsfulle og nedlatende. Det samme gjelder naturligvis i barnehage, p skole, fritidssysler og nr barna er hjemme hos hverandre. Dog har vr oppfrsel som foreldre en helt avgjrende effekt, vi er nemlig barnas umiddelbare rollemodeller. Vi har en helt unik mulighet til pvirke hvordan barna vre behandler hverandre og andre mennesker. Det er viktig huske p.

 

  Bildet er lnt fra online.no

 

Ikke snakk negativt om nabofamilien, mens barna er til stede. Ikke snakk negativt om nabofamilien i det hele tatt. Det er ikke sikkert det er strengt ndvendig. Ikke snakk negativt om alenemammaen i barnehagen, som penbart har drlig rd og sender barna ut av huset i "bare filler". Det kan vre at det er en smertefull grunn til det. Ikke kritiser pappaen som ikke hilser, det er ikke sikkert han er stokkdum, han kan vre alvorlig sjenert. Kanskje ble han mobbet som liten? Barna vre lrer, og de gjr akkurat det samme mot barna til menneskene du mobber ved middagsbordet eller i bilen p vei hjem. Det er viktig at vi som foreldre, at vi som voksne, begynner med oss selv. Srlig n, som vi sender barna vre ut i den store verden. Kanskje kan vi lre dem at de ikke skal si alt de tenker hyt. Ikke gjr det du heller. Vi kan jo lre dem vre snille og si fine ting til hverandre? Hva med lre dem prinsippet om vre mot andre, som de nsker at andre skal vre mot dem? Gjr det du ogs. Hvordan mamma og pappa tenker og snakker om og med andre, har utvilsomt en sterk innvirkning p barnas atferd. Gode tanker er alts undervurdert.

 

Det kan vre mange forskjellige grunner til at en person mobber eller plager noen. Drlig selvtillit. Makt. Kontroll. Andre mobber kanskje for markere gjengen de hrer til, eller for selv ikke bli utsatt mobbingen. Mobbingen kan med andre ord danne et fellesskap, det er farlig og gjerne starten p skjebnesvangre utfall. For bde voksne og barn. Mobbing smitter og kan utvikle seg til klasseskiller. Vi vet at det skjer blant oss voksne, vi skal ikke kimse av barna vre. De lrer langt raskere enn det vi gjr. Kanskje har den som mobber det vanskelig hjemme? Over halvparten av dem som mobber, blir faktisk mobbet selv. Denne utviklingen er det bare vi som foreldre og voksne, som kan stanse.

 

En annen ting som har mye si, er hvordan vi som voksne reagerer dersom vi fr vite at barna vre mobber. Det kan faktisk avgjre om mobbingen fortsetter. Vi oppfatter jo gjerne egne barn som bde hyggelige og snille. Det helt sentrale blir om barna vre er like snille ute. Hva skjer dersom vi fr kritikk av en barnehageansatt, en lrer, nabo eller de andre foreldrene? I de tilfellene vi forsvarer barna vre og gir dem vr uforbeholdne sttte, kan det vre en sterk bekreftelse p at det mobbe er ok. Mange foreldre vil helst ikke se det. Vi vil i tillegg helst tro p vre egne barn. Ingen nsker vre foreldrene til en som plager andre. La oss unng det.

 

  Bildet er lnt fra iStock

 

I disse tider som barnehagen er i gang, SFO og skolene starter opp, vil jeg anbefale snakke respektfullt om andre i barns nrvr. I tillegg anbefaler jeg tenke grundig gjennom hvordan dere er som rollemodeller for barna deres. Hvordan snakker dere til hverandre, og om andre, innenfor husets fire vegger? Gi det fem minutter. Det kan vre hensiktsmessig tenke over hvordan du behandler folk i omgivelsene dine. Vr litt raus, da blir barna dine det ogs. Snakk aldri nedsettende om barnas venner og bekjente. Er du ikke begeistret, er ikke det noe barnet ditt absolutt br vite. Skap positive holdninger. Men ikke til vold og trakassering. Lr barnet ditt til inkludere andre. La det vre en selvflge at ingen ekskluderes. Jo yngre barnet ditt er, desto lettere er det lede det inn i en positiv vremte. Det ha et godt og nrt forhold til eget barn er viktig p absolutt alle mter, ogs i forhold til pvirkningskraft. By p de gode kvalitetene dine. Godvilje, fellesskap og nestekjrlighet. Nr barna vet at de voksne snakker sammen, er det mindre fristende plage noen. Bli kjent med de andre foreldrene, det virker forebyggende mot mobbing. Det gjelder selvsagt barnehageansatte, lrere og de som er ansatte ved de respektive fritidssyslene ogs. Det inkludere omgivelsene, avskjrer i stor grad sladder og ryktespredning. Lr barna inkludere ved gjre nettverket rundt dem solid.

 

SAMMEN KAN VI STOPPE MOBBINGEN!

 

Har du eller noen du kjenner behov for juridisk bistand? Se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

 Og du, takk for at du leser! <3

Tilbake til hverdagen - bedre eller vondt verre?

Hei kjre deg, hvordan har ferien din vrt? De fleste av oss er tilbake i jobb, barna er kanskje tilbake i barnehagen og snart starter skolene opp igjen. De aller fleste av oss er kommet hjem med full tank, solbrente nesetipper og gode minner. Kanskje har vi vrt p opplevelsesreiser eller hatt late dager p stranden. Andre igjen har muligens vrt p hytta i s psende regnvr, eller p campingferie med svigerforeldrene og alt for lite privatliv. Ferien har gjerne gjort familien godt, eller vondt verre.

 

 

Noen familier er helt avhengige av ferie sammen, for komme nrmere hverandre igjen og for f pfyll av energi til atter takle hverdagen. Andre familier har rett og slett ikke godt av s mye fritid sammen. Det kan for mange bli for mye tilbringe flere dgn spass tett p hverandre. Det faktum at vi normalt sett ikke tilbringer s mye tid sammen i hverdagen, kan bli et problem i ferien. Vi er simpelthen ikke vant til det. Samboere og ektefeller med samlivsproblemer i det daglige, forventer gjerne at den etterlengtede ferien skal gjre underverker. Planene om ta igjen det forsmte er store, samtidig som vi vil slappe av og nyte livet sammen. S blir det kanskje ikke helt som forventet. Kanskje er det problematisk f kabalen til g opp? Med ulike tidspunkt for ferie, barnehagestart, sommerstengt SFO og hensynet til dine, mine og vre barn, kan det oppst konflikt. Og nr ferien er over, enten det dreier seg om campingferie, hytteferie, storbyferie eller ferie i sydlige strk, kan behovet for hjelp vre et faktum.

 

Familievernkontorene rundt om i vrt langstrakte land, venter storinnrykk av forhold og ekteskap som nsker finne tilbake til hva de en gang hadde sammen. Mange tror de mistet det i ferien, andre vet at magien ble borte lenge fr ferien startet. Mange av oss hadde store forventninger til fridagene, fikse forholdet, male hytta og beske svigerforeldrene. For ikke glemme senke skuldrene, kose oss og virkelig slappe av. Det er liksom ikke mte p hvor mye vi tror vi skal rekke i lpet av tre-fire uker. Nr det ikke blir som forventet, er vi usikre p hvorfor. Var kanskje regnvret skyld i at ikke hytta ble malt? Var det campingfiaskoen med svigers som tok livet av romantikken? Forventningene ble ikke innfridd, ferien lste ikke alle problemene. For noen blir ferietiden krisetid og ikke rekreasjon og fornyelse.

 

 

Jeg vil appellere til dere foreldre som har opplevd en konfliktfylt ferie. Ta hensyn til barna. Kanskje har de vrt eksponert konflikt gjennom hele ferien? Kanskje har den nettopp startet? Noen har kanskje vrt utsatt for uenighet og krangling allerede lenge fr ferien? Hold barna utenfor, de har ingen forutsetning for delta og heller ikke et ansvar oppe i det hele. Barn blir utrygge nr foreldrene er i konflikt, og de vil ske dempe den. Mange av dem vil sgar pta seg skyld, noe som er uhyre skadelig for barna. De tar faktisk strre skade av selve konflikten som vedvarer mellom mor og far, enn selve traumet ved et brudd. Det er verdt legge seg p minnet. Opplever dere et kt konfliktniv etter ferien, ta tak i det umiddelbart. Mt problematikken og snakk om den. Det er den eneste mten finne lsninger p. Men husk skne barna i prosessen. Hold barna utenfor konflikten.

 

Store konflikter, utagering og vold kan vre med p gjre et brudd eller en skilsmisse helt ndvendig. Hvor stor en slik belastning er for barna, varierer fra barn til barn. Det er imidlertid mange problemer som melder seg i etterkant av et samlivsbrudd. Bosted, samvr, konomi og omsorg. Barn er skrekkelig redde for miste noen. Naturlig nok gjelder dette foreldre og ssken, men ogs nr det kommer til bolig og venner. Det blir dermed viktig ha planene i orden og gi barna aldersadekvat informasjon. De vil komme til ha mange sprsml. Det kan bli ndvendig med rasjonelle forklaringer p bruddet. Snakk derfor gjerne med barna underveis og forklar grunnen til endringene. Uten noen som helst forvarsel, vil det oppleves som et sjokk. En annen ting som er verdt huske, er at barn har en sterk lojalitetsflelse. De er avhengige av tilknytningen og vil investere i beholde relasjonen de har til begge foreldrene. Det er ikke forvente at de kan forklare hva de tenker, men de er opptatt av ikke avvise, sre eller klandre noen av dere. bevare en god og ekte relasjon til begge foreldrene er viktig for barnet. Ikke glem det. For barnas del, vil det vre avgjrende at foreldre som gr hvert til sitt, beveger seg videre langsomt.

 

Det er imidlertid viktig huske p, at kriser ogs brer muligheter i seg. Ikke alle som har opplevd en konfliktfylt ferie str foran et samlivsbrudd. Heldigvis! Det er hjelp f. Etter jul og etter sommerferien er det travelt for samlivsterapeutene. De har hjulpet mange og de kan hjelpe dere. Veldig ofte er familien verdt kjempe for. Kanskje lrer vi gjennom terapi, at vi m bli flinkere til leve med gleder og sorger i hverdagen? At latter og grt kan fordeles over hele ret? Da gjr det jo ikke s mye om forventningene til ferien ikke blir oppfylt.

 

 

Jeg hper at du har hatt en fin ferie. Jeg hper at barna dine har hatt en fin ferie. Jeg nsker meg, at familien din er sterkere n etter ferien, enn noensinne. Jeg ville i all sannhet gledet meg stort over det. Hvis ikke det er tilfelle, s hper jeg du lser det p best mulig mte. Srlig for barnas del. <3

 

 

Har du eller noen du kjenner behov for juridisk bistand? Se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

 Og du, takk for at du leser! <3

Ha en riktig s god sommer, kjre deg! <3

Vi str med begge bena i fellesferien allerede. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men her har det vrt mye jobb. P tross av det, har vi klart ta en liten uke i svenske og barnevennlige omgivelser. Telefonen str imidlertid ikke stille, de barnerettslige problemstillingene tar ikke ferie. I den sammenhengen har jeg flt mye p takknemlighet. Vi br alle kjenne litt p den, srlig i det vi reiser av grde p eventyr, vre seg til Srlandet p campingtur, til Sverige p hyttetur eller til sydlige strk for garantert sol og varme. Takknemlige br de av oss vre, som har trygge og gode omgivelser for oss selv og barna vre. De av oss med overskudd til vre behjelpelige, dersom menneskene rundt oss skulle komme i en situasjon der de trenger vr hjelp. Jeg tenker i srdeleshet p barna.

 



 

For de aller fleste av oss, er sommerferien etterlengtede fridager med nre og kjre. Vi fr tid til hverandre og velger ofte kose oss sammen p deilige steder, for dele den gode opplevelsen med de vi er glade i. Vi skal imidlertid vre klare over, at ikke alle er like heldige som oss. Ikke alle har gledet seg til sommerferien. Ferie er dessverre en risikotid for mange, og srlig barna er utsatt. Hvert r sendes barn og unge til utlandet mot sin vilje. Noen av dem for g p skole i opprinnelseslandet, for lre mer om familiens kulturelle tradisjoner og verdier. Andre sendes til utlandet for giftes bort mot sin vilje og andre igjen, str foran sitt frste kirurgiske inngrep, nemlig en omskjring. Kjnnslemlestelse. I tillegg til disse tragiske hendelsene, reiser mange familier ut av landet og gir barna sine en grusom opplevelse, i det de fanger barna i en utrygg verden av rus og omsorgssvikt. Andre forblir hjemme, kanskje fordi de ikke har penger til reise noe sted. Kanskje fordi konfliktene har blitt s store, at det reise bort sammen har blitt en fjern tanke. I stedet blir de hjemme og lar uroen prege barna, fr de ser virkeligheten i ynene og tar ut separasjon p hstparten. Veien dit er imidlertid konfliktfylt og skjer i de ukene samfunnet er logget av.

 

Jeg nsker p ovennevnte grunnlag appellere til det gode i deg. Selv om du er midt i din problemlse og avslappende ferieverden, ikke overse de svake som er helt avhengige av din hjelp. De fleste av oss planlegger rette nesa hjem, lettere solbrente og med deilige ferieminner i minnebanken. Dersom vi har hjulpet en liten sjel, vil vel det ogs f plass i minnebanken? Ikke minst i hjertet.

 

I 2016 mottok Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjnnslemlestelse ved Bufdir over 80 henvendelser om barn og unge som befant seg i utlandet mot sin vilje. Godt over halvparten var mindrerige. Det handler ofte om barn som er innestengt, fratatt pass og mobil og som kanskje har klart kontakte hjelpeapparat eller venner i skjul. Likeledes dreier det seg om barn og unge utsatt for psykisk og fysisk vold, og noen frykter bli giftet bort mot sin vilje. I kjlevannet av dette finnes det unge mennesker som er redde for bli drept, etter angivelig ha vanret familien. Kanskje har de en kjreste p tvers av foreldrenes valg. En ting er i alle fall sikkert, mrketallene er store og nr henvendelsene frst kommer, er de gjerne svrt alvorlige. I 2016 ble det rapportert om hele 202 nye saker. Er du utsatt for noe av det ovennevnte, eller er du blitt betrodd en slik historie, ring Rde Kors telefonen. 

 

Statistikken fra Europeisk Reiseforsikring, tilsier at hver ttende av oss vil komme til se sm barn p ferie, i flge med overstadig berusede foreldre i lpet av sommeren. Forestill deg at du blir en av dem som observerer. Det verste du kan gjre nr du ser et barn som ikke har det bra, er la vre si i fra. Men hva br vi egentlig gjre, dersom vi ser et barn bli utsatt for omsorgssvikt i sommer, enten det er av fysisk eller psykisk art, eller ogs alkoholrelatert? For mange barn kan nemlig sommerferien bli et mareritt med fulle, rusa eller voldelige foreldre. Foreldre drar p fylla og lar barna vre p egenhnd i dagevis. Av og til "glemmer" rett og slett foreldre barna sine. Alarmtelefonen for barn og unge fr henvendelser hele ret fra barn og deres omgivelser, som forteller om behov for yeblikkelig hjelp. Dette kan vre i form av vrig familie, politi eller barneverntjenesten. I sommerferien opplever Alarmtelefonen en sterk kning. Eksempelvis situasjoner der foreldre allerede fr de gr p flyet, er for fulle til ta seg av barna. Eller fr de gr av flyet. I andre situasjoner kan det vre reisebyret som rapporterer om barn som ringer og ber om hjelp, eller andre voksne som har vrt vitne til uholdbare ferieforhold. Likeledes kan det dreie seg om barn som er overlatt seg selv og kanskje yngre ssken. Felles for mange av dem, er at de trenger hjelp. Er du bekymret for at et barn utsettes for vold, er overlatt seg selv eller brer strre ansvar enn de br tildeles i ferien? Ring Alarmtelefonen, ikke tro at situasjonen lser seg selv. Alternativt kan du ringe barneverntjenesten direkte, eller ogs politiet.

 


 

 

For de fleste barn er sommerferien en idyllisk tid med familie og venner, bading i bde Middelhavet og Oslofjorden, campingliv eller kanskje en hyttetur p Srlandet. Andre barn har det ekstra ille i ferien, nettopp fordi de ikke har mange stttespillere rundt seg. Arenaer som tar i mot disse barna resten av ret. Barnehager, skoler og fritidsaktiviteter for eksempel, er stengt p sommeren. Disse barna str alts uten sttte og trstende ord fra en barnehageansatt, en lrer, en trener eller en helsesster. Det gjr at mange barn blir stende i vanskelige situasjoner helt alene, noe som penbart er meget belastende. 

 

Kan du vre noe for noen i sommerferien? En sttte, en som forstr eller en som pner opp en dr til en bedre hverdag? Jeg ber deg ikke om avbryte ferien din, jeg ber deg ikke ofre s mye, kanskje bare om ta en telefon. Det finnes mange ulike rdgivningstilbud p bde telefon og nett, for barn og unge. Kors p halsen er et lavterskeltilbud i regi av Rde Kors. Alarmtelefonen et annet - en nasjonal ndtelefon for barn og unge som lever med vold, overgrep og omsorgssvikt. De kan ringes dersom du, eller noen i dine omgivelser er redde for tvangsgifting eller kjnnslemlestelse. De kan ringes dersom du, eller noen i dine omgivelser utsettes for omsorgssvikt, vold eller overgrep. De kan ogs ringes, dersom alkoholen skygger over feriegleden og resulterer i at barn overlates seg selv p ferie. Barn skal ikke lide, fordi det er ferie. Barn skal ikke lide - punktum. Barnejuristen tar en uke i sola og holder ynene oppe, det hper jeg du gjr ogs, der du er. Dersom ikke du og jeg holder et ye med barna, hvem gjr det da? Ha en fortsatt fin sommerferie, vi ses om en uke. 

 

Skulle du eller noen du kjenner ha behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Barnejuristen tar en uke ferie og er p plass igjen den 24. juli, men leser likevel meldinger og mailer og kommer s tilbake til deg s snart jeg kan. Flg ogs gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer om viktige temaer om barna vre. <3 Og du, takk for at du leser!

 

 

 

 

Nr er vi s drlige foreldre at en omsorgsovertakelse blir aktuelt?

De aller fleste barn bor hjemme hos foreldrene sine og opplever foreldrene som bde trygge, omsorgsfulle og gode nok. Noen ganger har imidlertid barn det s vanskelig i hjemmet, at de ikke kan bo der lenger. Dersom et barn lever under klart uholdbare forhold, kan fylkesnemnda p visse vilkr fatte vedtak om at barneverntjenesten overtar omsorgen for barnet. En omsorgsovertakelse er for utenom tvangsadopsjon, det mest inngripende tvangsinngrepet som finnes. Det skal med det som utgangspunkt, omfattende omsorgssvikt og sterke hensyn som taler for barnets beste til, for begrunne en omsorgsovertakelse. I de tilfellene hvor barneverntjenesten mener det er ndvendig gripe inn, skal barneverntjenesten s langt det er mulig begrense seg til tiltak i hjemmet. Dersom det viser seg at et barn lever under s alvorlig omsorgssvikt, at flytting er ndvendig for sikre barnets omsorg, kan barneverntjenesten i enkelte tilfeller overta omsorgen for barnet. Utgangspunktet er imidlertid at det m foreligge meget alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon, og at det ikke er mulig avhjelpe problemene med mindre inngripende tiltak. Det er ogs et krav om at det m vre til barnets beste, dersom det fattes vedtak om omsorgsovertakelse. 

 


Foto lnt fra Shutterstock/Scanpix (illustrasjonsbilde)

 

Hva innebrer en omsorgsovertakelse?

En omsorgsovertakelse innebrer at barnevernet fratar foreldrene den daglige omsorgen for barnet. Barn kan forvrig ogs flyttes fra foreldre med tvang, dersom det skulle vise seg ndvendig. Juridisk sett overfres omsorgen til barneverntjenesten, jf. barnevernloven 4-18, dermed er barnevernet ansvarlig for barnets oppvekst, men delegerer oppdraget og ansvaret videre til fosterforeldre eller institusjoner oppdra barnet.

 

Hva er vilkrene for omsorgsovertakelse?

Hjemmelen for omsorgsovertakelse er barnevernloven 4-12, og siden omsorgsovertakelse er et meget inngripende tiltak, er vilkrene strenge. Bestemmelsen retter seg frst og fremst mot de situasjonene hvor barnet bor hjemmet hos foreldrene, men kan ogs anvendes dersom barnet bor hos andre. I slike tilfeller br barneverntjenesten i frste omgang henvende seg til foreldrene, for gi dem mulighet til endre p situasjonen, jf. minste inngreps prinsipp. Dersom forholdene hjemme hos foreldrene tilsier omsorgsovertakelse, men barnet bor hos andre som gir forsvarlig omsorg, vil det ikke kunne treffes vedtak om omsorgsovertakelse etter 4-12.

 

Bestemmelsen i barnevernloven 4-12 om omsorgsovertakelse, er oppstilt med fire alternative grunnlag for omsorgssvikt og skiller mellom de tilfellene der omsorgssvikt allerede har skjedd, og de tilfellene det er fare for fremtidig omsorgssvikt, se bokstav a til d.

 


Foto lnt fra Hans Henrik Torgersen (illustrasjonsbilde)

 

Etter barnevernloven 4-12 frste ledd bokstav a) gis hjemmel for fatte vedtak om omsorgsovertakelse, dersom det foreligger alvorlige mangler ved den daglige omsorgen for barnet, eller ved den personlige kontakt og trygghet barnet trenger i forhold til alder og utvikling. Bestemmelsen i bokstav a) omhandler med andre ord et fravr av omsorg eller en passivitet overfor barnet, i utvise ndvendig fysisk og psykisk omsorg. Hva er s ndvendig omsorg? Det er f dekket et minstebehov av mat, klr, kontakt med andre voksne og barn, samt pedagogisk og flelsesmessig pvirkning. Omsorgsbehovet er i tillegg dynamisk og endrer seg i takt med alder og utvikling. Hos et spedbarn for eksempel, handler det i stor grad om de fysiske behov, mens en ungdom i strre grad trenger oppflging i forhold til skole og fritid. Det er behov for positiv pvirkning, for unng atferdsproblematikk, som for eksempel flge av manglende grensesetting.

 

Foreldre med psykiske lidelser eller evnemessige svakheter kan inneha vanskeligheter med dekke barnets behov for trygghet. Det samme gjelder vold og tvang, uavhengig av om barnet utsettes direkte eller indirekte. Rusmisbruk kan ogs medfre omsorgssvikt, enten foreldrene selv misbruker, eller bor sammen med en rusmisbruker. Utsettes barnet for seksuelle overgrep, vil inngrep etter bokstav a) bli aktuelt. Den daglige omsorgen handler like mye om tilfredsstille barnets psykiske behov, som i loven beskrives som den personlige kontakt og trygghet barnet trenger. Her er det snakk om et barns flelsesmessige behov. Flelsesmessig avvisning og fravr av mte barnets behov, nevnes blant annet som eksempel i forarbeidene.

 

Etter barnevernloven 4-12 frste ledd bokstav b) gis hjemmel for fatte vedtak om omsorgsovertakelse, dersom et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn har foreldre som ikke srger for barnets behov for behandling eller opplring. Bestemmelsen gjelder alts for barn med spesielle behov. Funksjonshemmingen kan vre bde av fysisk og psykisk art. Det kan dreie seg om et barn med srskilte behov for behandling i etterkant av utfordringer og pkjenninger, likeledes kan det dreie seg om et barn fdt med lidelser som trenger medisinsk behandling.

 

Etter barnevernloven 4-12 frste ledd bokstav c) gis hjemmel for fatte vedtak om omsorgsovertakelse, dersom barnet blir fysisk eller psykisk mishandlet, eller ogs utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet. Forarbeidene viser til, at motivasjonen er ramme tilfeller som fysisk mishandling, psykisk sjikane, trakassering, seksuelle overgrep og mindre overgrep. Omsorgsovertakelse vil i slike tilfeller vre aktuelt, alternativt at overgriper eller den som har utfrt mishandlingen flytter ut av hjemmet. Skulle den som har utvd vold eller overgrep mot barnet ha flyttet ut, for s flytte tilbake nr ting roer seg, vil barneverntjenesten foreta en ny vurdering av hvorvidt en omsorgsovertakelse br gjennomfres likevel.

 

Etter barnevernloven 4-12 frste ledd bokstav d) gis hjemmel for fatte vedtak om omsorgsovertakelse, dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd, fordi foreldrene er ute av stand til ta tilstrekkelig ansvar for barnet. Etter denne bestemmelsen, kan det komme til en omsorgsovertakelse fr selve omsorgssvikten har oppsttt i srlig grad, dersom det er sannsynlig at barnet vil f skader. Omsorgssvikten m med andre ord ikke ha inntruffet enn. Barnevernloven 4-12 frste ledd, bokstav d) fremstr dermed som en utvidelse av inngrepsmulighetene i forhold til tidligere lovgivning. Det m imidlertid foreligge klare holdepunkt for at en svikt vil kunne inntreffe. Vilkrene er her srlig strenge, jf. ordlyden "dersom det er overveiende sannsynlig". Bestemmelsen har blitt anvendt i saker der barnet  har foreldre med psykisk utviklingshemming eller alvorlige psykiske lidelser. Barnets behov blir mer omfattende med alderen og til tross for at omsorgen kan vre tilfredsstillende for et spedbarn, kan det komme til alvorlige svikt senere i barnets liv, som gir grunnlag for omsorgsovertakelse.

Foreldre med psykisk utviklingshemming eller psykiske lidelser, kan imidlertid ikke bli fratatt omsorgen for sine barn kun p bakgrunn av diagnose, tilstand eller personlighetstrekk. Det er alene deres evne til gi omsorg for barnet som skal vurderes. Praksis viser til at bestemmelsen kan f anvendelse p foreldre med rusproblemer ogs.

 


Foto lnt fra MarmorInforma (illustrasjonsbilde)

 

I barnevernloven 4-12 annet ledd, oppstilles et tilleggsvilkr som gr ut p, at et vedtak om omsorgsovertakelse bare kan treffes nr det er ndvendig ut fra den situasjonen barnet befinner seg i. Ikke i situasjoner der faren for omsorgssvikt og mishandling ikke lenger foreligger. Videre oppstilles ytterligere situasjoner der et slikt vedtak ikke kan treffes, dersom hjelpetiltak etter barnevernloven 4-4, 4-10 eller 4-11 kan iverksettes med tilfredsstillende resultat. Dette harmonerer med det mildeste inngreps prinsipp, som gr ut p at barnevernet aldri skal sette i verk mer inngripende tiltak enn ndvendig, for oppn en tilfredsstillende omsorgssituasjon.

 

Barneverntjenesten og fylkesnemnda skal alltid ske unng at barn blir plassert i fosterhjem etter fosterhjem, eller stadig flyttes mellom institusjoner og hjemmet. Mlet er at barn har faste omsorgspersoner forholde seg til, og at disse ikke stadig blir skiftet ut, jf. barnevernloven 4-1 som sier at det skal legges vekt p kontinuitet i barnets omsorg.

 

Kan barna tilbakefres til foreldrene?

Ja, barn kan fres tilbake til foreldrene igjen. Fylkesnemnda kan etter barnevernloven  4-21 oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse. Hovedvilkret er imidlertid viktig merke seg - foreldrene m befinne seg i en ny situasjon, der barnet kan gis forsvarlig omsorg. Barnevernloven  4-21 m da ses i sammenheng med barnevernloven 4-16, om barnevernets plikt til flge opp vedtaket om omsorgsovertakelse. Barnet skal etter barnevernloven  4-21 tilbakefres hvis foreldrene kan gi barnet "forsvarlig omsorg", med mindre barnet "har ftt slik tilknytning til mennesker og milj der det er, at det etter en samlet vurdering kan fre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet." Ogs her, m en samlet vurdering gjres ut fra hva som vil vre til det beste for barnet.

 

Har du eller noen du kjenner behov for juridisk bistand? Se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer om viktige temaer om barna vre. <3 Og du, takk for at du leser!

Nr er vi gode nok foreldre?

Er du en god nok forelder? Har du en definisjon p en god forelder? I s tilfelle kan du kanskje dele den med oss?

 

I mitt siste blogginnlegg skrev jeg om fosterhjem - det omdiskuterte tiltaket. Jeg har siden det, tenkt en del p kravene som stilles potensielle fosterforeldre. Les gjerne innlegget i sin helhet her. Mange av dere har nsket at jeg skriver litt om hva som m til, fr barnevernet kan plassere barn i et fosterhjem. Et viktig tema, som jeg definitivt vil komme tilbake til. Andre har spurt hva jeg synes definerer de gode foreldrene. Jeg synes det er et srdeles godt sprsml, som jeg er glad for at flere reflekterer rundt, men som jeg slett ikke vet om jeg kan besvare. En ting jeg imidlertid mener vite, er at langt flere av oss burde tenke disse tankene, lenge fr vi planlegger familieforkelse. Det sette barn til verden, innebrer det aller strste ansvaret vi noensinne kommer til pta oss. Det som er pfallende, er at mange vordende foreldre ikke tenker s nye over det. Det f barn er p mange mter ansett vre en menneskerett. Er det snn? Det fr meg umiddelbart til tenke p de barnlse, de homofile og de som ikke finner en egnet partner f barn med. I dagens samfunn finnes mange muligheter likevel. Det sentrale sprsmlet, som jeg ser det, er om det f barn er en menneskerettighet fordi reproduksjon er s viktig for oss? Hva er rette motivasjonen? Det finnes assistert befruktning, det finnes adopsjon og muligheten til ta til seg fosterbarn. Disse muligheten er imidlertid forbundet med vilkr som m oppfylles. Det f barn p slump derimot, kan veldig mange av oss. Ingen krav stilles. Fasitsvar finnes ikke, men det hindrer meg ikke i problematisere temaet litt.

 



 

Kravet til bli fosterforeldre innebrer kort fortalt, at det er snakk om varme og rause mennesker, som viser en penhet rundt egne flelser, er trygge, omsorgsfulle og inkluderende. De m ha god forstelse for barn med tilknytningsproblematikk og for bakgrunn og rsak til barns adferd. De trenger kunnskap om normalutvikling hos barn og evne til refleksjon, selvinnsikt og ha fokus p barnet. Gode fosterforeldre beskrives som godt forberedt, villige til styrke den emosjonelle omsorgen og med evne til ta i mot veiledning.

 

Jeg synes at godkjenningslisten for potensielle fosterforeldre er en god markr, som ogs vi biologiske foreldre kunne sett litt p fra tid til annen. Noen av ferdighetene nevnt ovenfor, handler om mte barn med mangler og atferdsproblematikk. Barn som sendes i fosterhjem har gjerne gjennomgtt srdeles vanskelige ting i livet og er avhengige av bli mtt p en adekvat mte. Man kan med det som utgangspunkt anta, at kravene til bli fosterforeldre er hyere enn til bli biologiske foreldre. Burde det vre snn? Jeg antar at mange av oss setter de samme kravene til oss selv i forhold til bli foreldre. Det er imidlertid et faktum, at ikke alle tenker i de baner. Hvorfor det er en del biologiske foreldre som ikke setter like hye krav til seg selv, er jeg slett ikke sikker p, men jeg tror av og til at det er for enkelt sette barn til verden. Mange tenker ikke over muligheten for bli gravide en gang, fr de faktisk er det. Vurderingen blir dermed om de skal beholde barnet eller ei. Noen fr til og med denne type valgets kval flere ganger i livet. Ren slump. Sammenlignet med et barnlst par, som har planlagt f barn i mange r men ikke har lykkes, vil det naturlig nok st i sterk kontrast. Dersom eneste utvei er adoptere, har man i tillegg vrt gjennom s mange samtaler og evalueringer, at man har vrt tvungen til se innover i seg selv. Hva innebrer det f barn? Hva vil et barn fordre av meg som person og hva kan jeg tilfre barnet av goder? Det handler om perspektiver, snn som jeg ser det. I de tilfellene vi ikke en gang behver nske oss noe, fr vi fr det, mangler vi et sentralt perspektiv. Det er min mening. Hva skjer med oss, nr en s viktig avgjrelse blir et vanskelig valg mellom fjerne det, eller beholde det? Sitter man tilbake med de samme forutsetningene?

 

Det finnes ingen fasitsvar, og tankene vi har rundt det f barn er like individuelle som barna vi setter til verden. Men jeg lurer likevel p hvem som kan definere de gode foreldre. Tror du, at en brukbar temperaturmler kan vre kravene stilt potensielle fosterforeldre og adoptivforeldre? Kunne det vrt med p heve standarden p oss foreldre? Er det overhodet moralsk riktig?

 

Gode foreldre er lykkelige over vre foreldre og ser det som livets viktigste oppgave. Dette fremkommer av en rapport om adoptivforeldre utviklet i Sverige, og skal vi tro den, er alts det vre adoptivforeldre preget av lykke, ro og tilfredsstillelse. Adoptivforeldrene tar ansvaret for barnets pedagogiske utvikling, jobber mindre og prioriterer egne fritidsinteresser i langt mindre grad enn fr. Barnet har likevel grenser, rutiner og regler, som anses som svrt viktig. Det er engasjementet, kjrligheten og respekten for barnet som eget individ, som gjenspeiler at adoptivforeldrene tar oppgaven p alvor. P den mten lar de barnet vre med p pvirke familielivet. Rapporten jeg sikter til, presenterer historier fra adoptivforeldre som forteller at de er kommet hverandre nrmere etter ha adoptert, at livet er mer meningsfylt og at forholdet deres er blitt dypere. Dersom vi spr de helt vanlige biologiske foreldrene, vil vi f de samme svarene? Eller er det mer legitimt svare at det ha smbarn er slitsomt, eller ogs en stor belastning p parforholdet, dersom vi har satt barna til verden selv? Eller er det faktisk en forskjell mellom de biologiske foreldrene og adoptivforeldrene? Er adoptivforeldrene mer bevisste enn oss biologiske? Setter de av mer tid til tilknytning? Mestrer de utfordringene bedre enn oss? Eller mangler den svenske forskningsrapporten elementre aspekter? Hva legges egentlig vekt p, nr de gode adoptivforeldre defineres?

 



 

Jeg er p ingen mte ute etter generalisere, men jeg synes temaet er srdeles interessant. Hva gjr oss til gode foreldre? Avhenger det av ha kjent p nsket om f barn? Kan det bli mamma og pappa p ren slump, gjre oss til gode foreldre? Eller er vi ikke like dedikerte da? Jeg er penbart av den oppfatning, at alt er relativt og individuelt. Jeg tror at mange som fr barn uten ha planlagt det, kan bli fantastiske foreldre. Likeledes tror jeg, at fosterforeldre og adoptivforeldre som har nsket seg barn i en rrekke, kan svikte totalt. Dog tror jeg p oppflging og veiledning. Ikke minst forberedelse og intens avveining. Det er en naturlig del av det vre bde fosterforeldre og adoptivforeldre. For de biologiske foreldre som blir underlagt veiledning og oppflging, er det gjerne snakk om vre underlagt barnevernets tiltak. Disse blir frst iverksatt nr noe har gtt galt. Ville vi blitt bedre foreldre, om vi fikk en periode med forberedelse, intens avveining og oppflging fr vi fikk barn? Ville det vrt moralsk innafor? Dette er sprsml jeg ikke kan gi noen gode svar p, jeg vet ikke engang om det finnes tilstrekkelig gode svar. Jeg synes imidlertid at alle som nsker bli foreldre, og alle vordende foreldre, burde tenke gjennom egne nsker, egen motivasjon og eget potensialet i strre grad. Jeg er redd vi tenker for lite p det i samfunnet vrt. Srlig med tanke p at barnevernet er involvert i forstyrrende mange familier og det faktum at det rlig er rundt 11 000 barn og unge som lever i fosterfamilier. Uten g inn p statistikk, vil jeg rett og slett pst, at det er altfor mange barn som ikke har det bra. Det kan vre mange rsaker til det, men de aller verste er omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, for ikke nevne drap. Hvordan kan det overhodet skje? Hva fr foreldre til behandle barna sine drlig? 

 

Jeg m innrmme, at jeg har vanskelig for forst mange av de tingene jeg leser om i media og mange av de sakene jeg konfronteres med i forbindelse med jobben min. Jeg tenker p situasjoner der barn er skadelidende. Men s var jeg ogs en av dem som brukte mange r p vurdere om jeg skulle sette barn til verden eller ei. Jeg var engstelig for ikke bli en god nok mamma. Jeg var redd for ikke kunne balansere grenser, rutiner og regler med engasjement, kjrlighet og respekt for barnet mitt. Jeg er fremdeles ikke sikker p om jeg er bra nok og forsker hele tiden forbedre meg. Nr jeg ser inn i de tillitsfulle ynene til mitt eget kjtt og blod, er min strste angst ikke vre tilliten verdig. Jeg forstr meget godt betydningen av engasjement, kjrlighet og respekt. Det er ingen som betyr mer for meg enn mitt eget barn. Det er ingen jeg nsker glede mer enn henne. Ingen jeg elsker hyere. Men det er heller ingen jeg har en strre refrykt for, enn henne. Hun er den eneste som str i posisjon til virkelig kunne dmme meg. Hun er den eneste som kan holde meg fullstendig ansvarlig, for de feil jeg eventuelt skulle gjre. Det er i alle fall snn jeg ser det. Hvordan kan jeg vre en god nok forelder? Jeg tenker ikke p bake de flotteste kakene, eller reise p de kuleste feriene. Jeg tenker ikke p aldri heve stemmen eller aldri gi barnet mitt husarrest. Jeg tenker p formidle barnet mitt at det er nsket, elsket og respektert. Jeg tenker p ikke skade det, hverken psykisk eller fysisk. Jeg tenker p oppdra det til bli et godt menneske, som kan berike sine barn, nr den tiden kommer. Jeg tenker p legge fundamentet for den kommende generasjonen. Er det vre en god forelder?

 

Ofte leser vi i aviser, ukeblader og hrer p TV, at vi skal legge bort den drlige samvittigheten, at mlet ikke er vre perfekt, men god nok. Hvorfor forklarer ingen hva god nok innebrer? Det sies at det i dagens samfunn er et alt for hyt press, om at alt skal vre perfekt. At det skaper et undvendig stress, som igjen blir en ekstra belastning for foreldrene. Har ikke foreldrene det bra, s har ikke barna det bra. Det snakkes om gi, stimulere og prestere noe for barnet. Likeledes snakkes det om slappe av, lene seg tilbake og vre den som kan mte barnet der det er. Slitne foreldre som kjefter og maser, inngr ikke i rollen som den perfekte forelder. Vi sier gjerne at vi har gode og drlige sider, alle og enhver. Barna tler at du har en drlig dag, sies det ogs, det viktigste er at det m vre flere gode enn negative samspillopplevelser. Hvem avgjr egentlig det? Jeg er jammen ikke helt sikker p hva det betyr alt sammen. Ekspertene mener at dersom du mister selvtilliten som forelder, frer det ikke noe godt med seg. Du skal fokusere p det du gjr riktig, sier de, for trygge deg selv i situasjonen. Men hva som konkret definerer en god forelder, det synes jeg ekspertene er vage p. Det er tydeligvis en individuell tanke, som hver og en av oss kan tolke inn i vrt eget liv. Det er kanskje derfor det er vanskelig vite, om vi er gode nok foreldre?

 


 

 

Det sies at vi her i Norden er i ferd med f en rgang foreldre som nsker vre perfekte. Perfeksjonisme er imidlertid det mest selvdestruktive som finnes, og en sikker mte delegge egne relasjoner p. Barna reduseres p den mten til en funksjon i foreldrenes liv, til fremst som perfekte. Kan det vre noe av grunnen til at s mange barn lider av omsorgssvikt, vold og overgrep i dag? Eller hva er forklaringen p det? Nr er vi gode nok foreldre? Hva om vi ble en funksjon i barnas liv, for at de skal kunne bli lykkelige? Har vi tid til det? Jeg tror neppe det finnes rd man kan flge til punkt prikke, men vi kan forske beholde gleden ved vre foreldre. Kvalitetstid med barna skaper rom for se dem og hre hva de er opptatt av. Personlig tror jeg at barna vre trenger et varmt og kjrlig forhold til foreldrene sine, og at vi som foreldre evner se barnas perspektiv. Mte dem, p det nivet de befinner seg p. Jeg tror p elske dem frem i verden. Hva tror du p?

 

Har du eller noen du kjenner ha behov for juridisk bistand? Se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, stadig nye oppdateringer om viktige temaer om barna vre. <3 Og du, takk for at du leser!

 

Fosterhjem - det omdiskuterte tiltaket.

Big business for noen. Livsndvendig for andre. Srlig barna. Srbare sm mennesker som trenger trygghet, omsorg og oppflging. De barna som ikke mottar det helt elementre hjemmefra. Hvilke tjenesteytere gir barna nettopp det de trenger? Hvilke krav er det realistisk ha? I kjlevannet av barnevernets drlige rykte, kom avslringene om den ideelle stiftelsen som tjente seg styrtrik p barns lidelser. Hvordan det er mulig? Fordi det er en evig mangel p fosterhjem i Norge. Rundt 11 000 barn og unge bor i fosterfamilier og behovet er stadig kende. Rundt 1000 barn lever til enhver tid med midlertidige og kortvarige lsninger, som for eksempel p institusjon, fordi vi har altfor f familier som nsker pne hjemmene sine.

 

Bildet er lnt fra Kampanjefilmen om fosterhjem i nettverk og nrmilj (Bufdir)
 

Et sentralt sprsml, er hvem som formidles som fosterhjem og av hvilke grunner? At mange strekker seg langt for melke staten for penger er kanskje ikke s overraskende, vi ser det jo titt og ofte. Det som kanskje er overraskende, er at staten tillater det. Vi skal som nevnt ikke lete s langt tilbake i nyhetsarkivet, for finne eksempler p nettopp det. Avslringene rundt den angivelige ideelle stiftelsen Fyrlykta, presenterte en historie om menneskers grdighet og den statlige inkompetansen. Staten betalte svimlende summer til stiftelsen og stiftelsen brukte overskuddet p eiendommer, hye lederlnninger og suspekte medlemskontigenter. Det ble til og med lokket med vervepremier til de som kunne skaffe flere fosterhjem til stiftelsen. ker egentlig kvaliteten p fosterhjem som tiltak proporsjonalt med profitten?

 

En rekke ideelle aktrer har gjennom mange r gitt verdifulle bidrag til barnevernssektoren, men de er ikke p listen over dagens prioriterte aktrer. Det statlige barnevern har kt sine innkjp fra private leverandrer med 40-50 % i lpet av de siste fem rene. Rundt 70 % av de statlige kjpene i 2015 skjedde fra de kommersielle organisasjonene. En kraftig kning fra ret fr. Dette innebrer en storstilt monopolisering. Bare for 10 r siden fantes en rekke sm nasjonale tilbydere, n er det hovedsakelig utenlandske eiere som dominerer markedet. Nrmere 90 % av de kommersielle barneverntjenestene leveres av til sammen fire store konsern, som har omgjort vernet av barna vre, til en svrt lukrativ nring. Hva gjr det med barnevernet vrt? Kan det medfre at de hensiktsmessige mtene drive barnevern p, potensielt kan bli en forretningshemmelighet av hensyn til anbudskonkurransene? Kan vi akseptere at vernet av landets barn, vre barn, blir en forretningshemmelighet? Eller ser vi for oss en modell, der vi prioriterer en uegennyttig mte hjelpe barna p?

 

Burde omsorg vre profittstyrt, eller et resultat av omtanke? Jeg tror at de aller fleste av oss vil svare omtanke. Men er det egentlig s enkelt? Dersom omsorg skulle vrt profittstyrt, ville det medfre en fare for at fosterfamilier headhuntes fra NAVs registre over arbeidsledige og ikke blant de spesielt interesserte. Behovet for inntekt kan da ikke automatisk gi deg kvalifikasjonene til et egnet fosterhjem? Jovisst har det skjedd. Vren 2016 rekrutterte Fyrlykta fosterfamilier blant dem som hadde mistet jobben som flge av oljekrisen. Man m ha penger til bo og leve, dermed ble jobben som fosterforeldre et prosjekt for mange. Holder det? I tillegg til en mnedlig utgiftsdekning, tilbd Fyrlykta opptil 600 000 kroner i ret for ett barn. Det fremkommer sgar at Bufdir betalte dobbelt s mye til de private. Man forstr jo at det ble spekulert i hensiktene. P den annen side, kan det vre interessant vite hva som gjr mennesker egnet til bli fosterforeldre. Bufdir har oppstilt vilkr for gode fosterforeldre; de m evne se barnets behov og gi barnet den oppmerksomheten og kontakten som trengs. Likeledes br begge ha som utgangspunkt at de har felles ansvar for fosterbarnet, dersom fosterhjemmet bestr av to voksenpersoner. Fosterforeldrene m, som alle andre foreldre, ha overskudd til ta seg av fosterbarna. Her vil jeg formode at det ligger et krav implisitt, om at fosterbarna m f det bedre i fosterhjemmet, enn det de hadde det der de kom fra. Ellers fremstr jo tilbudet om fosterfamilie med en bristende logikk. Ved rekrutteringen kjenner man som hovedregel ikke til barnet som skal plasseres, kravene kan derfor ikke avspeile hva som kan vre godt for ett barn, men hva som er godt for barn generelt. Har vi mennesker det overhodet i oss, gi fremmede barn det aller beste av oss? Mange klarer jo ikke en gang gi det beste av seg selv til egne barn. Det gjenspeiles jo nettopp i det store behovet for fosterfamilier.

 


Bildet er lnt fra Frelsesarmeens nettside

 

Hva kjennetegner et godt fosterhjem? Det foreligger faktisk et arbeidsnotat fra en underskelse som ble gjort om hva som kjennetegner gode fosterforeldre, slik fagansatte i barneverntjenesten erfarer det. Gode fosterforeldre beskrives som varme, de har raushet, viser en penhet, str i egne flelser, har en rommelighet, viser kjrlighet, er trygge, modige, rolige, tolerante, omsorgsfulle og inkluderer fosterbarnet i sin familie. Videre inneholder beskrivelsene flere kunnskapsorienterte kjennetegn: gode fosterforeldre har god forstelse for barn med tilknytningsproblematikk og for bakgrunn og rsak til barns adferd, har kunnskap om normalutvikling hos barn, har evne til refleksjon, innsikt og selvinnsikt, er mottakelige for ny kunnskap og har fokus p finne lsninger, forstelse for endre tankemnster og villighet til prve nye metoder og strategier. Nr det kommer til motivasjonsorienterte kjennetegn, beskrives fosterforeldre med lite fokus p egen vinning, snarere p barnets situasjon og er opptatt av hjelpe barnet til f det bedre. Idealistisk fremkommer som stikkord. Ikke opptatt av lnn, men et nske om gjre en samfunnsoppgave. Videre kjennetegnes gode fosterforeldre etter hvor godt de forholder seg til barneverntjenesten som system. Gode fosterforeldre er i tett og god systematisk veiledning for styrke graden av emosjonell omsorg, en god godkjenningsprosess, godt forberedt og med evne til ta i mot veiledning.

 

Det har aldri vrt enkelt skaffe tilstrekkelig mange fosterhjem. De som faktisk pner bde familien og hjemmet sitt for srbare barn, ptar seg gjerne en krevende oppgave. At den er srdeles meningsfull, finnes det ingen tvil om, like lite som at den kan vre svrt vanskelig. Fosterforeldre jobber ikke sjeldent heltid med fosterbarna. Mange frikjpes fra jobb, slik at de kan ivareta barna p best mulig mte og gi den omsorgen barna s srt trenger. Det er ikke vanlig at fosterforeldrene tjener seg rike p det ansvaret de ptar seg. Det skal jo ikke vre penger som driver dem. Imidlertid er det i posisjonen som mellomledd gode penger tjene, de med oppdrag om skaffe og organisere fosterhjem, de ansvarlige for opplring og de med oppflging. Dog har det vrt politikernes hensikt, at de som fr kontrakt som ideelle tilbydere, med de fordelene det innebrer, skal fre overskuddet tilbake i virksomheten. Dermed kan man ikke si, at avslringen av Fyrlykta ndvendigvis er et argument mot bruke hverken ideelle eller private aktrer innenfor barnevernet. Det  finnes mange idealistiske sjeler der ute som kan mye om barn, og som nsker jobbe p alternative mter i forhold til det som er vanlig innenfor det offentlige. Rammene m imidlertid vre klare. De som bestiller tjenestene, enten de er statlige eller kommunale, m vre tydelige og gode oppdragsgivere som er flinke til flge opp. Den som skal kjpe tjenester for millioner av kroner, br ndvendigvis vite hva de skal se etter, de br kunne opprettholde avtalen og srge for at den andre parten er nettopp det den presenterer seg som. Interessert i vre barns skjebner.

 

Personlig, mener jeg at grunnleggende velferd m vre fellesskapets oppgave og g for fellesskapets regning. Likevel er det trist, se at fellesskapets penger har gitt noen store formuer. Sprsmlet blir hvordan vi kan prioritere aktrer som bidrar til at barna fr det bedre og ikke dem som nsker gjre seg rike p barns lidelser. Kan inntjening overhodet ha noe si p kvaliteten? Har man da den rette motivasjonen?

 

Barnejuristen er over gjennomsnittet opptatt av barns beste, barns trygghet og at deres potensiale blir ivaretatt. Barna vre velger ikke sin skjebne. Barna vre er helt avhengige av gode foretak og tiltak, dersom de ikke kan motta den omsorgen og tryggheten de er helt avhengige av hjemmefra. Det handler ikke bare om det politiske ansvaret, det handler om den politiske markren du og jeg er med p stemme frem. Vi m ta vrt ansvar p alvor. Hva er viktig i dagens samfunn? Jo, vi er opptatt av velferdsmidler og hvordan de skal komme oss skatteytere til gode. Er vi opptatt av at pengene remerket barnevern, faktisk gr til barnevernet, m vi vurdere vrt politiske ststed. Hvem skal rettlede institusjonene og etatene involvert i prosessen? Jo, det er jo politikerne. De skal avgjre hvorvidt de private aktrene spiller en viktig rolle og hvorvidt de ideelle aktrene br gis en srstilling nr staten kjper inn barneverntjenester. Det er alltid positivt med flere tilbydere, det hever gjerne kvaliteten, men vi behver jo ikke betale mer enn ndvendig. Det som utvilsomt er helt avgjrende, fremkom av arbeidsnotatet jeg refererte fra ovenfor. 

 


Bildet er lnt fra Kampanjefilmen om fosterhjem i nettverk og nrmilj (Bufdir)

 

Er du som jeg litt interessert, sett deg inn i politikken. Stem frem det partiet som vil disponere midlene p best mulig mte, for ivareta barns beste. Hvem er det, spr du. Sliter litt selv, m jeg rlig og redelig svare deg, men blir p ballen. Sentrale holdepunkter i den sammenheng, kan vre tidspunktet den store utbyttefesten startet og omleggingen fra offentlig til privat profittbasert omsorg. Hvem styrte landet vrt, mens private omsorgsselskaper vokste seg store og ble kjpt av store monopoler. Og sist, men ikke minst, fungerer den modellen?

 

Kunne du kanskje tenkt deg pne hjemmet ditt for et barn som trenger en familie? Jeg anbefaler deg frst tegne et lite bilde for ditt indre. Se for deg ditt eget barn, uten det nettverket det har i dag. Jeg gjr det ofte selv. Hva slags skjebne ville du nsket for dine barn? Ikke et sannsynlig scenario sier du kanskje. Gjr det likevel. Hva om barnet ditt ikke hadde noen steder g, ingen vende seg til. Hva slags fosterhjem ville du nske at ivaretok dine barns interesser? Les gjerne avsnittet om hva som kjennetegner et godt fosterhjem en gang til. Kan det stemme med dine forventninger? Det stemmer med mine. Hva br prisen vre?

 


Bildet er lnt fra Bymisjonens nettside

 

Har du eller noen du kjenner ha behov for juridisk bistand? Se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, her kommer stadig nye oppdateringer om viktige temaer om barna vre. <3 Og du, takk for at du leser!

 

 

 

Tortur av barn er ikke sex - det er ett av de mest alvorlige lovbrudd menneskeheten kjenner til

Helt hrreisende historier serveres oss, udyr beskrives og lidelse skildres. Sm barn utnyttes og misbrukes, for stille lystene til perverse udyr. De tortureres og det finnes faktisk mennesker som oppnr seksuell tenning av det. Med vantro leser jeg nyhetene hver dag og visse temaer fr jeg rett og slett ikke ristet av meg igjen. Noen temaer fremtvinger bilder i hodet mitt, som blir der altfor lenge og p den mten herjer vilt med flelseslivet. Ikke minst utfordrer disse temaene min fornuft og moral. Og jeg er ikke en gang personlig berrt. En venn av meg sa nettopp de ordene til meg. Jeg kan forst hva hun mener, jeg kan ogs med nd og neppe forst, at man med det utgangspunktet ikke forstr mitt engasjement. Jeg tenker imidlertid at vi alle burde engasjere oss, dette er en problematikk som stadig rykker litt nrmere - for de fleste av oss har barn i omgivelsene vre. Derfor ber jeg deg ogs om lese videre.

 


 

 

I flge FBI er det hvert eneste yeblikk 750 000 pedofile overgripere online. Det er grusomt mange pedofile som  jakter, groomer og forgriper seg p barn, p mange ulike mter. Brutale mter. Mennene som bestiller overgrep online, gir gjerne overgrepsinstruksjoner over web-cam. Jeg beskriver ingen thriller p Netflix, jeg beskriver en skremmende og voksende trend. Den som bestiller fra formidlerne i land som Filippinene og Kambodsja, betaler for alvorlige overgrep p sm barn og nyter det via webkameraet. Mannen betaler ikke bare for retten til se p, han bestemmer ogs hva som skal bli det lille barnets skjebne.

 

Overgriperne er liketil feige. De fler seg trygge nr de forgriper seg p barn tusenvis av mil unna. Heldigvis har politiet i flere land et stadig strre fokus p problemet, og flere blir oppdaget og straffet. Men blir de straffet hardt nok? Medfrer straffen den preventive effekten vi hadde hpet? Det er ikke lenge siden vi kunne lese om en arrestasjon p Filippinene. 20. april ble en amerikaner tatt p fersken. Rundt omkring i en toroms leilighet, ble det funnet barneunderty, barnesko, bondageutstyr i bittesm strrelser, hndjern, rep og mengder med overgrepsmateriale. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg kjenner at bildet som tvinger seg frem for mitt indre ye, gjr fysisk vondt. Jeg fr lyst til kaste opp. Jeg blir s eitrende forbanna, s langt inn i sjela sjokkert og fryktelig ulykkelig p vegne av alle disse sm barna, som fr livene sine delagt av pengegriske og mentalt forstyrrede mennesker. Jeg er tilbyelig til bruke langt sterkere ord, men besinner meg i all offentlighet. For uansett hvor harde og beskrivende ord jeg ville valgt, ville de aldri kunne definere flelsen det vekker i meg. Det finnes ikke ord. Finnes det passende straff?

 

Av og til spr jeg meg selv om hva som fr et menneske, en voksen mann, til bestille overgrep av barn helt nede i spedbarnsalder. De misbrukes live, og mange av overgrepene er srdeles brutale. Politiet beskriver flere av overgrepene som tortur. Hva skjer i hodene deres? Hva skjer med samvittigheten deres? Hvem er de? Overgriperen er som oftest en europeisk, amerikansk eller australsk middelaldrende mann. Det finnes imidlertid mange nordmenn blant disse. En 66 r gammel mann fra Bergen, ble for eksempel tiltalt for overgrep mot flere titalls norske og filippinske barn. Flere av overgrepene gjennomfrt via direktesending. I tillegg til overgrep via internett, reiser flere hundre nordmenn, gjerne tidligere straffedmte overgripere, ut av Norge, til omrdene med enkel tilgang p fattige barn, srbare for menneskehandel og overgrep. Hva i all verden driver dem til aktivt oppske og skade sm uskyldige barn, for egen tilfredsstillelse? De m jo vre delagte? Kan de noensinne repareres? Hvor finner de barna vre?

 


 

 

Du husker kanskje operasjon Dark Room? Det ble avdekket et nettverk p det skalte "mrke nettet. 51 menn ble bekreftet involvert. Mennene skal ha delt bilder og videoopptak av brutale overgrep p barn helt ned i spedbarnsalder. Her i Norge. Midt blant oss. Flere av dem ogs siktet for fysiske overgrep. Gjennom etterforskningen oppdaget politiet chatter i flere aktive nettverk, p steder der pedofile har kunnet opptre helt anonymt. Det bestilles overgrep, det bestilles sexreiser og det begs noen av de mest alvorlige lovbrudd menneskeheten kjenner til. Ofrene er sm barn. Det kunne vrt dine. Det kunne vrt mine.

 

Her om dagen kom Vest politidistrikt, som jobbet med og presenterte nettopp operasjon Dark Room, med en oppdatering p arbeidet de gjr. Minst 300 nye barn er grovt seksuelt utnyttet og misbrukt. Det forventes i tillegg at antall saker vil ke. Overgriperne betaler mellom 20 og 50 dollar for liveovergrepene. Mellom 40 og 70 % av pengene gr til selskapene som tilbyr direkteoverfring av seksuelle handlinger mellom voksne. Det sies at det ikke vites, om selskapene er klare over at tjenestene deres misbrukes og overfrer overgrep av sm barn. Er det overhode mulig i dagens kontrollerte samfunn og ikke vite det? 

 

Det kan virke som om webkameraene, for mange overgripere skaper en avstand og p en syk mte legitimerer overgrepene i tankene deres. Jeg vil tro at denne grusomme trenden skyver p barrierer, noe som er med p ke utfordringene med denne tematikken fremover. Politiet er avhengige av internasjonalt politisamarbeid og informasjonen m deles raskt, slik at man fr en bedre oversikt. Heldigvis blir det fokusert mer og mer p dette, samtidig som vi sakte men sikkert evner tro p at slike ting skjer. Alene p den mten, kan vi mte problemet.

 

Jeg synes ikke det er s lenge siden det leie en voksenfilm, enten p videosjappa eller p hotell var forbundet med skam. N er det live pay-per-view som gjelder, hovedsakelig via skype, Yahoo og Facebook. En elementr forskjell, er at filmene viser seksuelt motivert tortur mot de svakeste og mest srbare menneskene. Babyer. Smbarn og litt strre barn. Likeledes s og hrte man ikke s ofte om barneskjending fr i tiden, barna ble ikke formidlet som sexlekety og delt i stor skala. At det fantes kan vi p ingen mte se bort fra og med stor sannsynlighet har problemet eksistert s lenge mennesket har kunnet sette egne behov foran andres. Dog spr jeg meg selv ofte, om ikke internett og sosiale medier har vrt med p eskalere problematikken. Kan for eksempel muligheten til spre materialet ha hatt en smittende effekt? Kan mennesker som i utgangspunktet ikke har flt p disse syke lystene, ftt dem vekket av levende bilder og grenser som hele tiden testes og utvides? Jeg tror det. Vi lever i et forbrukssamfunn, vi bruker og kaster. Vi kjeder oss lett og trenger spennende impulser for holde liv i bde libido og seksualitet. Mange bruker barna vre til oppn det. Hva har skjedd med denne verden? Hva har skjedd med oss mennesker? Hvor skal dette ende? Hva kan vi gjre?  Vi kan i det minste engasjere oss.

 



 

Australia er i ferd med innfre nye strenge lover. Lovforslaget skal opp for parlamentet i lpet av denne mneden og vil gjre det ulovlig for registrerte straffedmte pedofile forlate eller forske forlate landet. Hensikten er bekjempe sexturisme rettet mot barn. De nye lovene innebrer forby registrerte overgripere bde forlate Australia og ha et australsk pass. I fjor ble det registrert neste 800 overgripere som reiste ut av Australia. Halvparten av dem er registrert med middels eller svrt hy risiko for gjentagelse av lovbruddene de er dmt for. For en innsats, sier jeg. Kan dette vre noe Norge br vurdere? I s tilfelle har vi en jobb gjre. Vi trenger oversikt, for kunne kontrollere. I Australia ansls at om lag 20 000 personer vil bli nektet pass, og at det rlig vil legges til 2500 nye personer p lista. Det alene, gjenspeiler den kende trenden for barnetortur og vi m sl hardt ned p den. Vi m engasjere oss, vi m bruke stemmen vr og vi m verne om barna vre. Hvor enn de befinner seg.

 

Det er nemlig naivt tro at overgriperne ikke forgriper seg p norske barn. Grooming og seksuelt misbruk av barn skjer her ogs. Her hvor jeg bor. Og der hvor du bor. La meg minne deg om saken som gikk for Drammen Tingrett for en liten tid siden, der mor og far ble dmt for seksuelle overgrep mot egne spedbarn. Les mer her. Jeg kan nevne Alvdal saken ogs, husker du? En annen sak jeg vil minne om, er de to brdrene fra Vestfold, som ble utsatt for uhyrlige overgrep, uten at noen tok affre. Les mer om den saken her. Overgriperne finnes online, bde i det store utland og det lille innland. De finnes p andre siden av landet, og de finnes i nrmiljet. Det finnes der du minst forventer det.

 

Jeg ber deg bare for et lite sekund, tenke tilbake til siste gang du holdt et barn i armene dine. Forestill deg samtidig et brutalt seksuelt overgrep p dette barnet. Jeg antar at det str i sterk kontrast med med beskytterinstinktet som fylte deg. Den naturlige flelsen av vre varsom og kjrlig. Hvordan kan noen fylles av seksuelle, bisarre og onde flelser i en slik situasjon? Jeg beklager mtte sprre deg om slike ting, kjre deg. Unnskyld! Jeg anser det imidlertid for vre ndvendig. Det gjelder vre barn. Ikke bare de som bor hjemme hos oss, men ogs alle de andre sm barn av regnbuen. De er da alle vre barn? Dine og mine. Vi m engasjere oss. 

 

Skulle du, eller noen du kjenner ha behov for juridisk bistand? Se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, her kommer stadig nye oppdateringer om viktige temaer om barna vre. <3 Og du, takk for at du leser!

 

 

 

 

Hvor trygge er barna vre p skolen egentlig?

Vi er som foreldre lovplagt sende barna vre p skolen hver dag. Tar skolen godt nok vare p barna vre, eller er dagens system for svakt til sikre barna vre den tryggheten de fortjener? Hvordan hndteres alvorlig mobbing i skolen?

 

Barn utsettes for alt fra erting, til grov vold og seksuelle overgrep av medelevene sine i skoletiden. P det ene stedet, vi foreldre ikke kan forsvare dem. P et tidspunkt, vre barn ikke kan dra nytte av vrt vern. Mange foreldre har sett seg ndt til ta barna ut av skolen, fordi barna ikke fr adekvat beskyttelse. Flere av disse foreldrene rapporterer om ha sagt opp jobbene sine og ha flyttet til et annet sted. Men da forsvant ogs blmerkene. Frst da ble barnet trygt igjen. Er det snn samfunnet vrt har blitt? M vi som voksne virkelig flykte fra bde sted, og de barna som ikke lar seg stoppe? De barna som delegger andre barns, kanskje vre barns liv? Er det riktig at mobbeofrene tilbys voldsoffererstatning, men ikke hjelp fra skolen vi foreldre er lovplagt sende dem til? Joda, saker politianmeldes og i stor skala henlegges de samme sakene p bevisets stilling. En sjelden gang etterforskes det mot enkeltpersoner, men skolen setter ikke inn noen spesielle tiltak som flge av etterforskningen. Ikke fr de tilsyn fra Fylkesmannen heller, som er det rette klageorgan i slike saker.

 


 

 

Til og med kunnskapsministeren, som har ansvar for at vi foreldre skal kunne sende barna vre trygt p skolen hver dag, har sttt frem med en innrmmelse, om at ikke alle barn er trygge p skolen. Med tanke p de hye mobbetallene, m vi faktisk kunne konkludere med at, langt fra alle barn er trygge p skolen. Det er nemlig ingen hemmelighet, at barn over hele vrt langstrakte land mobbes og trakasseres. Noen av dem, p de mest utenkelige, grove og krenkende mter. Og vi vet, at det ikke tas tak i. Vi har grunn til vre rystet. Skolene gjr nemlig ikke jobben sin. Disse alvorlige sakene fr ingen konsekvenser. Mange skoleansatte, burde etter min mening ske seg til en jobb de behersker. I det skoleansatte fr beskjed om at en elev utsettes for mobbing, plikter de jo iverksette tiltak med ml om at det samme ikke skal skje dagen etter. Uken etter. Mneden etter. Likevel forekommer alts mobbing r etter r, med en sviktende hilsen fra hele skolesystemet. Det alene, kvalifiserer som politisak, etter min oppfatning.

 

Hva kan vi gjre med det? Og enn viktigere, hva gjr vi aktivt med det?

 

Skolene kan ikke lenger avvente en mobbesituasjon og hpe at den gr over av seg selv. Skolene m reagere og de m ta problematikken p alvor. "Dersom skolene ikke reagerer raskt og riktig, skal elevene enkelt kunne f saken prvd av Fylkesmannen, og skoleeier kan f dagbter". Dette fremkommer av innstillingen fra regjeringen og er en av hovedingrediensene i den nye loven, som trer i kraft i august i r. Stortinget vedtok nemlig i gr omfattende endringer i kapittelet om skolemilj i opplringsloven. Ikke et sekund for tidlig, er min oppfatning. Det sentrale sprsmlet, er imidlertid om vi foreldre kan vre sikre p at den lovplagte skolen endelig blir trygget. Det er da det minste vi kan forvente, er det ikke?

 




 

Skolen fatter per i dag, et skriftlig vedtak ved tilfeller av mobbing, som kan innklages innen en tidsfrist. Dette skal imidlertid avvikles, og erstattes med en skalt "aktivitetsplikt". Aktivitetsplikten inneholder fem punkt. De ansatte ved skolen fr en plikt til flge med. De vil komme til ha en plikt til gripe inn i akutte situasjoner. De er plagt varsle, samt underske og iverksette tiltak. Jeg er kanskje naiv, men jeg var sikker p at lrere og andre ansatte ved skolesystemet allerede var plagt disse pliktene. Jeg er forvirret. S istedenfor skrive et vedtak, skal de gripe inn og gjre noe aktivt? Er ikke det ethvert menneskes plikt, i situasjoner der det penbart skjer noen urett? Er vi blitt s usikre p hva vi synes er greit at barna vre utsettes for, at vi m ha det lovfestet? Vil det i s tilfelle hjelpe?

 

Foreldre fr n en innsynsrett i skolens plan for avverge mobbingen i de enkelte tilfeller. Retten til bli hrt lovfestes. I tillegg skal det bli mye enklere melde saken videre til Fylkesmannen.

 

At det hersker en del uenighet rundt lovendringene, sier jeg ikke noe p. At loven fremstr som mye tydeligere og at den er enklere lese for foreldre uten juridisk kompetanse, m utvilsomt anses vre hensiktsmessig. Likeledes er det fantastisk, at nulltoleransen lovfestes. Vil det hjelpe, er sprsmlet jeg sitter tilbake med. I tillegg er jeg usikker i forhold til klageordningen. Istedenfor opprette en nytral nasjonal klageinstans med stor kompetanse p mobbing og konsekvensene mobbing har for den enkelte utsatte, har regjeringen klokketro p Fylkesmannen. En institusjon som ikke tidligere har vrt seg sitt ansvar bevisst. En institusjon som ikke har frt tilsyn ved tidligere mobbesaker, p tross av at de er tilskrevet som rette klageorgan. Jeg tror vi trenger strre endringer. I det minste m vi flytte ansvaret ut av kommunen. Vi m flytte ansvaret bort fra Fylkesmannen. Barnas rettssikkerhet blir ikke godt nok ivaretatt av Fylkesmannen, det har vi allerede sett. Fylkesmannen er altfor ofte passiv og saksbehandlingen brer stort preg av forskjellsbehandling fra skole til skole og fra fylke til fylke. Regjeringen mener imidlertid, at Fylkesmannen vil ha bedre forutsetninger n, ettersom de kan gi tvangsmulkt eller bter, der reaksjonen ikke fremkommer raskt nok og med den endring som trengs. Ogs kan vi jo tolke "raskt nok" og "den endring som trengs". 

 


 

 

Stortinget har i samme prosessen kommet frem til, at det skal lages en egen oppreisningsordning for mobbeofrene, i de tilfellene skolene svikter. P den ene siden, kan det oppfattes som et svrt viktig signal til bde skole og samfunnet forvrig - dette blir tatt p alvor. P den annen side, kan det oppfattes som en fattig trst, for de menneskene som har ftt skoletiden delagt. Dog er det vanskelig si, hvordan en slik ordning kan fungere i praksis. Heldigvis skal regjeringen gjre en jobb av utrede nettopp det. Hvordan kan ordningen best omsettes?

 

Det sentrale sprsmlet m jo bli, som jeg oppfatter det, om man faktisk kan f slutt p mobbingen ved endre lovverket? Er det nok alene? Vi trenger jo noen til hndheve loven ogs, gjr vi ikke? I den anledning, og i arbeidet med loven forvrig, er det blitt bestemt at regjeringen m innfre mobbeombud i alle fylker. Disse mobbeombudene er allerede tilstede i noen fylker, som en uavhengig person og rdgiver, bde for skolene og elevene. Hva som blir deres oppgave gjenstr se. Hvor mange mobbeombud det er behov for i hvert fylke, er det vel heller ingen som vet? Vedtaket kom i gr, mandag 22. mai 2017. Vi har alts sett omrisset av et rammeverk, jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg er veldig spent p satsingsomrdene. Jeg er kritisk, men forholder meg optimistisk. Jeg er positiv til aktivitetsplikten, men setter min sunne tvil til klageordningen. Jeg anbefaler deg som forelder og flge saken. Vrt engasjement, er det minste vi kan gi barna vre, nr vi ikke kan garantere dem en trygg dag p skolen. Og du! Engasjement, kan p sikt bidra til en trygg skoledag. Engasjer deg du ogs!

 



 

En annen ting jeg vil gjre deg som forelder oppmerksom p, er din egen omgangsform med andre. Snakker du mye negativt om andre mennesker? Havner du kanskje litt for ofte i en undvendig krangel? Glem aldri at barna lrer utrolig raskt, at det er greit samhandle p den mten du gjr. Vi voksne m vre oss bevisst p vr egen adferd og tenke p at vi til en hver tid er forbilder for vre barn - ogs nr vi rkjrer, baksnakker, skjeller ut noen eller selv utsetter andre for mobbing. Vi kan ikke kreve noe av skolesystemet, dersom vi ikke tar vrt eget ansvar p ramme alvor.

 

Skulle du, eller noen du kjenner ha behov for juridisk bistand? Del innlegget, eller se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, her kommer stadig nye oppdateringer om viktige temaer om barna vre. <3 Og du, takk for at du leser!

 

 

Skal, skal ikke - p 17. mai

Et r har gtt siden vi strk bunadsskjortene sist og fant frem flaggene i siste liten. Igjen er tiden inne for feire Norges Grunnlovsdag, 17. mai og den dagen viktige verdier som rettigheter for enkeltmenneske, ytringsfrihet og demokrati ble nedfelt. Vi feirer dagen med kjre og nre, vi spiser plser og is, vi pynter barna vre og sender dem ut i 17. mai toget. Vi roper hurra! Stolte hedrer vi landet vrt og vi gjr det sammen. En fryd blir det se smilende barnefjes, hre lykken av et hyt rungende hurra og kjenne p samholdet. Denne dagen er som regel ikke forbundet med mange bekymringer. Rent bortsett fra ustabilt vr, gnagsr og for mye is. Noen bekymringer vi ikke ser, ligger likevel tungt p skuldrene til mange - srlig barna.

 

For mange barn er 17. mai s mye mer enn det glade barnetoget, plser og is, det er ogs utrygge og fulle voksne. Mange drikker langt mer enn de pleier p merkedager og for barn som utsettes fulle voksne, blir dagen innrammet av utrygghet istedenfor glede. Jeg skal ikke formane, men jeg nsker minne dere p, at barna merker at noe er annerledes. Med en gang! De fler ikke din feststemning, de ser promillen som forandrer deg. Adferden din, som ikke er som ellers. Glem aldri, at barna liker oss voksne best, nr vi er som vi pleier. La barna glede seg til 17. mai, ikke la dem bekymre seg for hvor mye du kommer til drikke. Vent til barna har lagt seg da vel, istedenfor spekulere i hvor mye du tler fr barna oppdager det. Det sies nemlig at en dame kan drikke ca. 2 til 3 glass vin i lpet av en hel kveld, og en mann ca. 3 til 4 glass. Noen tler imidlertid mindre enn dette. Jo yngre barna er, jo mer forsiktig br vi som foreldre vre. De minste har ingen forutsetning for forst hvorfor vi plutselig forandrer oss, og de kan oppleve det som fryktelig skummelt. Er det verdt det?

 


Foto lnt av Aftenposten og Vegard Grtt

 

I r har vi ogs et annet aspekt ved den store bursdagen til landet vrt. Mange bekymrer seg for terror. Politiet mener det ikke er grunn til bekymring, og oppfordrer foreldre til la barna g i tog for feire demokratiet. Det er imidlertid flere av dere som har bedt meg skrive noen ord om nettopp det. Mange av dere nsker ikke utsette barna deres for fare, andre nevner at barna selv er redde. Det er usedvanlig vanskelig mene verken det ene eller det andre, men faktum er, at Europa i lpet av det siste ret har opplevd flere terroranslag. Etter det siste i april, oppjusterte PST trusselnivet i Norge for to mneder, ettersom det er blitt oppfordret til angrep p helligdager og merkedager. Selv om det ikke er noen indikasjon p at noe unsket kommer til skje, er det orientert om kt beredskap i de fleste norske byer. Les mer om det her. Sikre kan vi ikke vre, men en ting er sikkert - 17. mai blir det uansett og det er ikke mange timene til.

 

Min konklusjon i denne sammenheng kan oppleves diffus, men det er den eneste jeg har. At altfor mange barn utsettes for fulle voksne i morgen, er helt sikkert. At mange barn har gruet seg til denne dagen av samme rsak, er like sikkert. At vi utsettes for terror derimot, er slett ikke sikkert. Jeg vil rde dere til nyte dagen, nyte barna og ta hensyn til dem. Er de redde, hold dem i nrheten. Vil ikke barna g i tog, la dem slippe. Ber de deg la vre drikke, s gjr det ogs. Ta god vare p hverandre! Jeg nsker dere alle i den sammenheng, en fredfull og deilig 17. mai, og jeg sier i den anledning, hipp hipp hurra! Hurra for barna!

 

Skulle du, eller noen du kjenner ha behov for juridisk bistand? Del innlegget, eller se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, her kommer stadig nye oppdateringer om viktige temaer om barna vre. <3 Og du, takk for at du leser!

Mer kompetanse og mindre bruk av makt i barnevernet

Ja, det er forslaget! Forslaget m ogs kunne sies vre et element i mange andre gode forslag. Det har nemlig vrt mange reaksjoner de siste rene p hvordan barnevernet har lst sakene sine, srlig saker om omsorgsovertakelse. Sprsmlene rundt ndvendigheten av fjerne barna med makt har vrt mange og reaksjonene kraftige, bde lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Noen tiltak er allerede satt i gang og flere er p trappene. N str i tillegg barnevernets praksis fremfor en mulig gjennomgang, bde hva kompetanse og metode angr. Kan det i tillegg vre hensiktsmessig vurdere sanksjoner i de tilfellene kompetansen og metodene ikke brukes p rett mte? Vil det kunne bidra til en bedre hverdag for barnevernansatte ogs?

 

Solveig Horne vil endre barnevernets praksis og nsker at barna skal f komme tilbake til foreldrene sine. Dette sker hun oppn ved ke kompetansen og innsette yeblikkelig hjelp i de tilfellene det viser seg ndvendig. I den sammenheng er det allerede opprettet en barnevernlederutdanning, hvor det frste kullet ble uteksaminert i april dette r. Det jobbes i tillegg med utvikle lederteam som skal rykke inn og hjelpe til i kommuner med utfordringer i barnevernet. Det sentrale, som jeg ser det, er hva utdanningen vektlegger og hvilke flger det fr, dersom barnevernansatte forfeiler sine oppgaver. P den riktige mte, overbevises forhpentligvis samfunnet til  forholde seg til de barnevernansatte p en mer respektfull mte enn per i dag ogs.

 


 

 

Et annet stort ml, er plassere barn som fjernes fra hjemmet, s langt det lar seg gjre, hos egen familie. Det vil utvilsomt forenkle Hornes mlsetting, hva veien tilbake til foreldrene angr. Det avventes n om Stortinget vil flge opp ved lovfeste forslaget, og at det i tillegg alltid skal begrunnes og dokumenteres godt, i de tilfellene denne metoden ikke blir benyttet. Etterretteligheten blir med det som utgangspunkt bedre ivaretatt. Men holder det? Kan det hjelpe erstatte fylkesnemndene? Srdomstolene har nemlig foresltt at noen tingretter med barnefaglig kompetanse br behandle barnevernssaker. Dette forslaget sendes om kort tid p hring og det blir spennende se hvilke reaksjoner det vekker hos de respektive organisasjonene og hvilken tilbakemelding de vil komme med. Barnevernet har i tillegg vrt gjennom en kapasitetskning og n loves alts et kompetanselft. Strategiplanen omfatter grunnutdanning av barnevernansatte og videreutdanning. Hva betyr egentlig det? Og hvem skal pse at mlsettingene oppns? Br systemet overprves?

 

Nytt ekspertnettverk skal sl alarm om feil i barnevernssaker

 

Det finnes faktisk et nystiftet Kompetansenettverk for kvalitet i barnevern (KIB), og de nsker en total forandring av hele barnevernet. Behovet for bedre kvalitet har vrt uttalt i flere sammenhenger og pstander om at systemet ikke fungerer har vrt fremsatt minst like mange ganger. N foresls et varslingssystem, der det sls alarm om feil i barnevernssaker. Nystiftede KIB nsker at politikerne skal diskutere en total forvandling av hele barnevernet.

 

Professor emeritus i offentlig administrasjon ved Hgskolen i Oslo og Akershus, Harald Koht, leder av KIB, mener at kvaliteten i norsk barnevern m heves. Systemet fungerer ikke i dag, sier han. Initiativtaker og talsmann for denne nye organisasjonen, er psykologspesialist Einar Columbus Salvesen, som ogs har markert seg som en sterk kritiker av det norske barnevernet. Vi kjenner han muligens fra fr? Han frontet bekymringsmeldingen til regjeringen om barnevernet i 2015. Denne kom i kjlevannet av at en barnevernansatt ba den rumenske moren komme til avhr p politistasjonen, etter ha tatt med seg hennes to snner. Moren fikk samtidig beskjed om at barnevernet allerede hadde hentet dtrene hennes p skolen og dagen etter kom fire politimenn og hentet hennes femte barn. En liten baby. Saken bar i stor grad preg av kulturforskjeller og det sentrale i saken var om det var rett og ta barna med makt, fremfor g i dialog med familien om deres oppdragermetoder. I stedet ble bde barn og foreldre traumatisert. Mer om saken her. Saken ble sltt stort opp i media og fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Markeringer med titusener av mennesker som vandret gatene og tok oppstilling utenfor norske ambassader og konsulat i en fredelig protest, mot nettopp norske myndigheters behandling av familien. Det var ikke bare Norge som reagerte, demonstrasjonene gikk p kryss av landegrensene og ble holdt i 40 europeiske byer, deriblant Berlin, London, Geneve, Barcelona, Warszawa, Roma, Dublin, Budapest og Haag. Ytterligere 23 demonstrasjoner ble holdt i USA, Canada, Australia og New Zealand. Ikke helt overraskende kom flere saker frem i media etter denne markeringen og folket har ytret motstand til systemet slik det er per i dag.

 


 

 

KIB bestr av ulike fagfolk med god kjenneskap til norsk barnevernpraksis, deriblant mer enn 20 sakkyndige psykologer. De nsker fremheve behovet av mer kompetanse og mindre bruk av makt, samt bruk av ressurser i familien og nettverket forvrig. Det er ogs en av flere mter minimere hets og trusler overfor barnevernansatte p, fremholder KIB. En liten gavepakke, om vi skal forst dem rett, som til og med korresponderer med politikernes mlsetting. Er dette for godt til vre sant?

 

"Vi er rystet langt inn i sjela"

 

Det uttaler det nye ekspertnettverket om det som skjer i norsk barnevernpraksis. Vi arbeider ikke for barnas beste ved knuse foreldrene, sier de hoderystende ekspertene. Norge er i verdenstoppen i antall akuttplasseringer av barn utenfor hjemmet, KIB nsker varsle myndighetene om tilfeller der utredninger av barnevern og sakkyndige fremstr som overflatiske, subjektive og mangelfulle i forhold til sakens kompleksitet. KIB vil likeledes rapportere om tilfeller der det faglig sett spekuleres i hndteringen av fakta i de flsomme barnevernssakene, som for eksempel omsorgsovertakelse. Spesielt misbruk av psykologiske tester, psykologisk teori, fagbegreper og diagnoser. Salvesen forklarer at de nsker si i fra nr de oppdager feil og hper at de vil bli lyttet til.

 

At barnevernet kan bli gtt i smmene ser vel mange av oss som positivt, srlig nr en av mlsettingene ogs er trygge arbeidsdagen til de barnevernsansatte. At vi trenger dem, er det jo ikke noen tvil om. Barnevernet hndterer spesielt srbare og viktige saker. De hndterer fremtiden til mange av barna vre. Saker med store konsekvenser og med fare for svikt i mange ledd. Det kan forekomme feil og mangler allerede i frstelinjetjenesten, i sakkyndiges rapporter eller ogs i rettsvesenet. Feil som blir heftende ved saken, kan i s mte medfre at resultatet i en rettskraftig dom blir feil. Det er fortvilt og medfrer at flere mennesker mister rettsikkerheten sin. Ingen tvil om at det m gjres noe. Fremgangsmten m bli det sentrale.

 

Antallet barn med et akuttplasseringsvedtak kte med 70 prosent fra 2008 til 2013, og har n stabilisert seg, det viser statistikken fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). KIB nsker opprette et frittstende og eksternt kompetanseteam som skal inn i alle barnevernssaker der det er snakk om akuttvedtak. Det foresls ogs at kompetanseteamet gr i retten ved vurdering av omsorgsovertakelser. Kan det kanskje lne saken den objektiviteten den er helt avhengig av? I de tilfellene barnevernet ikke klarer plassere barnet i familiens eget nettverk, foreslr KIB at saken sendes videre til en annenlinjetjeneste. KIB har videre en hel rekke forslag til tiltak, som de mener kan bedre det norske barnevernet. Blant annet gr de i bresjen for at barnevernansatte br ha en autorisasjon de kan miste, dersom det begs alvorlige lovbrudd. Dette kan for eksempel vre  levere usann informasjon til retten eller ogs forfalsking av dokumenter. Helt innlysende vil mange av oss si, men situasjonen per i dag er ofte en annen. Menneskelig feil? Neppe. Kanskje mangel p objektivitet? Kan riset bak speilet medvirke til en mer forsiktig framferd? Og reelle lovbrudd, br kanskje bli underlagt normale sanksjonsforhold? KIB nsker i tillegg innfre en lovfestet plikt til prve familieplasseringer og bruk av familierd, slik at plassering av barn hos fremmede, kun vil vre unntaket fra hovedregelen. Dette forslaget korresponderer med Hornes forslag og flere kommuner har med fordel forskt en modell lignende den ovennevnte. Kan vi vre p rett vei? Nr politikere og eksperter innen fagfeltet er enige, kan det kanskje se snn ut?

 


 

 

En annen ting KIB sttter, er at Srdomstolen gr inn for overfre sakene til tingretten og gjr med det tingretten til frste instans i barnevernssaker. Organisasjonen nsker i tillegg fjerne barnesakkyndig kommisjon og heller utvikle et veiledningssystem for sakkyndige. Kommisjonen per i dag, vurderer alle rapporter avgitt av sakkyndige i barnevernssaker, sprsmlet er imidlertid om den gir en god nok kvalitetssikring. En kvalitetskontrollert og akseptert sakkyndig rapport vil nemlig alltid st sterkere og medfrer automatisk at foreldrene til de akutt plasserte barna str svakere. P tross av at kommisjonens vurdering ikke skal vre en godkjenning av det som str i den sakkyndiges rapport, er det en viss fare for at det blir resultatet. Kommisjonen bestr nemlig av psykologer som vurderer egne kollegaers faglige vurdering. Kvalitetskontrollen bidrar ikke med en annen innfallsvinkel, noe som kanskje ville vrt hensiktsmessig for alle involverte? Ikke minst barna? Dersom det har lurt seg inn en liten feil, har det utvilsomt enorme konsekvenser. KIB fremhever at mer kompetanse og mindre bruk av makt, samt bruke ressursene i familie og nettverk, ogs verner de barnevernsansatte fra den trakasseringen de ofte utsettes for. En vinn-vinn operasjon? De er i alle fall sikre p at hets og trusler er en indikasjon p at systemet ikke fungerer. Salvesen satser p obligatoriske organisasjonsutviklingsprogrammer hos alle barneverntjenester, nettopp med vekt p de menneskelige faktorer.

 

Organisasjonen understreker imidlertid, at de er klare over at det finnes akuttvedtak med omsorgsovertakelse som helt ndvendige tiltak. I disse tilfellene vil det ofte ikke vre hensiktsmessig med samvr og bruk av familienettverk heller. De aller fleste omsorgsovertakelsene skjer dog i familier der den reelle omsorgsevnen er mer diffus og som KIB mener bare kan avdekkes med andre virkemidler enn de som anvendes per i dag.

 

Videre nsker KIB mer fokus p foreldrene. I det et barn plasseres utenfor hjemmet, om det viser seg at det er rett eller galt, s mottar ikke foreldrene noen form for oppflging eller krisehjelp slik det er i dag. De utsttes med forakt og ogs her har vi sett fatale konsekvenser. Barnejuristen skrev om dette i januar og du kan lese hele innlegget her. Foreldre som mister barna sine p andre mter, fr hjelp og sttte gjennom bde private og offentlige aktrer. Foreldre som mister barna sine gjennom akuttvedtak trenger ogs omgende krisehjelp. Br ikke det vre det offentliges ansvar? Hvem ellers vil ivareta foreldrene? Det hjelpe foreldrene til makte situasjonen de str i, styrker ogs muligheten til at barna ikke mister foreldrene sine, p den ene eller den andre mten. Det miste et barn er ofte noe foreldre aldri kommer over og den fysiske og psykiske helse lider i mange r etterp. Det kan i verste fall ogs vre med p avskjre en fremtidig tilbakefring. Ingen er tjent med lukke alle drer. Aller minst barna.

 



 

Det er blitt utarbeidet et prosjektnotat for KIB, med helt klare mlsettinger. Det ene er bygge et bedre klima rundt barnet det gjelder. Dette kan rettes mot foreldre, fosterforeldre eller selve barnevernet og sker at barnet s langt det gr, beholder en naturlig relasjon til sitt biologiske opphav. P lengre sikt, til og med oppn at biologisk familie kan bli en del av nettverket barna kan profitere av nr de vokser opp. En veldig viktig mlsetting, er bidra til skape ro rundt sakene og redusere stress og konfliktniv. En tryggere og mer tillitsskapende ramme rundt samvret, der foreldre kan f en mulighet til fremst med sine ressurser. Dette m ndvendigvis innebre avdekke foreldrenes ressurser og faktiske omsorgsevne, srlig i de tilfellene tilbakefring er aktuelt.

 

Barne- og likestillingsdepartementet er positive til KIB og mener de kommer med god og konstruktiv kritikk av barnevernet. Vi vil helt klart lytte til dem, sier de. Mye av det organisasjonen peker p er de ogs enige i, og de mener at en god debatt om barnevernets utvikling er viktig og bra. Det avgjrende sprsmlet blir, som jeg ser det, om det bare blir nok en debatt eller faktiske forbedringer. Debatten brer i alle fall preg av et forsterket biologisk prinsipp og det kan da vre positivt, kan det ikke?

 

Trenger du, eller noen du kjenner juridisk bistand? Se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Del gjerne innlegget og flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram. Det kommer stadig nye oppdateringer om viktige temaer, som omhandler barna vre. <3 Og du, takk for at du leser!

Les mer i arkivet Oktober 2018 Juli 2018 Juni 2018
Barnejuristen

Barnejuristen

47, Tnsberg

Jeg er juristen med en sregen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe m gjres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som nsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har ftt lre mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nre relasjoner. Jeg er ogs kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave belyse, forebygge og engasjere. Jeg er Hilde Charlotte Sjlett.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer