Når det rabler for statsoverhodene...

Før i tiden tok det en liten stund, før nyhetene landet på bordet i de mange hjem. I dag lander de hjemme i stua vår gjennom et tastetrykk. Vi vet umiddelbart hva som skjer ute i den store verden. Dette på godt og vondt. Det er i dag umulig å lukke verden ute. Det innebærer imidlertid også, at det ikke bare er våre egne nasjonale problemer som bekymrer oss lenger. Og godt er jo egentlig det, for sammen står vi sterkere. Jeg, for min del, har ikke alltid vært så glad i å lese nyhetene. Jeg pleier å si at jeg ikke leste nyheter før jeg ble voksen. Jeg var over tretti, for å si det sånn. Jeg følte ikke at nyhetene ga meg noe annet enn hodebry og et tilløp til depresjoner. I tillegg følte jeg meg maktesløs. Så ble jeg plutselig voksen. Like plutselig kom tanken på å delta. Jeg begynte å lese aviser, ble sint og fortvila, og det var da jeg startet på jusstudiet. Jeg tenkte at jeg ikke kunne tillate meg selv å klage over verken politikk eller urettferdighetene i verden, dersom jeg ikke ønsket å være delaktig. Og jeg forsto at jeg måtte følge med for å kunne ta del i diskusjonene. Jeg måtte se flest mulig perspektiver av samme sak, før jeg kunne gjøre meg opp en egen mening. Jeg øver meg fremdeles på det. Etter at denne prosessen ble satt i gang, har mine venner, kollegaer og bekjente ofte sagt til meg, når jeg gråter over morgennyhetene, at jeg må slutte å lese dem. Slutte å la alle skjebnene gå så innpå meg. Mitt svar har til enhver tid vært, "hvem skal gjøre det da, hvis ikke jeg gjør det?"

 


Og nettopp sånn var det til morgenen i dag også. Overskriftene slo mot meg. Men det var en sak jeg fikk i øyet, og jeg fikk den ikke ut igjen. Den tyrkiske forfatningsdomstolen har fjernet bestemmelsen, om at seksuelle handlinger mot barn under 15 år skal straffes. En lokal domstol i Tyrkia klaget til forfatningsdomstolen, om at den nåværende loven behandler en 14 år gammel pike på lik linje med en fireåring i saker om seksuelle overgrep. Og tro det eller ei, klagerne vant frem. Dermed kan det bli lovlig å ha sex med barn ned i 12 års alderen. Barnebruder er allerede en utbredt praksis i Tyrkia. Dersom den nye loven får gjennomslag, vil den likeledes åpne for at foreldre, som i dag forfalsker dåpsattesten til deres yngste datter, kan tvinge henne inn i et ekteskap fra hun er 12 år gammel, helt lovlig. At dette vil kunne forverre situasjonen betraktelig, og føre til flere seksuelle overgrep, voldtekter av barn og flere barnebruder, hersker det ingen tvil om.

 


Det var ikke sånn jeg forestilte meg den rykende ferske kaffekoppen. Det var ikke sånn jeg forestilte meg å begynne dagen. Men det er vel ikke sånn de tyrkiske pikebarna forestiller seg at verden deres skal bli heller. Ikke bare er overskriftene kraftfulle, men tankene som følger i etterkant er ubarmhjertige. 12 år gamle pikebarn. Hva kan de komme til å måtte oppleve? Ikke bare vil dette få betydning internt i Tyrkia, men det vil få betydning på tvers av landegrensene. Forestill deg pedofiliringene rundt omkring i Europa. Det blir fritt fram. Ikke bare kan disse pikebarna giftes bort, voldtas og tortureres av menn foreldrene velger for dem, de kan komme til å bli gjenstand for stor sexindustri - prostitusjon, menneskehandel og pornografi. Jeg ble så sint. Jeg ble så usigelig lei meg. Men det gjorde meg faktisk klar over en aldri så liten ting. Her i Norge har vi i alle fall et lovverk som har til hensikt å beskytte barna våre. Når skaden er skjedd, kan det være vanskelig å fange opp, og det kan være vanskelig å domfelle. Likevel har vårt lovverk en iboende fornuft i seg. Det er ulovlig å utsette barna her i landet for vold, seksuelle overgrep og tortur. Forestill deg at regjeringen, i sitt fulle alvor, skulle vurdere å endre lovverket, slik at barna våre ble rettsløse. Har du barn? Jeg har. Ei lita jente. For alt i verden kan jeg ikke forestille meg en sånn skjebne for tulla mi. For alt i verden orker jeg ikke å forestille meg det. Men for alt i verden, vil jeg gjøre motstand.

Den nye loven vil komme til å bryte med internasjonale menneskerettighetsforpliktelser som Tyrkia har skrevet under på, og vi må håpe at europeiske myndigheter kommer til å protestere. Vi her i Norge må også ta vårt ansvar og skrike høyt i vår protest. Jeg får av nyhetsbildet en forståelse av at Tyrkiske kvinneorganisasjoner også vil komme til å bringe saken inn for den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Vi må bistå, dersom galskapen får et fastere grep. For barna. Være seg der, eller her. Sammen er vi sterke. 

 

Takk for at du leser! Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for å holde deg oppdatert. Er du i tillegg søt og grei, så del gjerne innlegget for meg. :)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Hilde Charlotte Sjølett

Hilde Charlotte Sjølett

45, Tønsberg

Jeg er juristen med en særegen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe må gjøres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som ønsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har fått lære mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nære relasjoner. Jeg er også kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave å belyse, forebygge og engasjere.

Kategorier

Arkiv

hits