Hvor mye empati har egentlig en psykopat?

De siste dagene har jeg vært veldig opptatt av den menneskelige interaksjonen. På godt og vondt. Jeg skal ikke lyve, det negative perspektivet har definitivt fått mye oppmerksomhet. Litt preget av nyhetsbildet kanskje? Noe påvirket av skjebnesvangre historier jeg har blitt presentert den siste uka. I tillegg er jeg naturlig nok veldig engasjert i tingene jeg behandler her på bloggen. Jeg skrev i det første blogginnlegget, om det å stå i posisjon til å videreformidle verdier du aldri selv fikk lære. At det er et utbredt problem, er det ingen tvil om. Men hvorfor? Jo, folk er hensynsløse, sågar slemme. Ondskap reiser gjerne gjennom generasjoner. Likevel får man sjelden en forklaring på hvorfor. Hvordan kan voksne menn dope og voldta en ung pike på fest? Hvordan kan et menneske som lever sammen med og elsker et annet menneske, slå og mishandle det? Og sist, men ikke minst, hvordan kan voksne mennesker, gjerne foreldre, utsette egne eller andres barn for vold og andre overgrep? Det har fått meg til å tenke mye på medfølelse. Evnen til innlevelse i et annet menneskes situasjon. Empati, og ikke minst mangelen på det. Er empati en sosial ferdighet som vi lærer oss gjennom samspill, og etterhvert som vi blir eldre? Eller er empati noe vi er født med? Arv eller miljø? Eller begge deler? Et sentralt og helt avgjørende spørsmål er likevel, hvor blir den av? Har en psykopat empati?

 

Jeg har tenkt mye, og jeg har lest mye. Og jeg fant ut at empati kan deles inn i tre nivåer. Og det første nivået er, tro det eller ei, medfødt. Nye studier fra spedbarnspsykologien, viser at et nyfødt barn ikke er mer enn et par timer gammelt før det gjenkjenner mors lukt. Detter er egentlig ganske fantastisk. Det betyr nemlig at barnet ikke bare kjenner og foretrekker mors lukt, det har allerede en forståelse av at det eksisterer andre mennesker. Spedbarnet skiller altså mellom seg selv og andre. Dette strider mot tidligere studier, der man trodde at opplevelsen av andre personer ble utviklet mye senere. Dette trekker likeledes i retning av at barna har selvbevissthet allerede fra de blir født.

Mange av oss visste kanskje nettopp det. Særlig vi som har små barn. Jeg fikk i alle fall høre det både på sykehuset og på helsestasjonen, i forbindelse med tulla mi. Jeg har også ved flere anledninger erfart hennes vanvittige nivå av empati. Jeg gjenkjenner også et høyt nivå av empati mellom barna i barnehagen. Når jeg fikk tenkt meg litt om, husker jeg også hvordan tulla mi tok til tårene, umiddelbart, dersom et annet barn gråt. Jeg trodde alltid hun gråt solidarisk, men nå forstår jeg at det har vært av empati. Det gjorde hun faktisk fra hun var bitte bitte lita. Hun viser fremdeles tendensen til dette, men har utviklet andre mekanismer også, som å trøste. Være glad i.

 


Det neste nivået i empatiutviklingen, er at man klarer å ta innover seg det andre menneskets perspektiv. Det vil si å forstå det, dersom et annet menneske har det vondt. Leve seg inn i den andres situasjon. Dette er faktisk også medfødt. Det forklares med at nerveceller i hjernen ser ut til å fange opp andres perspektiv. Som en refleksjon, eller et speil. Hjernen vår er med andre ord konstruert slik at vi kan leve oss inn i andre menneskers følelser. Dersom et menneske slår seg, vil vi oppleve et slags speilbilde av smerten. Hjernen gjør det altså mulig å gjenkjenne følelsen. Det finnes altså et fantastisk biologisk grunnlag for empati. Jeg synes det er en vakker tanke, at vi er født som empatiske mennesker. De gamle hypotesene om at vi kommer til verden som rene og gode mennesker, har dermed mer fornuft ved seg, enn det man egentlig trodde. Det som imidlertid er så vanvittig vanskelig å ta innover seg, er at det da må være andre mennesker som forkludrer denne vakre sannheten. Det må jo være læring da, eller forstyrret læring, feil læring eller rett og slett ødeleggelse, som medfører brist i empatien.

 

  

© ILLUSTRASJONSFOTO: Scanpix

Det siste nivået av empati, innebærer at vi faktisk bryr oss om det andre personer opplever. Dette nivået er imidlertid avhengig av de to første biologiske nivåene, og at disse ikke feilutvikles. Naturen har med andre ord gitt oss det viktige fundamentet, deretter bygger vi videre med læring. Dårlig tilknytning mellom barn og foreldre, eller andre omsorgspersoner, kan gi en forsinket eller en feilutviklet empati. Det innebærer også, at selv om empati i stor grad er medfødt, spiller foreldrene en avgjørende rolle i utviklingen av barnets evne til å sette seg inn i andres følelsesliv. Dersom et barn for eksempel ser at moren blir slått, vil det lære at det er greit å slå andre, og en feilutvikling kan inntre. Det samme antas å skje dersom barn traumatiseres. Det er mye forskning på området, og vi blir stadig klokere. Heldigvis. Det vil komme et eget blogginnlegg med mer informasjon om nettopp dette. Forskning viser i tillegg at barn allerede to-tre måneder gamle, oppfatter foreldrenes oppmerksomhet og deres egen virkning på dem. På tross av normale individuelle forskjeller, antas det at barna har oppnådd det siste nivået, og har en ferdigutviklet empati, allerede i toårsalderen.

Psykopaten avviker imidlertid fra normalen. De vet nemlig godt at verden består av flere mennesker enn seg selv, hjernen fungere tilsynelatende som den skal og aktiveres når noen rundt dem opplever smerte eller glede. Avviket består i at psykopaten ikke bryr seg, til tross for at han ser at andre blir lei seg. Vi må vel konkludere med at psykopaten ikke har empati da? Ettersom dette er et omstridt og stort felt, vil jeg komme sterkere tilbake med ytterligere fordypning i et eget blogginnlegg.

Det ovenstående støtter også opp om hypotesen om at vold avler vold, og at det kan være problematisk for barn som aldri fikk den gode ballasten, å videreformidle nettopp denne i voksen alder.

 

Takk for at du leser! Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for å holde deg oppdatert. Er du i tillegg søt og grei, så del gjerne innlegget for meg. :)

2 kommentarer

Nina

12.08.2016 kl.18:19

Et veldig bra innlegg. Svært interessant lesning. Så kan man jo spørre seg om en psykopat skjønner selv at han/hun er det?

Hilde Charlotte Sjølett

13.08.2016 kl.11:46

Tusen takk Nina! Om psykopaten selv vet, er det store spørsmålet. Mye forskning på feltet, og jeg kommer i et senere innlegg tilbake til nettopp denne. :)

Skriv en ny kommentar

Hilde Charlotte Sjølett

Hilde Charlotte Sjølett

45, Tønsberg

Jeg er juristen med en særegen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe må gjøres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som ønsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har fått lære mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nære relasjoner. Jeg er også kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave å belyse, forebygge og engasjere.

Kategorier

Arkiv

hits