Kjære deg. Hvordan har ferien vært? Jeg antar at de fleste med barn både har pakket ut, vasket badedraktene og er i full gang med å binde årets skolebøker inn i bokbind? Jeg håper det er fred og fordragelighet i stua. At ferien har bidratt med å fylle opp tanken, skape vakre minner og samlet sett har oppfrisket familielykken. Det er mange som ikke opplever ferien sånn. Mange bytter dessverre ut pass og solkrem med separasjonspapirer.
Når kofferten er pakket opp, forventningene er høye og baderingen blåst opp, kan ferien for noen familier ta en helt annen vending enn man hadde forutsett. Man skulle anta at det å få tid sammen, slappe av sammen og trappe ned det hektiske hverdagstempoet sammen, ville føre til et styrket familieforhold. Slik er det dessverre ikke bestandig. Faktisk finnes det to perioder i året som topper brudd- og skilsmissestatistikken. Den ene rett etter juleferien, og den andre nettopp nå. Denne tiden av året oppleves dermed for mange som konfliktfylt og vanskelig. Månedene etter sommerferien er høysesong for samlivsbrudd og separasjoner.
Men hva kommer det egentlig av? Har ikke kjærligheten blomstret som forventet? Fungerte ikke felles avgjørelser for og med barna som det gjør hjemme? Eller har man hatt for mye tid til å diskutere de tingene som ikke fungerer nettopp hjemme?
Mens noen familier trenger ferien sammen for å komme nærmere hverandre og på den måten får påfyll av energi til å takle hverdagens mas og kjas igjen, er det andre familier som rett og slett ikke har godt av å feriere sammen. For disse familiene kan det bli for mye å tilbringe flere døgn sammen såpass tett på hverandre. Det at vi ikke tilbringer så mye tid sammen i hverdagen kan være et problem. Vi er ikke vant til det, og da kan ferien fort bli intens og klam. Mange opplever nok å ha samlivsproblemer i det daglige og forventer at ferien kan være løsningen. Da har man planer om å ta igjen det forsømte, slappe av og nyte livet. Så blir det kanskje ikke sånn. Det kan også være problematisk å få kabalen til å gå opp. Med ulike tidspunkt for ferie, barnehagestart, sommerstengt SFO og hensynet til dine, mine og våre barn, kan det oppstå diskusjoner. Og når ferien er over, enten det har vært en sydenferie, storbyferie eller campingferie, kan alvorlige konflikter bli et faktum.
Jeg ønsker å appellere til dere foreldre som opplever en slik konfliktfylt situasjon der ute. Ta hensyn til barna. Kanskje har de vært eksponert for samlivsproblematikken gjennom hele ferien? Kanskje har konflikten nettopp startet? Andre igjen, har kanskje vært utsatt for krangling og uenigheter allerede lenge før ferien? Uansett, tenk på barnas beste. De har ingen forutsetning for å kunne løse noen av problemene, og de har ikke fortjent å bli medansvarlige. Sørg for at barna ikke involveres i selve konflikten. Det er gjort flere studier på hvordan barn påvirkes av konflikt mellom foreldrene mens de fremdeles bor sammen. I en rapport Folkehelseinstituttet lagde på oppdrag av Bufdir, slås det fast at barna tar større skade av selve konflikten som vedvarer mellom mor og far, enn selve traumet ved et brudd. Det er faktisk verdt å legge seg på minnet. Hvis dere opplever et økt konfliktnivå etter å ha tilbrakt ferien sammen, så vil jeg anbefale å ta tak i det umiddelbart. Møt problematikken, og snakk om den. Det er den eneste måten å finne løsninger på. Men skån barna i denne prosessen.
Barn blir utrygge når foreldrene er i en åpen konflikt, og de vil automatisk søke å dempe den. I tillegg føler mange av dem skyld, både for konflikten og det eventuelle forestående bruddet. Nettopp det å påta seg skyld, er uhyre skadelig for barna. Det har sjeldent, eller aldri, fungert å feie problemene under teppet. De forsvinner ikke av seg selv og dukker gjerne opp igjen, når du minst aner det og skader på den måten ennå mer. Det kan i noen tilfeller være avgjørende å få profesjonell hjelp. For dere. Og for barna. Om ikke for deres skyld, så oppsøk hjelp for barnas skyld.
Store konflikter, utagering og vold kan være med på å gjøre en separasjon eller skilsmisse helt nødvendig. Hvor stor belastning en slik prosess vil ha, varierer fra barn til barn. Det er imidlertid mange problemer som melder seg når et samlivsbrudd blir en realitet. Bosted, samvær, ferier, høytider, økonomi og uenigheter rundt omsorgen, er blant de gjennomgående problemene. For barnas del, vil det imidlertid være avgjørende at foreldre som går hvert til sitt, beveger seg videre langsomt. Barn trenger tid til å tilpasse seg nye situasjoner. La dem tilpasse seg bruddet før de kastes inn i nye og fremmede relasjoner. Og grunnen til at jeg påpeker nettopp det, er barnas beste. Det absolutt viktigste i en såpass opprivende prosess. At de mest sårbare av de involverte, får den tiden de trenger til å følge prosessen.
Barn er livredde for å miste noen, både hva foreldre, søsken, bolig, skole og venner angår. Å ha planene i orden, er dermed helt avgjørende for forberedelsen av barna. Informasjonen som blir gitt, bør tilpasses barnas alder. De vil komme til å ha mange spørsmål: Hvor skal jeg bo? Må vi flytte? Skal ikke pappa følge meg til håndballtrening mer? Det kan være nødvendig med rasjonelle forklaringer på bruddet. Snakk derfor gjerne med barna underveis og forklar grunnen til endringene. Uten noen som helst forvarsel, vil det oppleves som et sjokk. En annen ting som er verdt å huske, er at barn har en sterk lojalitetsfølelse. De er avhengige av tilknytning og vil investere i å beholde relasjonen de har til begge foreldrene. Det er ikke å forvente at de kan forklare hva de tenker, men de er opptatt av å ikke avvise, såre eller klandre noen av dere. Å bevare en god og ekte relasjon til begge foreldrene er viktig for barnet. Dette presiseres til og med i lovverket. Brudd i den daglige kontakten med den ene forelderen er et stort tap. Det er dermed viktig å skåne det for ytterligere endringer og tap på samme tid. Det å la barna få sørge og være lei seg over at livet ble annerledes, er viktig. Det å kunne snakke om det ved behov, er ennå viktigere. Det vil være skadelig å la dem alene med denne belastningen, dersom de trenger å prate om det. Barn kan imidlertid også gå lei av å snakke, vi må respektere at de da ønsker å gjøre andre ting. Det kan være deres måte å håndtere situasjonen på. Barna må alltid behandles som barn. De bør ikke tildeles ansvar. Ikke belastes med foreldrenes følelsesmessige problemer. Barn ønsker nemlig å hjelpe de voksne, og når de ikke får det til, føler de skyld. Vi som foreldre må frata dem all skyld. Det er viktig å definere rollene, du er voksen, barnet ditt er ikke det. Barna velger aldri et samlivsbrudd. Likevel har det en betydelig innvirkning på deres liv. Barn som befinner seg i en krigssone har det vondt. De fleste barn har imidlertid ressurser til å takle et samlivsbrudd, hvis de voksne oppfører seg bra. Husk det!
Men når det er sagt, er det jo ikke alle familier som opplever ferietiden som problematisk, og på tross av småkriser etter ferien, trenger det ikke å være ensbetydende med å flytte inn i skilsmissestatistikken. Har man det bra før ferien, skal det nok mye til for at ferien skal være den utløsende faktoren. Jeg heier på dere, og jeg bryr meg om barna deres.
Takk for at du leser! Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for å holde deg oppdatert. Er du i tillegg søt og grei, så del gjerne innlegget for meg. 🙂