I dag står solen ganske høyt på himmelen, og til å være august er den varm og lys. Temperaturen er behagelig, t-skjortevær, og man har liksom ikke lyst til å sette seg inn for å gjøre noe fornuftig. Jeg snakker selvsagt bare for meg selv, men i dag hadde jeg lyst til å skulke alle forpliktelser, sette meg ut og fundere på livet. Det er nemlig det været lokket med, synes jeg. Det var imidlertid tankene som hadde satt seg, som ikke var like innbydende. Du vet når du har en “hickup” på en sang og den spiller om igjen og om igjen inne i hodet ditt? Ganske irriterende, synes du ikke? I dag hadde jeg “hickup” på avisoverskrifter. “Bergensmann tatt for seksuell omgang med dyr. Dyresex-siktet innser at han trenger hjelp. 2,2 millioner ulovlige overgrepsbilder hos mann i 60-årene.” Jeg hadde egentlig tenkt til å la denne flyte forbi, forberede et annet ganske omfattende blogginnlegg. Men så klarer jeg det ikke. Overskriftene forfølger meg for mitt indre øye. Hver gang jeg slår på radioen i bilen, nevnes saken, ikke overraskende. Saken er grotesk, og føyer seg inn i rekkene av umenneskelig adferd. For det vil jeg påstå at det er.
En middelaldrende mann fra Bergen er siktet for seksuelle overgrep mot dyr. Trist sak, sier forsvareren hans. Syk sak, sier jeg. Han er siktet for seksuell omgang med husdyr, og det har antageligvis pågått over tiår. Mannen i sekstiårene har forgrepet seg på hester og kuer, altså store dyr, på gårder i Bergens området i det skjulte. Andres husdyr, ikke sine egne. Det gjør det imidlertid ikke mindre sykt, la det være sagt. Han ble ikke tatt med buksene nede, men av en politimann som tilfeldigvis fattet mistanke av ukjent årsak. Han ble pågrepet. Heldigvis.
Etter pågripelsen har politiet ransaket hjemmet til den 60 år gamle siktede mannen, og det viser seg altså at han ikke bare har en forkjærlighet for dyr. Hele 2 217 391 ulovlige bilder, viser hvordan spedbarn utsettes for grove seksuelle overgrep. Barn som utfører seksuelle handlinger med seg selv og barn som poserer seksuelt. Dette fremkom i fengslingsmøtet tirsdag, i Bergen tingrett. I tillegg fant politiet 3496 ulovlige filmer med tilsvarende innhold, med en samlet spilletid på 17,9 døgn. Det innebærer at i over 17 dager og 17 netter, har små barn blitt utsatt for tortur, til denne mannens forlystelse. 17 dager og 17 døgn, det er lenge, og det er vanvittig mange barn. Tenk deg omfanget av forbrytelser bak disse 17,9 døgn med barneporno. Tortur.
Til tross for at jeg falt for fristelsen, kjøpte meg en dobbel kaffe latte og satte meg ut i den deilige sola, slapp jeg ikke unna tankene. Hva i alle dager skjer med samfunnet vårt? Finnes det ingen grenser lenger? Er vi mennesker blitt dårligere til å legge bånd på oss, eller er det samfunnet som har gjennomgått en endring? Det jeg egentlig lurer på i dag, er om overgrep var like utbredt før i tiden, eller om det er et resultat av nye trender i samfunnet? Og hva med mørketallene? Hvor stort er problemet egentlig? Og hva skal til, for å få bukt med problemet? For det kan ikke herske tvil om at det må være målsettingen.
Forsvarsadvokaten til den siktede begjærte lukkede dører med hensyn til privatlivets fred og siktedes ærbarhet. Hvilken ærbarhet, spør jeg meg selv undrende. Mannen kan aldri ha vært i besittelse av noen som helst ærbarhet. Fengslingsmøtet ble lukket for media, og jeg er usikker på hva det tjener til. Forsvarsadvokaten hadde som jeg var inne på, kalt dette en trist sak, i tillegg hadde han påstått at dette er en sak som ikke burde vært omtalt offentlig. Hæ? Ikke vært omtalt offentlig? Skulle den vært tiet i hjel da eller? Latt mannens privatliv inne i fjøset, forbli privat? Latt denne mannens syke seksuelle legning være hans privatanliggende? Jeg bare spør høyt: Er det ikke sånn vi antar at slike forbrytelser ble håndtert før i tiden? I gamle dager? Da ble det holdt innenfor hjemmets fire vegger, en familieproblematikk og lagt lokk på for de det faktisk gjelder. De utsatte. I dette tilfelle dyr og barn helt ned i spedbarnsalder. Hva slags samfunn ønsker vi oss egentlig? Det er kanskje på tide å gjøre seg opp en mening om nettopp det. Ta et standpunkt, definere en klar målsetting og bli ved tanken frem til den ønskede tilstand er oppnådd. Jeg tror åpenhet vil gagne samfunnet vårt, det vil i tillegg tvinge frem det nødvendige målet. Vi må alle ta stilling til disse tingene, ettersom ugjerningene per i dag får regjere ganske så fritt i omgivelsene våre. Motstykket vil jo faktisk bidra til høyere mørketall, mindre oversikt og langt flere skjebner. Skamfølelsen vil følge ofrene og skyldfølelsen vil for evig bli deres å bære. Det kan da umulig være det vi ønsker å oppnå? Jeg skulle gjerne stilt forsvarsadvokaten det spørsmålet. Vi vet per i dag, at overgrep ikke er et familieproblem, det er et samfunnsproblem. Likeledes vet vi, at overgrep innebærer brudd på straffeloven og er forbundet med sanksjoner. Det er strafferammer på overgrep. Inntil 21 års fengsel. Når vi så har det på det rene, spør jeg deg igjen, hva slags samfunn ønsker vi oss? Jeg antar at de fleste av oss ønsker høye strafferammer for grove overgrep, både på dyr og barn. Jeg tror også, at de aller fleste av oss ønsker høyere straffer for forbrytelser av en slik karakter. Da kan vi naturlig nok ikke ta hensyn til privatlivets fred til en syk overgriper, og verne om hans manglende ærbarhet. Dyrenes, og ikke minst barnas privatliv burde tas hensyn til. Deres ærbarhet bør vernes om, for de er faktisk i besittelse av en. Det bør snart statueres eksempler i disse type saker, strafferettspleien bør slå hardt ned på denne økende problematikken, før vi rekker å normalisere det. Mange har jo tydeligvis allerede gjort det. Ikke la deg rive med.
Jeg skrev ovenfor at det er en økende problematikk. Du spør meg kanskje hvordan jeg kan vite det? Jeg vet det naturligvis ikke. Det har alltid hersket mørketall. Vi har aldri vunnet helt oversikten, men vi ser i dag, statistisk sett, en økning. Det kan selvfølgelig argumenteres både i den ene og den andre retning, men dersom vi kaster et kjapt blikk på samfunnets utvikling ser vi det vel klart? Vi reiser uten problemer til andre siden av kloden, på under et døgn. Vi sender brev, som blir mottatt et øyeblikk etter at avsenderen har trykket på en knapp. Vi leser nyhetene på nett, før en avis fysisk hadde vært mulig å trykke. Et høyteknologisk samfunn har åpnet dører for en helt ny form for interaksjon. Kan dette ha noe med belysningen av mørketallene å gjøre? Eller det jeg kaller økning av overgrepsproblematikken? Ja, sier jeg. Jeg tror – jeg vil med det ikke påstå noe, bare ytre min mening – at før i tiden gikk kanskje en og annen gærning ut i fjøset. Men han hadde på ingen måte over to millioner overgrepsbilder i skuffen. Kanskje ett eller to på netthinnen, men ikke i skuffen. Og det bildet han eventuelt hadde på netthinnen, bar antageligvis ikke preg av tortur og vold, slik de omtalte bildene fra ovennevnte sak gjør. På et eller annet tidspunkt kom pornofilmene, og de ekstreme fantasiene hakk i hæl. Man har i lang tid satt problemstillingen på agendaen: Øker bruken av nettporno faren for å begå seksuelle overgrep? Ja, sier jeg. Du kan godt sette tvil til mitt litt over gjennomsnittet feministiske syn på det, men det er faktisk blitt forsket på. En gruppe psykologer i England, som for noen år siden publiserte en undersøkelse, sier også ja. Undersøkelsen tyder på at pornografi på internett normaliserer ekstreme fantasier og øker risikoen for seksuelle overgrep. Bak denne undersøkelsen står blant annet dr. Tim Jones, førsteamanuensis i kognitiv psykologi ved Worchester University og Storbritannias ledende kriminolog, professor David Wilson ved Birmingham City University. Så har du ikke tillit til meg, så se litt nærmere på denne undersøkelsen. Her fremkommer at internett har økt tilgjengeligheten og gitt oss en pornoeksplosjon, både i mengden av og brutaliteten i pornografisk materiale. I pornografien utsettes menneskeverd, kvinnesyn og sunn seksualitet for massive angrep. Mennesker reduseres til objekter for andres nytelse. Hvorfor skal ikke da veien være kort til å forholde seg på samme måte til mennesker i det virkelige liv? Andre ønsker å sette et skille mellom nettporno og barneporno, med det argument at voksne som har frivillig sex på film er noe helt annet enn å se barn bli misbrukt i seksualiserte fremstillinger. Et ikke helt uvesentlig punkt er selvsagt at førstnevnte porno er lovlig, mens sistnevnte ikke er det. Spørsmålet i denne sammenheng må dermed bli, om porno bare er et uskyldig tidsfordriv som gir en kort tilfredsstillelse? Eller kan det være at pornoens objektivisering ødelegger menneskeverdet og dermed også i sin ytterste konsekvens senker terskelen for overgrep?
Jeg tror vi burde se nærmere på fenomenet pornografi. Ikke bare kan den være årsak til å senke terskelen til overgrep, jeg tror til og med at den bidrar til at overgriper utvikler en høyere aksept, for overgrep på barn i langt yngre alder enn før i tiden. Begrepet “barneporno” brukes egentlig i mangel av et mer dekkende uttrykk. Barneporno har nemlig ingenting med den pornografi som skildrer seksuell omgang mellom voksne å gjøre. Barn har ikke sex. Og uansett ikke med voksne. Med barneporno mener vi egentlig dokumentasjon på seksuelle overgrep mot barn. Scenene som daglig avdekkes i dette arbeidet, er sterk kost, i følge Kripos. Brutale voldtekter av barn helt ned i spedbarnsalderen der kjønnsorgan – i enkelte tilfeller på størrelse med offerets ben – presses inn i vagina og analåpning på barn som ikke en gang har lært seg å gå. Bildene viser barneansikter forvridd av smerte, frykt og panikk, mens overgriperens ansikt ofte er sladdet.
Hva synes egentlig du? Til et fengslingsmøtet bak lukkede dører, av hensyn til privatlivets fred og siktedes ærbarhet. Hadde i det minste forsvareren sagt: av hensyn til folkets svake mager. For jeg skal ikke lyve, magen min er i ulage etter å ha latt tankene flyte.
Den 60 år gamle mannen, siktet for seksuelle overgrep mot dyr, samt besittelse av hele 2 217 391 ulovlige bilder og 17,9 døgn langt filmmateriale, som blant annet viser hvordan spedbarn utsettes for grove seksuell overgrep, er beredt til å ta en såkalt tilståelsesdom. Det betyr at det ikke hersker tvil om at han er skyldig og at han tar en rettssak uten full bevisføring. Dette sparer det offentlige for tid og penger og mannen i 60-årene får en strafferabatt. Ja, du leser riktig. Han får en aldri så liten påskjønnelse for å ha tilstått. Sender ikke denne også sterke signaler ut i samfunnet? Virker det i seg selv avskrekkende? Jeg bare spør. På den annen side, her henlegges ingen sak på bevisets stilling i alle fall. Likevel er det bare toppen av isberget…
Takk for at du leser! Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for å holde deg oppdatert. Ser du verdien av det, så del for all del gjerne! <3
Jeg vil komme med den påstanden at når det gjelder prosent andel av barn utsatt for overgrep under 18 år ikke har endret seg så mye de siste ti årene. Jeg håper å tror at grunnen til at flere saker har kommet frem, er at det har blitt mere åpenhet rundt denne problematikken. Og åpenhet er et alfa og omega når det gjelder dette. Det som er viktig fremover er å tilrettelegge for mere åpenhet. Spesielt når det gjelder gutter som blir utsatt. Noe som flere instanser har påpekt at mørketallene blant gutter som blir utsatt for overgrep mest sannsynlig er høye. Det vil selvsagt ikke si at det ikke er mørketall blant jenter som blir utsatt. Så man må jobbe med å få avdekket disse. Å klart slike saker bør gå i offentligheten. Ellers så vil jeg si at du skriver en meget bra blogg
Hei Jurgen, og takk for din tilbakemelding. Jeg er stort sett enig med deg. Når det gjelder overgrep i nære relasjoner tror jeg neppe mye har endret seg på mange ti år, problematikken har eksistert i evigheter, men er mer synlig i dag. Dog tror jeg, at produksjonen av det vi kaller barneporno og interessen for denne, er kommet i kjølevannet av pornografi på internett, og at den er med på å normalisere ekstreme fantasier. I tillegg er det mye penger i det. Blodpenger! Utover det er jeg helt enig med deg, åpenhet er utvilsomt alfa og omega. Mørketallene er nok høye for begge kjønn som du sier, men vi trenger definitivt mer fokus på overgrepsutsatte gutter, flere som er villige til å stå frem, for å vise at skylden og skammen ikke er deres å bære. Det offentlige rom, er det eneste rom for samfunnsproblemer av denne størrelsesordenen. Ikke minst med et så enormt skadeomfang. Tusen takk for komplimentet! Jeg synes forøvrig at du er kjempetøff. Gode tanker til deg.
Jeg liker virkelig ikke begrepet “barneporno” – det skaper en slags normalisering av det vi faktisk prater om, nemlig overgrep begått mot barn. Jeg foretrekker å bruke uttrykket “overgrepsmateriale”, men det er heller ikke 100% presist.
Jeg tror som, Jürgen, heller ikke at andelen av barn som blir utsatt for overgrep har endret seg så veldig. Jeg er ikke forsker, politi, psykolog eller på annen måte direkte involvert i slike saker, men jeg er teknolog. Det jeg tror vi opplever som en økning via Internet, er bare en synliggjøring. Det samme foregikk på syttitallet også, men spredningen foregikk i det skjulte, og gikk ikke like fort. Så nei, denne mannen ville nok ikke hatt flere millioner med bilder, men han ville likevel klart å skaffe seg VHS-er, polaroidfoto osv. Han har sannsynligvis mange flere bilder enn han noen sinne ville klart å se på, hvis han så 1 sekund på hvert bilde – ville det ta over 24 dager å se gjennom alle bildene … Det sier litt om hvor mye materiale han faktisk har samlet.
Vi ville aldri visst om de bildene og videoene på 70-tallet. Nå “ser” vi dem fordi de spres på internet. Noen på “det åpne”, og noen på mer “hemmelige steder”. De som sprer og ønsker å få fatt i slikt materiale har altså fått et medium som gjør det lettere å spre, jeg tror likevel ikke det fører til flere overgripere, men kanskje fører det til flere overgrep og overgrepsutsatte.
Én av de tekniske nyvinningene som jeg særlig tror kan bidra til dette er Skype og liknende tjenester. Det gjør nemlig at en overgriper kan forgripe seg på barn på andre siden av kloden, uten særlig risiko for å bli tatt. Selv om en nordmann nylig var tiltalt. (og ble dømt for dette?)
Når det er sagt, så tror jeg ikke porno skaper overgripere, i større grad enn actionfilmer skaper mordere. Jeg tror nemlig ikke normale(i mangel av et bedre ord) mennesker, over natta eller over tid, plutselig begynner å tenne seksuelt på barn. Jeg tror det er en medfødt egenskap, på lik linje med homo- og heterofili.
Jeg tror uansett det viktigste vi kan gjøre er å ikke feie slike saker under teppet. Få faenskapen ut i lyset, gi de som er utsatt for slike perverse overgrep en klem, et klapp på skuldra, og all den støtte de trenger – samfunnet må tydelig vise at DE ikke har gjort noe galt og ikke trenger å skamme seg. Bare på den måten kan vi gjøre det trygt for utsatte å si fra. Utsatte skal slippe å holde det vonde for seg selv. De skal slippe å slite med tankene og følelsene alene. Det er vår fordømte plikt, å sørge for at slike ting aldri skjer igjen. Dessverre er det en utopi, så det beste vi kan gjøre er å i det minste ta godt vare på de som blir utsatt.
Hei, og takk for tilbakemeldingen din Even. Jeg er i veldig stor grad enig med deg! Faktisk tror jeg både Jürgen, du og jeg er ute i samme ærend, men opplever at vi kanskje har noen egne perspektiver på et par av momentene. Og nettopp det er jo så bra. Det skaper engasjement og debatt. Og med ett har vi faktisk fått litt ekstra fokus på saken. Hvor og på hvilken måte problematikken startet, antar jeg er umulig å finne et fasitsvar på. Antageligvis fordi svaret er mer sammensatt enn vi er klar over. Problemet er imidlertid et faktum, og jeg tror, som både Jürgen og du skriver, at åpenhet er avgjørende og at det kun kan oppnås gjennom å fjerne skam og tabu. Her er det definitivt en jobb å gjøre! Sammen er vi sterke, og det må vi aldri glemme. <3 Gode tanker til deg.
Hi there! Someone in my Facebook group shared this site
with us so I came to give it a look. I’m definitely loving the information. I’m bookmarking
and will be tweeting this to my followers!
Superb blog and outstanding design and style.