Får du det du ønsker deg til jul?

Det er bare et par dager igjen! Det er litt i underkant av 3 døgn til julen ringes inn. De fleste sitter da til bords med den nære familie. Jeg ser for meg at bordet er vakkert dekket, menneskene kledd i finstasen og vi ser alle frem til kvalitetstid med de menneskene vi er aller mest glad i. Under juletreet ligger gavene vi ønsker å gi hverandre. Der er mange gode tanker samlet, ønsker om å glede og ikke minst er mye kjærlighet pakket omhyggelig inn i deilig fargerikt julepapir. Vi har brukt mange dager, uker eller sågar måneder, for å finne de passende gavene. Et deilig mykt kashmirskjerf til pappa, han er jo alltid så bar i halsen. Et par myke og klassiske hansker til mamma, hun fryser jo alltid på hendene. Dukken til vesla, som hun har kastet lange blikk etter hos venninne sin. Den fjernstyrte bilen til lillemann, den han egentlig har spart til en stund. Når gavepapiret flyter og gleden synes i øynene til de du er glad i - da er det jul.

 

I alle fall er det slik vi forestiller oss at de aller fleste familier har det. Likevel er det ikke slik alle opplever julen. Mange er ensomme. Mange er nedstemte av ulike årsaker. Og nettopp når julen ringes inn, blir det ekstra strevsomt for disse menneskene. Samfunnet møter oss med store og kollektive forventninger, krav om latter og julelykke. Julen er en familiehøytid, et tidspunkt hvor man samles til samvær og julehygge. Det er i alle fall det vi streber etter, er det ikke? Likevel er ikke familielivet det vi nordmenn lykkes best med, bare se på skilsmissestatistikken. Halvparten av de inngåtte ekteskap ender med samlivsbrudd og det bør ikke overraske at tanken på den lykkelige familiejulen kan være smertefull for mange av oss. Det som faktisk er overraskende, det er hvor lite sosialt akseptert det er å innrømme det.

 

Jeg har selv opplevd julefeiringen som smertefull og ensom ved flere anledninger. Min familierelasjon er heller ikke som den jeg innledningsvis har beskrevet, snarere er det et ganske falleferdig prosjekt som jeg har forsøkt å se på med nye øyne hvert eneste år. I håp om at noe kanskje forandrer seg. Familierelasjonene er gjerne utgangspunktet for den lykkelige høytiden. Siden samfunnet vårt preges av samlivsbrudd, nye familiekonstellasjoner og dine og mine barn - er det ikke så rart at mennesker føler seg forlatt, ulykkelige og ensomme. Det finnes særkullbarn, felles barn og stebarn. Mange er flinke til å ta vare på hverandre, andre er ikke det. 

 



 

Sosiale medier skaper større sosiale forventninger enn noensinne. Vi vil fremstå som vellykkede og lykkelige. Vi legger ut bilder av et nyvasket hus, nybakte kaker og et pyntet juletre. For de menneskene som sliter med nettopp forventninger fra omgivelsene, blir ikke tilværelsen enklere av den lykkeboblen som presenteres. Vi skaper egentlig på den måten enda flere tapere i samfunnet.

 

Jeg vil imidlertid fortelle deg en liten ting. Du er ingen taper av den grunn. Det å ikke ha et intakt og familiært nettverk, blir bare mer og mer vanlig. Jeg gikk mange runder selv og følte meg som en taper der jeg satt alene på julaften. Det verste var kanskje å ikke kunne være ærlig om det. Når venner og kollegaer spurte, ønsket de ikke å høre om den dysfunsjonelle familien og sorgen i hjertet mitt. De ville høre om julelykke og fantastiske opplevelser. Jeg ga dem også det. Jeg følte meg imidlertid ennå verre etterpå. Jeg avslo invitasjoner fra gode venner. Julen er for familien, har jeg alltid tenkt. I dag vet jeg at den ikke nødvendigvis må være det. Nå takker jeg alltid ja. Julen handler om moral, årsakssammenheng og menneskeverd - en direkte konsekvens av et kristent verdensbilde. Se for eksempel på juleevangeliet, det handler om Josef som skulle innskrives i manntall, sammen med sin trolovede Maria, som ventet barn. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i krybben i en stall. For det var ikke plass til dem i herberget. Vi feirer Jesu fødsel og evangeliet bærer preg av respekt, medmenneskelighet og inkludering. Dersom du ikke finner det i din egen familie, kan du være heldig å finne det andre steder.

 

Hvorfor forteller jeg deg dette, spør du kanskje? Det er min julegave til deg, eller en påminnelse om du vil. Deg som opplever julen som ensom og smertefull. Du er ikke alene. Kanskje brister hjertet ditt av håp om endring, men det manglende motet lar deg sitte alene, fordi ingen egentlig vet. Gjør deg tilgjengelig. Det er også min julegave til deg, som har mye å by på, men som ennå ikke har gjort alvor av tanken om å inkludere en venn. Tanken på å dele av din egen lykke. Jeg minner deg på å gjøre deg tilgjengelig og hvilken forskjell det utgjør. Jeg vil i tillegg minne dere på å være takknemlige for det dere har. Ikke alle er så heldige. Det er min julegave til deg.

 



 

Mens vi presser i oss ribbesvor og akevitt, river papiret av gavene fra fjern og nær, er det så utrolig viktig å stoppe opp. Om ikke annet, så bare for noen minutter. Forestill deg hvordan vi alle kan bidra til at julen ikke blir en sosialt begrenset høytid. Kanskje burde vi la julefeiringen bli et mer offentlig prosjekt? Hvor alle kan delta og likestilles? Hvor lykken ikke er en konsekvens av familierelasjonen, vennekretsen eller sivilstatusen? Er det mulig tror du? Jeg har registrert på sosiale medier, at folk er mer åpne på egne behov i sammenheng med den forestående høytiden. Jeg har i tillegg registrert, at menneskene som har, er tilbøyelige til å strekke ut en hjelpende hånd. Det gir optimisme. Det gir håp. Og for mange bidrar det til en bedre og mer lykkelig jul. La oss inkludere hverandre.

 

Det er imidlertid ingen fasitsvar på den perfekte julekvelden. Noen sitter som jeg har vært inne på, alene. Noen ufrivillig og andre fordi de ønsker det. Noen har kanskje mistet noen og opplever en julehøytid fylt av savn? Andre har kanskje aldri hatt noen? Likevel tror jeg, at et eller annet sted, finnes det noen som hadde satt pris på å feire jul med deg. Du vet det bare ikke ennå. Dersom du ikke finner dem i år og ikke har noen å snakke med, ta kontakt med noen som er der for å lytte. Flere av landets hjelpetelefoner har nemlig døgnåpent i juledagene. De gir råd og hjelper både barn og voksne i vanskelige situasjoner. Opplever du at livet er vanskelig eller ser du noen som sliter, så ta heller en telefon for mye, enn en for lite.

 

Krikens SOS - telefonen 24 40 00 40 er en døgnåpen krisetelefon. De som jobber her lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Du kan ta kontakt på telefon eller via SOS- meldinger kirkens-sos.no. Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker.

 

Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 Ring hit dersom du trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden sidetmedord.no.

 

Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Ring hit dersom du opplever lite omsorg, vold eller overgrep. Ring for deg selv, eller hvis noen du kjenner ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis og alltid åpen .

 

Incesttelefonen 800 57 000. Ring hit dersom du blir utsatt for overgrep. Her blir du møtt av trygge voksne som du kan snakke med om seksuelt misbruk. Gutter, jenter og pårørende kan ta kontakt om seksuell misbruk. Incesttelefonen er alltid åpen.

 

Kors på halsen 800 333 21 (korspahalsen.no ) Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hører på det du har å si og hjelper deg om du vil. Tjenesten er anonym og gratis. Du kan bruke telefon, chat og mail. Tjenesten er åpen mellom jul og nyttår (mandag til fredag) mellom kl. 16:00 - 19:00.

 

Takk for at du leser! <3 Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oppdateringer og videre utvikling av Barnejuristen.

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Hilde Charlotte Sjølett

Hilde Charlotte Sjølett

45, Tønsberg

Jeg er juristen med en særegen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe må gjøres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som ønsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har fått lære mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nære relasjoner. Jeg er også kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave å belyse, forebygge og engasjere.

Kategorier

Arkiv

hits