Når Barnejuristen ønsker å stå på barrikadene, opplyse om vold og kjempe for en voldsfri oppvekst for barna, så er det vel på sin plass å reflektere litt over hva som inngår i begrepet vold også? Hvilke typer vold står vi egentlig ovenfor? Hva som får et menneske til å utsette noen for vold, være seg en partner eller egne barn, er alene et komplekst tema og består av enormt mange og usikre momenter. Visshet får vi vel ikke før vi selv står med en ørefik i hånda. Gud forby… Jeg velger dermed å spekulere, alternativt også å dra nytte av opplevelser og historier fra menneskene med førstehåndserfaring. Både utøvere og utsatte. Jeg kommer tilbake til dette i et eget blogginnlegg senere.
Omfanget av vold i nære relasjoner er stort. Myndighetene anslår at inntil 150 000 personer utsettes hvert eneste år. Altså et vanvittig stort omfang. Og mer kunnskap rundt temaet, er det eneste som vil kunne belyse de øvrige mørketallene, og medføre bedring. Ettersom det fremdeles er altfor mange myter og tabuer rundt vold, er det å sikre åpenhet og kunnskap et samfunnsansvar. La oss bli vårt ansvar bevisst. Vi har ikke mer tid å miste.
Det forekommer mange typer vold, dessverre. I det følgende vil jeg fremstille en ikke uttømmende liste, dog et ganske omfattende utvalg. En mer inngående forklaring på hver av voldsformene, vil jeg komme tilbake til ved en senere anledning. Den fysiske volden har vi stort sett et avklart forhold til. Den innebærer blant annet dytting, lugging, slag, spark, kvelertak, angrep med gjenstander, innesperring og isolering. Den psykiske volden er fremdeles noe uavklart og perifer for de fleste. Den går i hovedsak ut på bruk av ord og stemme, til å kontrollere, krenke og å skade. Den psykiske volden blir heldigvis mer og mer anerkjent som vold. Den etterlater ikke merker, sånn som den fysiske. Den etterlater imidlertid skader, det må vi aldri tvile på. I tillegg har vi oppdragelsesrelatert vold. Den fremkommer gjerne i tospann, gjennom både den fysiske og psykiske avstraffelsen. Typisk anvendes denne type vold for å kontrollere, eller endre barnas atferd. Den latente volden er en annen type, som får langt mindre oppmerksomhet enn den fortjener. Latent vold, er den som ligger i lufta – til skrekk og advarsel. Den spesielle stemningen, før og etter en voldsepisode. Også den står gjerne med ett bein i den fysiske volden, og med ett bein i den psykiske. Totalt sett har gjerne fysisk og psykisk vold som formål å tvinge gjennom egen vilje, eller rett og slett å få utløp for egen aggresjon. Den peker også, som jeg oppfatter det, ganske tydelig på hvem som bør bære skyld og skam. Den seksuelle volden, for eksempel incest og voldtekt, er en annen type maktmisbruk, som ofte følger øvrige typer vold. Seksuelle overgrep er påtvunget seksuell aktivitet, alt fra uønsket berøring, som jo favner vidt, til selve voldtekten. Trusler om seksuelle overgrep inkluderes. Materiell vold innebærer knusing, kasting av gjenstander, slag i for eksempel dører og vegger og annen ødeleggelse. Materiell vold inngår også som trusler om vold. Sosial vold er sosial isolasjon, ekskludering og det å begrense noens bevegelsesfrihet. Typisk alt fra innestenging, å nekte noen å treffe familie og venner, til mobbing. Økonomisk vold vil si å nekte noen tilgang eller kontroll over egen, eller en eventuell felles økonomi.
Mange av de ovennevnte voldsformene er direkte straffbare etter norsk lov. Mens andre er å anse som krenkelser, som forøvrig også kan være straffbare avhengig av alvorlighetsgrad, hyppighet eller kontekst. Det vil si, sett i sammenheng med andre voldsformer, den familiære relasjonen og eventuelle trusler. Ingen skal måtte frykte sine nærmeste. Vold i parforhold eller mellom familiemedlemmer er, ved siden av å være straffbare, også en vanvittig belastning for de utsatte. Vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem, og det er det viktig at vi husker på. Det er på ingen måte en privatsak, som vårt tabubelagte samfunn av og til kan gi inntrykk av. Fremdeles oppfatter dessverre mange, at vold i nære relasjoner er noe som ikke angår dem. Men tallene er klare, på grunn av menns vold i nære relasjoner, er tusen kvinner i Norge på flukt. De bor på streng fortrolig adresse. Mellom tolv- og attenhundre kvinner går til enhver tid med voldsalarm i Norge. Privatsak? Nei, dette er altfor omfattende til å la noen få toe sine hender. Tenk på barna, som lever midt oppe i dette. Kanskje blir ikke barna direkte berørt av denne volden, men det å være eksponert denne type familievold, likestilles med det å være utsatt for vold. Å oppleve at den du elsker tyr til vold er noe av det mest krenkende en kan oppleve. Barn som opplever vold fra en eller begge foreldre tar utvilsomt skade av det. Men det gjør faktisk de barna som er vitne til vold også. Det må vi voksne aldri glemme. Ikke vi som er velsignet med barn. Heller ikke vi som står på barrikadene. Og ikke vi som vet hva det å leve med vold innebærer. Vi må verne om barna våre. Vi må gi dem en mulighet til å bli trygge og harmoniske voksne. Det er vårt ansvar.
Takk for at du leser! Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for å holde deg oppdatert. Er du i tillegg søt og grei, så del gjerne innlegget for meg. 🙂
