Hva synes du om tvang i barnehagen?

Barn har blitt tvunget til sitte p potte og har blitt spent fast ved bordet i Vestfoldbarnehager, sto det i avisa. Jeg leste det mens jeg satt p ventevrelse til tannlegen min i dag. Tvunget til sitte p potte? Jeg synes jo det er fantastisk nr barnehagetantene i barnehagen til datteren min har tid til sette henne p potta. De har fortalt meg at de prver sette henne p potta nr hun sier fra. Dette p tross av lite tid til de individuelle tilnrmingene. Det sette seg p potta er jo strengt talt noe barna br oppmuntres til, ikke tvinges til. Jeg ser imidlertid at det sette et barn p potta i 20-30 minutter mot barnets vilje, minner veldig om tvang. Det er med sikkerhet ikke mten vende barnet av med bleie p heller. Tvang hrer ikke hjemme i barnehagen.

 



 

Spent fast ved bordet? Spent fast? Hva mener de med det? Jeg ergrer meg alltid over nyheter som er sparsomme med de avgjrende detaljene, de fremkommer som spekulative og gjr meg umiddelbart litt betenkt. Alderen p barna vil jo for eksempel vre avgjrende i forhold til sele i stolen eller ei. Det spenne fast en femring for eksempel, vil stille seg ganske s annerledes enn sele fast en ettring, som ikke har noen forutsetning for komme hverken opp eller ned av stolen p egen hnd. Jeg husker da jeg kom for hente datteren min i barnehagen for knapt et r siden, hun mtte meg i gangen med en stor blveis. Hun hadde klatret opp p tripp-trapp stolen og hadde dessverre falt ned igjen. Jeg var p det tidspunktet ganske fornyd med selene kan jeg fortelle deg. Dog vil det etterlate et barn fasttjoret til en stol, ved matbordet, alene - penbart fremkomme som straff. Hva er hensikten med selene? Ofte er det jo faktisk hensikten som avgjr om det er ok? Er det for unng ulykker? Er det fordi det er hensiktsmessig i forhold til mltider? Alder? Fastbundet og alene, mot egen vilje, minner aller mest om straff. Straff hrer ikke hjemme i barnehagen.

 

En annen situasjon beskrevet, var den typiske turdagen i barnehagen. Et av barna mangler en varm genser og gir uttrykk for at det ikke nsker kle seg i den lnte genseren. Er det tvang kle et barn adekvat i forhold til vret? Hva er alternativet? Hva gjr man for eksempel i de tilfellene der barnet ikke vil kle seg i egne klr? Det forekommer nemlig det ogs. Det er selvflgelig en stor forskjell p vre forelder og det vre barnehageansatt, men mange av oppgavene er ofte sammenfallende. Det vil helt klart ha elementer av tvang i seg kle p barnet i mot barnets vilje, men fremgangsmten vil muligens vre avgjrende? Dersom det forklare ikke fungerer, kanskje en avledningsmanver kan fungere? Det er jo faktisk det som m fungere hjemme. Dersom barnehagen ikke vil kle barnet i forhold til vret, kan det jo oppfattes som uansvarlig? Hva ville foreldrene ha nsket? At barnet gikk p tur uten klr? I vanlig barneoppdragelse vil det alltid vre situasjoner der man m hjelpe barnet med kle seg, trke stumpen eller ogs pusse tenner.

 

Hva med holde barna fysisk tilbake, slik at de ikke skader andre, seg selv eller barnehagens inventar? Jeg synes faktisk at fornuften tilsier, at barnehageansatte til og med har en plikt til hindre at barna skader hverandre eller seg selv, p minst mulig inngripende mte naturligvis. Dette finner man ogs hold for i loven.

 



 

I avisen ble det henvist til lovtomme omrder og episoder som befinner seg i grsonen mellom tvang og barneoppdragelse. N etterlyses i den sammenheng en nasjonal veileder for bruk av tvang og fysisk makt. Joda, den kan sikkert vre til hjelp den. Men hva skjedde med normal fornuft? Hva skjedde med kompetente ansatte? Det er helt penbart at tvang ikke hrer hjemme i barnehager. Likeledes er det vel innlysende at barna ikke kan forhandle om sin egen oppdragelse. Det sentrale sprsmlet er kanskje hvor grensene gr? Det at de ansatte snakker om vanskelige situasjoner med barna for bli mer bevisste p eget maktbruk, synes jeg er en sunn tilnrming. At alle som jobber i barnehage har opplevd havne i vanskelige situasjoner, er jeg usikker p betydningen av, men at man noen ganger tyr til drlige lsninger trekker kanskje i retning av bytte jobb? Hva er egentlig drlige lsninger i en barnehage? Handler det ikke om hvordan man p en korrekt mte hndterer barna til enhver tid? Til og med de som oppfattes som litt vanskelige. Det er alltid en grunn til avvikende oppfrsel, og jeg antar at det er nettopp her utdannelse, erfaring, moral, etikk og personlig egnethet kommer inn i bildet. Barn m aldri utsettes for krenkelser, og barna har en lovregulert rett til medvirkning. Det er viktig skrive seg bak ret.

 

At barnehageansatte gjerne vil unng bruke tvang, synes jeg er godt hre. At det skal vre et s omfattende problem gjr meg bekymret. Dersom hndteringen av episoder i barnehagen anses vre i grsonen mellom tvang og vanlig barneoppdragelse, er det kanskje p tide vurdere kvaliteten p barnehagene? Jeg synes pedagogikk-professor degaard sa det ganske treffende: "Gode pedagoger vil ikke havne i situasjoner der de m bruke makt".

 

Takk for at du leser! Flg meg gjerne p Facebook og Instagram for holde deg oppdatert. Fler du for det, s del gjerne.  <3  Tusen takk!

n kommentar

05.01.2017 kl.20:08

Vr s snill og ikke bruk begrepet "barnehagetante". Det er nedlatende til de som har utdanning innenfor feltet og velger jobbe med barn. Barnehagen er en pedagogisk arena, og barnehagelrere er personer som bidrar til at barn blant annet tilegner seg sosial kompetanse og lring. Videre fanger en barnehagelrer opp hvis et barn har ekstra utfordringer eller spesielle behov. Vi forventer at vr tittel blir respektert.

Barnejuristen

19.01.2017 kl.22:32

Hei, og takk for tilbakemeldingen din. Noen ganger er de ansatte til og med mer enn bare pedagoger i barnehagen. Noe mer familirt og nrt. Barna vre tilbringer mange timer om dagen med dem og lrer bli glad i dem. Forvrig m begrepet leses inn i sin rette kontekst, det er kun barnehagetantene i barnehagen til datteren min som fortjener begrepet, ut fra vrt perspektiv. Forestill deg en lektor i skolesystemet, hun kalles gjerne frken - nrt og godt for barna og slett ikke nedsettende ment.

Skriv en ny kommentar

Barnejuristen

Barnejuristen

45, Tnsberg

Jeg er juristen med en sregen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe m gjres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som nsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har ftt lre mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nre relasjoner. Jeg er ogs kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave belyse, forebygge og engasjere. Jeg er Hilde Charlotte Sjlett.

Kategorier

Arkiv

hits