Kan man skjemme bort barn med oppmerksomhet?

At barn kan bli bortskjemte av for mange leker, for mye godteri og f det som det vil til enhver tid, har jeg hrt om og det er et konsept jeg kan forst. Hva med oppmerksomhet? Og hva har tilknytning med det gjre? La meg starte med det siste frst. Tilknytning er det viktige og meget genuine bndet mellom to mennesker som fler sterk tillit til hverandre. Sm barn for eksempel, trenger en trygg tilknytning til minst n person i barndommen. Det er nemlig snn at de barna som fr oppleve kjrlig og stabil tilknytning, har lettere for utvikle seg til trygge voksne, med god selvflelse og en evne til knytte egne stabile relasjoner. De aller fleste foreldre vil nske at barnet etablerer tilknytning til en selv. Det er imidlertid viktig huske p, at det er foreldrene som m legge til rette for en god tilknytning.  

 



 

Nr et barn kommer til verden, har det ingen forutsetning for klare seg selv. Det er helt avhengig av foreldrenes omsorg, og for at den nyfdte skal fle trygghet, trenger den nrhet, kjrlighet og noen som oppfyller de grunnleggende behov. Jeg tenker da p mat, varme, ren bleie og svn. Instinktivt vil ogs den lille babyen gjre alt det kan for aktivere det biologiske omsorgssystemet, og det skjer gjennom spesielle speilnevroner, som gjr at vi kan reagere og fle p samme mte som et annet menneske nr vi ser p det. Et eksempel er at vi blir triste, nr vi ser et annet menneske grter. Vi fler empati og vil hjelpe et menneske som har det vanskelig. Det er p den mten babyen rent fysiologisk utvikler tilknytning, alts gjennom aktivere omsorgssystemet i foreldrene. Et slags biologisk overlevelsesinstinkt. Hvis barnet opplever at det er i fare eller fler seg forlatt, sker det alltid nrhet og bekreftelse p beskyttelse gjennom grte, for f vr oppmerksomhet. Naturen har de aller fleste svarene.

 

Likevel stiller vi oss stadig det samme sprsmlet: kan barn skjemmes bort med oppmerksomhet? Vi har her i den vestlige verden hatt fokus p viktigheten av at barnet utvikler selvstendighet. Babyer skulle sove i egen seng. Babyer skulle heller ikke belnnes med trst, dersom de grt. Det har vrt en omdiskutert utvikling, og fremdeles strides de lrde. Men som jeg oppfatter det, har vi i den mer moderne tilknytningsteori, falt ned p verdien av barnets selvstendige utvikling p bakgrunn av trygg tilknytning. Det innebrer vre lydhr for hvert enkelt barns behov, istedenfor tvinge frem selvstendigheten. Vi sier gjerne i dag, at barn ikke kan skjemmes bort med nrhet og kjrlighet. Heldigvis!

 

Nr det gjelder den ovennevnte tilknytningen, er et lite barn faktisk ikke avhengig av kjnn eller biologisk slektskap for skape tilknytning. Barnet kan problemlst utvikle tilknytning til flere. Vre seg foreldre, besteforeldre, ssken og til og med barnehageansatte. Likevel er det gjerne en person barnet utvikler en sterk emosjonell binding til, gjerne omtalt som morsfiguren i tilknytningsteorien. Barnets bnd til moren er et sregent og delvis preprogrammert atferdsmnster, som i vanlige normale miljer utvikler seg i lpet av de frste levemneder. Barnet kan imidlertid ikke ha tilknytning til s altfor mange. Det har helt naturlige rsaker, det er vanskelig utvikle den dype relasjonen som ogs brer navnet spesifikk tilknytning, dersom menneskene rundt barnet for eksempel stadig byttes ut. Barnet trenger tid til lre seg stole p de menneskene det utvikler tilknytning til. Alle sansene vi bruker utvikles hos barna fra fdselen av, og i den aller frste tiden lrer barnet seg fle en grunnleggende tillit. Barnet lrer hvordan egen atferd pvirker omgivelsene. Dersom spedbarnets grt besvares med trst og kjrlighet, opplever det at verden er til stole p. Barnet blir bekreftet og fr p den mten tillit.

 



 

Hvis derimot en forelder eller en annen voksen ikke bryr seg om babyens signaler, reagerer uforutsigbart og uregelmessig, kan det pvirke tilknytningen negativt. Barnet har p et eller annet tidspunkt ingen tiltro til, at nr det ber om omsorg s vil omsorgspersonen vre hjelpsom. Tvert i mot forventer barnet da bli avvist. Fler babyen seg forlatt, rammes den av angst, som gr over til grt og fortvilelse og til slutt apati. Det aller verste som kan skje, er likevel om den personen som har kommet til representere trygghet og kjrlighet, utsetter barnet for aggresjon eller mishandling. Dersom ingen andre er i nrheten, vil barnet likevel vre tvunget til ske nrhet og beskyttelse hos den personen som ogs er en trussel. Denne type relasjon kan gi barnet store problemer med fle tillit resten av livet.

 

Tilknytningen bygger p tillit. Derfor er det viktig aldri avvise barnet, selv om det avviser deg. Rekk ut hnden og vis at du er til stole p. Barnet er avhengig av din tillit, at du har tro p det og formidler det tillit til egne evner. Gjennom erfare en forutsigbar og trygg relasjon med en nr omsorgsperson, utvikler barnet det ndvendige grunnlaget for gode relasjoner til andre mennesker, for resten av livet.

 

Gi barnet oppmerksomhet. Det lar seg ikke gjre skjemme bort barnet med oppmerksomhet, tvert i mot kan barnet bli lykkelig og trygt. Og det nsker vi jo? Gi barnet masse oppmerksomhet. <3

 

There is a garden in every childhood, an enchanted place where colors are brighter, the air softer, and the morning more fragrant than ever again.  Elisabeth Lawrence

 

Takk for at du leser! Flg meg gjerne p Facebook og Instagram for holde deg oppdatert. Del gjerne.  <3  Tusen takk!

2 kommentarer

fabelastisk

24.10.2016 kl.12:53

Jeg tror nesten jeg m slutte lese bloggen din jeg, for den pvirker meg s veldig. Jeg kjenner meg s godt igjen og har s vondt av den lille jenta som sitter inni meg og grter. :(

Hilde Charlotte Sjlett

24.10.2016 kl.18:40

Det ville jeg synes var veldig trist fabelastisk, setter stor pris p flget ditt. Jeg verdsetter ogs, at du forteller meg at jeg treffer den lille jenta inne i deg, det er jo de sm jentene inne i oss som trenger vite hvordan det skulle vrt. Jeg hper at piken inne i deg finner trst og faller til ro med tid og stunder. <3 Gode tanker til deg.

Skriv en ny kommentar

Hilde Charlotte Sjlett

Hilde Charlotte Sjlett

45, Tnsberg

Jeg er juristen med en sregen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe m gjres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som nsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har ftt lre mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nre relasjoner. Jeg er ogs kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave belyse, forebygge og engasjere.

Kategorier

Arkiv

hits