Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.

I dag, som hele ret ellers, leser jeg nyhetene til morgenkaffen. Likevel er det noe spesielt ved lese nyheter om overgrep, vold og drap i eget land, for ikke snakke om krig, sult og massakre i utland, mens datteren min leker uskyldig p stuegulvet. Datteren min, det vakreste menneske jeg kan tenke meg, har pnet adventskalenderen sin. N pynter hun dukkene sine med gavepapiret, mens hun stolt betrakter armbndet hun nettopp pakket opp. Den totale harmonien og den nynnende stemmen hennes str i sterk kontrast til nyhetsbildet. Det etterforskes brutale overgrep av barn, kvinner mishandles p det groveste og menn str frem med historier som ryster et helt land. Jeg undres over verdenen vi lever i, samtidig skremmes jeg av den hurtige og negative utviklingen. "Hvordan vil livet ditt bli tro"?, hvisker jeg mot barnet mitt. Det er tredje sndag i advent, og for meg i dag, er det noen minutter til ettertanke. Og sjelden har vel et adventsvers vrt s treffende.

 

Tre lys skal flamme for alle som m sloss. For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss. M ingen miste motet fr alle folk er ett. Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.

 



 

Har egentlig denne verdenen vrt fylt av s mye krig, ondskap og hplshet bestandig? Er det kanskje bare teknologien som gjr det mulig betrakte den under ett? Det f visuelle bevis p hva som skjer utenfor landegrensene til morgenkaffen, er i alle fall s bevegende at jeg nesten skulle nske jeg ikke mtte bli den konfrontert. Samtidig synes jeg det er ndvendig at vi fr vite. Jeg tror det er avgjrende hvordan vi reagerer p det. Det er, som jeg ser det, nettopp det som definerer oss. Og det er nettopp her jeg overraskes. Vi ser terror, vi ser overgrep av en dimensjon som er vanskelig forst, vi ser sult og situasjoner som ikke rommer srlig hp. Likevel skader vi mennesker vi elsker, mennesker vi ikke kjenner og berver dem de mest verdifulle aktrene i deres liv. Jeg kaster et blikk p tulla mi, og jeg fryser langs ryggraden. Hva skjedde med respekt? Hva skjedde med medmenneskelighet? Og hva i all verden skjedde med "vrt lille land"? Joda, jeg ser et stort antall mennesker som har en stor kjrlighet i hjertene deres, for bde folk i det store utland og det lille innland. Men sannelig ser jeg en kende mangel p respekt og nestekjrlighet ogs. Har det alltid vrt snn? Har vi alltid vrt s fulle av oss sjl?

 

Frjulstiden har alltid vrt en tid for meg, som preges av ettertanke. Litt som i filmen "A Christmas Carol", reiser jeg tilbake i tid. Ikke fordi jeg har s mye st til rette for, ikke fordi jeg i denne tiden preges av anger, snarere for gjennomg livets erfaringer og hva jeg har lrt av dem. Jeg vet ikke hvordan det er med deg? Men jeg tror frjulstiden er litt snn for mange. Har du sett filmen om Scrooge? Den kan utvilsomt anbefales. Han fr i drmme besk av gjenferdet etter sin avdde partner, som advarer mot straffen han vil komme til bre for hver onde gjerning han har begtt. Han vkner i slutten av filmen som et nytt og bedre menneske. Filmen fr deg til tro p rettferdighet og muligheten til snu negativt til positivt. Er vi i ferd med miste den troen? Langt inne i hjertet mitt tror jeg ikke det. Jeg har egentlig ingen anledning til det heller. Jeg har satt et verdifullt og vakkert menneske til verden, og for hennes del har jeg bestemt meg for kjempe for det gode i oss. Men hvor begynner man? Jeg tror jo at det mest naturlige er starte med seg selv. Og derfor kaster jeg et blikk tilbake i tid. Jeg tenker p menneskene som har vrt betydningsfulle i livet mitt, hva de har lrt meg og hvordan jeg bruker denne lrdommen. P godt og vondt har erfaringene gjort meg til den jeg er i dag, og det er jeg i og for seg takknemlig for.

 

Jeg tenker p menneskene der ute, som skader mennesker de er glade i, menneskene de ikke vet hvem er og tapet de pfrer dem. Hender det at disse menneskene sitter med morgenkaffen sin og tenker over livet, verden og barna deres? De er jo bare mennesker de ogs. Hvilken fremtid ser de for barna sine? Ser de overhodet noen fremtid?

 



 

Vi tenner det tredje adventslyset i dag. Jeg synes det er en fin anledning til nske seg noe. Jeg nsker meg at barnet mitt kan vokse opp i fredelige og harmoniske omgivelser. Jeg nsker meg at barnet ditt kan det samme. Jeg vet ikke om nskene mine kan reise over landegrensene, men barna, uansett hvor de befinner seg, nsker jeg en fredelig og harmonisk oppvekst. Jeg vet at nsket mitt ikke vil g i oppfyllelse, ikke umiddelbart. Men, det er vi voksne som kan legge til rette for det. Og ettersom vi ikke kan forandre det store bildet alene, kan vi jo begynne med det lille? Kanskje vi kan forandre mten vi omgs hverandre p? Mten vi omgs barna vre p? Strekke ut en hnd til dem som trenger det? Smile til dem som ikke gjr det?

 

Jeg vil imidlertid ikke glemme nevne dem som allerede gjr en forskjell. Jeg vil tvert i mot sende dem varme tanker. De vekker hpet i meg. Jeg ser nemlig hjertegode mennesker invitere ensomme til seg i julen. pne opp hjemmet sitt. Gi muligheter. Jeg ser likeledes venner og bekjente gi til dem som ikke har s mye. Legge gaver til ukjente under et juletre. De har pakket inn hpet, som vil komme til bety mye for noen. Jeg ser ideelle organisasjoner gjre godt, bde her til lands og der ute. Det betyr jo at godheten lever midt i blant oss, sammen med makteslsheten. Godheten gir hp. Heldigvis! Det er viktig beholde hpet. Kan vi smitte hverandre tro? Med godhet og medmenneskelighet? Jeg hper det. La oss prve. <3

 

Noen smfilosofiske tanker fra meg. Ha en fantastisk tredje sndag i advent der ute. 

 

Takk for at du leser! <3 Flg meg gjerne p Facebook og Instagram for oppdateringer og videre utvikling av Barnejuristen.

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Hilde Charlotte Sjlett

Hilde Charlotte Sjlett

45, Tnsberg

Jeg er juristen med en sregen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe m gjres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som nsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har ftt lre mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nre relasjoner. Jeg er ogs kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave belyse, forebygge og engasjere.

Kategorier

Arkiv

hits