Har du noen gang opplevd å sitte på sengekanten å betrakte barnet ditt? Kjent hvordan hjertet svulmer av kjærlighet? Når maktesløsheten av ikke å få gjort godt nok for det vakre mennesket som ligger der inntreffer, aldeles uskyldig og ren for noe som helst negativt? Det negative er det gjerne vi voksne som bidrar med. Har du noen gang spurt deg selv hvordan barnet ditt opplever det, når samlivet deres, utgangspunktet for barnets eksistens, går mot slutten? Har du ikke? Da er det kanskje på tide? Det er utvilsomt et spørsmål vi bør reflektere litt rundt. Uansett.

Det er alltid vanskelig å avslutte noe som har resultert i felles barn. Tusen spørsmål, som man aldri helt har tatt stilling til dukker opp. Og nettopp fordi man aldri så noen grunn til å berøre temaet, kan man risikere å møte på andre tanker og reaksjoner enn forventet. Ta for eksempel barnefordelingen. Fordelingen av barnas tid ved samlivsbrudd, kan være et konfliktfylt tema når ekteskapet er over, eller samboerskapet oppløses. Et barn har i utgangspunktet rett til kontakt med begge foreldrene, men hvordan man løser dette med barnefordeling varierer veldig. Det som imidlertid er helt avgjørende, er barna. Deres rettigheter. Deres beste.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Barnejuristen opplever at de vanligste spørsmålene som dukker opp ved et samlivsbrudd, dreier seg om foreldreansvar, barnets faste bosted og samværsrett. Det er imidlertid ytterst viktig å ikke glemme prinsippet om barnets beste, midt oppe i en familieoppløsning. Det er vanskelig nok for barna å forholde seg til at foreldrene går hvert til sitt. Det er vår oppgave som foreldre, å gjøre prosessen så skånsom for barna som overhodet mulig. Å passe på at barna ikke må ta regningen for våre valg.

Foreldreansvar

Foreldreansvaret innebærer at barnet har krav på omsorg, trygghet og kjærlighet fra foreldrene sine. Det å ha foreldreansvar innebærer plikter. Plikter til å ta gode avgjørelser som gjelder barnets personlige forhold. Dette kan være valg av navn, trosretning, valg av barnehage og skole. Det må også gis samtykke til søknad om pass, flytting til utlandet og medisinske inngrep, ved delt foreldreansvar. Dersom foreldrene har vært gift, vil de automatisk fortsette å ha felles foreldreansvar etter samlivsbrudd, med mindre det inngås avtale om noe annet. Det samme gjelder foreldre som har vært samboere, og som har vært registrert på samme adresse i folkeregisteret. I tilfeller der foreldrene aldri var gift og aldri bodde sammen, er Barnelovens utgangspunkt at mor har foreldreansvar alene, jf. barneloven § 35. Barneloven § 56 åpner imidlertid for at far kan kreve å få del i foreldreansvaret. Videre følger det av barneloven § 48, at avgjørelser om både foreldreansvar, fast bosted og samvær, skal avgjøres med barnets beste i fokus.

Barnets beste

Barneloven bygger på det grunnprinsippet, at hensynet til barnets beste er det sentrale vurderingstema for enhver avgjørelse i alle barnefordelingssaker. Barnets beste vil alltid bli et resultat av en konkret helhetsvurdering, hvor flere relevante momenter inngår. Det enkelte barns behov og interesser vil alltid være avgjørende. Dette er også i tråd med FNs barnekonvensjon artikkel 3, hvor det heter at …“ved alle handlinger som berører barn, (…) skal barnets beste være et grunnleggende hensyn”. Barnets beste kan imidlertid fremstå som et vagt begrep. Det er dermed viktig å bli kjent med flere avgjørende momenter, for å få en god forståelse av prinsippet. De momentene som vurderes i forhold til hva som er barnets beste, er blant annet status quo-prinsippet. Prinsippet handler om risikoen ved miljøskifte. Det som betraktes som miljø, er det ytre miljøet, som barnehage, skole, fritidssysler og venner. Det indre miljøet derimot, handler mer om skifte av omsorgsperson. De personlige egenskapene ved omsorgspersonen, vil også gjennomgå en vurdering. Hvem av foreldrene er mest samarbeidsvillig? Hvem av dem kan bidra til den beste og mest samlede foreldrekontakt? I tillegg vil barnets ønske få betydning. Fra barnet er 7 år, skal det gis anledning til å uttrykke sin mening. Fra barnet er 12 år gammelt, skal det legges vekt på barnets mening. Et annet viktig moment, er barnets rett på å opprettholde en samlet foreldrekontakt. Videre vil barnets følelsesmessige tilknytning bli tillagt vekt. Hvem har faktisk hatt omsorgen? Hvem føler barnet seg mest knyttet til? Det å ikke separere søsken er et hensyn som ofte får anvendelse. Ettersom søsken ofte har en nær tilknytning, vil det ikke være i barnas interesse å skille dem. Endelig, kan barnets kjønnsidentifikasjon få betydning. Da vil man se på barnets behov for kjønnsidentifikasjon, for eksempel i puberteten.

Fast bosted

I utgangspunktet har foreldrene full avtalefrihet, til å kunne bestemme barnets faste bosted. Avtalen kan inngås mellom foreldrene privat og med hjelp fra et familievernkontor, eller gjennom juridisk bistand. Dersom foreldrene ikke blir enige, kan saken føres for retten. For foreldre som har vært gift, er det imidlertid påbudt med mekling før sak reises for retten. For foreldre som har vært samboende, er mekling frivillig.

Retten på sin side, treffer gjerne en avgjørelse på hvor barnet skal bo fast, ut fra en konkret vurdering av hva som anses å være barnets beste. Retten avgjør som regel fast bosted hos far eller mor. Heller sjelden kommer retten til at barnet skal ha delt bosted, da det er en ordning som krever et tett og godt samarbeid mellom foreldrene. Er saken først tatt inn for retten, innebærer det gjerne at samarbeidsklimaet mellom foreldrene ikke legger til rette for delt bosted. Hvilket sted som er til barnets beste å bo fast, avgjøres etter en konkret helhetsvurdering i hver enkelt sak.

Samvær

Samværsretten bygger på barnets rett til kontakt med begge foreldrene etter et samlivsbrudd. Det er dette prinsippet som er utgangspunktet for barnelovens bestemmelser. Barnet skal ha denne retten, selv om foreldrene ikke lenger bor sammen. Det er i utgangspunktet opp til partene å avtale omfanget av samværsretten. Dersom foreldrene ikke klarer å komme til enighet, kan saken bringes inn for en domstol. Før sak reises, skal det imidlertid foretas mekling mellom partene. Er ikke mekling gjennomført, foreligger heller ingen meklingsattest, som er en hovedregel for å få saken behandlet. Samværsretten skal innrettes i tråd med barnets beste. Barnelovens normale ordning er en ettermiddag i uken, annenhver helg, tre uker i sommerferien og jul eller påske. Det er imidlertid viktig å nevne, at lovens normalordning bare er et utgangspunkt, som nødvendigvis ikke passer for alle. Igjen, vil en vurdering av hva som er til barnets beste være avgjørende.

Hvordan tror du det vil føles i etterkant av en omfattende prosess? Der du sitter på sengekanten å betrakter barnet ditt. Med et svulmende hjerte, som bare skriker av kjærlighet. Har du tatt hensyn til barnets beste? Har du husket maktesløsheten av ikke å få gjort godt nok for barnet ditt? Hva er godt nok? Finnes godt nok? Når alt annet faller fra hverandre, er det viktig å sette seg inn i barnets situasjon. Hvordan opplever barna det å miste en forelder og samtidig bli stående midt i skuddlinjen, for kampen om foreldrenes rettigheter. Jeg tror det er usedvanlig viktig å se det hele fra et barns perspektiv. Spesielt med tanke på at barnet aldri har tatt noen valg, men er helt overlatt deres måte å håndtere deres valg på. Er det overhodet foreldrenes rettigheter som bør vurderes? Barna våre fortjener det aller beste. Vi bør være sikre på at barnas beste ivaretas uavhengig av situasjonen. Til og med når alt annet faller fra hverandre. Eller kanskje akkurat da?

Står du foran et samlivsbrudd? Midt i kanskje? Har du ytterligere spørsmål i forhold til foreldreansvar, barnets beste, fast bosted eller samvær? Ta gjerne kontakt med Barnejuristen. Se www.barnejuristen.no for tilbud om rettshjelp. Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram også, for oppdateringer på temaer Barnejuristen er opptatt av. Barna våre! <3 Takk for at du leser!