Det sa jeg til en ung kvinne med to små barn og som utsettes for både fysisk og psykisk vold. Hun har forlatt voldsmannen før, flere ganger faktisk, men har alltid gått tilbake. Det har vært den eneste løsningen, fortalte hun. Alt annet hadde vært for risikabelt. Han finner meg alltid, fortsatte hun. Men nå har han begynt å utagere på barna også, hvisket hun. Nå er det faktisk mer risikabelt å bli, gråt hun. Vær så snill å hjelp meg, ba hun.
Etter de to siste blogginnleggene har Barnejuristen fått mange henvendelser og flere av dem er sørgelig nok en bønn om hjelp. En fellesnevner er at man har blitt i et voldelig forhold for barnas del, og plutselig blir nettopp det barnas skjebne. Det er bare en vei ut av volden og det er bort. Langt bort fra voldsmannen.
Når barna kommer i kontakt med psykisk helsevern (BUP) og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og volden ennå ikke er oppdaget, må du dra i håndbremsen. Når voldsmannen fremstår som den ressurssterke i familien, høflig, avbalansert og sympatisk, blir du, den voldsutsatte mor, sett på som årsaken. Du er oppkavet, urolig og bærer tegn til hysteri, du oppfattes som vanskelig å forholde seg til. Han derimot, er vant til å være i kontroll, og demonstrerer dette mer en gjerne i kontakt med hjelpeapparatet. At du, som voldsutsatt kvinne, viser helt tydelige reaksjoner, evner ikke alltid hjelpeapparatet å se med det blotte øye. Kanskje er det til og med for ubehagelig å se? Kanskje er det enklere å forstå symptomene på vold, som uttrykk for individuelle forhold? Eller også psykiske problemer? Og hos barna, der tolkes kanskje symptomene som store reguleringsvansker? Mens far er rolig, stabil og virker troverdig. Han kan ikke lastes for problemene. Slik beskrev flere kvinner situasjonen sin. Det er ikke vanskelig å forstå at dette er frustrerende og gjør det vanskelig å ta opp kampen. At det gjør det vanskelig å bryte opp. Hvem vet hvilke konsekvenser som baner seg vei. Det er imidlertid nettopp derfor, det er så viktig å ikke holde volden hemmelig.
Barnejuristen har vært i kontakt med flere instanser og har forsøkt å sette sammen en liten flukthåndbok. Jeg vil imidlertid på dette punkt kort understreke, at vold i nære relasjoner, være seg fysisk eller psykisk, rammer både kvinner og menn. Likeledes kan både kvinner og menn utøve vold. Dog er kvinner hyppigere utsatt for gjentagende og alvorlig vold. Det sentrale spørsmålet i denne lille rådgivende håndboken, er imidlertid hva man bør gjøre, dersom man er utsatt. Dersom man føler seg truet og er redd.
Ha alltid telefonnummer til både politi og krisesenter lagret på telefonen din. Dersom situasjonen skulle eskalere, er det viktig å få bistand fra politiet. Glem aldri at politiets oppgave er å forebygge og beskytte mot straffbare handlinger. Vold er og blir en straffbar handling. Politiet har god kjennskap til krisesenteret der du bor og kan eskortere deg i trygghet, dersom de rykker ut til en voldssituasjon. Krisesenteret er et trygt og godt sted, dersom hjemmet ditt ikke er det lenger. Der vil du møte mennesker som har sett lignende tilfeller tidligere og som forstår. Disse to institusjonene, vil som du skjønner yte god bistand i en krisesituasjon. Lagre telefonnummeret deres omgående.
Det å fortelle noen at du er utsatt for vold, kan være avgjørende. Både for deg selv og barna. Dersom det skulle komme til en politianmeldelse eller et rettslig oppgjør, er det viktig at den oppkavede kvinnen, som er på randen av hysteri, kan fremstilles som noe annet av et familiemedlem, en venn eller en kollega. Det å ha avtalt et kodeord, kan være helt avgjørende i en farlig situasjon. Det er et enkelt sikkerhetstiltak for deg og barna. Dersom et familiemedlem ringer i en voldssituasjon, vil det være enklere å besvare telefonen, enn det er å ta telefonen frem for å ringe noen. Dersom kodeordet symboliserer situasjonen du står i, kan andre kontakte politiet for deg eller komme deg til unnsetning. Instruer alltid barna om å holde seg i sikkerhet, slik at de ikke blir skadet, fordi de ønsker å komme deg til unnsetning. Før gjerne en logg på trusler og voldelige hendelser. Ta bilder av skadene. Oppsøk alltid lege, dersom du er skadet. Helsevesenet kan også hjelpe deg med å dokumentere skadene. De vil også komme til å anbefale en politianmeldelse. Det er noe Barnejuristen støtter opp om.
Dersom du har bestemt deg for å rømme, ha oversikt over de tingene du trenger å få med deg, eksempelvis medisiner og nødvendige hjelpemidler, slik at de raskt kan kastes i en veske. Vær i tillegg forsiktig med å etterlate spor via sosiale medier eller på mobiltelefonen. Slett meldinger som kan avsløre planene dine. Slå av stedstjenesten, slik at du ikke kan lokaliseres. Søk om å få en voldsalarm. En mobil voldsalarm er et midlertidig tiltak for de akutte problemene, som en bruddsituasjon ofte kan være. Alarmen tildeles etter en totalvurdering av politiet, eventuelt i samråd med andre institusjoner og etater. Tilbudet inngår som ett av flere beskyttelsestiltak politiet kan iverksette. Som også et besøksforbud. Et besøksforbud vil forebygge vold og trusler. Det skjer ved at voldsutøver forbys å oppholde seg på steder du oppholder deg, besøke eller forfølge deg. Forbudet gjelder for en bestemt periode, maksimalt for ett år av gangen. Besøksforbud ilegges dersom det er grunn til å tro at voldsutøver vil begå en straffbar handling, forfølge deg eller på annet vis krenke din personlige fred. Det er ikke nødvendig at det foreligger en dom, før en person ilegges både en voldsalarm eller et besøksforbud. Kontakt politiet eller juridisk bistand, for å få ilagt nødvendige sikkerhetstiltak. Likeledes kan du søke om adressesperring. Det vil medføre at du blir vanskeligere å oppspore, noe som reduserer faren for trusler og vold. Ta kontakt med politiet eller juridisk bistand for veiledning rundt adressesperring. Blir du imidlertid boende på samme adresse, bør du bytte lås og kanskje installere ekstra sikkerhetslås. La lyset foran inngangspartiet bli stående på til enhver tid, kanskje med en bevegelsessensor. Et kikkhull i døra kan også være til stor hjelp. Få i samme slengen navneskilt fjernet fra døra og skaff deg en postboks. Likeledes kan det å installere en innbruddsalarm, i stor grad bidra til din trygghet.
I det du forlater voldsmannen, vil jeg at du skal vite, at det er en overhengende fare for at volden trappes opp. Derfor er det også viktig å være seg bevisst det jeg skrev ovenfor, samtidig som det er viktig å lese videre. Jeg håper jo, at du på dette tidspunktet har fått hjelp. Ta umiddelbart kontakt med politiet, dersom besøksforbudet ikke overholdes, ettersom brudd på besøksforbudet er straffbart og kan straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Det er viktig å ikke holde fast ved gamle rutiner og ruter, for eksempel til jobb eller trening. Gjør omgivelsene dine oppmerksomme på besøksforbudet, slik at de kan holde situasjonen din under oppsikt og rapportere om mistenkelige forhold. Ikke glem å informere skolen, dersom barna også er omfattet av besøksforbudet. Det kan være fornuftig å få et hemmelig telefonnummer, endre passord på MinID og slette kontoer på sosiale medier.
Det finnes aldri garantier, men med denne lille håndboken, skal det godt gjøres å få tak i deg. Ikke tro at du kan løse dette på egen hånd, skaff hjelp. Ta likeledes i mot hjelp av familie og gode venner, naboer og kollegaer. Oppsøk gjerne andre voldsutsatte, for å finne styrke i et felleskap. Familievernkontorene i forskjellige kommuner etablerer ofte en samtalegruppe for voldsutsatte kvinner, det gjør også krisesentrene fra tid til annen og mange mener å finne styrke i samholdet. Du er ikke alene.
Trenger du, eller noen du kjenner bistand til å bryte ut av et voldelig samliv? Kanskje til å søke om ovennevnte sikkerhetstiltak og for å reetablere et trygt og forutsigbart liv? Se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning og ta gjerne kontakt. Barnejuristen bidrar i hele prosessen og møter deg med både tålmodighet og forståelse.
Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram også, her kommer stadig nye oppdateringer om viktige temaer om barna våre. <3 Og du, takk for at du leser!