Slekt skal følge slekters gang

Barnejuristen er ekstra opptatt av barnet i deg og barnet ditt, men hvilken betydning gjemmer seg egentlig bak de ordene? Noen av dere lesere har spurt meg direkte, andre har spekulert litt i ordlyden. Jeg er åpen for kreativ fortolkning, dog har det vært en spesiell tanke bak og nå vil jeg dele den tanken med dere.

 

Barna våre er en velsignelse og de fortjener det beste av oss, det har Barnejuristen gjentatt til det kjedsommelige, jeg tror imidlertid ikke at det kan nevnes ofte nok. Når voksne mennesker har tatt en avgjørelse om å sette et annet menneske til verden, er det viktig å forespeile seg mer enn bare gledene ved et lite vakkert barn. Barna våre er kommet for å bli og det er vårt ansvar at de mottar så mye trygghet og omsorg, at de er i stand til å formidle disse verdiene videre. Om det er i barnehagen, på skolen, ovenfor familie og venner, eller mot sine egne barn en gang i fremtiden. Det er et stort ansvar. Noen tar lettere på det enn andre. Andre står ikke i posisjon til å kunne gi barna sine disse verdiene. Av forskjellige årsaker, vel og merke. Da er det utrolig viktig å finne årsakssammenhengen og gjøre noe med det. For barnas skyld. Det er vårt ansvar som foreldre.

 

Hvilke årsaker kan så ligge bak oppfordringen om å ivareta barnet i deg og barnet ditt? Barnejuristen er av den faste oppfatning, at dersom du som forelder ikke har det bra, så har ikke barnet ditt det bra heller. Påstanden kan speile seg i ordtaket du må elske deg selv, for å kunne elske andre. Et ordtak som utvilsomt har et bredt nedslagsfelt, men som Barnejuristen altså oppfatter det, er det helt sentralt i forhold til å lære barnet ditt nettopp det samme. La barnet ditt føle det. La meg utdype.

 

 

“Tider skal komme, Tider skal henrulle, Slekt skal følge slekters gang”. Et sitat fra en aldeles nydelig salme, Deilig er jorden, som vi gjerne synger i julehøytiden. Det er dessverre mange som ikke oppfatter jorden så deilig. Kanskje har du opplevd å se verden fra et annet perspektiv selv, enn som bare deilig? Dersom du ikke har hatt en trygg og omsorgsfull oppvekst, vil det kanskje være litt som å famle i blinde, når du skal gi ditt eget barn den gode oppveksten? Ingen tvil om at det er mulig, men vi vet, selv om dette har vært et omstridt tema, at vi er et produkt av arv og miljø. Jeg overlater til de lærde å stride om prosentutregningen, men vi har sett karakter- og fysiske trekk gå igjen i familier. Har vi en kunstnerisk åre i familien, kan vi kanskje beholde et godt håndlag. Er vi intellektuelle, kan vi kanskje føre den akademiske linjen videre. Ofte har det med kombinasjonen av gener å gjøre, fra generasjonene før oss. Det kan like gjerne være sykdom eller svakheter som følger familien, og disse kan være hensiktsmessig å ta tak i, for nettopp å kunne videreformidle de gode verdier.

 

Har du opplevd vold i hjemmet, kan du være tilbøyelig til å møte på vold senere i livet, enten det er som voldsutøver eller voldsutsatt. Det er ingen tvil om at det vil ha fatale konsekvenser for barnet ditt. Dersom du kommer fra et hjem med rus, vil også rusproblematikken kunne følge deg videre i livet. Jeg regner med at vi også her er enige, om at en rusbelastet oppvekst er skadelig for barnet ditt. Jeg beskriver her vekselvirkningene livet ofte byr på. Ikke sjelden, vil også rus og vold opptre sammen. Vi gir altså våre verdier videre til barna våre, noe som kan være skadelig, dersom verdiene ikke er tuftet på trygghet og omsorg. Det kan nok oppfattes som uvirkelig. Hvem vil vel gi barna sine en oppvekst fylt av konflikter, rus og vold? Det er slett ikke sikkert du slår barnet ditt, selv om du har blitt slått selv. Det er heller ikke sikkert, at du misbruker rusmidler selv om din oppvekst var preget av rus. Det kan imidlertid være en relativt stor sjans, for at du da treffer mennesker som gjenspeiler menneskene du har vært glad i, som har hatt denne problematikken. For glade i foreldrene våre er vi jo, uansett hva de har latt oss gjennomgå. Vi sier ofte at vi ikke slutter å elske foreldrene våre, vi slutter å elske oss selv. Dette er, som jeg oppfatter det, et særdeles viktig poeng. Når du møter mr. Right, eller mrs. Right for den del, så kan vedkommende ofte komme med fragmenter av, sågar fremstå som et speilbilde av, den skjebnen du har slitt med i oppveksten. Dessverre er det ikke alltid vi gjenkjenner det. Men etterhvert som problemene kommer for en dag, vil mange finne en unaturlig trygghet i situasjonen. Vi møter jo tross alt på utfordringer vi kjenner godt, vi møter en kamp vi har stått i hele livet og vi tar fatt med friskt mot. Ikke fordi vi er dumme, men det er en situasjon som er kjent for oss. Det er en situasjon vi føler at vi behersker, og vi finner tryggheten i den utryggheten vi er så godt kjent med. Ikke naturlig, sier du? Jo dessverre, sier jeg. Vår kamp fortsetter. Vårt mål forblir det samme. Å få en slutt på volden. En slutt på rusmisbruket. Barna våre derimot, har ikke gjennomgått det samme som oss, de føler ingen trygghet ved utryggheten. Kanskje trenger du hjelp til å se det? Forstå det? Hva som er best, for barnet i deg og barnet ditt.

 

Uansett i hvilken situasjon du befinner deg, om det er midt i en kamp for å overleve. Kanskje er det på vei tilbake til livet? Dersom du har barn, er det viktig å hjelpe seg selv. Kanskje til og med det barnet du en gang var. Barnet i deg. Jeg vil imidlertid på dette punkt kort nevne, at ikke alle som opplever vold, være seg psykisk eller fysisk, og rusproblematikk i voksen alder, kjenner det igjen fra oppveksten. Likevel er det skadelig for både deg og barnet ditt. Det er særdeles viktig å ta tak i problemet, ellers kan slekter følge slekters gang. Ditt barn, får muligens et barn i fremtiden. Og vi som foreldre bør kjenne litt på ansvaret vi bærer på. Det er først når du forstår at du trenger hjelp, at du står du i posisjon til å hjelpe barnet ditt. Hva trenger du, for å kunne gi barnet ditt en god oppvekst? Hva kan gjøre deg til den omsorgsfulle og trygge personen, som barnet ditt har så stort behov for?

 

Det kan være å bryte ut av en skadelig relasjon. Finne et støtteapparat. Økonomiske midler for å opprette den trygge plattformen og det stabile livet du sårt trenger, for å være en god mamma eller pappa. Kanskje trenger du nødhjelp fra et krisesenter? Kanskje er det nødvendig å anmelde forholdet? Kanskje trenger du bare en ny start? Veldig ofte trenger man noen å snakke med. En psykolog? En familieterapeut? Kanskje er du i ferd med å forlate krisesenteret? Du trenger å reetablere hverdagen. Nytt sted å bo? Økonomisk bistand fra NAV? Det forekommer også at en hemmelig bostedsadresse kan være nødvendig. Det jeg her beskriver, er hyppig fremgangsmåten for å hjelpe barnet ditt. 

 

Barnejuristen – for barnet i deg og barnet ditt. Se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk bistand og veiledning. Følg også gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram , for oppdateringer på viktige temaer om barna våre. <3 Og du, takk for at du leser!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg