Fosterhjem - det omdiskuterte tiltaket.

Big business for noen. Livsndvendig for andre. Srlig barna. Srbare sm mennesker som trenger trygghet, omsorg og oppflging. De barna som ikke mottar det helt elementre hjemmefra. Hvilke tjenesteytere gir barna nettopp det de trenger? Hvilke krav er det realistisk ha? I kjlevannet av barnevernets drlige rykte, kom avslringene om den ideelle stiftelsen som tjente seg styrtrik p barns lidelser. Hvordan det er mulig? Fordi det er en evig mangel p fosterhjem i Norge. Rundt 11 000 barn og unge bor i fosterfamilier og behovet er stadig kende. Rundt 1000 barn lever til enhver tid med midlertidige og kortvarige lsninger, som for eksempel p institusjon, fordi vi har altfor f familier som nsker pne hjemmene sine.

 

Bildet er lnt fra Kampanjefilmen om fosterhjem i nettverk og nrmilj (Bufdir)
 

Et sentralt sprsml, er hvem som formidles som fosterhjem og av hvilke grunner? At mange strekker seg langt for melke staten for penger er kanskje ikke s overraskende, vi ser det jo titt og ofte. Det som kanskje er overraskende, er at staten tillater det. Vi skal som nevnt ikke lete s langt tilbake i nyhetsarkivet, for finne eksempler p nettopp det. Avslringene rundt den angivelige ideelle stiftelsen Fyrlykta, presenterte en historie om menneskers grdighet og den statlige inkompetansen. Staten betalte svimlende summer til stiftelsen og stiftelsen brukte overskuddet p eiendommer, hye lederlnninger og suspekte medlemskontigenter. Det ble til og med lokket med vervepremier til de som kunne skaffe flere fosterhjem til stiftelsen. ker egentlig kvaliteten p fosterhjem som tiltak proporsjonalt med profitten?

 

En rekke ideelle aktrer har gjennom mange r gitt verdifulle bidrag til barnevernssektoren, men de er ikke p listen over dagens prioriterte aktrer. Det statlige barnevern har kt sine innkjp fra private leverandrer med 40-50 % i lpet av de siste fem rene. Rundt 70 % av de statlige kjpene i 2015 skjedde fra de kommersielle organisasjonene. En kraftig kning fra ret fr. Dette innebrer en storstilt monopolisering. Bare for 10 r siden fantes en rekke sm nasjonale tilbydere, n er det hovedsakelig utenlandske eiere som dominerer markedet. Nrmere 90 % av de kommersielle barneverntjenestene leveres av til sammen fire store konsern, som har omgjort vernet av barna vre, til en svrt lukrativ nring. Hva gjr det med barnevernet vrt? Kan det medfre at de hensiktsmessige mtene drive barnevern p, potensielt kan bli en forretningshemmelighet av hensyn til anbudskonkurransene? Kan vi akseptere at vernet av landets barn, vre barn, blir en forretningshemmelighet? Eller ser vi for oss en modell, der vi prioriterer en uegennyttig mte hjelpe barna p?

 

Burde omsorg vre profittstyrt, eller et resultat av omtanke? Jeg tror at de aller fleste av oss vil svare omtanke. Men er det egentlig s enkelt? Dersom omsorg skulle vrt profittstyrt, ville det medfre en fare for at fosterfamilier headhuntes fra NAVs registre over arbeidsledige og ikke blant de spesielt interesserte. Behovet for inntekt kan da ikke automatisk gi deg kvalifikasjonene til et egnet fosterhjem? Jovisst har det skjedd. Vren 2016 rekrutterte Fyrlykta fosterfamilier blant dem som hadde mistet jobben som flge av oljekrisen. Man m ha penger til bo og leve, dermed ble jobben som fosterforeldre et prosjekt for mange. Holder det? I tillegg til en mnedlig utgiftsdekning, tilbd Fyrlykta opptil 600 000 kroner i ret for ett barn. Det fremkommer sgar at Bufdir betalte dobbelt s mye til de private. Man forstr jo at det ble spekulert i hensiktene. P den annen side, kan det vre interessant vite hva som gjr mennesker egnet til bli fosterforeldre. Bufdir har oppstilt vilkr for gode fosterforeldre; de m evne se barnets behov og gi barnet den oppmerksomheten og kontakten som trengs. Likeledes br begge ha som utgangspunkt at de har felles ansvar for fosterbarnet, dersom fosterhjemmet bestr av to voksenpersoner. Fosterforeldrene m, som alle andre foreldre, ha overskudd til ta seg av fosterbarna. Her vil jeg formode at det ligger et krav implisitt, om at fosterbarna m f det bedre i fosterhjemmet, enn det de hadde det der de kom fra. Ellers fremstr jo tilbudet om fosterfamilie med en bristende logikk. Ved rekrutteringen kjenner man som hovedregel ikke til barnet som skal plasseres, kravene kan derfor ikke avspeile hva som kan vre godt for ett barn, men hva som er godt for barn generelt. Har vi mennesker det overhodet i oss, gi fremmede barn det aller beste av oss? Mange klarer jo ikke en gang gi det beste av seg selv til egne barn. Det gjenspeiles jo nettopp i det store behovet for fosterfamilier.

 


Bildet er lnt fra Frelsesarmeens nettside

 

Hva kjennetegner et godt fosterhjem? Det foreligger faktisk et arbeidsnotat fra en underskelse som ble gjort om hva som kjennetegner gode fosterforeldre, slik fagansatte i barneverntjenesten erfarer det. Gode fosterforeldre beskrives som varme, de har raushet, viser en penhet, str i egne flelser, har en rommelighet, viser kjrlighet, er trygge, modige, rolige, tolerante, omsorgsfulle og inkluderer fosterbarnet i sin familie. Videre inneholder beskrivelsene flere kunnskapsorienterte kjennetegn: gode fosterforeldre har god forstelse for barn med tilknytningsproblematikk og for bakgrunn og rsak til barns adferd, har kunnskap om normalutvikling hos barn, har evne til refleksjon, innsikt og selvinnsikt, er mottakelige for ny kunnskap og har fokus p finne lsninger, forstelse for endre tankemnster og villighet til prve nye metoder og strategier. Nr det kommer til motivasjonsorienterte kjennetegn, beskrives fosterforeldre med lite fokus p egen vinning, snarere p barnets situasjon og er opptatt av hjelpe barnet til f det bedre. Idealistisk fremkommer som stikkord. Ikke opptatt av lnn, men et nske om gjre en samfunnsoppgave. Videre kjennetegnes gode fosterforeldre etter hvor godt de forholder seg til barneverntjenesten som system. Gode fosterforeldre er i tett og god systematisk veiledning for styrke graden av emosjonell omsorg, en god godkjenningsprosess, godt forberedt og med evne til ta i mot veiledning.

 

Det har aldri vrt enkelt skaffe tilstrekkelig mange fosterhjem. De som faktisk pner bde familien og hjemmet sitt for srbare barn, ptar seg gjerne en krevende oppgave. At den er srdeles meningsfull, finnes det ingen tvil om, like lite som at den kan vre svrt vanskelig. Fosterforeldre jobber ikke sjeldent heltid med fosterbarna. Mange frikjpes fra jobb, slik at de kan ivareta barna p best mulig mte og gi den omsorgen barna s srt trenger. Det er ikke vanlig at fosterforeldrene tjener seg rike p det ansvaret de ptar seg. Det skal jo ikke vre penger som driver dem. Imidlertid er det i posisjonen som mellomledd gode penger tjene, de med oppdrag om skaffe og organisere fosterhjem, de ansvarlige for opplring og de med oppflging. Dog har det vrt politikernes hensikt, at de som fr kontrakt som ideelle tilbydere, med de fordelene det innebrer, skal fre overskuddet tilbake i virksomheten. Dermed kan man ikke si, at avslringen av Fyrlykta ndvendigvis er et argument mot bruke hverken ideelle eller private aktrer innenfor barnevernet. Det  finnes mange idealistiske sjeler der ute som kan mye om barn, og som nsker jobbe p alternative mter i forhold til det som er vanlig innenfor det offentlige. Rammene m imidlertid vre klare. De som bestiller tjenestene, enten de er statlige eller kommunale, m vre tydelige og gode oppdragsgivere som er flinke til flge opp. Den som skal kjpe tjenester for millioner av kroner, br ndvendigvis vite hva de skal se etter, de br kunne opprettholde avtalen og srge for at den andre parten er nettopp det den presenterer seg som. Interessert i vre barns skjebner.

 

Personlig, mener jeg at grunnleggende velferd m vre fellesskapets oppgave og g for fellesskapets regning. Likevel er det trist, se at fellesskapets penger har gitt noen store formuer. Sprsmlet blir hvordan vi kan prioritere aktrer som bidrar til at barna fr det bedre og ikke dem som nsker gjre seg rike p barns lidelser. Kan inntjening overhodet ha noe si p kvaliteten? Har man da den rette motivasjonen?

 

Barnejuristen er over gjennomsnittet opptatt av barns beste, barns trygghet og at deres potensiale blir ivaretatt. Barna vre velger ikke sin skjebne. Barna vre er helt avhengige av gode foretak og tiltak, dersom de ikke kan motta den omsorgen og tryggheten de er helt avhengige av hjemmefra. Det handler ikke bare om det politiske ansvaret, det handler om den politiske markren du og jeg er med p stemme frem. Vi m ta vrt ansvar p alvor. Hva er viktig i dagens samfunn? Jo, vi er opptatt av velferdsmidler og hvordan de skal komme oss skatteytere til gode. Er vi opptatt av at pengene remerket barnevern, faktisk gr til barnevernet, m vi vurdere vrt politiske ststed. Hvem skal rettlede institusjonene og etatene involvert i prosessen? Jo, det er jo politikerne. De skal avgjre hvorvidt de private aktrene spiller en viktig rolle og hvorvidt de ideelle aktrene br gis en srstilling nr staten kjper inn barneverntjenester. Det er alltid positivt med flere tilbydere, det hever gjerne kvaliteten, men vi behver jo ikke betale mer enn ndvendig. Det som utvilsomt er helt avgjrende, fremkom av arbeidsnotatet jeg refererte fra ovenfor. 

 


Bildet er lnt fra Kampanjefilmen om fosterhjem i nettverk og nrmilj (Bufdir)

 

Er du som jeg litt interessert, sett deg inn i politikken. Stem frem det partiet som vil disponere midlene p best mulig mte, for ivareta barns beste. Hvem er det, spr du. Sliter litt selv, m jeg rlig og redelig svare deg, men blir p ballen. Sentrale holdepunkter i den sammenheng, kan vre tidspunktet den store utbyttefesten startet og omleggingen fra offentlig til privat profittbasert omsorg. Hvem styrte landet vrt, mens private omsorgsselskaper vokste seg store og ble kjpt av store monopoler. Og sist, men ikke minst, fungerer den modellen?

 

Kunne du kanskje tenkt deg pne hjemmet ditt for et barn som trenger en familie? Jeg anbefaler deg frst tegne et lite bilde for ditt indre. Se for deg ditt eget barn, uten det nettverket det har i dag. Jeg gjr det ofte selv. Hva slags skjebne ville du nsket for dine barn? Ikke et sannsynlig scenario sier du kanskje. Gjr det likevel. Hva om barnet ditt ikke hadde noen steder g, ingen vende seg til. Hva slags fosterhjem ville du nske at ivaretok dine barns interesser? Les gjerne avsnittet om hva som kjennetegner et godt fosterhjem en gang til. Kan det stemme med dine forventninger? Det stemmer med mine. Hva br prisen vre?

 


Bildet er lnt fra Bymisjonens nettside

 

Har du eller noen du kjenner ha behov for juridisk bistand? Se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, her kommer stadig nye oppdateringer om viktige temaer om barna vre. <3 Og du, takk for at du leser!

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Barnejuristen

Barnejuristen

45, Tnsberg

Jeg er juristen med en sregen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe m gjres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som nsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har ftt lre mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nre relasjoner. Jeg er ogs kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave belyse, forebygge og engasjere. Jeg er Hilde Charlotte Sjlett.

Kategorier

Arkiv

hits