Kontakt politiet hvis du og barna blir truet, skadet eller du frykter for livet deres.

Det sa jeg til en ung kvinne med to sm barn og som utsettes for bde fysisk og psykisk vold. Hun har forlatt voldsmannen fr, flere ganger faktisk, men har alltid gtt tilbake. Det har vrt den eneste lsningen, fortalte hun. Alt annet hadde vrt for risikabelt. Han finner meg alltid, fortsatte hun. Men n har han begynt utagere p barna ogs, hvisket hun. N er det faktisk mer risikabelt bli, grt hun. Vr s snill hjelp meg, ba hun.

 

Etter de to siste blogginnleggene har Barnejuristen ftt mange henvendelser og flere av dem er srgelig nok en bnn om hjelp. En fellesnevner er at man har blitt i et voldelig forhold for barnas del, og plutselig blir nettopp det barnas skjebne. Det er bare en vei ut av volden og det er bort. Langt bort fra voldsmannen.

 

Nr barna kommer i kontakt med psykisk helsevern (BUP) og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og volden enn ikke er oppdaget, m du dra i hndbremsen. Nr voldsmannen fremstr som den ressurssterke i familien, hflig, avbalansert og sympatisk, blir du, den voldsutsatte mor, sett p som rsaken. Du er oppkavet, urolig og brer tegn til hysteri, du oppfattes som vanskelig forholde seg til. Han derimot, er vant til vre i kontroll, og demonstrerer dette mer en gjerne i kontakt med hjelpeapparatet. At du, som voldsutsatt kvinne, viser helt tydelige reaksjoner, evner ikke alltid hjelpeapparatet se med det blotte ye. Kanskje er det til og med for ubehagelig se? Kanskje er det enklere forst symptomene p vold, som uttrykk for individuelle forhold? Eller ogs psykiske problemer? Og hos barna, der tolkes kanskje symptomene som store reguleringsvansker? Mens far er rolig, stabil og virker troverdig. Han kan ikke lastes for problemene. Slik beskrev flere kvinner situasjonen sin. Det er ikke vanskelig forst at dette er frustrerende og gjr det vanskelig ta opp kampen. At det gjr det vanskelig bryte opp. Hvem vet hvilke konsekvenser som baner seg vei. Det er imidlertid nettopp derfor, det er s viktig ikke holde volden hemmelig.

 

Barnejuristen har vrt i kontakt med flere instanser og har forskt sette sammen en liten flukthndbok. Jeg vil imidlertid p dette punkt kort understreke, at vold i nre relasjoner, vre seg fysisk eller psykisk, rammer bde kvinner og menn. Likeledes kan bde kvinner og menn utve vold. Dog er kvinner hyppigere utsatt for gjentagende og alvorlig vold. Det sentrale sprsmlet i denne lille rdgivende hndboken, er imidlertid hva man br gjre, dersom man er utsatt. Dersom man fler seg truet og er redd.

 



 

Ha alltid telefonnummer til bde politi og krisesenter lagret p telefonen din. Dersom situasjonen skulle eskalere, er det viktig f bistand fra politiet. Glem aldri at politiets oppgave er forebygge og beskytte mot straffbare handlinger. Vold er og blir en straffbar handling. Politiet har god kjennskap til krisesenteret der du bor og kan eskortere deg i trygghet, dersom de rykker ut til en voldssituasjon. Krisesenteret er et trygt og godt sted, dersom hjemmet ditt ikke er det lenger. Der vil du mte mennesker som har sett lignende tilfeller tidligere og som forstr. Disse to institusjonene, vil som du skjnner yte god bistand i en krisesituasjon. Lagre telefonnummeret deres omgende.

 

Det fortelle noen at du er utsatt for vold, kan vre avgjrende. Bde for deg selv og barna. Dersom det skulle komme til en politianmeldelse eller et rettslig oppgjr, er det viktig at den oppkavede kvinnen, som er p randen av hysteri, kan fremstilles som noe annet av et familiemedlem, en venn eller en kollega. Det ha avtalt et kodeord, kan vre helt avgjrende i en farlig situasjon. Det er et enkelt sikkerhetstiltak for deg og barna. Dersom et familiemedlem ringer i en voldssituasjon, vil det vre enklere besvare telefonen, enn det er ta telefonen frem for ringe noen. Dersom kodeordet symboliserer situasjonen du str i, kan andre kontakte politiet for deg eller komme deg til unnsetning. Instruer alltid barna om holde seg i sikkerhet, slik at de ikke blir skadet, fordi de nsker komme deg til unnsetning. Fr gjerne en logg p trusler og voldelige hendelser. Ta bilder av skadene. Oppsk alltid lege, dersom du er skadet. Helsevesenet kan ogs hjelpe deg med dokumentere skadene. De vil ogs komme til anbefale en politianmeldelse. Det er noe Barnejuristen sttter opp om.

 

Dersom du har bestemt deg for rmme, ha oversikt over de tingene du trenger f med deg, eksempelvis medisiner og ndvendige hjelpemidler, slik at de raskt kan kastes i en veske. Vr i tillegg forsiktig med etterlate spor via sosiale medier eller p mobiltelefonen. Slett meldinger som kan avslre planene dine. Sl av stedstjenesten, slik at du ikke kan lokaliseres. Sk om f en voldsalarm. En mobil voldsalarm er et midlertidig tiltak for de akutte problemene, som en bruddsituasjon ofte kan vre. Alarmen tildeles etter en totalvurdering av politiet, eventuelt i samrd med andre institusjoner og etater. Tilbudet inngr som ett av flere beskyttelsestiltak politiet kan iverksette. Som ogs et besksforbud. Et besksforbud vil forebygge vold og trusler. Det skjer ved at voldsutver forbys oppholde seg p steder du oppholder deg, beske eller forflge deg. Forbudet gjelder for en bestemt periode, maksimalt for ett r av gangen. Besksforbud ilegges dersom det er grunn til tro at voldsutver vil beg en straffbar handling, forflge deg eller p annet vis krenke din personlige fred. Det er ikke ndvendig at det foreligger en dom, fr en person ilegges bde en voldsalarm eller et besksforbud. Kontakt politiet eller juridisk bistand, for f ilagt ndvendige sikkerhetstiltak. Likeledes kan du ske om adressesperring. Det vil medfre at du blir vanskeligere oppspore, noe som reduserer faren for trusler og vold. Ta kontakt med politiet eller juridisk bistand for veiledning rundt adressesperring. Blir du imidlertid boende p samme adresse, br du bytte ls og kanskje installere ekstra sikkerhetsls. La lyset foran inngangspartiet bli stende p til enhver tid, kanskje med en bevegelsessensor. Et kikkhull i dra kan ogs vre til stor hjelp. F i samme slengen navneskilt fjernet fra dra og skaff deg en postboks. Likeledes kan det installere en innbruddsalarm, i stor grad bidra til din trygghet.

 

I det du forlater voldsmannen, vil jeg at du skal vite, at det er en overhengende fare for at volden trappes opp. Derfor er det ogs viktig vre seg bevisst det jeg skrev ovenfor, samtidig som det er viktig lese videre. Jeg hper jo, at du p dette tidspunktet har ftt hjelp. Ta umiddelbart kontakt med politiet, dersom besksforbudet ikke overholdes, ettersom brudd p besksforbudet er straffbart og kan straffes med bot eller fengsel inntil 1 r. Det er viktig ikke holde fast ved gamle rutiner og ruter, for eksempel til jobb eller trening. Gjr omgivelsene dine oppmerksomme p besksforbudet, slik at de kan holde situasjonen din under oppsikt og rapportere om mistenkelige forhold. Ikke glem informere skolen, dersom barna ogs er omfattet av besksforbudet. Det kan vre fornuftig f et hemmelig telefonnummer, endre passord p MinID og slette kontoer p sosiale medier.

 

Det finnes aldri garantier, men med denne lille hndboken, skal det godt gjres f tak i deg. Ikke tro at du kan lse dette p egen hnd, skaff hjelp. Ta likeledes i mot hjelp av familie og gode venner, naboer og kollegaer. Oppsk gjerne andre voldsutsatte, for finne styrke i et felleskap. Familievernkontorene i forskjellige kommuner etablerer ofte en samtalegruppe for voldsutsatte kvinner, det gjr ogs krisesentrene fra tid til annen og mange mener finne styrke i samholdet. Du er ikke alene.

 

Trenger du, eller noen du kjenner bistand til bryte ut av et voldelig samliv? Kanskje til ske om ovennevnte sikkerhetstiltak og for reetablere et trygt og forutsigbart liv? Se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning og ta gjerne kontakt. Barnejuristen bidrar i hele prosessen og mter deg med bde tlmodighet og forstelse.

 

Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram ogs, her kommer stadig nye oppdateringer om viktige temaer om barna vre. <3 Og du, takk for at du leser!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Barnejuristen

Barnejuristen

45, Tnsberg

Jeg er juristen med en sregen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe m gjres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som nsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har ftt lre mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nre relasjoner. Jeg er ogs kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave belyse, forebygge og engasjere. Jeg er Hilde Charlotte Sjlett.

Kategorier

Arkiv

hits