Når bruddet er et faktum. Hva med barna?

Har du noen gang opplevd å sitte på sengekanten å betrakte barnet ditt? Kjent hvordan hjertet svulmer av kjærlighet? Når maktesløsheten av ikke å få gjort godt nok for det vakre mennesket som ligger der inntreffer, aldeles uskyldig og ren for noe som helst negativt? Det negative er det gjerne vi voksne som bidrar med. Har du noen gang spurt deg selv hvordan barnet ditt opplever det, når samlivet deres, utgangspunktet for barnets eksistens, går mot slutten? Har du ikke? Da er det kanskje på tide? Det er utvilsomt et spørsmål vi bør reflektere litt rundt. Uansett.

 

Det er alltid vanskelig å avslutte noe som har resultert i felles barn. Tusen spørsmål, som man aldri helt har tatt stilling til dukker opp. Og nettopp fordi man aldri så noen grunn til å berøre temaet, kan man risikere å møte på andre tanker og reaksjoner enn forventet. Ta for eksempel barnefordelingen. Fordelingen av barnas tid ved samlivsbrudd, kan være et konfliktfylt tema når ekteskapet er over, eller samboerskapet oppløses. Et barn har i utgangspunktet rett til kontakt med begge foreldrene, men hvordan man løser dette med barnefordeling varierer veldig. Det som imidlertid er helt avgjørende, er barna. Deres rettigheter. Deres beste.

 



 

Barnejuristen opplever at de vanligste spørsmålene som dukker opp ved et samlivsbrudd, dreier seg om foreldreansvar, barnets faste bosted og samværsrett. Det er imidlertid ytterst viktig å ikke glemme prinsippet om barnets beste, midt oppe i en familieoppløsning. Det er vanskelig nok for barna å forholde seg til at foreldrene går hvert til sitt. Det er vår oppgave som foreldre, å gjøre prosessen så skånsom for barna som overhodet mulig. Å passe på at barna ikke må ta regningen for våre valg.

 

Foreldreansvar

Foreldreansvaret innebærer at barnet har krav på omsorg, trygghet og kjærlighet fra foreldrene sine. Det å ha foreldreansvar innebærer plikter. Plikter til å ta gode avgjørelser som gjelder barnets personlige forhold. Dette kan være valg av navn, trosretning, valg av barnehage og skole. Det må også gis samtykke til søknad om pass, flytting til utlandet og medisinske inngrep, ved delt foreldreansvar. Dersom foreldrene har vært gift, vil de automatisk fortsette å ha felles foreldreansvar etter samlivsbrudd, med mindre det inngås avtale om noe annet. Det samme gjelder foreldre som har vært samboere, og som har vært registrert på samme adresse i folkeregisteret. I tilfeller der foreldrene aldri var gift og aldri bodde sammen, er Barnelovens utgangspunkt at mor har foreldreansvar alene, jf. barneloven § 35. Barneloven § 56 åpner imidlertid for at far kan kreve å få del i foreldreansvaret. Videre følger det av barneloven § 48, at avgjørelser om både foreldreansvar, fast bosted og samvær, skal avgjøres med barnets beste i fokus.

 

Barnets beste

Barneloven bygger på det grunnprinsippet, at hensynet til barnets beste er det sentrale vurderingstema for enhver avgjørelse i alle barnefordelingssaker. Barnets beste vil alltid bli et resultat av en konkret helhetsvurdering, hvor flere relevante momenter inngår. Det enkelte barns behov og interesser vil alltid være avgjørende. Dette er også i tråd med FNs barnekonvensjon artikkel 3, hvor det heter at ..."ved alle handlinger som berører barn, (...) skal barnets beste være et grunnleggende hensyn". Barnets beste kan imidlertid fremstå som et vagt begrep. Det er dermed viktig å bli kjent med flere avgjørende momenter, for å få en god forståelse av prinsippet. De momentene som vurderes i forhold til hva som er barnets beste, er blant annet status quo-prinsippet. Prinsippet handler om risikoen ved miljøskifte. Det som betraktes som miljø, er det ytre miljøet, som barnehage, skole, fritidssysler og venner. Det indre miljøet derimot, handler mer om skifte av omsorgsperson. De personlige egenskapene ved omsorgspersonen, vil også gjennomgå en vurdering. Hvem av foreldrene er mest samarbeidsvillig? Hvem av dem kan bidra til den beste og mest samlede foreldrekontakt? I tillegg vil barnets ønske få betydning. Fra barnet er 7 år, skal det gis anledning til å uttrykke sin mening. Fra barnet er 12 år gammelt, skal det legges vekt på barnets mening. Et annet viktig moment, er barnets rett på å opprettholde en samlet foreldrekontakt. Videre vil barnets følelsesmessige tilknytning bli tillagt vekt. Hvem har faktisk hatt omsorgen? Hvem føler barnet seg mest knyttet til? Det å ikke separere søsken er et hensyn som ofte får anvendelse. Ettersom søsken ofte har en nær tilknytning, vil det ikke være i barnas interesse å skille dem. Endelig, kan barnets kjønnsidentifikasjon få betydning. Da vil man se på barnets behov for kjønnsidentifikasjon, for eksempel i puberteten.

 

Fast bosted

I utgangspunktet har foreldrene full avtalefrihet, til å kunne bestemme barnets faste bosted. Avtalen kan inngås mellom foreldrene privat og med hjelp fra et familievernkontor, eller gjennom juridisk bistand. Dersom foreldrene ikke blir enige, kan saken føres for retten. For foreldre som har vært gift, er det imidlertid påbudt med mekling før sak reises for retten. For foreldre som har vært samboende, er mekling frivillig.

Retten på sin side, treffer gjerne en avgjørelse på hvor barnet skal bo fast, ut fra en konkret vurdering av hva som anses å være barnets beste. Retten avgjør som regel fast bosted hos far eller mor. Heller sjelden kommer retten til at barnet skal ha delt bosted, da det er en ordning som krever et tett og godt samarbeid mellom foreldrene. Er saken først tatt inn for retten, innebærer det gjerne at samarbeidsklimaet mellom foreldrene ikke legger til rette for delt bosted. Hvilket sted som er til barnets beste å bo fast, avgjøres etter en konkret helhetsvurdering i hver enkelt sak.

 

Samvær

Samværsretten bygger på barnets rett til kontakt med begge foreldrene etter et samlivsbrudd. Det er dette prinsippet som er utgangspunktet for barnelovens bestemmelser. Barnet skal ha denne retten, selv om foreldrene ikke lenger bor sammen. Det er i utgangspunktet opp til partene å avtale omfanget av samværsretten. Dersom foreldrene ikke klarer å komme til enighet, kan saken bringes inn for en domstol. Før sak reises, skal det imidlertid foretas mekling mellom partene. Er ikke mekling gjennomført, foreligger heller ingen meklingsattest, som er en hovedregel for å få saken behandlet. Samværsretten skal innrettes i tråd med barnets beste. Barnelovens normale ordning er en ettermiddag i uken, annenhver helg, tre uker i sommerferien og jul eller påske. Det er imidlertid viktig å nevne, at lovens normalordning bare er et utgangspunkt, som nødvendigvis ikke passer for alle. Igjen, vil en vurdering av hva som er til barnets beste være avgjørende.

 


 

Hvordan tror du det vil føles i etterkant av en omfattende prosess? Der du sitter på sengekanten å betrakter barnet ditt. Med et svulmende hjerte, som bare skriker av kjærlighet. Har du tatt hensyn til barnets beste? Har du husket maktesløsheten av ikke å få gjort godt nok for barnet ditt? Hva er godt nok? Finnes godt nok? Når alt annet faller fra hverandre, er det viktig å sette seg inn i barnets situasjon. Hvordan opplever barna det å miste en forelder og samtidig bli stående midt i skuddlinjen, for kampen om foreldrenes rettigheter. Jeg tror det er usedvanlig viktig å se det hele fra et barns perspektiv. Spesielt med tanke på at barnet aldri har tatt noen valg, men er helt overlatt deres måte å håndtere deres valg på. Er det overhodet foreldrenes rettigheter som bør vurderes? Barna våre fortjener det aller beste. Vi bør være sikre på at barnas beste ivaretas uavhengig av situasjonen. Til og med når alt annet faller fra hverandre. Eller kanskje akkurat da?

 

Står du foran et samlivsbrudd? Midt i kanskje? Har du ytterligere spørsmål i forhold til foreldreansvar, barnets beste, fast bosted eller samvær? Ta gjerne kontakt med Barnejuristen. Se www.barnejuristen.no for tilbud om rettshjelp. Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram også, for oppdateringer på temaer Barnejuristen er opptatt av. Barna våre! <3 Takk for at du leser!

 

 

4 kommentarer

Pappa

28.01.2017 kl.10:29

Et område det er alt for lite fokus på, om ingenting, det er samlivsbrudd der bonusbarn er med i bildet. Noe som blir mer og mer vanlig i vårt samfunn. Man har felles barn og bonusbarn og som igjen er søsken (halvsøsken).

Det er barn som våkser opp med en bonuspappa eller mamma fra de var så små at de alltid har vært der. Det er en pappa eller mamma nr.2 som de er knyttet til. Ikke minst er også den voksne knyttet til barnet som forelder.

Min erfaring ved samlivsbrudd at her er det null fokus på bonusbarn. Selv på familievernkontoret uansett hvor mye du prøver. Her blir ikke barnets beste tatt med i betrakningen. Barnet har ingen rettigheter, heller ikke bonusforeldre og dermed ingen fokus på disse barna.

Det er en skam spør du meg. Det å få dette til å fungere uten en form for bistand gjør at bonusbarn blir taperne og bonusforeldre og bonusbarn sklir gradvis fra hverandre.

Det er trist at dette ikke er et område som blir belyst og satt et tydelig fokus på! Skulle virkelig satt på dagsorden.

Hva er din kommentar til dette?

Barnejuristen

09.02.2017 kl.13:40

Hei Pappa! Det er et litt problematisk og mye omtalt emne du er inne på der. Det ble til og med nylig foreslått juridiske endringer til nettopp dette problemområdet. Jeg kunne tenke meg å komme tilbake til temaet i et eget blogginnlegg, ettersom kommentaren du ber om lett kan bli fyldig. To be continued.

Ha en fortsatt fin dag!

Rikard Larsen

29.01.2017 kl.13:24

Jeg har selv noen tanker rundt samlivsbrudd og barn.

HVORFOR SKAL BARNET LIDE? (Publisert 06.12.16)

http://samfunnsblikk.blogg.no/1481024161_hvorfor_skal_barnet_l.html

Mange synes nok at jeg er litt radikal i min tanke, når det kommer til dette.

Men jeg er overbevist om at det faktisk ville være til barns beste.

Barnejuristen

09.02.2017 kl.13:44

Hei Rikard Larsen!

En kort kommentar fra meg til temaet.
Barnas beste er jo alltid individuelt og bør vel nettopp derfor overlates en individuell vurdering, i hver en konkret sak. Det er i det minste mitt klare standpunkt.

Men takk for innspill!

Skriv en ny kommentar

Barnejuristen

Barnejuristen

45, Tønsberg

Jeg er juristen med en særegen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe må gjøres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som ønsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har fått lære mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nære relasjoner. Jeg er også kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave å belyse, forebygge og engasjere. Jeg er Hilde Charlotte Sjølett.

Kategorier

Arkiv

hits