Noen foreldre velger å ta barnet med seg i døden ved et selvmord, fordi de tror det er den eneste løsningen og til det beste for barnet. Andre tar livet av barnet sitt, når de mister samværsretten med barnet. Forsker og kriminolog Vibeke Ottosen advarer mot å tro at ikke norske foreldre kan gjøre noe så forferdelig som å drepe eget barn. Etter å ha forsket på barnedrap i Norge, kan hun fortelle at likhetstrekkene med andre land faktisk er store. At det er nære omsorgspersoner som tar livet av barna. Mange kan være overveldet av det å være forelder, at det oppleves som en større utfordring enn de makter. Noen barnedrap skjer også helt uten noen forvarsel, altså uten verken vold eller mishandling. Andre igjen, skjer som en konkret følge av nettopp mishandling. Jo yngre barna er, desto større risiko for barnedrap. Likeledes er tendensen når det gjelder mors alder, jo yngre mødrene er, desto større risiko. Kvinner som dreper sitt nyfødte barn, har ofte forsøkt å holde svangerskapet hemmelig. Slike drap forekommer ikke like hyppig som før, ettersom det å være alenemamma er mer akseptert i dagens samfunn.  

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Når et barn dør en brå og uventet død, skal det obduseres. Det er obligatorisk. Foreldrene kan imidlertid takk nei til dødsstedsundersøkelser i hjemmet. På den måten kunne omsorgssvikt og mishandling forbli uoppdaget. Politiet ble imidlertid pålagt, fra og med 1. Juli 2011, å etterforske alle plutselige dødsfall hvor barnet er under 18 år. Det åpnet for at dødsstedsundersøkelser likevel kunne foretas, etter slike tragiske dødsfall. Disse undersøkelsene må anses å være et gode, spesielt for familier som opplever å miste et barn. Det viser at barnet deres hadde en stor verdi og forebygger ikke minst for spekulering, ettersom foreldrene faktisk og heldigvis, er uskyldige i de fleste tilfellene.

Rundt 40 spedbarn og småbarn under 4 år dør plutselig og uventet hvert år. Et årlig gjennomsnitt de siste 10 årene, opplyser om at 15 av disse barna dør av krybbedød, noe som utgjør 40 prosent av de årlige dødsfallene. 16 barn dør av sykdom og 6 barn dør i ulykker. Mellom 1 og 2 barn dør av omsorgssvikt og 2 barn dør av mishandling og mellom 1 og 2 barn blir årlig drept.

Like fullt utreder norske barneleger opp mot hundre tilfeller av mistanke om alvorlig, fysisk mishandling av barn under 14 år, det fremkommer av en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress fra 2010. Samtidig fremkommer det, at av barn undersøkt for skader på sykehus eller ved legevakt, mistenkes mishandling ved ett av åtte prosent av tilfellene. Hvert år mister mellom seks og ti barn under 4 år livet i Norge, som følge av omsorgssvikt, mishandling eller drap fra de aller nærmeste, som oftest foreldrene. I alderen opp til 18 år, fordobles antallet, selv om ulykker utgjør en større andel hos de eldre barna. Fire barn mellom 5 og 18 år er offer for drap årlig. Alvorlig fysisk mishandling rammer som regel de aller minste. Mange av de små barna som dør, har ikke en gang rukket å feire sin første bursdag. Dette har preget hele 2000-tallet, og tiårene før det også.

Et norsk barn dør som følge av omsorgssvikt, mishandling eller drap annenhver måned. Rundt 40 barn obduseres på grunn av mistenkelige dødsfall i året. Det skjer rundt 100 utredninger av leger i året, hvor barnemishandling mistenkes. Halvparten av disse barna er under 1 år. Mellom 10 og 15 barn får livstruende skader som følge av vold, utført av foreldrene, hvert eneste år. Hodeskader, bruddskader og brannskader (skolding) er vanligst. Likeledes anslås at mellom 10 og 15 barn skades av filleristing hvert år, det vil si at barnet ristes så kraftig at det oppstår nakkesleng, akutte hjerneskader og blødninger utenpå hjernen og i øynenes netthinner. De hyppigste skadene ved grov barnemishandling skyldes faktisk filleristing, ofte kombinert med stump vold.

Tidligere leder for barneavdelingen ved Ullevål sykehus, Jens Grøgaard, er en av landets fremste eksperter på skader som følge av mishandling. Han jobber per i dag ved Barnehuset i Oslo og er sakkyndig i voldssaker mot barn. Han sier at barn i mange år har lidd under altfor dårlig rettssikkerhet og mener at barns rettssikkerheten utvilsomt må veie tyngre enn hensynet til omsorgspersonen. Selv om barna som dør av mishandling ofte fanges opp, er det ikke alltid at barna som overlever alvorlig mishandling kommer i kontakt med adekvat hjelp. Grøgaard kan fortelle at allerede i spedbarnsalder kan barna utvikle kognitive skader av å være sammen med en overgriper. Barnet kan faktisk utvikle psykiske senskader dersom hjernen ikke utvikler seg normalt det første året, og det gjør den ikke dersom barnet blir utsatt for omsorgssvikt eller mishandling.

19 prosent av alvorlige hodeskader hos barn under 3 år skyldes sannsynligvis mishandling, konkluderer en studie fra Ullevål sykehus og Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS)

Hver gang et barn dør, skal det obduseres. Rettsmedisinsk institutt får melding fra barneleger eller politi når dette skjer. Et begravelsesbyrå kommer så kjørende med barnet så raskt som mulig etter dødsfallet, og teamet som skal konkludere med dødsårsak tilkalles. Obduksjonen skal finne sted innen 48 timer. Det er alltid to leger som obduserer, i tillegg er alltid en preparant, en ingeniør og en politiekspert til stede. Det blir tatt røntgen, CT og MR, i tillegg til alle prøver man kan forestille seg av de aktuelle organer, for å finne arvelig eller medfødte feil. En omfattende protokoll blir alltid fulgt, med en avsluttende konferanse. Alles steiner snus i jakten på dødsårsaken, heldigvis, det har de små fortjent.

Mishandling av barn har vært forbudt ved lov i Norge siden 1987. Dersom du er i tvil om hva som omfattes av forbudet, er allerede en dask på rumpa for mye i følge den nye straffeloven. Det er ikke lenger mulig å tolke loven dithen at oppdragervold kan tolereres, en ørefik er forbudt. Likeledes er å dytte, klype og riste barnet. Til og med en klaps på fingrene omfattes og er ulovlig. Og det var vel egentlig på høy tid at dette ble presisert, var det ikke det da?

Takk for at du leser! Følg meg gjerne på Facebook og Instagram . Del om du synes innlegget var informativt og nyttig.  <3  Tusen takk!

Kilder: Folkehelsa, Norsk helseinformatikk og Oslo universitetssykehus