Mobber du? Da mobber gjerne barnet ditt også.

Forestill deg at ditt barn blir mobbet... Eller blir en mobber... Hva gjør du? Hva kan du gjøre? Vi som foreldre har helt åpenbart et ansvar. Det å bite i det sure eplet og begynne med oss selv, er kanskje like greit?

 

I disse dager sender vi barna våre i barnehage, på SFO og på skolen. Stedene våre kjære og håpefulle i størst grad er eksponert for mobbing. På den ene eller den andre måten. Hvem mobber? Hvem blir mobbet? Det kan være de andre barna i barnehagen, det kan være medelevene, det kan til og med være barnehageansatte, lærere og for ikke å skue hunden på hårene, det kan være de andre foreldrene. I de aller verste tilfellene kan alle være involvert. Mobbing skaper fellesskap. Voksne som mobber barn, er naturligvis den aller verste kategorien vi står overfor, men det skjer oftere enn vi ønsker å tro. Dette er mennesker som absolutt skulle visst bedre, men som ikke klart forstår sin rolle og heller ikke konsekvensene. Mobbing bidrar til å ødelegge både nuet og fremtiden for et ungt menneske.

 

Men først, hva er mobbing?

 

Mobbing behøver ikke å være de klassiske fysiske angrepene som også er grenseoverskridende til vold. Det er ikke alltid de stygge kommentarene heller. Mobbing er når noen plager andre. Det sentrale blir hva vi velger å definere som plaging. Vi vet at mobbing kan være fysisk, som slag, dytting, klyping, lugging og annen type pirking. Mobbing kan innebære å bli truet med fysiske angrep eller å bli presset til å gjøre ting for andre, som man egentlig ikke vil. Mobbing kan imidlertid være så mye mer enn det. Det å bli ekskludert, frosset ut og baksnakket. Kanskje spres det et rykte også? Det er ikke noe mindre mobbing. Både voksne og barn kan bli mobbet. Både voksne og barn kan bli mobbere. Praksis er å kalle det mobbing, når vedkommende plages over tid, som om det er et avgjørende vilkår. Hvor lang tid? Hvor mange ganger skal til? Jeg vil anbefale å gå ut fra et prinsipp om at alle har rett til å ha det bra, både i barnehagen, SFO, på skolen, på trening og ute i samfunnet forøvrig. Hver dag. Det store spørsmålet er hvordan vi solidarisk kan bidra til det.

 

Det finnes faktisk barn i norske barnehager og på norske skoler, som hver dag kommer på «jobb» og ikke blir ønsket inn i fellesskapet, men blir utestengt av både barn og voksne. Det er svært alvorlig.

 

   Bildet er lånt fra iStock

 

Noen typer mobbing er helt åpenbare. Dytting, lugging, slag og andre fysiske angrep er synlig for det blotte øyet. Tvang kan også være både synlig og enkelt å oppdage, dog ikke alltid. De typene mobbing som er meget verre å oppdage, er for eksempel stygge blikk, baksnakking og utestenging. Dette kan skje både i barnehagen, på skolen, på vei til og fra skolen, på trening, på fritiden og på sosiale medier. Det er viktig å ta alle typer mobbing på alvor. Men for å kunne gjøre noe med den, må vi vite om den. Det aller viktigste er kanskje å ta en titt på seg selv. Som voksen og forelder, kan vi faktisk oppnå veldig mye ved å vurdere oss selv som forbilde. Særlig som forelder, men også som barnehageansatt, som lærer, trener og annen rollemodell for barn, er du et forbilde. På godt og vondt. Det er nemlig i aller høyeste grad oss, som avgjør om våre avkom og barna forøvrig skal bli mobbere. Det kan være vanskelig å ta innover seg, jeg ber deg imidlertid om å lese videre, kanskje oppnår vi noe sammen.

 

Ny forskning viser at minst ett barn i hver barnehage blir mobbet, samtidig mener én av fire voksne at fokuset på mobbing i barnehagen er overdrevet. Det er nedslående nyheter, synes jeg. Forskning gir i tillegg sterke indikasjoner på at mobberrollen gjerne går i arv. Barn som er mobbere i dag, har gjerne foreldre som har hatt den samme rollen som barn. I mange tilfeller arver barna både personligheten og personlighetsproblemene våre. Det bør vi være oppmerksomme på. Den sosiale arven har imidlertid størst betydning. Forestill deg en pappa, som applauderer når sønnen gir nabogutten bank. En mor som ikke liker familien, så hun latterliggjør barnet overfor sitt eget barn. Du trekker på øyebrynet? Er dette et så fremmed fenomen? Det skjer i de fleste barnehager, i de fleste skoler og på de fleste fritidsaktiviteter. Det skjer på butikken, det skjer i gata og det skjer mens barna våre besøker hverandre. Noen ganger skjer det så åpenlyst, at det ikke bare er skammelig, men også særdeles bekymringsfullt. Det er ikke på den måten vi lærer barna våre å være sterke, modige og ærlige, vi lærer dem bare at det er greit å plage andre. Det er altså ikke til å komme fra, at foreldre i hovedsak, og også andre omsorgspersoner blir nøkkelpersonene i forhold til å lede til mobbing og for å bli kvitt mobbing. Det er et ansvar viktig å ta inn over seg. Vi må bevisstgjøre og ansvarliggjøre barna våre. Det som skjer innenfor husets fire vegger har stor betydning for hva slags atferdsmønster barna våre får. Dersom vi foreldre stadig havner i trøbbel med omgivelsene og har en væremåte som forteller barna at det er greit å snakke stygt om andre, lærer vi dem å være fordomsfulle og nedlatende. Det samme gjelder naturligvis i barnehage, på skole, fritidssysler og når barna er hjemme hos hverandre. Dog har vår oppførsel som foreldre en helt avgjørende effekt, vi er nemlig barnas umiddelbare rollemodeller. Vi har en helt unik mulighet til å påvirke hvordan barna våre behandler hverandre og andre mennesker. Det er viktig å huske på.

 

  Bildet er lånt fra online.no

 

Ikke snakk negativt om nabofamilien, mens barna er til stede. Ikke snakk negativt om nabofamilien i det hele tatt. Det er ikke sikkert det er strengt nødvendig. Ikke snakk negativt om alenemammaen i barnehagen, som åpenbart har dårlig råd og sender barna ut av huset i "bare filler". Det kan være at det er en smertefull grunn til det. Ikke kritiser pappaen som ikke hilser, det er ikke sikkert han er stokkdum, han kan være alvorlig sjenert. Kanskje ble han mobbet som liten? Barna våre lærer, og de gjør akkurat det samme mot barna til menneskene du mobber ved middagsbordet eller i bilen på vei hjem. Det er viktig at vi som foreldre, at vi som voksne, begynner med oss selv. Særlig nå, som vi sender barna våre ut i den store verden. Kanskje kan vi lære dem at de ikke skal si alt de tenker høyt. Ikke gjør det du heller. Vi kan jo lære dem å være snille og si fine ting til hverandre? Hva med å lære dem prinsippet om å være mot andre, som de ønsker at andre skal være mot dem? Gjør det du også. Hvordan mamma og pappa tenker og snakker om og med andre, har utvilsomt en sterk innvirkning på barnas atferd. Gode tanker er altså undervurdert.

 

Det kan være mange forskjellige grunner til at en person mobber eller plager noen. Dårlig selvtillit. Makt. Kontroll. Andre mobber kanskje for å markere gjengen de hører til, eller for selv å ikke bli utsatt mobbingen. Mobbingen kan med andre ord danne et fellesskap, det er farlig og gjerne starten på skjebnesvangre utfall. For både voksne og barn. Mobbing smitter og kan utvikle seg til klasseskiller. Vi vet at det skjer blant oss voksne, vi skal ikke kimse av barna våre. De lærer langt raskere enn det vi gjør. Kanskje har den som mobber det vanskelig hjemme? Over halvparten av dem som mobber, blir faktisk mobbet selv. Denne utviklingen er det bare vi som foreldre og voksne, som kan stanse.

 

En annen ting som har mye å si, er hvordan vi som voksne reagerer dersom vi får vite at barna våre mobber. Det kan faktisk avgjøre om mobbingen fortsetter. Vi oppfatter jo gjerne egne barn som både hyggelige og snille. Det helt sentrale blir om barna våre er like snille ute. Hva skjer dersom vi får kritikk av en barnehageansatt, en lærer, nabo eller de andre foreldrene? I de tilfellene vi forsvarer barna våre og gir dem vår uforbeholdne støtte, kan det være en sterk bekreftelse på at det å mobbe er ok. Mange foreldre vil helst ikke se det. Vi vil i tillegg helst tro på våre egne barn. Ingen ønsker å være foreldrene til en som plager andre. La oss unngå det.

 

  Bildet er lånt fra iStock

 

I disse tider som barnehagen er i gang, SFO og skolene starter opp, vil jeg anbefale å snakke respektfullt om andre i barns nærvær. I tillegg anbefaler jeg å tenke grundig gjennom hvordan dere er som rollemodeller for barna deres. Hvordan snakker dere til hverandre, og om andre, innenfor husets fire vegger? Gi det fem minutter. Det kan være hensiktsmessig å tenke over hvordan du behandler folk i omgivelsene dine. Vær litt raus, da blir barna dine det også. Snakk aldri nedsettende om barnas venner og bekjente. Er du ikke begeistret, er ikke det noe barnet ditt absolutt bør vite. Skap positive holdninger. Men ikke til vold og trakassering. Lær barnet ditt til å inkludere andre. La det være en selvfølge at ingen ekskluderes. Jo yngre barnet ditt er, desto lettere er det å lede det inn i en positiv væremåte. Det å ha et godt og nært forhold til eget barn er viktig på absolutt alle måter, også i forhold til påvirkningskraft. By på de gode kvalitetene dine. Godvilje, fellesskap og nestekjærlighet. Når barna vet at de voksne snakker sammen, er det mindre fristende å plage noen. Bli kjent med de andre foreldrene, det virker forebyggende mot mobbing. Det gjelder selvsagt barnehageansatte, lærere og de som er ansatte ved de respektive fritidssyslene også. Det å inkludere omgivelsene, avskjærer i stor grad sladder og ryktespredning. Lær barna å inkludere ved å gjøre nettverket rundt dem solid.

 

SAMMEN KAN VI STOPPE MOBBINGEN!

 

Har du eller noen du kjenner behov for juridisk bistand? Se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna våre.

 Og du, takk for at du leser! <3

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Barnejuristen

Barnejuristen

46, Tønsberg

Jeg er juristen med en særegen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe må gjøres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som ønsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har fått lære mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nære relasjoner. Jeg er også kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave å belyse, forebygge og engasjere. Jeg er Hilde Charlotte Sjølett.

Kategorier

Arkiv

hits