Ingen tror deg likevel...

...bare aksepter uretten gjort mot deg og g videre. Det er deg det er noe galt med, sier de. Du er s flsom og synes bare synd p deg selv. Det er mange som har opplevd langt verre ting enn deg. Du m legge det bak deg og g videre. Ingen forstelse. Ingen medflelse. Ingen anerkjennelse, for hvem du er. Hvem de har bidratt til at du er i dag. Veldig ofte er vi jo nettopp et produkt av hva vi har vrt tvungne til g gjennom. Hvordan legge bak deg den du er? Hvordan g videre? Hva mener de egentlig?

 

Nr menneskene i din umiddelbare nrhet aldri har anerkjent deg, gitt deg verdien av vre menneske p lik linje som dem, kommer gjerne disse tankene. Nr du har mistet evnen til se deg selv som et verdifullt menneske, er det fristende lete etter feil hos seg selv. Du har jo i alle fall evnen til forandre deg. Forbedre deg. Imtekomme kravene stilt deg. Det er imidlertid slett ikke sikkert at det hjelper. Muligheten for at det slett ikke er deg det er noe galt med, er nemlig stor. Du er et produkt av omgivelsene. Du hadde aldri et valg. Du har forskt imtekomme kravene etter beste evne, og forhpentligvis ser du det n, at det slett ikke har noen effekt.

 



 

Har du vrt utsatt for vold i nre relasjoner? Kanskje har du opplevd blmerkenes stigmatiserende virkning i samfunnet? Sprsmlene rundt det faktum, at noen har gjort dette mot deg. Kanskje tvilen til din sannhetsverdi, for hvem i all verden gjr noe snt, uten at du i forkant har provosert det frem? Kanskje synes ikke skadene dine, og du fler deg maktesls, fordi det blir din oppgave bevise de skadene du faktisk sitter tilbake med. P sjelen din. I hjertet ditt. Det ikke bli trodd, det ikke bli anerkjent, fyer seg bare inn i rekkene av overgrep.

 

Nr du har opplevd vold i barndomshjemmet ditt - enten som utsatt eller som vitne - har du ikke engang hatt et minsteml av muligheter til gjenkjenne situasjonen som et avvik, den har nemlig altfor ofte vrt konstant. Du har vrt fanget. Det frste du m gjre, kjre deg, er tilgi deg selv. Tilgi deg selv, for at du ikke klarte endre situasjonen du eksisterte i. Tilgi deg selv, for ha feilet i oppgaven om vre perfekt, det kan du nemlig aldri komme til bli for overgriper. Det dreier seg nemlig svrt sjelden om deg. Tilgi deg selv, for at du frst n gjenkjenner situasjonen, du er kommet langt p vei. Ofte kommer tidspunktet hvor du vil konfrontere de som har utsatt deg for denne uretten. Like ofte svikter motet, dessverre. Tvilen borrer seg inn i bde hjerte og sinn, "se p deg da..! Ingen kommer til tro p deg likevel". Jo, mange kommer til tro p deg. P tross av at de som har gjort deg urett, vil nske beholde deg i situasjonen du sto alene i, gjennom hele oppveksten. I skammekroken av hjertet ditt.

 

Dersom du har blitt utsatt for vold i voksen alder, er det ikke din skyld, at andre mennesker ikke eier respekt for andre enn seg selv. Har du i tillegg vrt utsatt for vold som barn, har skjebnen allerede gjort det enkelt, fange deg i denne usunne relasjonen. Det frste du m gjre er tilgi deg selv, for ikke ha gjenkjent det penbare p et tidligere tidspunkt. Tilgi deg selv, for ha forskt s lenge, bli den andre har forventet at du skal vre. Det ville ikke gjort noe fra eller til. Forventningene rettet mot deg, er ofte et speilbilde av de forventningene vedkommende har til seg selv, vel vitende om at de aldri vil kunne innfri. Men det kan du! Og du har gjort det gang p gang. Tilgi deg selv, for ha kastet bort tiden din. For ha slt bort r av livet ditt, p et menneske som ikke har fortjent det. Takk deg selv i stedet, for styrken din. Takk deg selv, for evnen til overleve forhold andre vil gtt fullstendig i stykker i. Gjr noe godt for deg selv, for du vet like godt som jeg, at ingen andre kommer til gjre det.

 



 

Er du i et skadelig forhold med barn, har du egentlig ikke s mye tid til tenke. Oppsk hjelp, umiddelbart. Du vet, bedre enn noen, hvor skadelig dette kan vre for barnet ditt. Srlig dersom du har opplevd voldens jerngrep tidligere. Hvis ikke, se barnet ditt dypt inn i yene og forestill deg hvordan situasjonen pvirker det. Se for deg det potensielle skadeomfanget barnet ditt er utsatt for. Eller, les det jeg skrev ovenfor en gang til. Du kan tilgi deg selv p et senere tidspunkt, det som er avgjrende n, er stoppe den skadelige situasjonen for deg og barnet ditt. Har du ingen du kan be om hjelp? Ring krisesenteret. Der vil du mte forstelse, fra noen som har hrt historien din fr. Du er nemlig ikke alene.

 

Per i dag er vi kommet langt, i bde det forebygge vold, avdekke vold og avhjelpe senskader. Likevel er det bli trodd en sentral del av helbredelsen. Kanskje er det ikke s nye, hvem som tror deg? Dersom det likevel skulle vre viktig for deg adressere skyldsprsmlet, finnes det muligheter. Vil du g stille i drene, er det ogs muligheter for det. Barnejuristen vil imidlertid alltid anbefale anmelde forholdet. Vold er ulovlig, bde den fysiske, den psykiske og den seksuelle varianten.

 

Den som er, eller har vrt utsatt for en kriminell handling - som vold utvilsomt er - vil i de fleste tilfeller ha krav p erstatning fra kontoret for voldsoffererstatning. Det er ikke avgjrende hvorvidt straffesaken er henlagt, men det er avgjrende at handlingen har vrt politianmeldt. Det finnes noen f unntak fra hovedregelen, for eksempel der skadevolder er dd. Videre m det svares positivt, p sprsml fra politiet om man krever erstatning, i tillegg til nske gjerningspersonen straffet. Voldsoffererstatning er bare aktuelt for den som har blitt utsatt for handlinger som krenker "livet, helsen eller friheten". I praksis innebrer det blant annet seksuelle overgrep, vold og trusler. Voldsofferordningen gjelder som hovedregel forhold som har skjedd i Norge, men handlinger utfrt i utlandet, kan ogs tilkjennes voldsoffererstatning fra Norge. Det er i utgangspunktet et krav om at handlingen har medfrt personskade, men kravene er ikke urimelige, en forbigende depresjon kan vre nok. Psykisk skade er likestilt med de fysiske. Det kan dermed vre hensiktsmessig ta bilder av synlige skader, eller kontakte fagpersoner for de psykiske skadene. Eksempelvis lege og/eller psykolog. Voldsoffererstatningsordningen krever aldri at man har forskt f erstatning fra skadevolder selv. Det er viktig merke seg!

En annen ting som er minst like viktig merke seg, er at utgiftene til juridisk bistand i de aller fleste tilfeller vil dekkes gjennom offentlige rettshjelpsordninger.

 


 

Det kan vre en tung prosess kreve voldsoffererstatning. Tankene p at det er deg det er noe galt med, vil f nytt  liv. Men svrt ofte, vil en psykolog vre behjelpelig i prosessen og vil minne deg p hvor feil du tar. Hvor feil de har tatt, de som har ftt deg til tro nettopp det. Selv om mange har opplevd verre ting enn deg, er det slett ingen unnskyldning for det som har skjedd. Litt vold, er altfor mye vold. Alltid. Det tenke at du bare m legge det bak deg og g videre, er helt normalt, ettersom det er blitt fortalt deg s forstyrrende mange ganger. Men hvem hjelper det egentlig? Det at du bare legger det bak deg og gr videre. La oss bare late som, for et lite sekund, at det faktisk er mulig. Jo, det er voldsutveren som profitterer p det, og deres nre omgivelser. Hvem nsker anerkjenne en voldsutver? Ingen. Det er mye enklere fortsette manipulere deg til tro at det er deg. At du ikke fortjener bedre. Eller at du rett og slett ikke har oppfattet situasjonen riktig. "S ille var det jo ikke"... Nr mennesker som egentlig skulle vrt glad i deg, fornekter deg som skadet, for fremst bedre i andres yne, vet du jo egentlig hvor du har dem. Eller? Nr du aldri har mtt forstelse fra de som burde ha mtt deg med all verdens forstelse, er det slett ikke sikkert at du noen gang vil f det heller. Fortjenesten av ha sttt sterk i uretten gjort mot deg, er din alene. Det m du aldri glemme.

 

Skulle du trenge rd og veiledning, kontakt Barnejuristen - for barnet i deg og barnet ditt. Se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk bistand og veiledning. Flg ogs gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram , for oppdateringer p viktige temaer om barna vre. <3 Og du, takk for at du leser!

n kommentar

Rikard S. Larsen

26.02.2017 kl.18:51

VOLD OG OVERGREP RETTET MOT BARN

Noen store skritt i riktig rettning - men mest sm endringer. Det er gledelig at Regjering og Storting

har kommet til at vold og overgrep rettet mot barn og unge faktisk er svrt viktig, og ikke minst at

det er et alvorlig samfunnsmessig helse problem. J.f : Prop. 12 S - Opptrappingsplan mot vold og

overgrep (2017?2021)

Og det er flott at barn og unge forhpentligvis vil bli et tema i forskningen. Med at de kan bli med i

forsking om vald og overgrep, som en del av omfang underskelser. Dersom den nye forskriften

som er sendt ut p hring blir vedtatt. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-forslagom-

barns-rett-til-a-samtykke-til-deltakelse-i-forskning/id2536358/

Det er ogs i proposisjonen tatt med at rettsikkerheten for den krenkende part (barnet/ungdommen)

skal og m styrkes. Og det er i og for seg flott. Men igjen har det ikke blitt tatt hyde for tid. Igjen

virker det som om tid skal lege alle sr (fysiske og psykiske), og det innenfor gitte tidsfrister fast

satt i lovveerket. I det virkelilge liv, fungerer det ikke slik. I dag ser vi fremdeles barn og unge fra

1980-tallet, som sliter med sette ord p og forklare (prate om) sine opplevelser - og det enda det

da alts har gtt 25 - 30 r siden overgrepene.

Og nr disse voldsutsatte og mishandlede overgreps ofrene endelig blir i stand til begynne ta fatt

p de psykiske utfordringene de har, s kommer de alts for sent i forhold til lovverket. Og da ogs

naturligvis i forhold til f en oppreisning og beklagelse for det de har vrt utsatt for. Og i s

henseende er Staten selv den vrste, som da dekker seg bak foreldelses frister og utsagn som "det

var vanlig p den tiden" og "intet kritikk verdig". Spesielt er det BLD og UDIR (Barne- og

Likestillingsdepartementet - BUFDIR og Utdanningsdirektoratet) som gjemmer seg bak dette. Og

p den mten p nytt stigmatiserer og trykker ned voldsofret p nytt.

Og spesielt ille blir det nr dette ogs kommer fra politisk hold via rettferdsvederlagsordningen -

som da basere sitt vedtak nettopp utelukkende p uttalelser fra BUFDIR/BLD og UDIR, uten

egentlig klart klare tenke igjennom og se "den levende" historien som lever i voldsofret. Men

som henfaller til ta BUFDIR/BLD og UDIR sine konklusjoner som fasit - en fasit og sannhet ofte

bassert p gamle dokumenter/rapporter, som ofte er feilaktige og i enkelte tilfeller ogs skrevet av

den som pfrte barnet eller ungdommen vold/overgrep.

Skriv en ny kommentar

Barnejuristen

Barnejuristen

45, Tnsberg

Jeg er juristen med en sregen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe m gjres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som nsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har ftt lre mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nre relasjoner. Jeg er ogs kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave belyse, forebygge og engasjere. Jeg er Hilde Charlotte Sjlett.

Kategorier

Arkiv

hits