Hvis det finnes en Gud...

Her om kvelden sto jeg ute p terrassen og s p mnen. Den var full, mektig, magisk og fortryllende. Den s ut som om den bar p mange hemmeligheter. Det gjr den sikkert ogs og forvalter dem nok godt langt der ute i universet. Nr det er fullmne ligger sola p den ene siden av jorda, mens mnen ligger p motsatt side. Det resulterer i at mnen ligger og bader i sollyset. Nettopp dette fenomenet, gjr at mnen kan lyse opp en i utgangspunktet mrk augustkveld.  Mens jeg sto og betraktet et vakkert naturfenomen, ble jeg en smule filosofisk. Det sies at fullmnen kan pvirke menneskets psyke, helse og kreativitet, ogs at fullmnen frer til kt vold og kriminalitet. Hvor mye er overtro og myter, og hva er fakta? Mannen i mnen, finnes han? Finnes julenissen liksom? Jeg dro litt p smilebndet der jeg sto i mneskinnet, fr jeg plutselig ble litt sentimental. Finnes det en Gud?

 



 

Hvis det finnes en Gud, ville han da helt uanfektet sett ned p alle barna sine og tillatt all den ondskap som preger menneskeheten? De av dere som har lest det forrige blogginnlegget mitt, vil kanskje trekke en parallell. For de av dere som ikke har lest det, kan jeg innrmme at fredagens nyheter gikk veldig inn p meg. P nytt er det tatt ut siktelse i en aldeles stygg sak. Tre voksne mennesker er siktet for ha hatt seksuell omgang med tre barn, hvorav det yngste var ett r da overgrepene startet. Alle tre var under ti r. Hvis det finnes en Gud, ville han tillatt at slike tragedier forekommer? Dette er saker som stadig ryster det lille landet vrt, og jeg antar at jeg ikke er alene om bekymre meg over bde etterforskningen av slike saker, bevisbyrden og strafferammene. Helgen min har i alle fall vrt preget av fredagens nyheter. Det som gjr meg aller mest betenkt er frekvensen og omfanget av den type saker, og resultatet av dem. Bare det siste ret har vi hrt om altfor mange hendelser, der voksne utnytter sm og forsvarslse barn til egen seksuell tilfredsstillelse. Ikke hvilke som helst barn heller. Altfor ofte sine egne. De viser dem fram som klenodier og tilbyr dem venner og bekjente p fest. Som halliker deler de ut noe av det mest verdifulle vi mennesker kan velsignes med. Blander voksen lidenskap og pur barnslig hengivenhet. La meg dvele et yeblikk her! Forestill deg to voksne mennesker, hvor det ene nsker vise flelser av seksuell karakter mot det andre menneskets vilje - vi kaller det voldtekt. I alle fall vi normale mennesker som har respekt for hverandres flelser og vilje. Men vi har jo hva det angr, sett at det hersker flere meninger enn vrt lille samfunn har godt av. Og n, forestiller vi oss et lite yeblikk et vakkert lite barn, som viser deg sin sanne og perfekte kjrlighet, med lubne armer og tillit i ynene. Det er s vakkert, og det er s godt. S rlig. Meg, kan i alle fall min lille datter rre til trer, med sin uforbeholdne kjrlighet. Hvem i himmelens navn svarer deres hengivenhet med deleggelse? Hva kan f mennesker til berre barna sine p ufine og skadelige mter? Hva fr dem til tillate, at andre mennesker skader dem? Vi normale mennesker, ville uten trekke pusten true med drepe dersom noen kom i nrheten av vre barn p den mten. Hvis det finnes en Gud, hvordan kunne han skape oss s vanvittig forskjellig?

N er det jo heldigvis snn, at seksuell omgang med barn er ulovlig. Enhver seksuell omgang. Det er heller ikke lov til berre barna p en "ufin" mte. Man kan selvflgelig sprre seg hva som er berre, og hva som er en ufin mte. Det orker jeg ikke en gang definere. Jeg kan imidlertid raskt nevne det varme lubne kinnet igjen, som man s gjerne og ofte lar mte sitt eget. De gode klemmene, de lubne armene. Tilliten som holder rundt deg, og hvisker deg i ret "natta", etter ha ramset opp hele nabolaget i aftenbnnen. De store klinkekulene som mter ynene dine, og uttrykker redsel for monsteret i skapet. De sm lankene, som s ukritisk flger deg hvorhen du vil. Den uforbeholdne kjrligheten. Den enorme tilliten, som aldri, ikke et eneste sekund, ville anta at du noensinne ville finne p utnytte dem. Skade dem. Hvis det finnes en Gud, ville han gjort barna vre s srbare, dersom han visste at overgrep skjer?

 

Det at vi mennesker er s forskjellige, gjr verdenen spennende og fargerik. Det gjr at vi ser ting fra forskjellige perspektiver, og kan berike hverandre med vre helt spesielle nyanser. Tilsammen kan det utgjre et balansert demokrati. Et demokrati som kan hndheve et regelverk i trd med lovgivers vilje, og det dynamiske samfunnet forvrig. For nr alt kommer til alt, vet vi fra historiebkene at vold, incest og seksuelle overgrep har eksistert siden tidenes morgen. Samfunnet er imidlertid mer oversiktlig i dag enn det det var for bare femti til hundre r siden. Vi sender barna vre i barnehagen, p skolen og til forskjellige typer fritidssysler. Menneskene som passer p barna vre er bedre utdannet og informert om at overgrep kan forekomme. Dette vet de, fordi skjebner og sterke mennesker har sttt fram med sine historier og har gjort det mulig for oss forst. Hvorfor tviler vi da, p at den samme dynamikken m gjenspeiles i regelverket, i hndhevingen og i straffeutmlingen. Hvis det finnes en Gud, ville han kanskje foresltt preventive sanksjoner, slik at flere uskyldige barn blir spart dystre og deleggende skjebner? Eller ville ogs han si, at det er bedre at ti skyldige gr fri, enn at n uskyldig blir straffet? Selv om det innebrer ti delagte barnesjeler?

 




Jeg var inne p historiebkene. Vi har alle lest om tidligere tidsaldere, vi har lest om plyndring, drap og voldtekt. Folk ble straffet med pisking, steining og gapestokk. Jeg er selvflgelig glad for at vi har mer siviliserte mter sanksjonere p i dag. Likevel, synes jeg det er i overkant liberalt at vi leter etter logiske forklaringer p grove overgrep. Vi har en strafferamme p opptil 21 rs fengsel for voldtekt. Men i gjennomsnittet fr de som blir dmt, tre r og fire mneder fengsel, i flge en underskelse fra nyhetsbyret NTB. 70 % lslates etter at de har sonet en tredjedel av dommen, noe som betyr at mange som er dmt for voldtekt, bare soner litt over to r. Er det lovgivers vilje? Jeg vil ikke en gang blande Gud inn i dette her. Kan de to rene oppfattes som preventive? Er det fjerne overgriperne fra samfunnet i to r nok? Har de forsttt og lrt nr de slipper ut igjen? Dette gjelder mennesker som ikke klarer styre seg. Det dreier seg om mennesker som ikke aksepterer at nei, er et nei. Hva med de menneskene som utsetter egne barn for grove voldtekt? Egne barn, som ikke forventer at menneskene de elsker betingelseslst, overhodet vurderer delegge livet deres. De menneskene som utnytter egne barn, for stille egne og andres lyster? Ren og skjr sinnsyk egoisme. For tte r siden ble minstestraffen for seksuelle overgrep mot barn kt fra ett til to r, hyeste straff er 21 rs fengsel. Av 214 dommer for incest og overgrep mot barn, ble bare seks dmt til fengsel i mer enn fire r. Og vi snakker selvsagt bare om de sakene som endte opp med en rettskraftig dom. Forestill deg bare alle henleggelsene. De gangene ti skyldige har gtt fri, og ti barn har sett urettferdigheten rett inn i hvityet. Hvis det finnes en Gud, ville han kalt det rettferdig?

Da jeg var ei lita jente, var jeg faktisk litt redd for mnens makt. Jeg hadde hrt om galskapen som kunne gjemme seg i fullmnen. Jeg trodde p mannen i mnen, og han fremkom som en meget lunefull og urettferdig mann. Spesielt med tanke p at han hadde en s god oversikt over oss alle, og ikke lot til nske forandre galskapen i det hele tatt. Denne kvelden p terrassen, ble jeg fanget litt i de samme tankene. Finnes en mann p mnen? Finnes det en Gud?

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

Og du, takk for at du leser! <3

6 kommentarer

Iselin

21.08.2016 kl.20:53

Blir fysisk drlig av hre om slike saker! Like fullt er det viktig at vi fr hre om dem. Det m blir mer fokus p hvor drlig rettssikkerheten til barn som blir utsatt for vold og overgrep er, slik at den kan styrkes.

Vold og overgrep mot barn er det verste noen kan finne p gjre, og enda verre er det nr det er barnas egne foreldre og omsorgspersoner som gjr det.

Straffene er helt p trynet! Og at slike saker kan henlegges eller ikke f en rettskraftig dom er helt uforstelig. Hvem er det som sitter avgjr disse sakene? Er det en gjeng med overgripere alle sammen?

Har tidligere ogs lest om et par saker hvor barn ble dmt til bo hos sin far, som forgrep seg p dem, fordi de mente at mor demoniserte far og at det var hun som hadde ftt barnet til si at faren forgrep seg p det og at de ikke ville dit. S ble barna alts dmt til ikke bare bli sendt dit med jevne mellomrom, men bo der fast. I det ene tilfellet var det en jente p fire r. I det andre en liten gutt.

Hvordan kan man la vre tro p barna i slike saker? Hvem er det som snakker med barna i slike saker? Kan de overhodet ingen ting om barn? Hva er verst? At barnet bor hos mor som muligens demoniserer far, eller bo hos far som muligens forgriper seg p det? I hvilket tilfelle er det verst ta feil?

Disse sakene gr s inn p meg. Man blir s maktesls! Hva kan vi gjre? Hva kan jeg gjre?

Barnejuristen

22.08.2016 kl.14:48

Hei Iselin, og takk for din tilbakemelding. Jeg er helt enig, det er en grusom tematikk og det er viktig sette fokus p det. Heldigvis ser vi at fler og fler tar problemet p alvor, men vi har fremdeles en vei g. Jeg hper og tror, at nr vi skimter omfanget av barn som lider der ute, vil det automatisk mtte vurderes grep som kan bedre barnas rettssikkerhet. Jeg, personlig, skulle nske det ble statuert et par eksempler i den norske rettspleien. Jo raskere jo bedre. Dersom det blir sltt hardt ned p f.eks overgripere og voldsutvere, vil det kanskje virke avskrekkende for mange. Samtidig vil barna oppleve bli tatt p alvor. Det er jo minst like viktig. Nr det gjelder barnefordelingssaker, er det alltid vanskelig avdekke hvilke av omsorgspersonene som er best egnet i den daglige omsorgen, men ha tillit til det barna forteller er viktig. Barn har stort sett ikke forutsetninger til lyve om alvorlige overgrep. Det minste vi kan gjre er underske. Underske ordentlig. I all makteslsheten kan vi utover det behandle egne barn bra, vre gode naboer, venner og slektninger. Vi kan holde et ye med barn vi fr en drlig mageflelse p. Mange av oss har ogs jobber der dette kan vre helt avgjrende. Det er bedre melde sin bekymring en gang for mye, enn en gang for lite. I tillegg er det viktig engasjere seg. Hvordan hndteres f.eks denne problematikken i din kommune? Kanskje vurdere ved valg, og fremme det partiet som setter barna p prioriteringslistene? Tilby venner og bekjente hjelp, dersom de sliter. Det kan ogs vre med p lette barnas hverdag. Sender deg gode tanker Iselin, takker for engasjementet ditt, for sammen er vi sterke.

Nathalie

21.08.2016 kl.23:29

Hei.

Som du sikkert vet er vi jo alle ufullkomne mennesker . Og det sies jo at det er satan som styrer denne verden , ikke Gud . Det finnes dog mange guder, men bare n sann. Hva heter han? Prester jeg har spurt har faktisk svart Jehova . Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt det m vre for Gud og se p all lidelsen . Er det en fiende vi alle har, s er det dden. Vi ble jo i utgangspunktet skapt for leve evig

.. jeg hper det stemmer at vi n lever i de siste dager som jehovas vitner forkynner om og at det vil komme et paradis hvor det ikke vil finnes skrik, sorg eller smerte . Tenk s fantastisk ! S ikke tro at Gud tillater alt dette . Det skyldes egoismen i oss mennesker som mener at vi klarer oss selv . Men vi gjr jo ikke det . Bare les innlegget ditt nevnt over her . S mye elendighet at det svir langt inn i hjerterota ..

Barnejuristen

23.08.2016 kl.13:02

Hei Nathalie, og takk for tilbakemeldingen. Jo, jeg er enig med deg, ingen av oss er fullkomne. Likevel er vi tenkende skapninger, som vet forskjellen p rett og galt. Det ikke anerkjenne ansvaret vi mennesker har for barna vre, fles ikke riktig for meg. Det ville for meg innebre tvile p den naturlige, iboende kjrligheten de aller fleste av oss har for barna vre. Og dette med religion, er en nyansert diskusjon, som jeg ikke fler meg komfortabel med ta her p bloggen. Jeg er imidlertid langt p vei enig i, at den omtalte problematikken har sitt opphav i menneskenes egoisme, og det at det smerter langt inn i hjerterota, er jeg fullstendig enig i.

Gode tanker til deg.

Mia

01.09.2016 kl.09:14

Jeg tenker, at jo, det m finnes en Gud!

Jeg lever, dde ikke av angst, bldde ikke ihjel, dde ikke av infeksjonene. Jeg ble ikke psykotisk, mistet ikke evnen til elske.

S jo, det m finnes en Gud!

Hvis det ikke finnes en Gud, ville det vrt bare jeg som i harme kan huske hva som skjedde. Hvis det ikke finnes en Gud, ville jeg som liten vrt helt alene med drmmen om at en dag blir det bedre, en dag slutter det gjre vondt, en dag blir jeg elsket.

Hvis det ikke finnes en Gud ville ingen ha grtt nr jeg til slutt inns at det har ingen hensikt, s mine trer forsvant.

Hvis det ikke finnes en Gud, ville ingen srget for at de skyldige fr sin straff. I dette livet er det jeg som sitter med ansvaret, igjen og igjen m gjenoppleve, kjempe for ha et liv verdt leve. Tanken p at i et evighetsperspektiv vil og de skyldige mtte st til ansvar for det de har gjort framfor en rettferdig Gud, rettferdiggjr det ikke p noe vis. Men det gjr det overkommelig akseptere.

Det er derfor jeg m tro at Gud finnes. En Gud som vet, men som likevel elsker. En Gud som lider med menneskene, som sendte sin snn for ta straffen for all synd. Tanken p at Gud valgte skape meg, selv om Han visste hvor mye elendighet Han mtte lide gjennom sammen med meg. Hvor mye galt som har blitt pfrt meg, som Han mtte ta straffen for. Det forteller noe om min verdi. S hyt er jeg elsket, at Han skapte meg p tross av at Han visste hvor mye lidelse det ville fre til. Han visste at menneskene rundt meg ville velge ondskap og egoisme, men likevel var min eksistens mer verdt.

Jeg m tro at det finnes en Gud, for jeg orker ikke forholde meg til at jeg var s liten, helt alene uten at noen s, hrte, eller brydde seg.

Jeg m tro at Gud var der sammen med meg.

Jeg m tro at det finnes en Gud, for nr noe er s delagt som meg m det noe guddommelig til for reparere det.

Jeg vet at det finnes en Gud, for i dag har jeg det bra.

Men, jeg kan ikke tro p en Gud som bare har forlatt oss her nede. Jeg tror p en Gud som har skapt oss for at vi skal hjelpe hverandre, f fram det gode, ikke det onde. Selv om vi ofte erfarer at det er ikke slik det fungerer.

At Gud var der m aldri bli en unnskyldning for menneskene som ikke var der. At Gud helbreder m aldri bli en unnskyldning for delegge andre. Og at Gud bde dmmer og tilgir m aldri bli en unnskyldning for at vi skal resignere, eller slutte kjempe for det som er rett. Og jeg vet at det finnes mennesker som gjr nettopp dette, som ser, hrer og bryr seg. Mennesker som kjemper p vegne av de sm og svake. Jeg har vrt heldig og mtt noen slike. Takk for at du er en snn... En som utgjr en forskjell for de som er sm mennesker i dag.

Barnejuristen

01.09.2016 kl.22:02

Kjre Mia, tusen takk for vakker tilbakemelding. Jeg tror jeg vet hva du mener, og jeg liker ogs tro at det finnes en Gud. Han gir oss styrke, kraft og kjrlighet. Jeg liker spesielt godt det du skriver, om at han elsket deg s hyt, at han skapte deg p tross av alt han visste du mtte gjennom. Deg, har han gitt evnen til se lyset, der mrket hersker. Tusen takk for et stort kompliment, jeg skal gjre s godt jeg kan. <3 Gode tanker til deg.

Skriv en ny kommentar

Barnejuristen

Barnejuristen

46, Tnsberg

Jeg er juristen med en sregen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe m gjres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som nsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har ftt lre mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nre relasjoner. Jeg er ogs kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave belyse, forebygge og engasjere. Jeg er Hilde Charlotte Sjlett.

Kategorier

Arkiv

hits