Kort innpå... Jeg må bare få det ut!

Det verserer en ubehagelig sak i media. En voldtektssak. Hvordan denne saken har med barnet i deg og barnet ditt å gjøre, vil jeg i det følgende komme inn på. Først en kort oppsummering av fakta. En 18 år gammel pike ble dopet ned og voldtatt på en hytte i Hemsedal. Piken skal ha fått i seg en potensielt dødelig mengde av stoffet MDMA. Senere ble hun fraktet til en campingvogn, hvor hun ble utsatt for ytterligere overgrep. Hun ble observert båret som en melsekk av taxisjåføren, noe som trekker i retning av at hun ikke frivillig ankom campingvognen. Piken, på atten år, har avvist at de seksuelle forholdene var frivillige, og forklarer at hun mistet kontrollen etter å ha inntatt partydopet hun fikk av mennene. De tre mennene ble dømt til fengsel i Tingretten. To av dem til seks og et halvt år, og den tredje til seks år. Etter å ha anket dommen, ble de så frikjent i Lagmannsretten. Frikjent? Hæ?

 



Jeg har lyst til å reflektere litt over denne saken, ettersom den kunne vært viktig for fremtidig rettspraksis. Det at påtalemyndighetene ikke ønsker å anke, setter imidlertid en stopper for det. Jeg kjenner samtidig også et stigende blodtrykk av nasjonens reaksjoner. Det virker på meg, som om Norge er splittet i sin oppfatning av saken. Noen tror jenta har angret sine synder, har fått som fortjent i forhold til oppførselen sin, eller også måtte forstå hva hun gikk til, ettersom hun ble med mennene. Sist, men ikke minst, og da kommer jeg til relevansen til barnet i deg og barnet ditt, tenker jeg på skyldspørsmålet. Dersom man i første instans kan dømmes til seks år, og deretter frikjennes i Lagmannsretten, er det vel noe som gikk "lost in translation"? Fungerer rettssystemet godt nok? Tillater lovverket egentlig såpass store slingringsmonn? Og hvor stor innvirkning vil det ha på våre barns fremtid? Ikke minst, hvilke signaler sender vi ut til våre barn? Er det virkelig offeret som skal drasse rundt på den skyldbefengte skamfølelsen, i mens de tre voksne menn reiser hjem til forloveder, samboere og barn, som om ingenting har hendt? I tillegg blir de småforbanna over å ha blitt hengt ut i sosiale medier. Ønsker vi å kneble barna våre? Det er jo det vi gjør, dersom de ikke blir trodd, når de av dem som makter, sier i fra.

 

La meg starte med det siste. Å bli hengt ut via sosiale medier er ikke ok, det er i strid med norsk lov, og omfattes av straffeloven § 267 - krenkelse av privatlivets fred. Men sett i sammenheng med brudd på straffeloven § 192 (som er anvendt i dommen. Finner du nå i nye strl. §§ 291 og 292) er det kanskje ikke så halvgæernt? De voldtektstiltalte ble frikjent, dommen er avsagt med dissens (altså var ikke dommen enstemmig), og de frikjente ble dømt til å betale erstatning for skadene offeret ble påført. Sistnevnte gjør det hele kanskje litt vanskelig å begripe for de fleste av oss? Så veldig mye klarere blir det heller ikke etter å ha lest gjennom dommen. Den føyer seg med det inn i rekkene av øvrige voldtektssaker, der kvinner ikke blir trodd. Mennene forsto ikke at hun ikke var så innmari keen. Kan det ha hatt noe med hestedosen dop de ga henne å gjøre, tro? Eller har det med kvinnesynet å gjøre? For hun skulle jo tydeligvis ha forstått... Et adekvat spørsmål vil være om saken ville fått et annet utfall uten juryordningen. Systemet vårt er riktignok bygget opp for å unngå at uskyldige blir dømt. Men hvor vanskelig skal det egentlig være å bevise skyld? Det er et høyt - veldig høyt - beviskrav, for å få saker opp i retten. Og akkurat derfor, gjør det i det minste meg, personlig, litt opprørt over at mennene først ble dømt til seks års fengsel, for deretter å gå fri etter en ankesak. Hvordan kan det gå til?

 

Nå er det riktignok sånn, at det normale folkevettet og jussen er to vidt forskjellige ting. Folkevettet er en øvelse vi alle kan ta del i, mens jussen har mange ulike prinsipielle hensyn som må veies opp mot hverandre. Det kan også være forklaringen, på at den omtalte saken ser annerledes ut enn vårt folkevett ville formode. Et sentralt spørsmål må jo være, om folkevettet og jussen ligger for langt fra hverandre.

 

Den gjengvoldtatte jenta følte seg i alle fall så urettferdig behandlet, både av mennene som voldtok henne og deretter av rettssystemet, at hun ønsket å advare andre jenter. Er det like galt, eller verre enn et gjengvoldtekt? Jeg forstår det nesten dithen, etter å ha lest avisene i dag. Store overskrifter informerer om at de tre mennene som ble frikjent i retten, nå henges ut på sosiale medier av offeret. De vurderer å gå til søksmål. "Det er klart dett er er belastende for min klient", sier en av mennenes forsvarsadvokat. "Han er frifunnet, men behandles som om han er skyldig". Hva med jenta? Som er offer for et gjengvoldtekt, men behandles som om hun er skyldig?

 

I de sosiale medier fremkommer forskjellige meninger. Noen mener at jenta ikke kan regne med annet, når hun blir med fremmede menn. Jeg må stoppe opp litt her, puste med magen... Er dette resultatet av mangeårig kamp for likestilling?  Andre igjen, mener de frikjente mennene bør lynsjes, og oppfordrer til nettopp det på sosiale medier. Hvordan kan vi være av så forskjellig oppfatning? Kan det være fordi folkevettet og jussen er i ferd med å distansere seg fra hverandre? Er den dømmende kraft blitt litt tilfeldig? Eller er det bare folkevettet som er uoversiktlig og sprikende? Jeg personlig, synes det er vanskelig å svare på, men ser åpenbare behov for å se nærmere på både demokratiet og rettspleien. Sistnevnte, med utgangspunkt i en undersøkelse fra 2007,  http://www.riksadvokaten.no/filestore/Dokumenter/Publikasjoner/Publikasjon1-20072.pdf, om at kvinnelige jurymedlemmer kan være raske til å stemple offeret som lett på tråden. Kan det være årsaken til at mange voldtektstiltalte blir frikjent? At personlige preferanser kan være avgjørende, fremkommer videre i samme undersøkelse. For eksempel at offeret har oppført seg i strid med det kvinnene i juryen selv har oppdratt sine døtre til å gjøre. Dermed kan "skyldig"-svaret sitte langt inne. Dersom dette virkelig er tilfelle, må jo definitivt demokratiet sette en stopper for den type lemfeldig behandling. Det er fremsatt påstand fra jentas bistandsadvokat, om at sakens beviser heller ikke er vurdert på en riktig måte. Og dersom det stemmer, er det en alvorlig brist, at tre voksne menn går fri og vurderer søksmål mot den unge jenta.

 



Dersom vi ser så nøytralt og objektivt som mulig på det. Og jeg innrømmer at det faller seg vanskelig for meg. Hvilke signaler sender vi ut til barn og unge i dag? Er det ok å dope ned de vakre piker, for å voldta dem, den ene etter den andre? Mens det er helt katastrofalt å henge ut noen som har gjort deg urett på sosiale medier. Er dette virkelig en reell problemstilling vi ønsker å peke på? Bør vi bli litt mer samstemte som samfunnsborgere? Bør vi trygge barna våre, og finne fremtidige løsninger? Jeg sier ikke at det blir lett... Hjelper det å klage på sosiale medier? Hjelper det å piske opp lynsjestemningen? Eller vil det være hensiktsmessig å tenke på våre barns beste, skape felles holdninger og la nettopp den ligge til grunn for en samstemt rettspleie? Jeg bare spør!  

 

Takk for at du leser! Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for å holde deg oppdatert. Er du i tillegg søt og grei, så del gjerne innlegget for meg. :)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Hilde Charlotte Sjølett

Hilde Charlotte Sjølett

45, Tønsberg

Jeg er juristen med en særegen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe må gjøres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som ønsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har fått lære mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nære relasjoner. Jeg er også kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave å belyse, forebygge og engasjere.

Kategorier

Arkiv

hits