Gratulerer med morsdagen!

I dag har jeg lyst til dele noen litt mer personlige tanker med deg. Et litt annet blogginnlegg enn det du kanskje hadde sett for deg. Mange vil nok forvente at jeg skriver litt om hva slags egenskaper en mor br ha, for vre en god mamma. Jeg er jo over gjennomsnittet opptatt av, at vi foreldre gir vre barn det aller beste av oss. Jeg skrev jo litt om hva jeg mener definerer en god pappa p farsdagen. Det m eventuelt bli til neste r, for i dag fler jeg for vre litt personlig og se ting fra et litt annet perspektiv. I beste fall, kan det kanskje oppfattes som en pminnelse for noen. I verste fall, er det bare mine stille tanker p en dag som denne.

 


 

Det er morsdag i dag. Dagen mdrene hedres og dagen feires p varierende dato i forskjellige land. Her i Norge feires morsdagen den andre sndagen i februar, alts i dag. Morsdagen ble, her til lands, arrangert av religise organisasjoner med Dorothea Schjoldager og Karen Platou i spissen. De to kvinnene fikk i 1918, ved hjelp av ideelle organisasjoner, forretningsfolk og massemedia, gjennomslag for etablere den rlige begivenheten for mdre her til lands. Bde dagen og hyllesten har blitt opprettholdt og vi feirer den som aldri fr, ved pskjnne og feire mdrene vre.

 

Dette er min tredje morsdag og jeg velsigner den dagen jeg fikk lov til bli mamma. Jeg ser frem til mange morsdager hvor veslemor kommer med sm oppmerksomheter, bde egne kunstverk og sm skatter hun har vrt handlet p egenhnd. Jeg forestiller meg kaffe p senga kanskje og kreative frokoster som bare barn kan stelle i stand. Etterhvert som hun vokser til, hper jeg hun fremdeles nsker tilbringe litt tid sammen med meg, p dager som i dag. Ja, ellers ogs naturligvis. Og nr hun etterhvert fr sin egen familie, s ville det gjort meg lykkelig om hun ikke glemmer meg helt. Kanskje lar hun meg f ta del i sine egne morsdagsfeiringer. Det er i alle fall en vakker tanke. Tiden flyr, ikke minst er tiden forgjengelig. Jeg husker selv hvordan jeg som lita jente planla morsdagen for min egen mamma. Jeg lagde sm kreasjoner, som jeg pakket inn med kjrlighet. Ikke gamle jenta, vekte jeg henne med bde kaffe og frokost p senga. Og da jeg ble eldre, gikk jeg mlrettet inn p glassmagasinet for kjpe noe helt spesielt til henne. Jeg husker hvor stolt jeg var nr hun pakket opp. Vi har alltid feiret morsdag i vr familie. S sant jeg har vrt i landet, har jeg feiret henne med tiden min.

 


 

Min tredje morsdag, og veslemor har fremdeles ikke noe begrep p konseptet. Jeg har imidlertid kjpt roser til henne, som jeg har gjort hver eneste fredag siden hun ble fdt. Men jeg spurte henne om hun hadde lyst til tegne en tegning til meg, og det hadde hun. Gratulerer med dagen sang hun, og minnet meg p at jeg ikke har bursdag fr til sommeren. Hver dag er en fest med den vesle tulla mi. Hver dag er en gave. Jeg skulle s gjerne visst hva mamma og jeg gjorde, p hennes tredje morsdag. Om vi feiret den? Om jeg kanskje tegnet en tegning til henne? Mamma fikk meg, langt yngre enn jeg var da jeg fikk datteren min. Jeg var nesten dobbelt s gammel. Ikke s altfor langt unna i alle fall. Likevel hper jeg, at jeg fr tilbringe mange morsdager sammen med datteren min. Jeg fikk frtifem morsdager sammen med mamma.

 

Mamma dde frste nyttrsdag. Det er fremdeles en fersk sorg som fyller hjerte mitt og et vemodig savn. Hun dde i tillegg brtt og uventet. Det innebrer at jeg har s mange ting jeg skulle ha sagt. S mange ting jeg ville gjort. En blomst jeg s gjerne skulle gitt. Mammaen vr, er som regel en person de fleste av oss aldri regner med miste. Med mindre det foreligger sykdom eller alderdom. Jo, mamma var ikke helt frisk, men hun var ikke s syk heller. Og hun skulle ha feiret syttirsdagen sin i Juli. Vi s hverandre et par dager i forveien og snakket sammen p telefonen samme dag som hun dde. Vi skulle egentlig innom henne, for vise frem vesla i den fine ulldressen hun fikk av mamma til jul. Og plutselig er hun borte. For alltid. Aldri mer skal vi ses, aldri mer skal vi snakke sammen. Jeg har flere beskjeder fra henne p telefonsvareren min, de fleste er korte beskjeder om ringe henne tilbake. Jeg hrte p dem i gr kveld. Trene gjorde meg selskap og forlste litt av smerten i hjerteregionen. Men i dag er den tilbake. Sorgen. Jeg har hele tiden et behov for ringe henne. Hun forsto de sm rare tingene, og hun ville forsttt den hjelpelse flelsen som har et jerngrep p meg i dag. Jeg har s lyst til kjre bortom med en blomst. Hun bodde bare fem minutter unna. Gi henne en klem og gratulere med morsdagen. Men leiligheten hennes er tom, vi har vasket ut, sster og jeg. Det som en gang var et hjem, er bare hvite vegger og et minne. Selv om det bare er halvannen mned siden jeg sto midt i stuen hennes. Midt i livet hennes. Det hre stemmen hennes p svareren er svel trstende, som det er opprivende. Trstende, fordi det er spor fra hennes nylige eksistens. Opprivende, fordi historien er ferdig. Jeg kan ikke lenger ringe tilbake. Historien om mamma er ferdigskrevet. Ingenting kan endre p det. Men vi har selvflgelig minnene. Fremdeles er sorgen for fersk, jeg klarer ikke helt trste meg med minnene enn. Jeg kan imidlertid finne noe trst i mange av tingene hennes, som har flyttet inn her hos oss. Lukten av henne, som jeg fremdeles kan ane. Bildet som str fremme, ved det brennende lyset. Jeg spr datteren min hver dag, om hvem vi skal tenne et lys for. ?For mormor og glede?, sier hun, lille vakre. Og spr du henne hvor mormor bor n, s slr hun seg lett p brystet og svarer; ?i hjertet mitt?. Jeg vet ikke en gang om hun vil kunne huske mormor. Jeg er s redd for at hun skal glemme. Jeg er redd for at jeg skal glemme. Selv om jeg vet, at jeg aldri kan komme til glemme kvinnen som ga meg livet. Som ga meg muligheten til f bli mamma selv.

 


 

Det skulle ha vrt mammas frtisjette morsdag i dag. I stedet for gi henne en god klem, en bukett med blomster og ettermiddagen vr, vil vi reise ut p grava legge ned en krans og tenne et lys. Det str kun et hvitt kors p grava hennes. De har ikke rukket sette opp gravsteinen enn. Denne morsdagen, er den frste av mange, hvor jeg m gi henne en takk ved grava. Denne morsdagen er fylt med vemod og savn. Jeg vet at det vil fles enklere til neste r. Men jeg vil alltid savne gi henne den blomsten, den gaven, den klemmen. 

 

Dersom jeg i all ydmykhet fr lov til gi et rd. Gi moren din en blomst i dag. Gi henne en klem. Uavhengig av om dere er nre eller ei, s er det mammaen din. Hun ga deg livet. Hun ga deg helt sikkert mye mer enn det ogs, mdre gjr jo gjerne det. Gi noe tilbake. Fortell hva du fler for henne. I morgen kan det vre for sent. Det er jo tross alt morsdag.

 

Jeg vil ogs benytte anledningen til gratulere alle de andre mdrene der ute. Jeg formoder at det er en grunn til at det blir gjort stas p dere i dag. Godt jobba! <3

 

Har du behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om rettshjelp. Utover det, flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram , for oppdateringer p viktige temaer om barna vre. <3 Og du, takk for at du leser!

5 kommentarer

Victoria Larsen

12.02.2017 kl.11:20

Jeg hper du fr en fin sndag :-)

Dazzy

12.02.2017 kl.11:48

Har planer om gi min mor blomst i dag!

fabelastisk

12.02.2017 kl.13:16

Jeg har hatt et sterkt, intenst nske om avst fra all kontakt med min mor de siste mnedene, men i dag har jeg sendt henne en melding med gratulasjoner.

Barnejuristen

16.02.2017 kl.18:38

Det er i alle fall ikke noe du kan komme til angre p, fabelastisk! Dersom du ikke hadde gjort det, kan det jo vre en mulighet for at du kunne ha gjort det. Anger er s bortkastet. <3

Znippen.no

12.02.2017 kl.14:33

Hper du har hatt en fin helg! Feel free til ta en titt innom bloggen min og flge den p facebook :)

Skriv en ny kommentar

Barnejuristen

Barnejuristen

45, Tnsberg

Jeg er juristen med en sregen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe m gjres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som nsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har ftt lre mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nre relasjoner. Jeg er ogs kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave belyse, forebygge og engasjere. Jeg er Hilde Charlotte Sjlett.

Kategorier

Arkiv

hits