hits

De viktige tankene alle burde tenke, en gang i blant.

Til morgen i dag steg solen opp med fantastiske farger, himmelen s ut som om den sto i brann. Jeg satt med morgenkaffen min og hrte datteren min pakke opp kalendergaven sin. Hun smnynnet og kom med et lite gledeshyl, hun var lykkelig over den lille lommelykten hun s lenge har snakket om. Morgenstunden som bar preg av lun og avslappet atmosfre, fremsto som en skarp kontrast til den uken jeg nettopp har lagt bak meg. Det har vrt en lang og tff uke. Uken bar innslag av flere barn som ikke har det bra og like mange foreldre som ikke fler at de  strekker til. Noen av dem gjr ikke det heller, og de vet det.

 

 

Slike uker etterlater seg alltid trer et sted inne i hjertet mitt. Jeg vet aldri om de er mine egne, eller om de tilhrer menneskene jeg treffer. Av og til presser de seg opp i yekroken min, snn som n. I denne frjulstiden er jeg s takknemlig. Selv om livet byr p prvelser og situasjoner som er utfordrende, er livet en gave. Hva er det egentlig som beriker livene vre mest? Hva gjr alle utfordringene verdt det? Er det barna vre? Jeg lurer ofte p hva andre foreldre tenker, for jeg vet at nettopp det er tilfelle for min egen del. Hun er min lykke og grunnen til at jeg str fjellsttt gjennom hver storm livet tildeler, den lille, som ikke bare lyser opp tilvrelsen min, men som nettopp n lyser opp alle familiebildene p veggen med den lille lommelykten sin. Hverdagsyeblikk. Sm gleder.

 

Er det f barn selve lykken i livet? Mange nybakte foreldre vil nok hevde det. Forskningen p dette omrdet er like sprikende som alle andre forskningsomrder. Det er sikkert mange som mener at livet endret seg til det negative ogs. Mange orker kanskje ikke bekymringene? Er barna trygge? Kommer man til ha rd til utdannelsen deres? Hva om barna mter p egne utfordringer, som rus, vold eller sykdom? En studie fra Texas viste faktisk at arbeidende mdre fant strre glede i se p TV eller lage mat, enn tilbringe tid med barna. P den annen side fremkom gjennom tre ulike delstudier, der amerikanske og canadiske foreldre og barnlse i alle aldre og fra alle sosiale lag, svarer at lykken og meningen med livet faktisk er barna. Foreldrene svarte jevnt over at de var bde mer fornyde, lykkeligere og hadde sterkere flelse av at livet gir en strre mening med barn. Helt penbart var det flere komparenter som medfrte sprikende resultater, som for eksempel spedbarnstiden, som ble oppfattet som utfordrende. Det finnes heller ingen lykkeskala, samtidig som det eksisterer mange forskjellige parametere for underske lykkeflelse. Analysene utfres i tillegg ulikt. Mens den ene studien legger vekt p "meningen med livet" i et strre perspektiv, legger den andre vekt p konkrete aktiviteter som oppfattes gjre lykkelig. Det gjr det ogs vanskelig trekke enkle og entydige konklusjoner. Dog mener forskerne at det ikke er en tilfeldighet, og de mener at det er sannsynlig, at foreldre faktisk er lykkeligere. Ikke fordi at det vre foreldre alene gjr oss lykkeligere, men at det vre foreldre assosieres med en meningsfull tilvrelse og lykke. Jeg personlig forstr jo denne konklusjonen, ikke fordi distinksjonen er viktig for meg, men fordi hjertet svulmer nr jeg hrer de takknemlige koselydene til datteren min, der hun betrakter alle gjenstander i lyset fra Frost lommelykten.

 

 

I lyset av flammeinfernoet p himmelen, til smnynningen og til duften av kaffen i koppen min, mtte jeg tenke p noen av menneskene jeg treffer i arbeidet mitt. Foreldre som ikke fr oppleve julen med barna sine. Jeg har sett smerten i ynene deres, fortvilelsen over g glipp av en hytid med barna. Kanskje er det ikke den frste. Kanskje er det flere r siden sist julehytid i fellesskap. Jeg hrer om de julekalendere som aldri finner veien til barnet deres, julegavene som blir liggende i skuffen og minnene som blir vage. Hpet som svinner. Jeg fr automatisk kjenne p flelsene de brer p, disse menneskene som har mistet sjansen til feire jul med barna sine. Fortvilelse, savn, sinne, sorg, skyld og makteslshet. Helt ufrivillig deler de ogs den manglende oversiktligheten og sprsmlene de ikke finner svar p med meg. Andre igjen fler lettelse, og drlig samvittighet nettopp fordi de fler seg lettet. Det er sterke flelser og triste skjebner. Man skal vre ganske tykkhudet for ikke ta det inn over seg. Men det som fr hjertet til briste totalt, er tanken p barna deres.

 

P den andre siden av fortvilelsen, finnes det nemlig barn som er blitt fratatt foreldrene sine ogs. Av ulike rsaker feirer disse barna jul uten sine nrmeste, gjerne p fremmede steder, med fremmede mennesker og med minst like mye fortvilelse, savn, sinne, sorg, skyld og makteslshet. Den eneste forskjellen er, at barna aldri har gjort noe som skulle tilsi at de fortjener denne skjebnen. Likevel er de kanskje brutalt hentet i barnehage eller p skole, plassert i et beredskapshjem uten f sagt adj til sine nrmeste. De presenteres sine nye omsorgspersoner og forventes finne seg til rette. Kanskje har mange av disse barna allerede feiret jul med flere forskjellige omsorgspersoner de siste rene? P institusjoner? Aldri ftt muligheten til faktisk finne seg til rette? Mange av disse barna hadde det ikke bra hjemme, de fikk det ikke bra dit de kom og har enn ikke ftt oppleve den julehytiden jeg har planlagt for min datter. Som du har planlagt for dine barn. Den lune og avslappede atmosfren, frjulsgleden og en hytid blant de du har nrmest ditt hjerte.

 

I de stille timene i morges, tok jeg et godt grep rundt det kjreste jeg har og flte p takknemligheten. Jeg gjorde som s ofte, lovet meg selv og alltid ta godt vare p henne. La henne oppleve trygghet og kjrlighet, s lenge det er liv i meg.

 

 

Jeg vet ikke alltid hva som gjorde livet vanskelig for disse barna og foreldrene deres, det jeg imidlertid er helt sikker p, er at det er oss foreldre som er ansvarlig for at barna vre skal ha det bra. Jeg utfordrer bde deg og meg selv, til ta disse skjebnene p alvor i julen. Det er nemlig mange barn og unge som har vanskelige og vonde opplevelser i forbindelse med julen. Kanskje skyldes det fattigdom, sykdom eller rusrelatert problematikk. Det kan ogs vre ensomhet, familire konflikter eller minoritetsbakgrunnen som gjr livet vanskelig. Felles for mange av disse situasjonene tror jeg ofte er, at alkoholen, eller annen rus for den del, fr det som kjennes godt, til fles enda bedre. Men det som allerede er vondt, har en tendens til bli enda verre. Julen er en tid som ker fokus p fellesskap og feiring, noe som ofte bidrar til at noen familier faller utenfor fellesskapet. Og p utsiden blir julen ekstra smertefull for de barna som aldri fr en pause. Men ogs de barna som opplever en naturlig og trygg hverdag, kan oppleve julen utfordrende. For det er ikke til stikke under en stol, at julen for veldig mange barnefamilier frer til et kt alkoholforbruk. Vi m ikke glemme at barn opplever foreldrene p en helt annen mte enn til vanlig, nr de drikker alkohol. Dessverre opplever mange barn i tiden vi er inne i n, at foreldrene som ellers er omsorgsfulle og oppmerksomme, plutselig fremstr som utilgjengelige, grenselse og uinteresserte. Noen ganger ogs som egoistiske, hyrstede og aggressive. Barna vil naturlig nok oppleve dette som skremmende og uforstelig. Det sitter med andre ord mange barn og gruer seg til jul. Hva opplevde de i fjor? ret fr? Hva kan vi gjre for barna? I det minste kan vi starte med vre egne. Gi dem en varm, trygg og konfliktfri julehytid.

 

I dag tenker jeg p de barna. Barna som ikke fr feire jul med sine nrmeste og de barna som enn ikke er hentet i barnehagen eller p skolen, men som kanskje kommer til bli det. Glemmer vi foreldre se livet som en gave? Glemmer vi betrakte barna vre som en berikelse? Lar vi livets prvelser, situasjoner og menneskene i det, bli s utfordrende at det gr ut over barna? Eller str barna i veien for vr "lykke"? Jeg er ikke overbevist, nr jeg ser inn i ynene til en mamma eller pappa, som kjemper for  f treffe barnet sitt et par ganger i ret. Kanskje en gang annenhver mned, dersom de er heldige. Kunne de ha gjort ting annerledes p et tidligere tidspunkt? Sto de i posisjon til endre den fatale skjebnen de styrte livet sitt mot? Jeg tror det. Vi snakker ofte om barnets beste og hva det egentlig betyr. Sett ditt barns behov foran dine egne. Kort og godt. Det er i alle fall min tolkning. Nyt livet, barna og den deilige frjulstiden. Mange er ikke like heldige som oss. Jeg mener dette er tanker vi som foreldre burde tenke, av og til. I dag utfordrer jeg deg til nettopp det. <3

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

Og du, takk for at du leser! <3

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Barnejuristen

Barnejuristen

46, Tnsberg

Jeg er juristen med en sregen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe m gjres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som nsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har ftt lre mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nre relasjoner. Jeg er ogs kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave belyse, forebygge og engasjere. Jeg er Hilde Charlotte Sjlett.

Kategorier

Arkiv