Hva er vold? Vet du det, egentlig?

Nr Barnejuristen nsker st p barrikadene, opplyse om vold og kjempe for en voldsfri oppvekst for barna, s er det vel p sin plass reflektere litt over hva som inngr i begrepet vold ogs? Hvilke typer vold str vi egentlig ovenfor? Hva som fr et menneske til utsette noen for vold, vre seg en partner eller egne barn, er alene et komplekst tema og bestr av enormt mange og usikre momenter. Visshet fr vi vel ikke fr vi selv str med en refik i hnda. Gud forby... Jeg velger dermed spekulere, alternativt ogs dra nytte av opplevelser og historier fra menneskene med frstehndserfaring. Bde utvere og utsatte. Jeg kommer tilbake til dette i et eget blogginnlegg senere.

 


 

Omfanget av vold i nre relasjoner er stort. Myndighetene anslr at inntil 150 000 personer utsettes hvert eneste r. Alts et vanvittig stort omfang. Og mer kunnskap rundt temaet, er det eneste som vil kunne belyse de vrige mrketallene, og medfre bedring. Ettersom det fremdeles er altfor mange myter og tabuer rundt vold, er det sikre penhet og kunnskap et samfunnsansvar. La oss bli vrt ansvar bevisst. Vi har ikke mer tid miste.

 

Det forekommer mange typer vold, dessverre. I det flgende vil jeg fremstille en ikke uttmmende liste, dog et ganske omfattende utvalg. En mer inngende forklaring p hver av voldsformene, vil jeg komme tilbake til ved en senere anledning. Den fysiske volden har vi stort sett et avklart forhold til. Den innebrer blant annet dytting, lugging, slag, spark, kvelertak, angrep med gjenstander, innesperring og isolering. Den psykiske volden er fremdeles noe uavklart og perifer for de fleste. Den gr i hovedsak ut p bruk av ord og stemme, til kontrollere, krenke og skade. Den psykiske volden blir heldigvis mer og mer anerkjent som vold. Den etterlater ikke merker, snn som den fysiske. Den etterlater imidlertid skader, det m vi aldri tvile p. I tillegg har vi oppdragelsesrelatert vold. Den fremkommer gjerne i tospann, gjennom bde den fysiske og psykiske avstraffelsen. Typisk anvendes denne type vold for kontrollere, eller endre barnas atferd. Den latente volden er en annen type, som fr langt mindre oppmerksomhet enn den fortjener. Latent vold, er den som ligger i lufta - til skrekk og advarsel. Den spesielle stemningen, fr og etter en voldsepisode. Ogs den str gjerne med ett bein i den fysiske volden, og med ett bein i den psykiske. Totalt sett har gjerne fysisk og psykisk vold som forml tvinge gjennom egen vilje, eller rett og slett f utlp for egen aggresjon. Den peker ogs, som jeg oppfatter det, ganske tydelig p hvem som br bre skyld og skam. Den seksuelle volden, for eksempel incest og voldtekt, er en annen type maktmisbruk, som ofte flger vrige typer vold. Seksuelle overgrep er ptvunget seksuell aktivitet, alt fra unsket berring, som jo favner vidt, til selve voldtekten. Trusler om seksuelle overgrep inkluderes. Materiell vold innebrer knusing, kasting av gjenstander, slag i for eksempel drer og vegger og annen deleggelse. Materiell vold inngr ogs som trusler om vold. Sosial vold er sosial isolasjon, ekskludering og det begrense noens bevegelsesfrihet. Typisk alt fra innestenging, nekte noen treffe familie og venner, til mobbing. konomisk vold vil si nekte noen tilgang eller kontroll over egen, eller en eventuell felles konomi.

 


 

Mange av de ovennevnte voldsformene er direkte straffbare etter norsk lov. Mens andre er anse som krenkelser, som forvrig ogs kan vre straffbare avhengig av alvorlighetsgrad, hyppighet eller kontekst. Det vil si, sett i sammenheng med andre voldsformer, den familire relasjonen og eventuelle trusler. Ingen skal mtte frykte sine nrmeste. Vold i parforhold eller mellom familiemedlemmer er, ved siden av vre straffbare, ogs en vanvittig belastning for de utsatte. Vold i nre relasjoner er et samfunnsproblem, og det er det viktig at vi husker p. Det er p ingen mte en privatsak, som vrt tabubelagte samfunn av og til kan gi inntrykk av. Fremdeles oppfatter dessverre mange, at vold i nre relasjoner er noe som ikke angr dem. Men tallene er klare, p grunn av menns vold i nre relasjoner, er tusen kvinner i Norge p flukt. De bor p streng fortrolig adresse. Mellom tolv- og attenhundre kvinner gr til enhver tid med voldsalarm i Norge. Privatsak? Nei, dette er altfor omfattende til la noen f toe sine hender. Tenk p barna, som lever midt oppe i dette. Kanskje blir ikke barna direkte berrt av denne volden, men det vre eksponert denne type familievold, likestilles med det vre utsatt for vold. oppleve at den du elsker tyr til vold er noe av det mest krenkende en kan oppleve. Barn som opplever vold fra en eller begge foreldre tar utvilsomt skade av det. Men det gjr faktisk de barna som er vitne til vold ogs. Det m vi voksne aldri glemme. Ikke vi som er velsignet med barn. Heller ikke vi som str p barrikadene. Og ikke vi som vet hva det leve med vold innebrer. Vi m verne om barna vre. Vi m gi dem en mulighet til bli trygge og harmoniske voksne. Det er vrt ansvar.

 

Takk for at du leser! Flg meg gjerne p Facebook og Instagram for holde deg oppdatert. Er du i tillegg st og grei, s del gjerne innlegget for meg. :)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Hilde Charlotte Sjlett

Hilde Charlotte Sjlett

44, Tnsberg

Jeg er juristen med en sregen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe m gjres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som nsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har ftt lre mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nre relasjoner. Jeg er ogs kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave belyse, forebygge og engasjere.

Kategorier

Arkiv

hits