Er virkelig delt bosted best?

Kan det bo vekselvis hos mor og far nesten vre like bra som bo sammen med begge foreldrene? Det fremkommer faktisk av en ny svensk studie. Jeg personlig, har vanskelig for akseptere det som en uforbeholden sannhet. Det er kanskje som banne i kirken, nr man sier seg uenig med en forskningsrapport. Men er det egentlig det jeg gjr? Jeg mener nemlig at nyansene er mange og sakene individuelle. Jeg tror likeledes at pstanden kan skape ytterligere konflikt, dersom den fr st fullstendig uberrt. La meg derfor i det flgende f problematisere pstanden litt. Hvordan kan det bli like bra for et barn bo en uke her og en uke der? Og hvordan i all verden kan man f seg til sammenligne det med bo sammen med begge foreldrene? Er ikke barna vre like avhengige av ro og forutsigbarhet som det vi er? Eller er det muligens s vanskelig lse problematikken som ofte kommer i kjlevannet av et samlivsbrudd, at vi n leter etter perspektiver som skal tvinge partene til dempe konflikten? Kan det overhodet fungere? Kan det noen gang bli et barns beste dele opp livet sitt i to deler? Gjr vi ikke barna vre ansvarlige for vr manglende evne til opprettholde familielivet? Vi setter da vitterlig barn til verden og er utvilsomt ansvarlige for deres ve og vel. Er det ikke bare rett og rimelig at vi brer konsekvensene selv?

 

Jeg kan jo egentlig bare skilte med mine egne oppfatninger og erfaringer, men nr delt bosted er i ferd med bli normen etter skilsmisse, er det ogs verdt stille seg sprsmlet om det dele barna likt er blitt s viktig for foreldrene, at det rett og slett overskygger hensynet til hva som er det beste for barnet. Barnets beste kommer ikke sjelden i bakgrunnen nr foreldrene har en konflikt etter en skilsmisse. Jeg tror at foreldrene ofte har vanskeligheter med skille sine egne behov fra barnets. Det er ingen tvil om at det er konflikten mellom foreldrene som skader barnet, og ikke ndvendigvis boformen. Dog vil det vre naivt tro, at det ha to hjem og det forholde seg til to omsorgspersoner, ikke kan vre en stor belastning for barna. Det sentrale sprsmlet, som jeg ser det, vil jo vre under hvilke omstendigheter forskerne mener at delt bosted er bedre enn bo fast hos den ene.

 



 

Fr det kastes med brannfakler, vil jeg se litt p foreldre som klarer samarbeide med hverandre. Nr et samlivsbrudd er et faktum og foreldrene evner sette seg ned snakke sammen, kan de komme til mange gode lsninger. Det er vi sikkert enige om? Det er jo utvilsomt foreldrene, som p best mulig mte kan ivareta barnets beste interesse. Dersom foreldrene makter se barnets behov og tilrettelegge ut fra det, pner det faktisk for forske flere modeller av delt bosted. Det dele bosted, er jo ikke ensbetydende med at barnet bor mer hos den ene forelderen enn den andre. Delt bosted, kan ogs innebre at den ene forelderen ikke har noen strre rett til avgjre viktige sprsml i barnets liv enn den andre. Et eksempel kan vre flytting til en annen kommune eller en annen kant av landet, noe som straks vil medfre begrensninger for barnet, til ha regelmessig kontakt med begge foreldrene. Med delt bosted, m foreldrene bli enige om eventuell flytting av barnet. Dersom en av foreldrene derimot har bostedsansvaret alene, kan denne flytte fritt med barnet hvor som helst i landet. Men dersom vi stopper opp litt her. Er det ikke nettopp disse tingene som skaper s stor konflikt? Hvor skal bostedforelderen bo med barnet? Hvor mye makt skal samvrsforelderen ha over bostedsforelderen? Dersom foreldrene klarer ta hensyn til hverandre, ser fordelen av et samarbeid og beholder fokus p barnet sitt, vil de antageligvis svrt ofte vre enige om, at det nettopp er dem som m ofre noe, ikke barna. Har vi fokus p barna vre, vil vi svrt ofte komme til gode avtaler. I de avklarte forholdene vil det nedfelle delt bosted som et utgangspunkt, kunne medfre en norm om at foreldrenes rolle i barnas liv blir s lite endret som mulig. Med mindre det foreligger gode grunner til avst fra denne type lsninger, selvsagt.

 

Hva var hensikten med den omtalte forskningen egentlig? Ikke minst, hva var mlsettingen?

 

For starte med det penbare, er det nok ingen tvil om at mlet var oppn barns beste gjennom dempe konfliktnivet. Men er det egentlig det vi gjr, nr vi pstr at skilsmissebarn med delt bosted har det best? Det sies at delt bosted som utgangspunkt ikke strider mot prinsippet om "barnets beste". Jeg kan vre tilbyelig til vre enig, forutsatt at foreldrene samarbeider godt og nsker ivareta barnets interesser. Jeg opplever imidlertid at forskningen anvendes i selve kampen om delt bosted. Jeg kan ikke tro at det har vrt mlsettingen. Det kan vre alt fra farskapsaktivisten, som er av den oppfatning at delt bosted ikke skal vurderes, men skal hndheves som en hovedregel. Likeledes kan det vre den forsmdde mor, som ikke nsker dele verken ansvaret eller avgjrelsene, med en far hun opplever har sviktet. Jeg personlig, tror at mange foreldre tolker den fremlagte forskningsrapporten i eget rend. Femti-femti uavhengig av situasjonen, fordi vi som foreldre tross alt har rettigheter. Delt bosted, fordi vi nsker kontrollere avgjrelsene som blir tatt og eventuelt legge inn veto. Femti-femti, fordi vi ikke nsker fremst som en drlig forelder. Motivene kan vre mange, men jeg oppfatter ikke alle som like redelige. Jeg tror jo, at i de situasjonene delt bosted vurderes alene for berike barna, vil foreldre ogs klare finne gode kompromiss, og konflikten vil dempe seg selv. Det er jo ikke til stikke under en stol, at et brtt tap av en omsorgsperson oppleves vanskelig for barna. Jeg lurer bare p om vi som foreldre, oppriktig mener, at det la barna flytte frem og tilbake er underordnet det beholde begge foreldrene i livet sitt. Finnes det ikke bedre mter beholde begge foreldrene i livet sitt p? Er det riktig av oss plegge barna det tyngste arbeidet i en splittet familie? Nemlig det tilpasse seg vre avgjrelser. Det skiltes med at barna er tilpassingsdyktige og dersom barna lever i en familie der foreldrene er fornyde med sine liv, vil barna ogs akseptere at de m flytte frem og tilbake. Er ikke det fraskrive seg ethvert ansvar? At foreldrene har styring p eget liv anses vre et gode for barna. Jeg personlig, mener at det burde vre et minsteml. Aleneforeldre fr forresten drlige skussml i den sammenheng. Hvorfor det? Hvorfor kan ikke aleneforeldre ha styring p livet sitt? Det er ingen tvil om at barnet gjennomgr en sorg, nr den ene forelderen forsvinner. Hvordan et barn har det etter et brudd, er det ogs blitt forsket mye p. Det er mange delte meninger. Veldig mange forskere mener, at det er best for barna og bo fast hos den ene av foreldrene, for ikke bli stresset og rotlse. Man mente sgar at stresset medfrte svnlshet og psykiske lidelser. Den svenske forskningsrapporten viser imidlertid til, at de barna som bor p delt bosted sover best og de som bor hos en av foreldrene sover drligere. Hvorfor blir de ikke enig?

 


 

Hvordan kan vi som foreldre, nr vi frst velger bryte ut av det barnet opplever som den trygge familie, opprettholde de beste forutsetningene for vre barn? Er det ved delt bosted? Og i s tilfelle, hva m til for at delt bosted skal fungere?

 

Delt bosted frer til frre konflikter sies det i forskningen. Men glemmer man ikke at nettopp sprsmlet om delt bosted ofte er gjenstand for konflikten? Nr foreldre som praktiserer delt bosted, i strre grad greier legge noe av konfliktene til side, er det muligens fordi man tvinges til samarbeide i hverdagen. Dersom foreldrene klarer legge konflikten bak seg og samarbeide godt om omsorgen for barnet, er sjansen utvilsomt mindre for at barna tar skade. Men kan foreldrene tvinges til denne gode ordningen? Eller vil tvang gjre det enn vanskeligere for barna?

 

Er det faktisk s enkelt, at forskningen viser til gode resultater i de tilfellene foreldrene klarer samarbeide? Proporsjonalt vises det muligens til drligere resultat, i de situasjonene hvor foreldrene ikke blir enige og kjemper med nebb og klr. Da forskes det jo egentlig ikke p om delt bosted, i ordets rette forstand, er best for barnet. Da forskes det jo egentlig p hvilke konsekvenser konflikt og kamp om nettopp delt bosted, kan ha for barnet. Eller? Anvender vi foreldre forskningen for  f gjennomslag, nettopp i barnefordelingssaker? Srger delt bosted for ro og orden? Det gjr jo ikke det. Det er det vi foreldre som gjr. I beste fall, vel og merke. Jeg tror imidlertid at vi foreldre fr god drahjelp av media, ettersom forskningsresultatene beskrives som overraskende og i strid med tidligere funn. En professor ved universitetet i Oslo, mener at det er lite som skiller det norske og det svenske samfunnet og at resultatene er overfrbare til norske forhold. Han mener imidlertid ogs, at forskningsresultatene er en vekker til de som mener at ett bosted er best for skilsmissebarn. Jeg personlig, tolker rapporten dithen, at det forutsettes at foreldrene samarbeider godt og klarer legge konflikten til side. Jeg mener ogs, at forskningsrapporten i utgangspunktet ikke var ment som et verkty, for vinne frem i en konfliktfylt barnefordeling. Videre mener jeg som jeg alltid gjr, at barnets beste m vurderes ut fra de individuelle forholdene.

 

Sitter du med sprsml i denne sammenheng, kontakt Barnejuristen ? for barnet i deg og barnet ditt. Se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk bistand og veiledning. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram ogs, for oppdateringer p viktige temaer om barna vre. <3 Og du, takk for at du leser!

14 kommentarer

snuskelasken

03.03.2017 kl.06:50

Vi hadde jo kong Salomon i bibelen. Som ville dele barnet. Den ekte moren nsket ikke det.

Kjrlighet er sette barna frst.

Jeg ga eksen alt nr vi ble skilt. Barna vre har vokst opp kun i ett hjem. Som takk for min gavmildhet fr jeg lov til komme til hennes hus og passe og hjelpe til. Dette tror jeg er fremtidens skilsmisse.

Jeg synes det er bra at du "banner i kirken". I gamle dager ble tatere sterilisert og folk lobotomert fordi ingen turte utfordre makta. Om noen r kommer forskningsrapportene til pse inn om barns psykiske problemer med hele tiden vre p flyttefot. Det er opplagt en drlig lsning. Man m vre "forsker" for ikke forst det.

Og husk at "forskere" stort sett produserer rapporter som makta nsker. Hvem tror du betaler forskerlnningene? Vil man opp og frem som forsker s produserer man de "fakta" som makta nsker seg. Takk for glimrende "banning" og st p! :)

Barnejuristen

04.03.2017 kl.17:09

Hei snuskelasken og takk for tilbakemeldingen din. Du har mange gode poeng. Synes det er fantastisk hre at dere har fokus p barna. Kjrlighet er sette barna frst, sier du. Vakkert! Jeg er helt enig...

Tigermamma

05.03.2017 kl.09:11

Hei!

Takk for flott innlegg. Det er jo dessverre snn, at retningslinjene for hva som er barnets beste, ofte skifter med vindretningene. Skummelt. Helt enig i at deg er farlig dra alle saker over en kam, for alle samlivsbrudd oppleves individuelt for de involverte partene. Derfor m de ogs behandles deretter.

S har jeg ett nske. Snuskelasken, kan du vre s snill ta en alvorsprat med den delen av norsk befolkning, som har gjennomgtt et samlivsbrudd hvor barn er involvert? Hatten av for deg, det str s utrolig respekt av hva du har gjort <3

Barnejuristen

05.03.2017 kl.11:19

Hei Tigermamma, og takk selv, for at du leser bloggen.

Barnets beste blir ofte kalt en vag definisjon, nettopp fordi barnas situasjon og tlegrense er s forskjellig. Da blir det penbart helt ndvendig med en individuell tilnrming og ikke en vid tolkning av foreldrenes behov for rettferdig fordeling. Hovedregelen br vre rettferdighet for barna - nemlig at konflikt alltid er skadelig, srlig for barna.

Ha en god sndag! :)

Mamma p deltid

06.03.2017 kl.00:16

Det var da svrt lite kritiske innvendinger mot holdningen din her, artikkelforfatter. Ikke rart nr man hrer at kritiske innlegg blir slettet. Ang temaet: "Skaden" er vel allerede skjedd i yeblikket foreldrene skiller lag. Barnets natur er vre glad i begge sine foreldre. Det nest beste alternativ er ha god kontakt med begge foreldre. Oppdatert forskning viser at delt bosted er best for barnet. Forstelig nok nsker du som ""Barnejurist" beholde systemet, all den tid snne som du tjener gode penger p at foreldre slss i retten. Jeg printscreener innlegget for ta vare p i tilfelle det tilfeldigvis "blir borte". Ha en fin kveld :-)

Barnejuristen

06.03.2017 kl.20:36

Hei Mamma p deltid, og takk for tilbakemeldingen din.

Jeg sletter ikke kritiske innlegg, bare ufullstendige og nedlatende setninger, samt sprsml stilt to ganger, hvorav det ene er besvart. Jeg er pen for konstruktiv dialog, men setter ikke pris p usaklige og nedlatende holdninger. Nr det er sagt, synes jeg du fortsetter i god stil her, med spekulasjoner om at jeg nsker tjene gode penger p at foreldre sloss i retten. Tvert i mot, tror jeg en konfliktfylt barnefordeling frt for retten ofte tilspisses ytterligere og aller helst br unngs. For barnas skyld, det er gjerne de som blir skadelidende. Barnejuristen er nemlig opptatt av at barn fr en trygg og god oppvekst, selv om foreldrene skulle velge g hver sin vei. I tillegg synes jeg det er trist nr barna vre blir gjenstand for en likestillingskamp, som egentlig ikke handler om deres ve og vel, men de voksnes egne nsker og behov. Barna fortjener simpelthen det beste av oss og konflikt har dessverre en tendens til f frem alt annet enn det beste.

Ta gjerne et screenshot av dette ogs, snn i tilfelle. ;) Takk for samtalen og ha en fortsatt fin uke. :)

Gunnar Hland

07.03.2017 kl.15:12

Det som undrer meg fortsatt, er at selv en barnelov som i dag har fokus p tinget(En srdeles utvannet en for kunne g igjennom) fortsatt skal ha mor i fokus, og ikke barnet ?.

Det ta stilling til delt bosted lar jeg vre, siden jeg drmmer om likeverdige foreldre, og med det barna i sentrum.

Ved en "skilsmisse" i dag s er vanen at barna flytter med mor p hennes flyttelass(1/3 dels foreldre velger en annen lsning). MEN hvorfor kan vi ikke sette barna i sentrum der DE sikres f bo gjenvrende i sitt lokale nettverk uavhengig av hvem av foreldrene som blir boende igjen ? Hvis den "utflyttende" forelder flytter lengre bort, s er kun samvr naturlig. Flytter forelderen bare litt ut i barnets lokale nettverk, s er delt omsorg naturlig.(Husk n at delt omsorg ikke er det samme som delt tid.)

Det skapes skiller av/med gamle kampsaker der "mors rett til flytte nr og hvor hun vil" er en del av kvinnekampen i alle mine levende 10 r. For meg blir det for snevert og lite klokt sette mor fr barna, som i dag. Barnelovens utvidelse med noen uker p varsel til far om flytting langt bort frontes som en krise av mange.... Men hvor settes barna fortsatt med den nye barneloven, frst eller i midten ?

Barnejuristen

07.03.2017 kl.17:30

Hei Gunnar Hland, og takk for tilbakemeldingen din.

Jeg respekterer at du fremsetter dine meninger, men akter ikke g i noen debatt med deg. Jeg la merke til at du henger ut Barnejuristen p FB siden din og p helt feil premisser. Ser ikke at det er et godt utgangspunkt for noe konstruktivt. Men takk for at du leser! Ha en fin ettermiddag! :)

Jostein

07.03.2017 kl.19:48

...sa en jurist...

Rune Espeland

11.03.2017 kl.05:22

Hei. Den egentlige rsaken til at jeg gikk inn og leste denne bloggen er fordi jeg p Facebook noterte meg at en persons kommentar her var blitt slettet. Sensur liker man jo ikke. Jeg har ikke kjennskap til hva som ble skrevet, og etterp slettet, av artikkelforfatter, men p generelt grunnlag mener jeg at personer som legger ut personlige meninger, helt uten referanser og skbar dokumentasjon,ogs br kunne klare forholde seg til eventuelle kommentarer fra lesere i sakens anledning.

Nr det er sagt, s kan jeg like gjerne dele noen tanker og erfaringer i forhold til det som str i bloggen, ettersom jeg dessverre har mye erfaring om temaet.

Jeg ble skilt fra barnas mor da de var 4 og 6 r.

Det er n 16 r siden.

Jeg mente tidligere, og mener fortsatt, at delt omsorg, og med det mener jeg ogs at barna er like mye hos begge foreldre, er noe en br strebe etter.

Vi klarte ikke bli enige om en slik lsning.

Jeg fikk til en ordning hvor barna var hos meg rundt 45% av tiden. (Ferier innregnet)

Det fungerte jo p et vis, men for vre helt rlig, s m jeg si at det nok ble en belastning for barna vre hos meg spass mye.

P mange mter har jeg egentlig ikke lyst til offentliggjre dette, men uten penhet kommer man heller aldri videre til en "beste lsning".

Som barnas mor stiftet ogs jeg ny familie etterhvert. Det gikk helt fint i begge leire.

Det aller strste problemet, slik jeg ser det, var at skolen og vennene som kommer naturlig av skolegangen, tilhrte skolekretsen rundt mors hus.

Det ble ikke s lett f seg venner i tilstrekkelig grad i mitt nabolag, som l over 2 mil fra skolen.

Det ble ogs mye styr med bringe/hente til og fra skole osv.

For summere: Dersom barn skal tilbringe omtrent like mye tid hos hver av foreldrene s mener jeg at begge foreldrene i s tilfelle m kunne bosette seg innenfor samme skolekrets.

Da kan sannsynligvis ungene forholde seg til de samme vennene som alltid, og det er fort gjort kunne hente eventuell skolebok glemt igjen den ene eller andre plassen.

Jeg kunne skrevet og forklart om mangt og meget vedr. barnefordeling, sakkyndige, plutselig flytting til annen landsdel, ol, men i forhold til delt bosted mener jeg bestemt at det ogs m kunne stilles som krav at foreldrene bor innenfor samme skolekrets.

Takk for meg.

Barnejuristen

11.03.2017 kl.10:21

Hei Rune, takk for tilbakemeldingen.

Det siste frst. Hyggelig at du ville dele noen tanker p bloggen, synes det er flott at dere fikk det til fungere, som du sier, p et vis. Jeg synes imidlertid ogs det er et godt poeng du presenterer, nemlig det at delt bosted av og til kan vre en belastning for barna. Dersom foreldrene ville bosatt seg nr hverandre, ville det definitivt gjort ting langt enklere for barna. For foreldrene ogs. Dessverre er det nettopp de forskjellige lsningene som ofte er opphav til konflikt, som hvor man skal bo, delt bosted eller ei, hvilken samvrsordning og hvilke rettigheter man som foreldre mener ha. Det er selve konflikten jeg vil til livs, for den er penbart skadelig p barna vre. Jeg synes vi skal ta konsekvensene selv, som foreldre, nr vi ikke klarer holde lftet vrt til barna, om den hele familie. For det lftet synes jeg egentlig ligger implisitt, nr vi velger sette barn til verden. Jeg kunne ogs skrevet mye mer i den sammenheng, men det har jeg jo i og for seg gjort p bloggen.

Nr det kommer til den drlige reklamen som tydeligvis gr som flammer i trt gress, s har det seg snn, jeg slettet et sprsml som var stilt to ganger og som allerede var blitt besvart. Dette for ha en oversikt, ettersom jeg imteser kommentarer og forsker svare p de aller fleste. At jeg besvarer samme sprsml to ganger, synes jeg imidlertid er undvendig. Jeg slettet ogs en nedlatende og ufullstendig setning, ettersom jeg synes en viss standard p kommentarene er forvente. Jeg skriver en blogg, jeg angriper ingen, man m gjerne vre uenig og formidle det p en adekvat mte. Mobbing og uthenging er jeg imidlertid ingen tilhenger av. De fleste av oss har barn og vi burde vite bedre. Sensur var det alts ikke snakk om. Dette foregikk, til info, i kommentarfeltet p FB.

Avslutningsvis vil jeg nske deg en riktig god helg og takke for at du stakk innom bloggen.

Mia

09.07.2017 kl.18:20

Jeg vil bare si, som tidligere skilsmissebarn.... Det viktigste for meg som barn, var ha et godt og nrt forhold til begge foreldrene mine. Og dette var ikke tilfellet hos oss, da jeg s pappa sjelden. Hadde jeg ftt bestemme hadde det blitt 50/50.

N som jeg er blitt alene med mine sm barn ser jeg at der er mange grtoner. Faren deres er faktisk ikke i stand til ivareta de i hverdagen. Og da mener jeg at de har det best med bare ha helgebesk hos faren sin. Hadde han vrt i stand til det hadde jeg definitivt nsket 50/50 lsning. Grtoner s det holder...

Barnejuristen

09.07.2017 kl.22:45

Hei Mia, og takk for din tilbakemelding, ikke minst din erfaring. Jeg opplever at disse sakene er svrt individuelle, jeg er imidlertid i stor grad enig med deg, dog mener jeg at barn skal slippe st midt i skuddlinjen ved konflikt. Barna tar stor skade av det.

Kalle

21.09.2017 kl.13:57

Som en far som har flyttet etter mor en gang for vre i samme nrmilj og der mor flyttet igjen og sa at jeg kunne bare flytte etter en gang til blir jeg provosert av denne artikkelen. N har jeg ingen kontakt med mine barn fra tidligere. Rapporten du viser viser til forutsetninger for godt utfall for delt bosted og resultatene er presentert i fysiske forskjeller s som svnproblemer. Dette er reell fakta. N er jeg i nytt brudd etter 10 r og mor krever alt for s kunne flytte 40 min unna og rive opp 2 barn fra det de kjenner. Resultat er at jeg enten m flytte etter eller miste "daglig" kontakt med barna. N vet jeg ikke utfallet i det siste da dette er advokatmat men steike hvor sint jeg blir av denne diskusjonen. Enig i at det m tas hensyn til individet men nesten alle kommentarer og erfaringer viser til at barn som har opplevd dette savner liketid med den andre forelder.

Mdre spesielt. Se til f orden p hue deres slipp in far p lik linje. Da er det ihvertfall et godt utgangspunkt.

Kred til mdrer som gr forran med et godt eksempel!

Skriv en ny kommentar

Barnejuristen

Barnejuristen

46, Tnsberg

Jeg er juristen med en sregen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe m gjres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som nsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har ftt lre mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nre relasjoner. Jeg er ogs kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave belyse, forebygge og engasjere. Jeg er Hilde Charlotte Sjlett.

Kategorier

Arkiv

hits