Skal, skal ikke - på 17. mai

Et år har gått siden vi strøk bunadsskjortene sist og fant frem flaggene i siste liten. Igjen er tiden inne for å feire Norges Grunnlovsdag, 17. mai og den dagen viktige verdier som rettigheter for enkeltmenneske, ytringsfrihet og demokrati ble nedfelt. Vi feirer dagen med kjære og nære, vi spiser pølser og is, vi pynter barna våre og sender dem ut i 17. mai toget. Vi roper hurra! Stolte hedrer vi landet vårt og vi gjør det sammen. En fryd blir det å se smilende barnefjes, høre lykken av et høyt rungende hurra og kjenne på samholdet. Denne dagen er som regel ikke forbundet med mange bekymringer. Rent bortsett fra ustabilt vær, gnagsår og for mye is. Noen bekymringer vi ikke ser, ligger likevel tungt på skuldrene til mange - særlig barna.

 

For mange barn er 17. mai så mye mer enn det glade barnetoget, pølser og is, det er også utrygge og fulle voksne. Mange drikker langt mer enn de pleier på merkedager og for barn som utsettes fulle voksne, blir dagen innrammet av utrygghet istedenfor glede. Jeg skal ikke formane, men jeg ønsker å minne dere på, at barna merker at noe er annerledes. Med en gang! De føler ikke din feststemning, de ser promillen som forandrer deg. Adferden din, som ikke er som ellers. Glem aldri, at barna liker oss voksne best, når vi er som vi pleier. La barna glede seg til 17. mai, ikke la dem bekymre seg for hvor mye du kommer til å drikke. Vent til barna har lagt seg da vel, istedenfor å spekulere i hvor mye du tåler før barna oppdager det. Det sies nemlig at en dame kan drikke ca. 2 til 3 glass vin i løpet av en hel kveld, og en mann ca. 3 til 4 glass. Noen tåler imidlertid mindre enn dette. Jo yngre barna er, jo mer forsiktig bør vi som foreldre være. De minste har ingen forutsetning for å forstå hvorfor vi plutselig forandrer oss, og de kan oppleve det som fryktelig skummelt. Er det verdt det?

 


Foto lånt av Aftenposten og Vegard Grøtt

 

I år har vi også et annet aspekt ved den store bursdagen til landet vårt. Mange bekymrer seg for terror. Politiet mener det ikke er grunn til bekymring, og oppfordrer foreldre til å la barna gå i tog for å feire demokratiet. Det er imidlertid flere av dere som har bedt meg skrive noen ord om nettopp det. Mange av dere ønsker ikke å utsette barna deres for fare, andre nevner at barna selv er redde. Det er usedvanlig vanskelig å mene verken det ene eller det andre, men faktum er, at Europa i løpet av det siste året har opplevd flere terroranslag. Etter det siste i april, oppjusterte PST trusselnivået i Norge for to måneder, ettersom det er blitt oppfordret til angrep på helligdager og merkedager. Selv om det ikke er noen indikasjon på at noe uønsket kommer til å skje, er det orientert om økt beredskap i de fleste norske byer. Les mer om det her. Sikre kan vi ikke være, men en ting er sikkert - 17. mai blir det uansett og det er ikke mange timene til.

 

Min konklusjon i denne sammenheng kan oppleves diffus, men det er den eneste jeg har. At altfor mange barn utsettes for fulle voksne i morgen, er helt sikkert. At mange barn har gruet seg til denne dagen av samme årsak, er like sikkert. At vi utsettes for terror derimot, er slett ikke sikkert. Jeg vil råde dere til å nyte dagen, nyte barna og ta hensyn til dem. Er de redde, hold dem i nærheten. Vil ikke barna gå i tog, la dem slippe. Ber de deg la være å drikke, så gjør det også. Ta god vare på hverandre! Jeg ønsker dere alle i den sammenheng, en fredfull og deilig 17. mai, og jeg sier i den anledning, hipp hipp hurra! Hurra for barna!

 

Skulle du, eller noen du kjenner ha behov for juridisk bistand? Del innlegget, eller se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram, her kommer stadig nye oppdateringer om viktige temaer om barna våre. <3 Og du, takk for at du leser!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Barnejuristen

Barnejuristen

45, Tønsberg

Jeg er juristen med en særegen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe må gjøres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som ønsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har fått lære mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nære relasjoner. Jeg er også kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave å belyse, forebygge og engasjere. Jeg er Hilde Charlotte Sjølett.

Kategorier

Arkiv

hits