hits

Når er vi så dårlige foreldre at en omsorgsovertakelse blir aktuelt?

De aller fleste barn bor hjemme hos foreldrene sine og opplever foreldrene som både trygge, omsorgsfulle og gode nok. Noen ganger har imidlertid barn det så vanskelig i hjemmet, at de ikke kan bo der lenger. Dersom et barn lever under klart uholdbare forhold, kan fylkesnemnda på visse vilkår fatte vedtak om at barneverntjenesten overtar omsorgen for barnet. En omsorgsovertakelse er for utenom tvangsadopsjon, det mest inngripende tvangsinngrepet som finnes. Det skal med det som utgangspunkt, omfattende omsorgssvikt og sterke hensyn som taler for barnets beste til, for å begrunne en omsorgsovertakelse. I de tilfellene hvor barneverntjenesten mener det er nødvendig å gripe inn, skal barneverntjenesten så langt det er mulig begrense seg til tiltak i hjemmet. Dersom det viser seg at et barn lever under så alvorlig omsorgssvikt, at flytting er nødvendig for å sikre barnets omsorg, kan barneverntjenesten i enkelte tilfeller overta omsorgen for barnet. Utgangspunktet er imidlertid at det må foreligge meget alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon, og at det ikke er mulig å avhjelpe problemene med mindre inngripende tiltak. Det er også et krav om at det må være til barnets beste, dersom det fattes vedtak om omsorgsovertakelse. 

 


Foto lånt fra Shutterstock/Scanpix (illustrasjonsbilde)

 

Hva innebærer en omsorgsovertakelse?

En omsorgsovertakelse innebærer at barnevernet fratar foreldrene den daglige omsorgen for barnet. Barn kan forøvrig også flyttes fra foreldre med tvang, dersom det skulle vise seg nødvendig. Juridisk sett overføres omsorgen til barneverntjenesten, jf. barnevernloven § 4-18, dermed er barnevernet ansvarlig for barnets oppvekst, men delegerer oppdraget og ansvaret videre til fosterforeldre eller institusjoner å oppdra barnet.

 

Hva er vilkårene for omsorgsovertakelse?

Hjemmelen for omsorgsovertakelse er barnevernloven § 4-12, og siden omsorgsovertakelse er et meget inngripende tiltak, er vilkårene strenge. Bestemmelsen retter seg først og fremst mot de situasjonene hvor barnet bor hjemmet hos foreldrene, men kan også anvendes dersom barnet bor hos andre. I slike tilfeller bør barneverntjenesten i første omgang henvende seg til foreldrene, for å gi dem mulighet til å endre på situasjonen, jf. minste inngreps prinsipp. Dersom forholdene hjemme hos foreldrene tilsier omsorgsovertakelse, men barnet bor hos andre som gir forsvarlig omsorg, vil det ikke kunne treffes vedtak om omsorgsovertakelse etter § 4-12.

 

Bestemmelsen i barnevernloven § 4-12 om omsorgsovertakelse, er oppstilt med fire alternative grunnlag for omsorgssvikt og skiller mellom de tilfellene der omsorgssvikt allerede har skjedd, og de tilfellene det er fare for fremtidig omsorgssvikt, se bokstav a til d.

 


Foto lånt fra Hans Henrik Torgersen (illustrasjonsbilde)

 

Etter barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav a) gis hjemmel for å fatte vedtak om omsorgsovertakelse, dersom det foreligger alvorlige mangler ved den daglige omsorgen for barnet, eller ved den personlige kontakt og trygghet barnet trenger i forhold til alder og utvikling. Bestemmelsen i bokstav a) omhandler med andre ord et fravær av omsorg eller en passivitet overfor barnet, i å utvise nødvendig fysisk og psykisk omsorg. Hva er så nødvendig omsorg? Det er å få dekket et minstebehov av mat, klær, kontakt med andre voksne og barn, samt pedagogisk og følelsesmessig påvirkning. Omsorgsbehovet er i tillegg dynamisk og endrer seg i takt med alder og utvikling. Hos et spedbarn for eksempel, handler det i stor grad om de fysiske behov, mens en ungdom i større grad trenger oppfølging i forhold til skole og fritid. Det er behov for positiv påvirkning, for å unngå atferdsproblematikk, som for eksempel følge av manglende grensesetting.

 

Foreldre med psykiske lidelser eller evnemessige svakheter kan inneha vanskeligheter med å dekke barnets behov for trygghet. Det samme gjelder vold og tvang, uavhengig av om barnet utsettes direkte eller indirekte. Rusmisbruk kan også medføre omsorgssvikt, enten foreldrene selv misbruker, eller bor sammen med en rusmisbruker. Utsettes barnet for seksuelle overgrep, vil inngrep etter bokstav a) bli aktuelt. Den daglige omsorgen handler like mye om å tilfredsstille barnets psykiske behov, som i loven beskrives som den personlige kontakt og trygghet barnet trenger. Her er det snakk om et barns følelsesmessige behov. Følelsesmessig avvisning og fravær av å møte barnets behov, nevnes blant annet som eksempel i forarbeidene.

 

Etter barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav b) gis hjemmel for å fatte vedtak om omsorgsovertakelse, dersom et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn har foreldre som ikke sørger for barnets behov for behandling eller opplæring. Bestemmelsen gjelder altså for barn med spesielle behov. Funksjonshemmingen kan være både av fysisk og psykisk art. Det kan dreie seg om et barn med særskilte behov for behandling i etterkant av utfordringer og påkjenninger, likeledes kan det dreie seg om et barn født med lidelser som trenger medisinsk behandling.

 

Etter barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav c) gis hjemmel for å fatte vedtak om omsorgsovertakelse, dersom barnet blir fysisk eller psykisk mishandlet, eller også utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet. Forarbeidene viser til, at motivasjonen er å ramme tilfeller som fysisk mishandling, psykisk sjikane, trakassering, seksuelle overgrep og mindre overgrep. Omsorgsovertakelse vil i slike tilfeller være aktuelt, alternativt at overgriper eller den som har utført mishandlingen flytter ut av hjemmet. Skulle den som har utøvd vold eller overgrep mot barnet ha flyttet ut, for så å flytte tilbake når ting roer seg, vil barneverntjenesten foreta en ny vurdering av hvorvidt en omsorgsovertakelse bør gjennomføres likevel.

 

Etter barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav d) gis hjemmel for å fatte vedtak om omsorgsovertakelse, dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd, fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. Etter denne bestemmelsen, kan det komme til en omsorgsovertakelse før selve omsorgssvikten har oppstått i særlig grad, dersom det er sannsynlig at barnet vil få skader. Omsorgssvikten må med andre ord ikke ha inntruffet ennå. Barnevernloven § 4-12 første ledd, bokstav d) fremstår dermed som en utvidelse av inngrepsmulighetene i forhold til tidligere lovgivning. Det må imidlertid foreligge klare holdepunkt for at en svikt vil kunne inntreffe. Vilkårene er her særlig strenge, jf. ordlyden "dersom det er overveiende sannsynlig". Bestemmelsen har blitt anvendt i saker der barnet  har foreldre med psykisk utviklingshemming eller alvorlige psykiske lidelser. Barnets behov blir mer omfattende med alderen og til tross for at omsorgen kan være tilfredsstillende for et spedbarn, kan det komme til alvorlige svikt senere i barnets liv, som gir grunnlag for omsorgsovertakelse.

Foreldre med psykisk utviklingshemming eller psykiske lidelser, kan imidlertid ikke bli fratatt omsorgen for sine barn kun på bakgrunn av diagnose, tilstand eller personlighetstrekk. Det er alene deres evne til å gi omsorg for barnet som skal vurderes. Praksis viser til at bestemmelsen kan få anvendelse på foreldre med rusproblemer også.

 


Foto lånt fra MarmorInforma (illustrasjonsbilde)

 

I barnevernloven § 4-12 annet ledd, oppstilles et tilleggsvilkår som går ut på, at et vedtak om omsorgsovertakelse bare kan treffes når det er nødvendig ut fra den situasjonen barnet befinner seg i. Ikke i situasjoner der faren for omsorgssvikt og mishandling ikke lenger foreligger. Videre oppstilles ytterligere situasjoner der et slikt vedtak ikke kan treffes, dersom hjelpetiltak etter barnevernloven §§ 4-4, 4-10 eller 4-11 kan iverksettes med tilfredsstillende resultat. Dette harmonerer med det mildeste inngreps prinsipp, som går ut på at barnevernet aldri skal sette i verk mer inngripende tiltak enn nødvendig, for å oppnå en tilfredsstillende omsorgssituasjon.

 

Barneverntjenesten og fylkesnemnda skal alltid søke å unngå at barn blir plassert i fosterhjem etter fosterhjem, eller stadig flyttes mellom institusjoner og hjemmet. Målet er at barn har faste omsorgspersoner å forholde seg til, og at disse ikke stadig blir skiftet ut, jf. barnevernloven § 4-1 som sier at det skal legges vekt på kontinuitet i barnets omsorg.

 

Kan barna tilbakeføres til foreldrene?

Ja, barn kan føres tilbake til foreldrene igjen. Fylkesnemnda kan etter barnevernloven § 4-21 oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse. Hovedvilkåret er imidlertid viktig å merke seg - foreldrene må befinne seg i en ny situasjon, der barnet kan gis forsvarlig omsorg. Barnevernloven § 4-21 må da ses i sammenheng med barnevernloven § 4-16, om barnevernets plikt til å følge opp vedtaket om omsorgsovertakelse. Barnet skal etter barnevernloven § 4-21 tilbakeføres hvis foreldrene kan gi barnet "forsvarlig omsorg", med mindre barnet "har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet." Også her, må en samlet vurdering gjøres ut fra hva som vil være til det beste for barnet.

 

Har du eller noen du kjenner behov for juridisk bistand? Se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer om viktige temaer om barna våre. <3 Og du, takk for at du leser!

4 kommentarer

utenlandsk

11.07.2017 kl.09:55

Fint sammendrag - tolke loven i henhold til lovens ånd. Dessverre synes skandalene i de siste årene å ha den felles bakgrunnen at lovens ånd ble glemt.

Jeg synes det er viktig å nevne EMRK her, som Norge har foretatt frivillig og som folkerett, har det prioritet i forhold til nasjonal lovgivning og gir en ramme for tolkning av folkeretten. Spesielt artikkel 8 er viktig her:

1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Det som er viktig her: En hvilken som helst innsats fra staten må ikke bare være i henhold til nasjonal lovgivning, hvilken lov er nødvendig i et demokratisk samfunn - det må også være nødvendig med et inngrep i et demokratisk samfunn.

Selv om det er en lov som er generelt nødvendig, og det gjør noen intervensjon mulig (eller til og med obligatorisk), må selve inngrepet måles mot nødvendighet i et demokratisk samfunn i den aktuelle situasjonen. I tilfelle inngripen ikke er nødvendig i den aktuelle situasjonen, må den ikke utføres selv om innenlands lovbestemmer det.

Barnejuristen

12.07.2017 kl.22:33

Helt sant utenlandsk! Takk for dine bemerkninger og ditt supplement.

25.07.2017 kl.20:54

I praksis er det synsing og gjetting det går i. Loven tolkes slik den enkelte saksbehandler føler for og ingen sjekker.

Geir Lunde

23.03.2018 kl.13:13

I praksis er det helt annerledes. Vilkårene er ikke strenge i det hele tatt. Bare synsing. De fleste omsorgsovertakelser er begrunna i manglende foreldreferdigheter. Kun et fåtall i vold og mishandling.

Det er så tragisk å lese slike innlegg fra "teoretikere" som ikke veit eller vil vite hva som egentlig skjer i virkelighetens verden.

Foreslår at du setter deg inn i Ensbysaken og/eller Vedviksaken. Dette er bare toppen av isfjellet. Var bv sitt vedtak i disse sakene virkelig siste utvei?

Skriv en ny kommentar

Barnejuristen

Barnejuristen

46, Tønsberg

Jeg er juristen med en særegen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe må gjøres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som ønsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har fått lære mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nære relasjoner. Jeg er også kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave å belyse, forebygge og engasjere. Jeg er Hilde Charlotte Sjølett.

Kategorier

Arkiv