Når forventningene ikke innfris. Hva skjer da?

Innledningsvis vil jeg takke for responsen på innlegget fra den 07.12.16  - Er du i tvil... så er du kanskje ikke i tvil? Overraskende nok, var de aller fleste særdeles positive. Det ble jeg veldig glad for. Noen av dere delte også historier fra eget liv, et par av dere trengte noen juridiske råd og andre igjen har spurt meg hva som kan føre til så stor dramatikk i småbarnsfamilier. Noen av dere har til og med spurt hvordan man kan unngå problemområdene som gjerne dukker opp i jula. Jeg synes det er gode nyheter, at så mange tar problematikken om vold i nære relasjoner på alvor, nå rett opp under jul. Jeg tolker det dithen, at de fleste av oss ønsker oss en fredfylt og harmonisk jul. Dermed tar jeg utfordringen og vil i det følgende besvare spørsmålene så godt jeg kan. Jeg vil imidlertid gjøre oppmerksom på, at jeg vil tilnærme meg problematikken på generelt grunnlag og at mine tanker og meninger ikke er uttømmende. De kan altså ikke anses som noe fasitsvar på relasjonsproblematikk. Våre livssituasjoner er forskjellige, på lik linje som familiekonstellasjonen og personlighetene er det, samtidig reagerer mange av oss litt forskjellig på konflikter i høytiden.

 

Det de aller fleste av oss imidlertid har til felles, er at når julen nærmer seg, begynner vi å glede oss til de etterlengtede fridagene. Vi ser åpning for å finne på noe gøy med barna, øvrig familie og venner. Endelig skal tiden utnyttes og lenge omtalte planer omsettes. Julen er en tid som er fylt til randen med forventninger og noen ganger kan det simpelthen være vanskelig å oppfylle de forventningene vi har i denne tiden, både til oss selv og andre. Dette kan medføre både konfrontasjoner og krangler. Høytidene som vi ser frem til og tiden vi skal tilbringe sammen, kan i noen sammenhenger medføre at hverdagslig problematikk kommer til overflaten. Endelig har vi tid til å snakke om det. Vi faller ut av de dagligdagse rutinene våre, endrer måten å tenke på og når ting da ikke blir som vi har forestilt oss, oppleves det vanskelig. Dynamikken som i det daglige fungerer, stopper opp. Vi har tid til å svare personlig på spørsmål. Vi kan ikke gjemme oss bak sms, mail og sosiale medier. Vi kommer tettere på menneskene som kan sette krav til oss. Vi blir satt til veggs og har ingen vei å flykte, ingenting å gjemme oss bak, bare de transparente fridagene. Vi må svare for løfter vi har gitt hverandre, avtaler vi har laget sammen og skyldfølelsen for de ting som vi ikke har klart å følge opp. Vi er rett og slett mer sammen enn vi er vant til og vi har på en merkelig måte mer tid til hverandre enn vi har godt av. Uenigheter som kanskje har fått herske en stund settes nå på agendaen. Dersom relasjonen har et par brist fra før av, kan ferien by på mer tid til å irritere seg over de ting som ikke fungerer, de ting vi allerede ergrer oss over og det blir naturlig å påpeke det.

 



 

Når julen nærmer seg, har mange av oss familien tett inn på seg også, noe som kan bidra til mindre tid til oss selv. Det fordrer at vi til enhver tid viser oss fra vårt aller beste, i alle fall tror vi det. Vi går på akkord med oss selv hva god bevertning angår, god mat og god drikke. Skuffelsen over at vi ikke klarer å innfri våre egne forventninger, kan raskt gå utover andre. Kanskje får du langt flere tilbakemeldinger på deg og ditt, enn du klarer å takle. Vi tilbringer tross alt veldig mye tid med svigerfamilier, barna deres og veldig ofte kan forskjellige verdier være utslagsgivende. Kanskje kom du aldri helt overens med svigerforeldrene? Kanskje er barna til svigerinnen og svogeren ikke oppdratt på den måten du ville oppdratt dine barn? Kanskje kritiserer også de dine barn og deres oppdragelse. Disse uenighetene forsterkes selvfølgelig, når vi er mer sammen enn vanlig og er tettere på hverandre. I tillegg er julen fylt opp med sosiale sammenkomster og dersom det atpåtil blir drukket en del alkohol, kan det bli veldig ugreit.

 

Samtidig som noen familier trenger ferien sammen for på nytt å komme ordentlig nær hverandre, er det andre familier som rett og slett ikke tåler det å ha ferie sammen. Disse familiene opplever at det blir for mye å tilbringe store deler av døgnet sammen, de takler ikke å komme for tett på hverandre. Det er to høye topper på skilsmissestatistikken, den ene er i august rett etter sommerferien, mens den andre blir tydelig i januar rett etter juleferien. Vi må altså kunne konkludere med, at mange familier ikke har så godt av å tilbringe så mye tid sammen som man skulle kunne ønske. Vi tilbringer mer tid sammen enn vi er vant til og opplever kanskje at det ikke fungerer. Mange konkluderer i høytiden med, at forholdet ikke fungerer og at de ønsker å oppløse samlivet. Andre familier velger imidlertid å holde sammen til etter ferien av hensyn til barna.

 

Et sentralt spørsmål i ovennevnte sammenheng, som jeg ser det, vil være hvordan disse familiene kan håndtere nettopp dette. Være seg om man vil redde relasjonen eller om valget blir å avslutte den. Hvordan kan vi holde ut julehøytiden sammen, uten å ryke i tottene på hverandre og hvordan kan vi gjøre det beste ut av det, slik at barna ikke blir skadelidende? Det er mange som holder sammen i jula, slik at barna får en hyggelig jul å se tilbake på. Da er det også avgjørende at nettopp det blir resultatet.

 



 

 

Dersom relasjonen er tynnslitt, er det likevel viktig å ikke bare feie problemene under teppet. Det kan være hensiktsmessig å adressere dem og finne felles løsninger, selv om disse bare er å anse som midlertidige. Dersom konfliktnivået er økt, vil det kanskje være avgjørende å møte problematikken, isteden for å tro at det går over av seg selv. Det er kanskje nettopp det å feie problemene under teppet, som kan være en medårsak til at forholdet ødelegges. Problemene har en lei tendens til å dukke opp igjen, selv om vi på nytt feier dem under teppet. Det å lette litt på forventningspresset kan bidra positivt. Alt behøver ikke å være perfekt, selv om det er jul. Dersom vi blir flinkere til å senke forventningsnivået til oss selv, kan det kanskje være enklere å senke forventningene til de vi er glade i også? Skulle det komme til irritasjon og til og med konfrontasjon, spør deg selv om det virkelig er så viktig. Hva kan egentlig være så viktig, at vi ødelegger en hel høytid med det? Er det mulig å inngå kompromiss? Heve litt på skuldrene og le litt av det? En latter forlenger som kjent livet. Vi skal ikke se bort fra at det kan forlenge levetiden til en familie med et godt potensiale også. Det å ikke ta verken oss selv eller andre så høytidelig, vil kunne hjelpe. Dersom man skulle kjenne at det bygger seg opp, kan kanskje en "time out" være en god idé? Det forutsetter naturligvis en såpass god kjennskap til seg selv, at man kjenner på triggerpunktene og gjør partneren oppmerksom på at man trenger litt luft. Det kan være en måte å unngå konflikt på. Når barn er tilstede, er det nemlig ikke greit med konflikt. Et økt alkoholinntak kan være med på forsterke konflikten, vi bør derfor være restriktive med alkoholen når barn er tilstede. Barn og alkohol hører ikke sammen.

 

Dersom det likevel skulle vise seg at det ikke fungerer, at det topper seg og blir konflikter, bør man alltid tenke på barna før seg selv. En ting er veldig viktig å huske på, at alene det å la barnet være vitne til vold og krenkelser, enten psykisk eller fysisk, er straffbart. Etter den gamle straffeloven fra 1905, er vold i nære relasjoner straffbart etter § 219. I den nye straffeloven er  mishandling i nære relasjoner straffbart etter § 282. Mishandling dekker et mye større omfang av handlinger.

 

Barn rammes av vold i nære relasjoner på ulike måter, enten ved selv å være direkte utsatt eller ved å leve i en situasjon der de ser og hører volden. Voldsutøver kan likeledes bruke barn som ledd i sin voldsutøvelse mot partneren. Det å være vitne til vold, gjør at barna lever midt i volden og anses slett ikke for å være tilskuere. Det er særdeles viktig å merke seg. Samtidig som vi må ta inn over oss, at den uttrykksformen som vold jo er, medfører traumer av alvorlig grad hos barna.

 

Jeg vil slett ikke male fanden på veggen, og vet at det finnes en majoritet av familier (i alle fall håper jeg det), som får en fredfylt og deilig julehøytid. Ta vare på hverandre og ta vare på barna. Nyt førjulstiden og senk skuldrene. Det er ikke nødvendigvis perfeksjonen som skaper de perfekte juleminnene. <3

 

Takk for at du leser! <3 Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oppdateringer og videre utvikling av Barnejuristen.

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Hilde Charlotte Sjølett

Hilde Charlotte Sjølett

45, Tønsberg

Jeg er juristen med en særegen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe må gjøres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som ønsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har fått lære mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nære relasjoner. Jeg er også kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave å belyse, forebygge og engasjere.

Kategorier

Arkiv

hits