hits

Hva med et solidarisk ønske for det nye året? <3

I disse tider er det altfor mange barn som må skjule og beskytte. Jeg mener nå i julehøytiden og i nytt års helgen. Men de andre dagene er ikke mindre viktige. Barn kan nemlig være så altfor flinke til å skjule vold og beskytte sine foreldre. Det er et altfor stort ansvar for de små. Barn som opplever vold mellom foreldrene preges for livet, men opplevelsene deres hører vi svært lite om. Barn er gjerne for opptatt av å skjule og beskytte. Jeg ønsker meg at de skulle slippe det. Jeg ønsker meg at innsikt i problematikken kan skape endringer. La oss ønske oss det i solidaritet. Det kunne kanskje hjelpe barna våre? Det kunne kanskje hjelpe oss foreldre?

 

 

Begrepet vold i nære relasjoner er forholdsvis nytt, problemet er imidlertid langt eldre. Det beskriver krenkelser fra en person som egentlig skulle vist kjærlighet og omsorg. Det er utvilsomt snakk om et alvorlig tillitsbrudd og noe som rokker ved den grunnleggende tryggheten barn bør føle hjemme. Før i tiden brukte vi ofte ordet husbråk. Det gir svært liten eller ingen fornemmelse av alvorlighetsgraden eller hvem som er involvert. Vold i nære relasjoner dekker alle områdene av vold. Fysisk og psykisk. Trusler om vold. Ovenfor nåværende familiemedlemmer og forhenværende familiemedlemmer. Vold utøves av og rammer begge kjønn, kvinner er imidlertid i langt større grad utsatt for den mest alvorlige volden. Det at mamma utsettes for vold, øker likeledes risikoen for at barna utsettes for vold. Skadevirkningene for barna direkte utsatt er velkjente. Langt mindre vet vi om skadevirkningene for barna som er vitne til vold. En ting som er viktig å merke seg, er at vold i nære relasjoner også omfatter barna som er vitne til vold.

 

De av dere som leste det forrige blogginnlegget, vet at det handlet om å gi barna den gode opplevelsen i julen, ikke minst dele den gode opplevelsen med barnet ditt. Det å prioritere barna fremfor den perfekte julen. Likeledes gjorde jeg et poeng av at vi som foreldre drikker altfor mye alkohol i julehøytiden og hva det gjør med barna våre. Barn liker ikke berusede foreldre. Ennå mindre liker de voldelige foreldre. For altfor mange barn er jul og nytt år forbundet med et alkoholoverforbruk og vold i nære relasjoner. Julen er en tid full av forventninger og noen ganger kan det være vanskelig å oppfylle de forventningene vi har til hverandre i denne høytiden. Det kan medføre konfrontasjoner og krangler. Julen, som vi har sett frem til og som vi har planlagt å tilbringe sammen, kan av og til medføre at den hverdagslige problematikken kommer til overflaten. Dersom relasjoner har en brist fra før av, kan julen for mange bli oppgjørets time. På nyttårsaftenen, hvor vi skal imøtekomme en ny epoke og ta adjø med den forrige, kan mer enn bare fyrverkeriet eksplodere. Er det barn tilstede? 

 

 

Julehøytiden er snart over, men konsekvensene tar vi utvilsomt med oss langt inn i det nye året. Barn som lever i familier med vold mellom foreldrene er et relativt nytt fagfokus, men vi vet at den rammer barna brutalt. Barnas subjektive opplevelse og skadene de påføres ved å leve i familier med vold blir lett oversett, det betyr imidlertid ikke at belastningen ikke er særlig skadelig. Det er den nemlig. Ofte kommer foreldrenes opplevelser og behov i fokus, og vi glemmer at det å leve med familievold er det samme som å bli direkte utsatt for vold. Med andre ord kan det å være vitne til vold gjøre særdeles sterke sanseinntrykk på barna. Når de ser eller hører at en av foreldrene blir slått, rop om hjelp og at inventar knuses, vil det åpenbart medføre sterk redsel. Redselen er ikke rettet mot en konkret ting, den er altoppslukende. Blir en av foreldrene skadet? Kanskje drept? Kan de selv bli det? Det er likeledes viktig å forstå, at når barna hører en direkte eller indirekte trussel fra pappa om å drepe mamma, oppleves det som en direkte og reell trussel. Satt på hodet: hvordan i all verden kan det ikke oppleves reellt for barna? Verdt å tenke på nå før et nytt år. Ikke minst i det vi legger en høyrisikotid bak oss. Barn som lever i familier med vold lever gjennomgående med utrygghet og redsel. Ikke bare under selve voldsepisoden, men også mellom. Det medfører en oppvekst med stor alarmberedskap, fordi faren for gjentakelse alltid er tilstede. Barna vil rette deres oppmerksomhet mot tegn på konflikt, foreldrenes følelser og reaksjoner. De utvikler en sensitivitet for enhver endring av stemningsleie, som potensielt kan bli til en voldsepisode. Uforutsigbarheten blir del av hverdagen. Forestill deg hvor sliten man blir av aldri å vite hva som kommer til å skje, og da til enhver tid. Uvissheten om når. De utvikler ikke sjeldent overlevelsesstrategier som over tid kan medføre destruktiv adferd og alvorlige psykiske vansker. For mange barn står faktisk volden i sentrum av deres liv og som oftest er den skjult for omverdenen. Forestill deg ensomheten med et så omfattende problem. Forestill deg et barn som ikke tør, som ikke kan snakke om det. Noen barn er redde for å fortelle, de har overhode ingen oversikt over konsekvensene det kan ha. Noen barn føler seg sågar ansvarlige. Det forsterker gjerne behovet for å holde volden hemmelig. Barn kan likeledes være like flinke til å tie om problemet for å beskytte foreldrene. De blir flinke til å holde på familiehemmeligheter. Det å bære på denne type hemmeligheter og vonde opplevelser er slitsomt, ikke minst ensomt og skadelig. Helt normalt er det nemlig at barna ikke tør å ta andre barn med hjem. De vet jo aldri hva som møter dem hjemme. Hva som kommer til å skje. De blir ensomme.

 

Det er viktig at barn får satt ord på det som har skjedd og kanskje satt hendelsen inn i en sammenheng. Dessverre er det veldig vanlig at voldsepisoden ikke nevnes, alle later som om ingenting har skjedd. Dette på tross av synlige merker, skader eller ødelagt interiør. Fortielsen blir til en uskreven lov. Det å bryte tausheten oppleves farefullt, kanskje bryter volden ut igjen. Så ille er det for barna, vi må aldri glemme det. Det å gå på nåler for en helt ny betydning. Vi som foreldre skal også være klar over hvor lojale barn er ovenfor foreldrene sine. Lojaliteten er særdeles ofte betingelsesløs. Barn ønsker å beholde et positivt bilde av sine foreldre, barn ønsker å vise foreldrene kjærlighet og er villig til å forsvare dem uavhengig av hvilken omsorg de selv får. Forestill deg barnas utrettelige håp og grenseløse kjærlighet. De er langt bedre mennesker enn mange av oss voksne. De evner i noen tilfeller å beskytte oss i langt større grad enn vi makter å beskytte dem. Men si meg så, er det faktisk deres ansvar? Nei! De har ikke fortjent annet enn trygghet og kjærlighet. La oss bli flinkere til å gi dem det de fortjener. Det er vårt ansvar. Hva med et solidarisk ønske for det nye året? Helt uavhengig av om det foregår familievold hjemme hos deg eller ei. Kanskje skjer det hos naboen? Hva kan du i så tilfelle gjøre? Sørge for at noen får vite det barnet aldri kommer til å fortelle selv, kanskje?

 

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna våre.

Og du, takk for at du leser! <3

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Barnejuristen

Barnejuristen

46, Tønsberg

Jeg er juristen med en særegen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe må gjøres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som ønsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har fått lære mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nære relasjoner. Jeg er også kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave å belyse, forebygge og engasjere. Jeg er Hilde Charlotte Sjølett.

Kategorier

Arkiv