Hei, jeg heter Hilde og er i mot vold mot kvinner.

Hvert fjerde drap i Norge er et partnerdrap. Mange liv kunne vært reddet hvis volden hadde blitt stoppet i tide. Hele 300 barn bor sammen med moren sin på Krisesenter i løpet av et år, dette tallet er hentet fra Oslo Krisesenter. 1084 mennesker bor på hemmelig adresse for å komme seg bort fra volden. Vold mot kvinner kommer i sjokkerende mange former. Det kan være blind vold, tilsynelatende uten motiv, men de aller fleste voldsutsatte opplever sørgelig nok, at en de har stor tillit til krysser grensen. Men hva skal egentlig til for å krysse grensen? Det kan du lese litt mer om i ett av mine tidligere innlegg. Det er, som vi også er ubehagelig klare over, ikke bare i Norge kvinner utsettes for vold. Kvinner voldtas og skjendes som en del av en krigsstrategi. Unge jenter blir brukt som slaver og som handelsvare. Sexindustrien profitterer på fattige jenter, som av ren nød havner i prostitusjon og fornedring. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg er definitivt i mot vold, uavhengig av hvor den finner sted.

 



I dag er det den internasjonale dagen mot vold mot kvinner, og dagen fortjener å bli nevnt også her på Barnejuristens blogg. Faktisk har forskjellige organisasjoner gått sammen for å bekjempe vold mot kvinner og vil i de neste 16 dagene ha markeringer, aksjoner, temamøter, foredrag, stands, leserinnlegg og lignende, for å sette vold mot kvinner på agendaen. Er det ikke flott? Krisesentersekretariatet har under aksjonsperioden ulike kampanjer og aktiviteter, noen av dem finner du her. Kampanjen mot vold og partnerdrap startet opp i dag, og det er Likestillings- og diskrimineringsombudet og Krisesentersekretariatet som står bak kampanjen - som startet i 2014. Alle kommuner har det samme ansvaret for å stoppe vold og hindre drap. Hvem du er og hvor du bor, skal ikke ha betydning for hvor god beskyttelse du skal få. Temaet i år er kvinner og barn på flukt med fokus på rettigheter og samarbeid. Målet er at flere engasjerer seg og får en bedre innsikt i hvordan vi kan bidra med å forebygge, beskytte, varsle og samarbeide for å forhindre dødelig kjønnsbasert vold. Sammen, og kun sammen, kan vi legge større press på politikerne, stoppe volden og hindre partnerdrap.

 

Vold mot kvinner er et angrep på kvinners rett til liv, frihet og personlig sikkerhet. Menns vold mot kvinner er et brudd på kvinners grunnleggende menneskerettigheter, så som retten til liv, helse, politisk og økonomisk deltagelse. Volden kan være av fysisk, psykisk, økonomisk og seksuell karakter. Vold mot kvinner er et fenomen som rammer kvinner i alle aldre og samfunnslag, på tvers av landegrenser. FN slår fast at vold mot kvinner utgjør et alvorlig hinder for utvikling og likestilling mellom kjønnene. I utviklingsland der kvinners sosiale, kulturelle og økonomiske status er svak, er kvinner spesielt sårbare for vold, og konsekvensene er sørgelig nok meget store. Utover det å krenke kvinners personlige integritet og menneskeverd, er også menns vold mot kvinner et hinder for et lands økonomiske og demokratiske utvikling. I verste fall kan volden hindre kvinners fulle og likeverdige deltagelse i samfunnet. Det finnes lover, men implementering og gjennomføring er mangelfull i mange land. Kvinners rettssikkerhet er svak fordi kostnadene ved å anmelde voldsmannen ofte er ansett som for høye, både fordi politiet ikke etterforsker og fordi rettsapparatet ikke dømmer sakene som faktisk ender opp i rettssystemet. Menns vold mot kvinner er et tabubelagt og underkommunisert tema, og det er vanskelig å få en god oversikt over omfang og samfunnskostnadene.

 


Vold i nære relasjoner skjer gjerne fordi voldsmannen har til hensikt å utøve eller opprettholde makt og kontroll i et nært forhold. Den har et definert mål, som er å tvinge kvinnen til å underkaste seg voldsutøvers vilje. Denne type vold kjennetegnes ved et repeterende mønster. Volden behøver ikke å skje daglig for å innebære frykt for ny vold, men frykten alene oppleves naturlig nok som at volden er sammenhengende og vedvarende. Kjønnslemlestelse av kvinner er et annet grovt overgrep. Det er gjerne tradisjonsbestemt og omfatter delvis eller total fjerning av ytre deler av det kvinnelige kjønnsorgan eller annen skade på kjønnsorganet. Jenter fra 5-14 år er oftest utsatt, men også spedbarn og voksne kvinner utsettes. Kjønnslemlestelse av kvinner kan etterlate varig smerte, lidlese og i verste fall forårsake død. Handel med kvinner er vår tids form for slaveri. Det er gjerne gjennom tvangsarbeid, prostitusjon eller andre seksuelle formål at kvinner utnyttes. Kvinnene tvinges gjennom vold, trusler, misbruk av en sårbar situasjon eller også annen utilbørlig atferd. Omfanget har dessverre økt dramatisk de senere årene, men heldigvis har også sterke motreaksjoner kommet fra kvinneorganisasjoner, myndigheter og internasjonale institusjoner.

 

Ingen - absolutt ingen former for vold mot kvinner kan aksepteres i noe samfunnslag eller i noen kultur. I Norge har myndighetene tatt viktige initiativ for å forebygge vold. Vi har etablert lover som beskytter kvinner, krisesentre som hjelper kvinner i akutte krisesituasjoner, frivillige organisasjoner og mange andre institusjoner og grupper som arbeider mot vold mot kvinner. Det er nemlig sånn, at når en kvinne blir mishandlet, uavhengig av om hun er en datter, en mor, en søster eller noens kone, påvirker det veldig ofte hele familien. Ved siden av de alvorlige fysiske og psykiske konsekvensene, vil eventuelle barn i familien bli skadelidende som vitner til volden. I andre tilfeller blir også barna utsatt for volden. Dette kan være et resultat av at barnet går inn for å beskytte mor, i andre tilfeller kan barnet havne i en voldelig situasjon ved en tilfeldighet - men likevel som resultat av kampens hete.

 

Kjenner du noen som blir utsatt for vold og trusler? Har du mistanke om at noen utsettes for vold? Det du kan gjøre, er å ringe politiet og varsle din bekymring. Dersom det oppleves som vanskelig å stå frem med navn, kan du velge å være anonym. Det medfører imidlertid at det blir noe vanskeligere å hjelpe offeret. Likevel er det bedre å varsle anonymt, enn å ikke varsle i det hele tatt. Alle har forøvrig en plikt til å avverge vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Ved mistanke kan du som nevnt varsle politi, eller også barnevern, dersom barn er involvert. Å avverge vold opphever taushetsplikten i mange yrkesgrupper, dette følger av straffeloven § 196

 

Dersom du selv er utsatt for vold, oppsøk politiet. Dersom du opplever det enklere å oppsøke et krisesenter nær deg, gjør det. De gir deg god hjelp videre. Ta med deg barna i dag, det blir ikke bedre i morgen.

 

For dere som ikke forstår hvorfor kvinner kan bli i et voldelig forhold, les gjerne ett av mine tidligere innlegg, for en mer inngående forståelse. Og dersom du møter noen i dag som tilbyr deg en rød knapp, sett den stolt på jakkeslaget ditt - for det betyr at også du er i mot vold.

 

 



Du må ikke sitte så trygt i ditt hjem og si: det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Jeg støtter om dagen og arbeidet mot vold mot kvinner. Gjør det du også! Takk for at du leser! <3

 

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oppdateringer og videre utvikling av Barnejuristen.

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Hilde Charlotte Sjølett

Hilde Charlotte Sjølett

45, Tønsberg

Jeg er juristen med en særegen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe må gjøres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som ønsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har fått lære mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nære relasjoner. Jeg er også kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave å belyse, forebygge og engasjere.

Kategorier

Arkiv

hits