Fosterhjemmets skyggeside

De trygge og gode rammene, skulle alts vise seg best av ondskapsfulle og grdige lyster, som fikk friheten til utfolde seg i flere r. Tortur kaller vi det, nr det skjer hjemme hos foreldrene. I andre relasjoner ogs, for den del. For fjerne enhver tvil, s er jeg helt enig. Jeg er bare s usikker p hva jeg skal kalle sviket og torturen et barn m gjennomg, etter ha blitt flyttet fra et sviktende hjem, til et fosterhjem, for deretter se ondskapen i hvityet. Hjertet mitt brister for jenta aktuell i nyhetsbildet.

 


 

Hver gang jeg skriver om fosterhjemmets "downside", om det er i sammenheng med det biologiske prinsipp, eller om det er i forhold til Barnevernet, s er det mange som fler seg provosert. Det er jo en veldig god ting, sier mange og ppeker at det sjelden innebrer negative konsekvenser. Jeg har alt i alt ftt flere kritiske meldinger, srlig fra mennesker som tilbyr sviktede barn et fosterhjem selv. Jeg vil p dette punkt understreke, at fosterhjem stort sett og heldigvis, er en undervurdert berikelse p sviktede barn, som ikke kan bo hjemme hos egne foreldre. Jeg er full av beundring og velsigner muligheten disse barna i de fleste tilfellene fr. Dog synes jeg at der systemet svikter, br man kunne sette fingeren p det ogs. Jeg oppfatter faktisk at vi har en plikt til det. De aller fleste fosterhjem bistr med trygge og kjrlige omgivelser. De fosterhjemmene som ikke gjr det, er ikke bare et stygt brudd p kontrakter, lover og regler, men ogs p samfunnets lfte til barna. Det er menneskelig feile, sier de feilbarlige. Klart det er, men det hres bare s overfladisk ut. Menneskelig feile. Si det til jenta som ble voldtatt og seksuelt misbrukt av fosterfaren sin, fra hun var 12 r til hun var 15. I tillegg ble hun filmet med spionkamera, mens hun dusjet og gikk p toalettet. Hvilke forklaringer kan vi tilby denne jenta? Ikke bare sviktet av sine egne, men ogs i den "trygge havnen" et fosterhjem skal utgjre for et barn.

 

Media kan opplyse om at retten i skjerpende retning, vil vektlegge den kynisme og mangel p empati den tiltalte har utvist. Like fullt er det utfrt uopprettelig skade. En grunnleggende tro p menneskeheten er delagt. En tillit, som denne jenta har vrt helt avhengig av vise systemet, er hjerteskjrende misbrukt. Hvem skal ta ansvaret for det?

 

Kommunen, som hadde ansvaret for jenta som ble plassert i hjemmet til mannen som grovt forgrep seg p henne, sier de er veldig lei seg for det som har skjedd. Tro det eller ei, det er jeg ogs. Inderlig lei meg. Like fullt forklarer kommunen, at de ikke kan uttale seg om situasjonen ble ansett som uheldig p det tidspunktet hun ble plassert der. De skal imidlertid g gjennom saken og finne ut hvordan dette kunne skje. Det samme kunne jo biologiske foreldrene forskt si, etter at et barn tortureres i deres omsorg. P sprsml om hvordan jenta kunne bli plassert i dette hjemmet, svarer kommunen, at nr kommunen fr et omsorgsovertagelsesvedtak, s er det BUF-etat som hjelper dem med finne fosterhjem, og at Barnevernet stort sett forholder seg til deres tilbud. Det er alts det som ble gjort i dette tilfelle ogs. Kommunen stolte p at BUF-etat har underskt og klarert fosterhjemmet. Jeg kan ikke hjelpe for det, men tanken som slr meg, er om institusjonene overhodet kommuniserer direkte med hverandre. Det bodde nemlig ytterligere fosterbarn fra andre kommuner, sammen med denne fosterfaren. Gutten det dreier seg om, ble frst flyttet etter at straffesaken var avsluttet. Med andre ord, har det vrt flere aktrer som har stolt p at BUF-etat har foretatt de ndvendige vurderinger i forkant. Kommunen kan imidlertid ikke uttale seg om dette. Ikke om barnet skulle vrt tatt ut av hjemmet tidligere heller. De er mest opptatt av evaluere i ettertid, for se om noe burde vrt gjort annerledes. Ingen kan svare p de pne sprsmlene. Jeg skulle s nske det var noen som kunne det. Spesielt ovenfor den misbrukte og sviktede jenta.

 


 

P sikt, kan kanskje noen fortelle hva som skjedde. Fylkesmannen vil nemlig pne tilsynssak og granske grundig, for finne ut om barnevernet i kommunene har fulgt regelverket. Det blir alltid opprettet tilsyn i s alvorlige saker. Barnevernloven har nemlig flere bestemmelser om hvordan kommunene skal flge opp barn i fosterhjem, for at de skal ha det trygt og godt. Barnevernloven oppstiller forvrig ogs regler om tilsyn med barn i fosterhjem. Kommunen der fosterhjemmet ligger, har ansvaret for fre tilsyn med at det enkelte barn fr forsvarlig omsorg i fosterhjemmet. Videre er kommunen gitt et helhetlig ansvar for planlegging, gjennomfring og oppflging av tilsynet. Kommunen har ansvaret for at tilsynet blir utfrt p en forsvarlig mte, og har ansvar for at de som skal utve tilsynet gis ndvendig opplring og veiledning.

 

Som alltid, vil Barnejuristen ppeke at Barnevernet stort sett gjr fantastisk arbeid og redder mange liv. Likevel kan vi ikke la dette gode arbeidet pne for grove feil og mangler. Kunne jenta, som p det groveste er fornedret og torturert, vrt reddet? Ja, jeg sier torturert. Nr barn misbrukes p andre arenaer, er vi enige i ordbruken. Selv der det ikke er opprettet tillitsforhold av dette kaliber, etablert gjennom et system som skal ha barnas beste i tankene. Fosterbarn har nemlig ikke noe valg, de m utvise en stor porsjon tillit. De er helt avhengige av det. For disse barna skal jo fosterhjemmet vre redningen.

 

Jenta det er snakk om her, har imidlertid gitt tydelige indikasjoner p at fosterfaren ikke er tilliten verdig. Hun har ved flere anledninger rmt fra fosterhjemmet, uten trre fortelle hvorfor. Men med tanke p ordlyden i barneloven, om at kommunen har ansvaret for fre tilsyn med at det enkelte barn fr forsvarlig omsorg i fosterhjemmet, er det plass til bde tvil og sterk kritikk. Barn som har det bra, rmmer ikke.

 



 

Barnejuristen er en sterk tilhenger av flytte barn ut av det egne familieforhold som ikke fungerer, men synes prinsipielt, at fosterhjemmet faktisk m vre en verdig erstatning. I dette tilfellet kan man jo bare spekulere, dog skal det erfaringsmessig ganske mye til fr det kan bli enda verre enn for den omtalte jenta. Det er en uheldig utvikling, dersom fosterhjem ikke kan tilby langt mer enn foreldrene som fratas barna sine. Vi sier ofte, bare ett overgrep er ett overgrep for mye. Men vi sier det gjerne nettopp i de omgivelsene vi forventer at barna mottar omsorg og kjrlighet. Hos foreldrene. Kan vi ikke forvente det samme i et fosterhjem? Dersom det eksisterer andre forventninger til fosterhjemmene, andre regler og andre unnskyldninger, vil vi st i fare for erstatte overgrep med nye overgrep. Det vil delegge ethvert potensialet for redde de sm sjelene. Morgendagens helter. Barna vre. For ogs de sviktede barna der ute er vre. Vrt ansvar, som samfunn.

 

Jeg heier p Barnevernet, der de redder svake sm, som aldri fikk en rettferdig sjanse. Jeg tar meg imidlertid ogs den rett til se kritisk p de tilfellene, der de svake sm gjennom Barnevernet p nytt blir sviktet. Fosterhjemmenes skyggeside alts. Det har ikke barna vre fortjent. Ingens barn har fortjent det.

 

Med det nsker jeg deg en fortsatt fin sndag, ta vare p deg selv, familien og ikke minst barna!  <3

 

Trenger du juridiske rd eller veiledning? Se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk bistand og veiledning. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram ogs, for oppdateringer p viktige temaer om barna vre. <3 Og du, takk for at du leser!

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Barnejuristen

Barnejuristen

45, Tnsberg

Jeg er juristen med en sregen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe m gjres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som nsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har ftt lre mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nre relasjoner. Jeg er ogs kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave belyse, forebygge og engasjere. Jeg er Hilde Charlotte Sjlett.

Kategorier

Arkiv

hits