hits

Når barnevernet kommer med et akuttvedtak,

kan det ha mange forskjellige følger. Det aller viktigste, er imidlertid at vedtaket er fattet på riktig grunnlag og i barnets beste interesse. Barnejuristen har den siste tiden hatt endel å gjøre i saker om barnevern og akuttplasseringer. Jeg ser et akutt behov for å redegjøre litt rundt vedtaket, og hva man kan gjøre dersom man er redd barnevernet skal banke på døren.

 

Utgangspunktet for denne redegjørelsen er såre enkel og har sitt opphav i en hendelse denne uken. Mandag kom barnevernet. De banket knapt på døren, før de viste frem vedtak om å akuttplassere en liten pike utenfor hjemmet. En ung mor hadde hatt et langvarig ønske om barn, og da piken så dagens lys, var lykken stor. Dessverre fikk den lille familien tidlig kontakt med barnevernet. Mandag dukket de altså opp og tok med seg det kjæreste mammaen hennes hadde. Forhistorien til denne hendelsen er i og for seg ikke viktig, det jeg anser for å være viktig er å få hjelp før konsekvensene er så store at det ikke finnes noen vei tilbake. Slike akuttvedtak kan nemlig ha fatale konsekvenser. For denne lille piken, som ble hentet av barnevernet på mandag, har vedtaket hatt konsekvenser som aldri kan bøtes på. Hun vil aldri møte mamma igjen, for samme ettermiddag fant de mammaen hennes påkjørt av toget. Hun hadde sagt at hun var sliten og ville legge seg litt nedpå. Det gjorde hun altså på togskinnene. En så sørgelig historie at man automatisk føler for å felle noen tårer. 

 



 

Om mammaen til den lille jenta har gjort noe galt, skal jeg ikke gå inn på her, for vanligvis foreligger det noen feil og mangler når barnevernet banker på døren. Dog finnes det også situasjoner der andre tiltak enkelt kunne vært forsøkt, før et såpass inngripende tiltak iverksettes. Noen ganger kan barnevernet vurdere at barnets omsorgssituasjon er så dårlig at det ikke vil nytte med et hjelpetiltak, og kanskje vurderer de saken dithen at det ikke finnes tid til å avvente en ordinær sak om omsorgsovertakelse. Da har barnevernet anledning til å akuttplassere barnet utenfor hjemmet. Et vilkår må imidlertid være oppfylt før barnevernet kan fatte et slikt akutt vedtak. Det må være "fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet" jf. barneloven § 4-6. Typiske situasjoner vil være der barnevernet mistenker at et barn blir mishandlet, enten av foreldre eller andre nærstående, eller at omsorgen er så mangelfull at det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende, herunder sorterer manglende omsorg, psykiatri, rus eller liknende problemstillinger. Andre grunner kan også være at barnet har særskilte behov, eksempelvis medisinske, som foreldrene ikke evner å ivareta, og det er fare for at foreldrene vil kunne unndra seg en undersøkelse.

 

Et akuttvedtak fattes som regel av barnevernets leder med godkjenning av fylkesnemnda. Dette kan faktisk skje uten at fylkesnemnda foretar en inngående vurdering av om vilkårene er oppfylt. Det er gjerne her Barnejuristen river seg litt i håret. Forstå meg rett, det er uten tvil gode nyheter at det i prekære situasjoner finnes muligheter til å fjerne barnet fra skadelige omgivelser. Noen ganger vurderes imidlertid disse situasjonene noe ulikt fra kommune til kommune. Jeg synes personlig at det er bedre å fjerne et barn en gang for mye, enn en gang for lite. Jeg synes bare den varierende praksisen er frustrerende. Noen ganger fjernes barn fra omgivelser der det lett kunne vært avhjulpet i hjemmet, andre ganger lider barn seg gjennom skjebner som etterlater seg dype arr i både sjel og sinn. Hvorfor er det egentlig sånn? Og hva vil Barnejuristen råde deg til?

 

Dersom det skulle komme til ufrivillig kontakt med barnevernet, vurder din egen omsorgsevne. Det er alltid mulig å snu en situasjon som ikke er optimal. Man trenger selvinnsikt og vilje. Dersom du etter en liten analyse kommer frem til at det ikke er noe i veien med omsorgsevnen din, bør du likevel kontakte juridisk bistand. Dersom du ikke har noen svin på skogen, er det like greit å tøyle stoltheten og imøtegå en undersøkelse og kanskje til og med hjelpetiltak i hjemmet. Vær ydmyk og imøtekommende, det er barnet ditt det dreier seg om, og barnet ditt har fortjent det aller beste.

 



 

Dersom barnet ditt allerede er tatt ut av hjemmet ved et akuttvedtak, er det helt avgjørende å kontakte juridisk bistand omgående. Du vil kunne få hjelp til å påklage akuttvedtaket. Fylkesnemnda vil etter mottatt klage behandle saken i et kort møte. Foreldrene får gjerne mulighet til å forklare seg og imøtegå påstandene til barnevernet. Foreldrene vil også normalt ha anledning til samvær med barnet når barnet plasseres utenfor hjemmet ved et akuttvedtak. Samværsomfanget er gjerne litt større enn ved omsorgsovertakelse, ettersom et akuttvedtak ikke er en varig løsning. I mange av disse situasjonene er målet å bringe barnet hjem til foreldrene igjen. Fylkesnemnda kan imidlertid ta stilling til samværsomfanget ved en behandling av klage på akuttvedtaket.

 

Ofte forbereder barnevernet en sak om omsorgsovertakelse allerede når de fatter et akuttvedtak. Da må det sendes en begjæring om omsorgsovertakelse til fylkesnemnda innen 6 uker. Utelates dette, vil akuttvedtaket automatisk falle bort. Det er som du ser her, viktig å få juridisk bistand på et så tidlig stadium som mulig, slik at omsorgsovertakelse kan unngås. Jovisst har du rett, det kan absolutt være helt på sin plass å forberede en omsorgsovertakelse. Dog har det unntaksvis vist seg at situasjonen har blitt feil interpretert også. Barnet vil på samme måte lide i en slik situasjon. Mange traumatiseres sågar. Ta gjerne kontakt med Barnejuristen for råd og veiledning, men husk, Barnejuristen står på barnets side.

 

Hendelsen jeg fortalte om innledningsvis er sann og har uten tvil hatt fatale konsekvenser. Den minner oss på at disse type saker er vanskelige og ytterst delikate. Det er viktig at vi som samfunn søker å oppnå en helhetlig praksis, slik at vi ikke hjemsøkes av den dårlige samvittigheten når saken får et så ulykkelig utfall. Kunne vi løst det annerledes? Hva med ettervern også for foreldrene? Vil ikke det til syvende og sist også vært i barnets interesse? Kunne piken beholdt moren sin?

 

Behandle ditt barn med respekt og kjærlighet. Dersom du ikke gjør det, må nemlig noen andre gjøre det. Kjenner du noen som kunne trenge råd og veiledning fra Barnejuristen? Del gjerne innlegget. Og du, takk for at du leser. <3

 

Besøk meg gjerne på www.barnejuristen.noFacebook og Instagram, for tilbud om rettshjelp og oppdateringer på temaer Barnejuristen er opptatt av. Barna våre! <3

4 kommentarer

20.01.2017 kl.04:38

Hei, jeg har tidligere hatt en del med barnevernet å gjøre, da jeg var i 16 års alderen oppsøkte jeg feil miljø og surra meg rundt rus og kriminalitet. Iløpet av kort tid ble jeg sendt bort på institusjon hvor jeg var i rundt et halvt år. På grunn av at mamma flyttet til en annen kommune og et annet fylke da jeg fikk komme hjem hadde ikke barnevernet noe mer med meg å gjøre.. og selv om det tok litt tid før jeg tok helt avstand til miljøet 17-18 års alderen har jeg klart meg veldig godt og er ikke i noe som helst trøbbel lenger. Jeg er i jobb og har ingen venner som driver dank. Men spørsmålet mitt er om barnevernet kan blande seg inn når jeg får barn. Jeg er i et fint forhold og er nå snart 22, livet er på stell, men jeg er redd ang min fortid med barnevernet om det kan påvirke meg nå som jeg skal ha barn?

Barnejuristen

22.01.2017 kl.21:50

Hei du, og gratulerer med baby på vei. <3

At du har vært under barnevernet og har, som du kaller det, "surra" litt, skal i prinsippet ikke gjøre deg noe mer sårbar for barnevernet enn oss andre. Det som er avgjørende, er at du blir en omsorgsfull mamma for barnet ditt, samtidig som du tilbyr det trygge og gode oppvekstvilkår. Da har jo ikke barnevernet noe å sette fingeren på heller. Det at du har fått orden på livet ditt, er det som er avgjørende. Jeg forstår imidlertid bekymringen din, vi leser jo så mange tragiske historier. Men vi kan ikke glemme at disse historiene hører til unntakene og er heldigvis ikke hovedregelen.

Jeg ønsker deg masse lykke til som mamma og tror du fikser dette helt fint. Det at du bekymrer deg for dette, gir i alle fall meg en god magefølelse. :)

02.01.2018 kl.23:21

Var på redd barnas frokostseminar om bruk av akuttvedtak. En eldre mann fra Fylkesnemda fortalte at de desverre godkjenner opp mot 100% av akuttvettakene fordi de hverken har kapasitet eller kompetanse til å gå gjennom og vurdere dem. Han sa selv at dette var var veldig uheldig.

Barnejuristen

12.01.2018 kl.14:55

Hei du og takk for kommentaren din. Det er rett og slett trist når man får slike mistanker bekreftet. Jeg håper jo at Fylkesnemndene har forskjellig praksis på området, ikke minst mer kapasitet og kompetanse. Uheldig dekker jo på ingen måte en slik betroelse.

Skriv en ny kommentar

Barnejuristen

Barnejuristen

46, Tønsberg

Jeg er juristen med en særegen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe må gjøres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som ønsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har fått lære mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nære relasjoner. Jeg er også kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave å belyse, forebygge og engasjere. Jeg er Hilde Charlotte Sjølett.

Kategorier

Arkiv