Dra til helvete, hender det man sier til folk man ikke liker noe særlig. Eller kanskje misliker i særlig stor grad? Det er ikke pent, og jeg er enig med deg som ikke synes det egner seg noe særlig på trykk. Men fy fasan… Jeg måtte også lese noe i dag, som jeg ikke synes egner seg på trykk. Etter å ha handlet, var jeg på vei for å hente vesla i barnehagen. Overskriftene skrek i mot meg. De brølte faktisk at noen allerede har vært i helvete. Ikke minst at det er flere som allerede må ha reserverte plasser der.

Tre barn er brutalt forvoldt skade. Ikke bare er de mishandlet på det groveste, de er likeledes fornedret på det grusomste. Voldtatt av sine egne omsorgspersoner. De menneskene som burde ha passet på dem og beskyttet dem fra farer. Det er politiet i Bergen som har siktet to menn og en kvinne, for seksuell omgang med tre barn under ti år. Jeg gjentar: under ti år. Overgrepene har i følge både Bergens Tidene, VG og TV2 pågått i over fire år. Disse tre barna, to gutter og ei jente, var alle under ti år i perioden for overgrepene. Under ti år. Ja, jeg vet at jeg gjentar meg selv, men det er så grusomt, at for å tro det måtte jeg faktisk lese nyhetene flere ganger. Det har virkelig skjedd – IGJEN. Det yngste barnet var bare ett år da det første forholdet i siktelsen fant sted. Ja, jeg beklager og måtte gjenta det også. Ett år. 12 måneder. En baby. Forholdene som siktelsen beskriver er i tillegg veldig alvorlige, uttaler bistandsadvokaten. Fantasien min makter ikke en gang å prøve å forstå hva det innebærer. Allerede i 2014, skal ett av barna ha uttrykt seg på den måten, at det var grunn til å fatte mistanke. Saken manglet angivelig bevis, og ble henlagt. I sommer fremkom ny informasjon og politiet valgte å pågripe tre personer. Dette innebærer faktisk at vi, samfunnet, politiet, de voksne, har latt barna oppleve fullstendig unødvendige overgrep, fordi det for et år siden manglet bevis. Ble det lett godt nok etter bevis da? Hvor mye bevis trenger vi? Nå har vi nettopp sett Hemsedalsaken, der var det vanskelig å bevise at jenta faktisk var blitt voldtatt. Utallige saker hører vi om, med lignende alvorlighetsgrad og som er like ødeleggende for barna. Henlagt? Mange av sakene melder sin ankomst i systemet igjen. Noen henlegges på nytt. I andre saker tas det ut tiltale, som i denne.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Faren til de tre barna, som er i 30-årene, er en av de siktede. Hvordan i helsike kan man gjøre noe sånt mot egne barn. Kan noen forklare meg det? Hva fasan er galt med disse menneskene? Jeg gremmes på deres vegne. Og jeg gråter for barna deres. Den siktede kvinnen, har bodd sammen med faren der politiet mener barna er blitt misbrukt. Visste hun det? Var hun delaktig? Hun må jo ha vært det? Den siste siktede er venn av barnefar, en mann i 40 årene. Voksne mennesker. Her setter man altså barn til verden, så misbruker man dem, for egen og andres seksuelle tilfredsstillelse. Fytti… Jeg blir så forbanna. Jeg blir så ulykkelig. Jeg blir så fortvilet. Men jeg blir også helt sikker på en ting. Noe er feil med samfunnet, systemet og oss mennesker.

At voksne mennesker er i stand til å utføre slike ugjerninger klarer jeg ikke å forstå. At de gjør det mot sine egne barn, evner ikke tankene mine å prosessere. Det er som om hjernen min, kroppen min, intellektet mitt og sjela mi nekter. Jeg blir fysisk dårlig. Jeg har lyst til å kaste opp. Alt inne i meg gjør opprør. I tillegg nekter de for straffeskyld. Hva skal disse menneskene påberope seg da? Hvordan forklarer man at man viser frem sine egne barn til forlystelse på fest? Finnes det forklaringer på dette her? Jeg må slutte å spekulere, ellers får jeg et hjerteinfarkt. Jeg skammer meg over menneskeheten akkurat nå. Jeg skammer meg over systemet som lot disse barna i stikken. Jeg føler meg maktesløs. Hva kan vi gjøre? For noe MÅ vi gjøre. Vi kan ikke tillate at små barn ødelegges på denne måten. De ba aldri om å bli født. De er uskyldige satt til verden og bør kunne forvente å bli tatt vare på. Elsket. På en sund og god måte. Vernes om. Vi må bli bedre til å følge med dere. På egne barn og andres. Vi må ta ansvar alle sammen. Systemet må strammes inn. Noe må skje. Jeg vet ikke riktig hva, men vi kan ikke henlegge saker på bevisets tilstand, når små barn kommer med uttalelser som krystallklart trekker i retning av grove overgrep. Barn lyver ikke. De har ikke forutsetninger til å lyve om sådan brutalitet. Vi må revurdere systemet som skal ivareta barna våre. De har ikke det rettsvernet de fortjener. De er ikke trygge. Jeg har nevnt på det før, ti skyldige går fri og ti barn er ødelagt. Hvor er logikken? Vi må finne løsninger. NÅ! Dette kan ikke fortsette.

Jeg tror jeg må få lov til å komme tilbake med et mer saklig og velformulert innlegg. Dette ble et mer impulsivt utbrudd. Jeg gremmes. Jeg gråter.

Takk for at du leser!