Det nasjonale sviket mot barna. Godt valg forresten...

Ytterpunktene av det offentliges overgrep, det offentliges kompetanse og det forebyggende arbeidet for barna vre, er noen av stikkordene jeg har lett etter i valgkampen. I morgen avholdes valg av representanter til Stortinget. I september hvert fjerde r velges det 169 representanter fra 19 fylker. Det blir gitt mye informasjon via alle mediekanaler om hvem som kan stemme, hvem man kan stemme p og hvordan man stemmer. Det finnes imidlertid ikke like mye informasjon om hva de representerte mener om barns rettigheter og det nasjonale sviket de er utsatt for. Det m du ske p egen hnd. Hva har du skt etter? Hvem stemmer du p i r?

 

Hva mener jeg egentlig med det nasjonale sviket? I de senere r har vi observert to sterke ytterpunkter av det offentliges overgrep. Ingen nsker jo se barns lidelse. Vi lukker heller ynene og lar omsorgssvikt og overgrep foreg over r uten gripe inn. P den annen side blir det iverksatt akuttplasseringer over en lav sko, uten grundige og kompetente underskelser.

 

 

Bildet er lnt fra Utdanningsnytt / Arkivfoto: Stein Larsen

 

Jeg har selv sett alt fra det nyfdte barnet som skal hentes p fdeavdelingen, som fratas bde et omsorgsfullt nettverk og en mor med stort potensiale. Videre har jeg mtt femringen som har betrodd at pappa slr og som akuttplasseres uten at det foreligger den grundige og kompetente underskelsen. Av og til kan man bare formode, at akuttvedtakene er basert p synsing og skjnn. Positive eller negative fordommer. Eller rett og slett en manglende kompetanse som viser seg i form av et bredt maktmisbruk. De samme tankene dukker ogs opp i situasjoner der barn har vrt tvungne til oppleve s altfor meget, uten srlig kompetente vurderinger. Traumene er strre enn de sm skuldrene kan bre og vurderingene s mangelfulle at de brer preg av gjetting. Barna kan ha sagt i fra mange ganger, de kan ha malt levende bilder, bde av vold og overgrep, men de blir ikke trodd. De blir ikke fulgt opp. De blir gjemt og glemt. To sterke ytterpunkter av det offentliges overgrep. Ytterpunkter jeg hper at vi er oss bevisste nr vi i morgen gr til valgurnene.

 

I alt for mange saker blir barn fratatt foreldre og vrig nettverk, i stedet for bli plassert i biologiske omgivelser, der de med kompetent sttte og veiledning kunne blitt ivaretatt p en langt bedre mte enn ved en bortplassering. Det bli flyttet fra alt som er nrt og kjrt kan vre bde traumatisk og utviklingshemmende. Jeg snakker om en stor tragedie for de barna og familiene som rammes. Kan vi i det hele tatt akseptere det hye antall akuttplasseringer fordi barnevern og vrige hjelpeinstanser ikke har faglig og menneskelig kompetanse? Det samme gjelder alle de barn som faktisk burde fratas sine foreldre og det vrige nettverk, fordi det ikke er noe hjelp i dem. Jeg snakker om situasjoner der barna ikke kan ivaretas av biologiske omgivelser og dessverre m bortplasseres. En like traumatisk tragedie, ingen tvil om det. Noen barn blir ikke reddet, mens andre tvangsmessig reddes fra helt akseptable forhold. Hva kommer det av?

 

 

Bildet lnt av Nordlys / foto: Silje Charlotte Solstad

 

Hva innebrer egentlig faglig og menneskelig kompetanse? Er det noe vi tenker p i hverdagen? Jeg har tenkt litt p det de siste dagene. Den faglige kompetansen kan faktisk deles i kunnskap og ferdigheter. Faglig kompetanse utvikles gjennom utdanning og erfaring. Den personlige delen bestr av egenskaper og holdninger. Kunnskap og ferdigheter er en helt sentral og den mest synlige delen av en persons kompetanse. Faglig kunnskap og ferdigheter, er ndvendig for utfre arbeidsoppgavene. Egenskaper og holdninger er mindre synlige, men kommer til uttrykk gjennom mten kunnskap og ferdigheter brukes p.

 

Grundige underskelser vil kunne bidra til god og ndvendig hjelp, og er alts avhengig av bde faglig og menneskelig kompetanse. Det helt sentrale er nok hvordan kompetansen er satt sammen og hvordan den benyttes. Nr det gjelder barnefaglig ekspertise, er det ikke bare den faglige kompetansen man har tilegnet seg gjennom utdanning og erfaring som er avgjrende, det er like mye de personlige egenskapene og de holdningene vi har kunnet tilegne oss gjennom livet. Det innebrer at alder kan vre et relevant stikkord. Hvilke erfaringer har du med tjue og hvilke erfaringer har du med tretti? Nyansene kommer med alderen, det gjr ogs livserfaring. Burde det vektlegges?

 

Spriket mellom tilgjengelig kunnskap i forhold til se og forst, og den kunnskap som blir omsatt i handling, er dessverre fremdeles altfor stor. Bde nasjonal og internasjonal forskning sttter denne pstanden. Det samme gjelder folks holdninger. Stort sett hersker det enighet rundt hva som er faglig etiske og gode holdninger, enten man ser barnet i fokus hos foreldrene, eller om barnet ses i en annen omsorgssituasjon. Hvorfor er de s forskjellige? Er det mulig at et tverrfaglig samarbeid burde f et strre fokus enn det har i dag? P de aller fleste omrder, f.eks innen barnepsykiatrien arbeides det i team, men ikke i barnevernet. Dette til tross for at barnepsykiatrien faktisk bistr barnevernet i en hel rekke saker. Kunne det hjulpet om barnevernet inngikk et tverrfaglig familievern? Kunne det vrt hensiktsmessig se hele familien under ett, til barnets beste? Joda, det skal vre et barnevern - men ville det ikke vrt bedre om hele familien hensyntas, i motsetning til det utvikle et rent foreldrevern. Jeg tenker bde p situasjoner der barnet br reddes, eller ogs der situasjonen br reddes.

 

 

Bildet lnt fra Foto: Shutterstock

 

Med sttte av et godt nettverk, ville langt flere foreldre kunne gi barnet sitt adekvat omsorg, og barnet ville slippe traumatiseringen en akuttplassering uten tvil innebrer. Likeledes finnes det andre muligheter til stanse en voldelig fars tilgang p barnet sitt, enn plassere barnet i fremmede omgivelser. Barnet har kanskje et nettverk som kan bist med gode ressurser til gi god omsorg. Dersom det ikke skulle vre tilstrekkelige ressurser og sterkt begrensede muligheter for lykkes med hjelpe, m selvflgelig bde spedbarnet og femringen f trygghet et annet sted og foreldrene m f hjelp i en adskillelsesprosess. Ikke minst i forhold til kontakt og samvr i det fremtidige. Dog er vi ndt til forst hva det egentlig handler om. Risiko for omsorgssvikt og direkte omsorgssvikt, handler om et samspill mellom personlige forhold, samlivsforhold, ytre stressfaktorer, nettverksforhold og samfunnsforhold. Likeledes har det med bde fysisk og psykisk helse hos bde barn og voksne gjre, som ofte er forankret i genetiske forhold. Kan det vre viktig vite at tyngden til enhver tid varierer fra familie til familie? Har vi ikke sgar kunnskap til bde forst og hjelpe i langt strre grad enn det vi faktisk gjr?

 

Jo, det finnes ogs de situasjoner hvor systemet opptrer bde med en faglig presisjon og med fantastisk menneskelig kompetanse. De kan vre bde tverrfaglige, erfarne og rasjonelle. De kan vre flinke, systematiske og omsorgsfulle, bde ovenfor barna og foreldrene. De fleste m faktisk anses vre det. Tenk om alle de andre, de som ikke er flinke, erfarne og treffsikre, kunne bli det. Eller erstattes av noen som er det. Det ville forhindre at det nasjonale sviket mot barna fikk et fotfeste, og for oppn det er vi avhengige av politikerne.

 

Det er ikke alltid de menneskene med den mest omfattende utdanningen som hndterer de mest srbare barna og dermed disponerer de alvorligste maktmidler. Det gjr det utvilsomt utfordrende anvende en faglig styrke, uten utsette barn og foreldre for autoritrt maktbruk. Ville et omfattende kunnskapslft for alle yrkesgrupper som mter barna hjelpe? Jeg tenker ogs tidlig i barnets liv, kanskje allerede fr fdsel? Forebyggende arbeid er kanskje aldri riktig blitt satt i system, slik at tilgjengelig kunnskap blir brukt. Hvordan kan vi f det til?

 

Jeg beskriver ting som tar tid. Barna har ikke tid til vente. Det br gjres noe umiddelbart. Hvem kan? Det br etableres tverrfaglig samarbeid, det br kanskje etableres team som i samarbeid med barnevern kan treffe de ndvendige beslutninger. Vi str foran et stortingsvalg og det er hele fire r siden sist det virkelig var ndvendig tenke p hvordan vi kan bidra. Jeg skal ikke legge fring p hvordan du bruker din stemme, jeg vil imidlertid appellere til at du tenker litt p barna ved valget. Jeg ville likeledes dele noen av mine egne tanker med deg. Det er nemlig vi voksne som m tenke p barna, de har selv ingen forutsetning til forst, ske forbedring eller velge. Hvem str nrmest til hjelpe barna vre i vanskelige situasjoner?

Jeg nsker deg et godt valg!

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

Og du, takk for at du leser! <3

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Barnejuristen

Barnejuristen

46, Tnsberg

Jeg er juristen med en sregen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe m gjres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som nsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har ftt lre mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nre relasjoner. Jeg er ogs kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave belyse, forebygge og engasjere. Jeg er Hilde Charlotte Sjlett.

Kategorier

Arkiv

hits