hits

#Metoo & #Skyldogskam

4 år gammel ble hun straffet av pappa i dusjen, hun måtte suge han. 5 år gammel skrek hun inn i puten sin da pappa penetrerte henne, hun valgte å forlate sin egen kropp. Verden rommer så mange skjebner, så mange grove overgrep og så mange ødelagte liv. Du skal ikke lenger ut i verden enn i ditt eget nabolag for å finne omgivelser som kan være knusende på barns fremtid. Barna selv er som oftest tause. De henger seg ikke på emneknaggen Metoo. Nå den siste tiden har jeg ikke kunnet la være å tenke på nettopp barna utsatt for grove overgrep. Jeg har måttet tenke på menneskene som har opplevd overgrep vi ikke en gang klarer å forestille oss. Hva tenker de vel, når de leser om dårlig oppførsel og seksuell trakassering i avisene? Helt uavhengig av hvor de befinner seg i livets syklus, er det nemlig noe som har gått i stykker inne i dem, noe som ikke lar seg dele med en hashtagg. Det kan ikke repareres gjennom solidaritet og likestilling, men det bør få minst like mye oppmerksomhet som Metoo.

 

 

Seksuelle overgrep omfatter voldtekt, pedofile handlinger, incest, blotting og beføling av en person som ikke samtykker. Seksuelle overgrep er forbudt ved lov og likeledes straffbart. Straffeloven omtaler dette som seksualforbrytelser og det er vanlig at seksuelle overgrep medfører psykiske lidelser, blant annet posttraumatisk stresslidelse. Jeg har tenkt litt på det. Blir egentlig denne alvorlige problematikken stilt i skyggen av Metoo-kampanjen? Metoo handler om seksuell trakassering, som i følge den nye likestillings- og diskrimineringsloven også er ulovlig. Seksuell trakassering omfatter uønsket seksuell oppmerksomhet med formål om å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Er det faktisk slik, at vi mener at hashtaggen Metoo fanger alt? Eller er det sånn at vi tar voksnes erfaringer med ufine sjekkemetoder og seksuell trakassering på jobb mer alvorlig enn voldtekt, incest og seksuelle handlinger med barn? 

 

Jeg vet ikke hva du tenker, men jeg synes at den groveste type for overgrep og misbruk faktisk drukner i annen støy om dagen og vil gjerne sende ut en varm tanke til alle barna som utsettes for voldtekt, incest og seksuelle handlinger. Jeg snakker ikke om beføling av den typen en av våre kvinnelige politikere nylig refererte til, der en kollega strøk henne over ryggen under genseren. Jeg snakker ikke om episoder der et kyss stjeles på fest under påvirkning av alkohol. Jeg snakker om beføling av en så ufin karakter at den faktisk omfattes av straffeloven. Jeg snakker om den typen som ødelegger et barnesinn, en fremtid og som splitter opp familier. Jeg snakker om den type seksuelle overgrep som utføres av noen barna elsker og har tillit til. Jeg snakker om seksuelle handlinger og voldtekt fra et menneske som selv har vært med på å sette barnet til verden. Personlig ser jeg på denne type lovbrudd som ett av de aller mest alvorlige. Likevel får ikke denne type lovbrudd på langt nær så mye oppmerksomhet som Metoo. Klarer vi ikke å ha to tanker i hodet samtidig? Orker vi ikke?

 

 

Forstå meg rett. Jeg heier frem alle kvinner som opplever dårlig oppførsel og seksuell trakassering i forbindelse med arbeidslivet. Ja i livet forøvrig også. Jeg heier på alle kvinner som kjemper for likestilling, slik at vi ikke må være redde for å bli utsatt for seksuell trakassering. Jeg synes det er flott at vi våger å dele dårlige opplevelser og erfaringer. Jeg synes det er topp at vi peker på menn i maktposisjoner som bruker seksuell tilnærming i en maktkamp og jeg synes det faktum at tålegrensen blir lavere som en konsekvens av kampanjen er helt fantastisk. Jeg tror og håper at menn i maktposisjoner opplever at det settes grenser nå og at de blir redde for å overskride dem i fremtiden. Jeg beklager imidlertid at lovbrudd som tortur av barn, forstummes i skyggen av denne kampanjen. Den gjør ikke det, sier du kanskje. Og jeg spør deg: Når opplevde du sist et såpass omfattende angrep på pedofile, foreldre og andre som forgriper seg på barn, som mange politiske topper, skuespillere og andre profilerte menn har opplevd den siste måneden? Det har kommet som en konsekvens av dårlig oppførsel og seksuell trakassering fra menn som utnytter sin makt ovenfor unge kvinner. Det har vært en konsekvens av Metoo-kampanjen. En annen konsekvens er etableringen av et utvalg, som har som mål å finne passende straff for trakassering i det politiske miljøet. Utvalget består av en jurist og tidligere statssekretær i Justisdepartementet, han er i godt selskap av en kjent advokat og leder av kvinnenettverket i Arbeiderpartiet og tidligere barne- og likestillingsminister. Når så vi sist en slik manøvrering av kompetanse, ikke minst vilje, til å søke løsninger og straffereaksjoner for overgrep på små og forsvarsløse barn? 

 

Hva handler Metoo om? Jo, det handler i første omgang om at menn i stillinger med makt bruker sex for å presse kvinnelige ansatte. Det dreier seg om alt fra uønsket seksuell oppmerksomhet, være seg verbalt eller ikke-verbalt, til kyssing, beføling og rene overgrep. Det handler imidlertid like mye om solidaritet og det å støtte andre som har opplevd det samme. Det er absolutt ingenting som er greit ved uønsket seksuell oppmerksomhet og det er helt avgjørende at vi sier i fra og at trakasseringen får både et ansikt og konsekvenser. Samhold gjør oss tøffere. Sterkere. Men hvordan kan vi styrke barna som har opplevd særdeles grove former for overgrep? Hvordan gjøre dem tøffere? Omfattes de av Metoo? Eller er Metoo blitt et uklart begrep? En hvilepute? Åpner den for å ta en type seksuell trakassering som vi faktisk klarer å forholde oss til, som vi klarer å snakke om og dele med hverandre, mer alvorlig enn tortur av barn? I denne massive pressedekningen den siste måneden har jeg måttet tenke på barna, klientene mine, naboene dine og alle de andre som ikke har en passende emneknagg. Hvordan føler de seg? Barna som har opplevd seksuelle overgrep av sine nære og kjære i mange og lange år. Barna som ikke tørr å fortelle det til noen. Barna som føler skyld og skam. 

 

 

Jeg vil ikke glemme å nevne overgriperne, være seg han med særdeles dårlige sjekketriks, han som går over streken når han drikker eller han helt uten dømmekraft og med seksuelle følelser for datteren sin. Jeg nevner ytterpunktene, for det er slik jeg etterhvert opplever fremstillingen i media. Vi henger nå ut menn anklaget for upassende oppførsel med fullt navn, bilde, posisjon og familiær status, samtidig som vi ønsker å skåne menneskene som jakter på egne og andres barn, med langt verre formål i tankene. Vi ønsker ikke å henge ut personer som ikke er dømt av domstolene og skjermer dermed overgripere, samtidig som det foregår en heksejakt på Stortinget as we speak. Det skal ryddes opp i partiene og skapes krystallklare retningslinjer. Debatten om strafferammer og strafferabatter i forbindelse med voldtekt av barn og incest forstummes. Hvordan føler de seg, ofrene, barna, de mest sårbare i samfunnet vårt, når vi fremstiller alvorlig problematikk så ubalansert? Når ble vi mer opptatt av å finne løsninger for voksne mennesker utsatt for alt fra dårlige sjekketriks til seksuell trakassering, fremfor å redde barna som utsettes for tortur? Klarer vi virkelig ikke begge dele? 

 

En annen ting jeg lurer på, helt avslutningsvis, er om vi lukker øynene for svakheten det feminine alltid har hatt for det maskuline. Det jeg mener, er at kvinner siden tidenes morgen har vært tiltrukket menn med makt. Vi har latt oss smigre og vi har flørtet. Vi har kysset og vi har gått til sengs med menn med makt. Ikke alltid av kjærlighet, noen ganger også for å oppnå noe. Vi kan ikke glemme det fullstendig, kan vi vel? Har vi plutselig blitt redde for å avvise noen? Eller er vi redde for konsekvensene? Hva er konsekvensene? Dersom noen hadde strøket meg på ryggen under genseren mens jeg holdt et foredrag, ville jeg snudd meg og bedt han om å la det være. Joda, det kunne sikkert hatt noen konsekvenser. Kanskje ville jeg ikke blitt forfremmet. Kanskje ville jeg ikke fått lønnstillegget jeg er blitt lovet. Når pappa tar med seg sin fire år gamle datter inn i dusjen og tvinger henne til å suge seg, fordi han kan og fordi han vil, som straff, har det svært alvorlige konsekvenser. Det vil faktisk ha konsekvenser for resten av livet hennes. For hvordan hun vil komme til å leve livet sitt. Når pappa penetrerer datteren sin og datteren velger å forlate sin egen kropp, går noe i stykker inne i henne. For evig og alltid. Hun har ikke anledning til å be han om å la være. Hun vet ikke en gang om andre fedre gjør det samme med døtrene sine. Hun får først vite det etter at skaden er skjedd.

 

"Metoo" er åpenbart en viktig emneknagg, men ikke la den forstumme "Skyldogskam". Det er opp til oss. La oss gi barna den samme kampviljen og den samme innsatsen som vi har vært vitne til den siste måneden. Vi vet at vi kan og vi vet at barna fortjener det.

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna våre.

Og du, takk for at du leser! <3

12 kommentarer

Kristine Sontum

14.01.2018 kl.00:46

Takk for en fin blogg. Her har du meg kjenner meg igjen! Akkurat som du skriver om barnet i meg. Store konsekvenser å bli seksuelkt misbrukt av sin egen biologiske far. Forlot kroppen i smerte jeg og. Helt uforståelig!! Fordi jeg ikke klarer leve med denne sannheten hele tiden hver dag er personligheten min splittet opp noe som er utrolig vondt forholde seg til. Sånne hverdagslige ting blir ofte så bagatellaktig. Og å skulle kommunisere med mennesker uten traumebakgrunn er som å være en alien.... Takk for artikkelen og for lyset som blir satt på alvoret ulovligheten ved slike gjerninger. Det rareste er at politiet gjør altfor lite med slike saker. Å vi avhørte deg, men fordi du ikke klarer fortelle alt som skjedde i detalj (det blir for overveldende) så tror vi heller du er en løgner eller gal enn å ta til etterfølge alvoret på sinnet slike grove overgrep på barn får. Ingen vet hvor stor skade jeg har tatt av det her bortsett fra at psykologer og min nærmeste har sett en god del av alvoret og kampen dette medfølger. Takk. Fortsett tal på våre minste sine vegne jeg trenger det samfunnet trenger det barna ikke minst trenger det!!!!

Barnejuristen

14.01.2018 kl.21:08

Kjære Kristine Sontum, takk for din tilbakemelding og for at du leser bloggen. Det er utrolig leit å høre hva du har måttet oppleve og hva dine opplevelser har medført. At du på toppen av det hele føler deg sviktet av systemet er grusomt, men du er dessverre ikke alene. Du vet sikkert at det finnes flere måter å føle seg trodd på, bortsett fra å få vedkommende domfelt. Jeg håper du orker og etterhvert finner veien dit, slik at du får fred med deg selv. Det er ikke din skyld og du er en survivor. Glem aldri det. <3 Jeg sender deg mange gode tanker og lover at jeg skal fortsette å sette fokus på barnas rett til en trygg oppvekst.

Petter

14.01.2018 kl.19:06

Jeg er enig i at det er veldig viktig at slike ting ikke havner i skyggen.

Jeg er derimot uenig i at #metoo sender skygger over slike saker, snarere tvert i mot. Av alle emnetags som finnes på Twitter og andre SoMe er ikke #metoo en motpol. Begge trekker i samme retning. Alt #metoo gjør er å oppfordre til å si fra om denne typen overgrep, helt fra de hendelsene som bare skyldes dårlige sosiale antenner og forskjellige perspektiver, til de grovere sakene som bør anmeldes og som kan gi tunge mentale sår. At man står fram med de mer "hverdagslige" problemene er ikke en trussel mot de tunge problemene. Meldinger av typen #perfectMe, og #notMyProblem er langt større trussel.

Beklager hvis dette oppleves som negativt. Som sagt støtter jeg fokuset på dine typer saker. Jeg mener bare at fokus på begge er positivt, og derfor virker det feil å gjøre to gode saker som trekker i samme retning til motpoler.

Barnejuristen

17.01.2018 kl.21:26

Hei Petter, og takk for tilbakemeldingen din. Jeg forstår i stor grad hva du mener, men jeg personlig synes kampanjen har sporet helt av. Jeg oppfatter signaleffekten som sendes de som har vært utsatt for grove overgrep, særlig tenker jeg på barna, er at menn som utøver uønsket seksuell oppmerksomhet endelig må stå til rette for det, samtidig som ufattelig mange som forgriper seg på nettopp barn slipper unna. Jeg mener det er mildt sagt svært uheldig. Jeg skulle ønske barnas skjebne ville vekke like stor harme i både befolkningen og i politikken, som uønsket seksuell oppmerksomhet i arbeidslivet har gjort den siste tiden. Jeg ønsker slett ikke å gjøre to gode saker til motpoler, jeg synes vi bør kunne klare å fronte begge dele, for disse to gruppene kan aldri, slik som jeg oppfatter det, bli til en.

Anne M-67 generation

14.01.2018 kl.22:38

Ja, dette er meg det. Sånn var min barndom. Ikke min far, men min onkel.. Mitt liv er for alltid ødelagt, ikke bare på det psykiske planet, men også det fysiske, med skader på unevnelige plasser...Så disse "buhu han tok litt på meg" burde hatt sin egen knagg å henge slikt på, ikke #MeeTo, som er for de med ekte traumer, det være seg misbrukte som barn, voldtektsutsatte eller fått utført vold i form av slag og spark...

Barnejuristen

17.01.2018 kl.21:36

Kjære Anne M og takk for din tilbakemelding. Det er fryktelig trist å høre hva du har måttet erfare og det er særlig skjebner som din jeg har i tankene. Jeg ønsker meg minst like mye oppmerksomhet rundt den type ødeleggelse som du har måttet oppleve, som de historiene vi leser daglig om i mediene for tiden. Minst. Jeg sender deg gode tanker og husk; ingenting av det du har måttet lide gjennom er din skyld, du er en survivor. <3

Anonym

15.01.2018 kl.12:09

Tror kanskje ikke så mange vet hvor vanlig dette med pedofili, incest etc er?

Jeg er enig med deg!!! Dette burde virkelig mer frem i lyset. Jeg har aldri vært usatt for noe slikt, men jeg har 2 døtre på 6 og 9 år som går på skolen, sfo, fotball. Jeg er redd for hva dem kan møte på utenfor familien, tenker på barnehageonkler, lærere, trenere etc

Barnejuristen

17.01.2018 kl.21:53

Hei og takk for tilbakemeldingen din. Jeg tror beklageligvis du har rett, problematikken er nok mer utbredt enn det vi orker å ta inn over oss. Det eneste vi kan gjøre er å ta godt vare på barna våre og kjempe sammen for et system som viser større rettferdighet for nettopp barna, enn det det gjør i dag.

19.01.2018 kl.04:29

Saklig lei av all denne "Likestillingen av kvinner" og "Kvinner blir seksuelt trakkasert." Damene er like gale som menn, og dere er for lengst sidestilt, det dere prøver på idag, er og komme over, diktere hvordan livene deres kan bli best mulig uavhengig av hvordan det påvirker andre, det er greit (Ikke greit selvfølgelig) at damer har blitt undertrykt i mange århundrer, men det er ikke tilfellet lengre, og har ei heller vært tilfellet på noen tiår. Det dere prøver på idag, er og bli likestilt med menn men samtidig behandlet som prinsesser og dronninger, det er hykler fakter og direkte motbydelig.

38 gamle kvinnelige kulturministeren serverte en mindreåring alkohol og voltok han på en åker, hvor er henne blant alle mannfolka som diskriminerer?

Du hører mest om mannfolk fordi dem er i langt flere maktposisjoner enn kvinnfolk, ikke fordi dem på noen som helst måte er over kvinner, men fordi dem rett og slett er smartere. Og når det er flere mannfolk enn kvinnfolk i slike maktposisjoner, så er det helt naturlig at menn er det du hører mest om, men ikke tro ett eneste sekund at dere kvinnfolk er noe bedre, på mange områder er dere langt værre, da mannfolk generelt ikke går rundt og tror dem er så deilige slik det motsatte skjønn har en tendens til og tro.

Jeg har alltid syntes at det er så rart at alle jobbene damer og menn anser som "en jente sin jobb" er det menn som er verdens beste i, matlaging blant annet. Og jobber som både damer og menn anser som en "mann sin jobb" er det.... wait for it... menn som er aller best til i verden. Dere vil likestilles 110% med mannen, når i heiteste huleste skal det gå opp for dere at det ALDRI vil skje? Ikke fordi man ikke vil, men fordi naturen ikke tillater det. Du ble født ett kvinnfolk, kvinnfolk står svakere, det kalles "naturens gang", lev med det, slik er det bare.

Barnejuristen

21.01.2018 kl.10:43

Jeg takker for innlegget ditt og må fastslå at vi på ingen måte har den samme oppfatning av tingenes tilstand. Ha en fortsatt god helg.

Tigermamma

20.01.2018 kl.18:48

Jeg blir skremt av å lese ovenstående kommentar om kvinners nivå av likestilling i samfunnet. Og hva vil du egentlig si her? Er vi «sidestilte», eller må vi bare finne oss i at vi er underdanige og underordnet alle de smarte mennene i lederstillinger? Argumentasjonsrekken din er, på sitt beste, syltynn og inkonsekvent, og jeg sitter og tenker at holdninger som dine er grunnen til at kampanjer som #metoo i det hele tatt er eksisterer.

Barnejuristen

21.01.2018 kl.10:44

Kjære Tigermamma, takk for at du følger bloggen og takk for tilbakemeldingen din. <3

Skriv en ny kommentar

Barnejuristen

Barnejuristen

46, Tønsberg

Jeg er juristen med en særegen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe må gjøres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som ønsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har fått lære mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nære relasjoner. Jeg er også kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave å belyse, forebygge og engasjere. Jeg er Hilde Charlotte Sjølett.

Kategorier

Arkiv