Hei, jeg heter Hilde og er i mot vold mot kvinner.

Hvert fjerde drap i Norge er et partnerdrap. Mange liv kunne vrt reddet hvis volden hadde blitt stoppet i tide. Hele 300 barn bor sammen med moren sin p Krisesenter i lpet av et r, dette tallet er hentet fra Oslo Krisesenter. 1084 mennesker bor p hemmelig adresse for komme seg bort fra volden. Vold mot kvinner kommer i sjokkerende mange former. Det kan vre blind vold, tilsynelatende uten motiv, men de aller fleste voldsutsatte opplever srgelig nok, at en de har stor tillit til krysser grensen. Men hva skal egentlig til for krysse grensen? Det kan du lese litt mer om i ett av mine tidligere innlegg. Det er, som vi ogs er ubehagelig klare over, ikke bare i Norge kvinner utsettes for vold. Kvinner voldtas og skjendes som en del av en krigsstrategi. Unge jenter blir brukt som slaver og som handelsvare. Sexindustrien profitterer p fattige jenter, som av ren nd havner i prostitusjon og fornedring. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg er definitivt i mot vold, uavhengig av hvor den finner sted.

 



I dag er det den internasjonale dagen mot vold mot kvinner, og dagen fortjener bli nevnt ogs her p Barnejuristens blogg. Faktisk har forskjellige organisasjoner gtt sammen for bekjempe vold mot kvinner og vil i de neste 16 dagene ha markeringer, aksjoner, temamter, foredrag, stands, leserinnlegg og lignende, for sette vold mot kvinner p agendaen. Er det ikke flott? Krisesentersekretariatet har under aksjonsperioden ulike kampanjer og aktiviteter, noen av dem finner du her. Kampanjen mot vold og partnerdrap startet opp i dag, og det er Likestillings- og diskrimineringsombudet og Krisesentersekretariatet som str bak kampanjen - som startet i 2014. Alle kommuner har det samme ansvaret for stoppe vold og hindre drap. Hvem du er og hvor du bor, skal ikke ha betydning for hvor god beskyttelse du skal f. Temaet i r er kvinner og barn p flukt med fokus p rettigheter og samarbeid. Mlet er at flere engasjerer seg og fr en bedre innsikt i hvordan vi kan bidra med forebygge, beskytte, varsle og samarbeide for forhindre ddelig kjnnsbasert vold. Sammen, og kun sammen, kan vi legge strre press p politikerne, stoppe volden og hindre partnerdrap.

 

Vold mot kvinner er et angrep p kvinners rett til liv, frihet og personlig sikkerhet. Menns vold mot kvinner er et brudd p kvinners grunnleggende menneskerettigheter, s som retten til liv, helse, politisk og konomisk deltagelse. Volden kan vre av fysisk, psykisk, konomisk og seksuell karakter. Vold mot kvinner er et fenomen som rammer kvinner i alle aldre og samfunnslag, p tvers av landegrenser. FN slr fast at vold mot kvinner utgjr et alvorlig hinder for utvikling og likestilling mellom kjnnene. I utviklingsland der kvinners sosiale, kulturelle og konomiske status er svak, er kvinner spesielt srbare for vold, og konsekvensene er srgelig nok meget store. Utover det krenke kvinners personlige integritet og menneskeverd, er ogs menns vold mot kvinner et hinder for et lands konomiske og demokratiske utvikling. I verste fall kan volden hindre kvinners fulle og likeverdige deltagelse i samfunnet. Det finnes lover, men implementering og gjennomfring er mangelfull i mange land. Kvinners rettssikkerhet er svak fordi kostnadene ved anmelde voldsmannen ofte er ansett som for hye, bde fordi politiet ikke etterforsker og fordi rettsapparatet ikke dmmer sakene som faktisk ender opp i rettssystemet. Menns vold mot kvinner er et tabubelagt og underkommunisert tema, og det er vanskelig f en god oversikt over omfang og samfunnskostnadene.

 


Vold i nre relasjoner skjer gjerne fordi voldsmannen har til hensikt utve eller opprettholde makt og kontroll i et nrt forhold. Den har et definert ml, som er tvinge kvinnen til underkaste seg voldsutvers vilje. Denne type vold kjennetegnes ved et repeterende mnster. Volden behver ikke skje daglig for innebre frykt for ny vold, men frykten alene oppleves naturlig nok som at volden er sammenhengende og vedvarende. Kjnnslemlestelse av kvinner er et annet grovt overgrep. Det er gjerne tradisjonsbestemt og omfatter delvis eller total fjerning av ytre deler av det kvinnelige kjnnsorgan eller annen skade p kjnnsorganet. Jenter fra 5-14 r er oftest utsatt, men ogs spedbarn og voksne kvinner utsettes. Kjnnslemlestelse av kvinner kan etterlate varig smerte, lidlese og i verste fall forrsake dd. Handel med kvinner er vr tids form for slaveri. Det er gjerne gjennom tvangsarbeid, prostitusjon eller andre seksuelle forml at kvinner utnyttes. Kvinnene tvinges gjennom vold, trusler, misbruk av en srbar situasjon eller ogs annen utilbrlig atferd. Omfanget har dessverre kt dramatisk de senere rene, men heldigvis har ogs sterke motreaksjoner kommet fra kvinneorganisasjoner, myndigheter og internasjonale institusjoner.

 

Ingen - absolutt ingen former for vold mot kvinner kan aksepteres i noe samfunnslag eller i noen kultur. I Norge har myndighetene tatt viktige initiativ for forebygge vold. Vi har etablert lover som beskytter kvinner, krisesentre som hjelper kvinner i akutte krisesituasjoner, frivillige organisasjoner og mange andre institusjoner og grupper som arbeider mot vold mot kvinner. Det er nemlig snn, at nr en kvinne blir mishandlet, uavhengig av om hun er en datter, en mor, en sster eller noens kone, pvirker det veldig ofte hele familien. Ved siden av de alvorlige fysiske og psykiske konsekvensene, vil eventuelle barn i familien bli skadelidende som vitner til volden. I andre tilfeller blir ogs barna utsatt for volden. Dette kan vre et resultat av at barnet gr inn for beskytte mor, i andre tilfeller kan barnet havne i en voldelig situasjon ved en tilfeldighet - men likevel som resultat av kampens hete.

 

Kjenner du noen som blir utsatt for vold og trusler? Har du mistanke om at noen utsettes for vold? Det du kan gjre, er ringe politiet og varsle din bekymring. Dersom det oppleves som vanskelig st frem med navn, kan du velge vre anonym. Det medfrer imidlertid at det blir noe vanskeligere hjelpe offeret. Likevel er det bedre varsle anonymt, enn ikke varsle i det hele tatt. Alle har forvrig en plikt til avverge vold mot kvinner og vold i nre relasjoner. Ved mistanke kan du som nevnt varsle politi, eller ogs barnevern, dersom barn er involvert. avverge vold opphever taushetsplikten i mange yrkesgrupper, dette flger av straffeloven 196

 

Dersom du selv er utsatt for vold, oppsk politiet. Dersom du opplever det enklere oppske et krisesenter nr deg, gjr det. De gir deg god hjelp videre. Ta med deg barna i dag, det blir ikke bedre i morgen.

 

For dere som ikke forstr hvorfor kvinner kan bli i et voldelig forhold, les gjerne ett av mine tidligere innlegg, for en mer inngende forstelse. Og dersom du mter noen i dag som tilbyr deg en rd knapp, sett den stolt p jakkeslaget ditt - for det betyr at ogs du er i mot vold.

 

 



Du m ikke sitte s trygt i ditt hjem og si: det er srgelig, stakkars dem! Du m ikke tle s inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Jeg sttter om dagen og arbeidet mot vold mot kvinner. Gjr det du ogs! Takk for at du leser! <3

 

Flg meg gjerne p Facebook og Instagram for oppdateringer og videre utvikling av Barnejuristen.

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Hilde Charlotte Sjlett

Hilde Charlotte Sjlett

45, Tnsberg

Jeg er juristen med en sregen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe m gjres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som nsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har ftt lre mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nre relasjoner. Jeg er ogs kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave belyse, forebygge og engasjere.

Kategorier

Arkiv

hits