hits

Gi fra deg rettighetene dine, du gale selvsentrerte kvinne.

Hva nsker vi lre barna vre? Og hvordan nsker vi formidle morgendagens helter den gode og helt avgjrende kunnskapen? Det er riktignok et par dager siden vi markerte kvinnedagen, men jeg har faktisk gtt og tenkt p dette en stund. Mens jeg hjalp datteren min p toalettet i formiddag, strk jeg henne som vanlig over ryggen mens jeg holdt henne og tenkte; denne lille stumpen har jeg laget inne i magen min. Av og til sier jeg det til henne ved leggetid ogs og stryker over den vesle magen hennes; den lille magen her har mamma laget inne i magen sin. Den store lille datteren min blir alltid tankefull og stryker meg gjerne som svar over magen min, mens hun hytidelig forklarer, at der inne har hun bodd. Det er vakre yeblikk, ikke minst ren og skjr sannhet. Naturen er simpelthen fantastisk.

 

Vi kjemper for kvinners rettigheter n dag i ret, p tross av at kvinnenes rettigheter har en enorm betydning for barna vre ogs. Nr jeg tenker p kampsakene som fremsettes p kvinnedagen, mener jeg de burde st p den daglige agendaen. De aller fleste er verdt kjempe for hver eneste dag. Selve feiringen av kvinnedagen fr forskjellige reaksjoner, noen mener at vi fremdeles har en lang vei g, andre igjen er av den formening at kvinnen aldri blir fornyd.

 

Illustrasjonsfoto: pathdoc / Shutterstock / NTB scanpix

 

Hvordan kan vi  kvinner bli fornyde?

 

Kanskje fler vi oss litt bedre den dagen kvinner ikke giftes bort mot sin vilje? Den dagen kjnnslemlestelse tilhrer historien? Den dagen kvinner bestemmer over sin egen kropp? Og det er bare et par eksempler som hadde gjort meg rimelig fornyd. Det skjer ikke bare der ute i den store verden, det skjer ogs i vrt eget skalt likestilte og trygge land. Fremdeles giftes 14 millioner jenter bort rlig, det er 39 000 jenter hver dag det. Det er stort sett snakk om unge forsvarslse jentunger. Hvert r dr 47 000 kvinner som flge av usikre aborter og svrt ofte er graviditeten en flge av voldtekt. Bare i Norge blir mellom 8 000 og 16 000 kvinner utsatt for nettopp voldtekt eller voldtektsforsk, samtidig som 20 000 kvinner fremdeles utsettes for kjnnslemlestelse bare her til lands.

 

 Vi kvinner trenger langt mer til at bli befriet enn mennene, fordi vi er langt mer underkuet enn dem.

 

Det uttalte tyske Clara Zetkin i 1910, under en internasjonal sosialdemokratisk kvinnekongress og personlig synes jeg det er en enkel oppsummering, som fremdeles m anses representativ p srgelig mange omrder. P den ene siden har vi jo et samfunn, der likestilling er en kjerneverdi, kvinner og menn nyter godt av de samme rettigheter og muligheter. Kvinnekampen kan synes handle om lnnsforhold, om posisjoner og maktfordeling. Vi har alts mye vre takknemlige for her i Norge. P den annen side finnes det kvinner fra fjerne verdensdeler som anses vre annenrangs. De fr ikke lov til g ut uten en manns tillatelse, de fr ikke lov til jobbe eller reise uten samtykke fra en mann. Mange har ikke ftt lov til delta p undervisning og kvinnene er alts alt annet enn fri. Noen av dem bor her.

 

Her i Norge har vi oppndd mye, det skal jeg ikke skyve under teppet, men det har vrt en lang kamp og det synes mange glemme. Kvinnen har inntatt arbeidslivet og mange av oss pryder oss med yrker som en gang var mannsdominerte. I 1978 ble lov om selvbestemt abort vedtatt. Vi kvinner har ftt mange rettigheter, likevel kjempes det fremdeles for likeverd, rettferdighet, fred og utvikling p mange omrder og i mange land. Se bare p #metoo-kampanjen - et globalt fenomen - som handler om seksuell trakassering p arbeidsplassen. Er det prisen kvinnen m betale for delta i arbeidslivet? Er det for kontrollere kvinnen? M kvinnen kontrolleres?

 

Mary Wollstonecraft, en britisk feminist, forfatter og filosof sa noe treffende en gang; Jeg nsker ikke at kvinner skal ha makt over menn, men over seg selv. Er det for mye forlangt? Hvorfor nsker menn makt over kvinnen?

 

Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix

 

Joda, manns- og kvinnerollen har hatt betydningsfulle endringer i lpet av de siste femti rene, ingen tvil om det. Samfunnet er dynamisk. Kvinner har ftt politiske verv og inntar maktposisjoner i samfunnet. Vi har for eksempel en kvinnelig statsminister. Dog er kvinnen overrepresentert hva vold og seksuelle overgrep i nre relasjoner angr. Menn tilbringer mer tid med barna sine enn de gjorde fr, noen gr til og med s langt, at de nsker de samme rettighetene kvinnen har som mamma. Moderne kvinner og menn deler stort sett p husarbeid og omsorgsarbeid, begge har gjerne ansvaret for familiens konomi, samtidig som de viktigste avgjrelsene tas i fellesskap. Forutsatt at de holder sammen. Etter bruddet kjemper srgelig mange om retten p barna og gr ikke av veien for diskriminere hverandre. P den ene side kan vi alts si at kjnnene har klart nrme seg hverandre p noen omrder, p den annen side dukker det alts opp nye omrder det kan kjempes om. Hva gjenstr? Og hvilke forskjeller m vi vre tilbyelige til akseptere?

 

Feministen, forfatteren og filosofen Simone de Beauvoir uttalte seg ogs klokt en gang; Kvinnen m ikke vre en kopi av mannen, eller mannen en kopi av kvinnen, likerett er ikke det samme som likhet.

 

Forsker vi bli like? Kan menn og kvinner noensinne bli like? Eller er vi fornyde dersom vi fr like rettigheter? Og endelig, kan vi noensinne oppn fullstendig like rettigheter eller er kampen fnyttes? Hva likestilling faktisk er, oppfattes svrt forskjellig av de fleste av oss og kan ses fra to perspektiver. Det dreier det seg om hva vi har lov til og hva som er forbudt - snn sett har vi i flge norsk lov likestilling. Men i vrt dynamiske samfunn oppstr stadig nye hendelser som frer til at kvinner og menn fler seg krenket i forhold til likestillingssprsmlet. Det er kanskje ikke s rart, det er jo faktiske forskjeller p menn og kvinner, vi er skapt snn. Det heter seg, at det ikke str i veien for at alle kan f like rettigheter og muligheter i samfunnet. Noen ganger er jeg imidlertid usikker p hvor bokstavelig det br forsts. Kan det vre at kjnn br hensynstas? Er det mulig la vre?

 

Nr vi snakker om likestilling - nsker vi da utslette forskjellene eller oppn like rettigheter? Jeg er sannelig min hatt ikke helt sikker lenger. Og hvor gr i s tilfelle grensene?

 

En av de aktuelle kampsakene p likestillingsfeltet i Norge per i dag, trekker jo faktisk i menns favr og saken rokker ved noe helt fundamentalt slik jeg ser det, nemlig ved biologien. Bare se p debatten om mammapermisjonen. En nybakt mamma gikk ut i media og fortalte stolt at hun var tilbake i arbeid tre dager etter fdsel og at ektemannen skulle ta hele permisjonen. Det resulterte, ikke uventet, i et ramaskrik i befolkningen. Likestillings- og diskrimineringsombudet mente riktignok at et fravr p tre dager var i minste laget, likevel har hun foresltt en ordning som sttter kvinner i prioritere karrieren raskere. Her oppfordres alts kvinnen til prioritere karrieren fremfor barnet sitt. Forslaget kan i tillegg bety at familier totalt sett fr langt mindre tid med barnet enn i dag. Mor og far skal dele permisjonen i to og dersom far ikke tar sin halvdel mister familien retten til denne permisjonen. Det kan bli uhyggelig mange barn som mister verdifull tid med mammaen sin. Er vi virkelig blitt s selvsentrerte? Nr vi ser p den moderne forskningen om barns behov, kan det jammen se snn ut. Fdselspermisjonen er ett helt r i Norge. Det er ikke av hensyn til foreldrene, men for tilfredsstille barnets behov. Det er alts barnet som blir straffet. Det er barnet som i verste fall blir overlatt ukvalifisert personell i en barnehage. Dette er da ikke veien g, er det vel? Forslaget er kalt kunnskapslst av flere, og jeg er hjertens enig.

 

Illustrasjonsfoto: : Thinkstock by Getty-Images

 

Jeg sier ikke at mor og far ikke kan dele permisjonen, men den br beholde sin lengde. Jeg sier heller ikke at mor er bedre enn far, men det er fremdeles mor som setter barnet til verden og hun fortjener en medbestemmelsesrett. Foreldreferdigheter blir ofte fremholdt fr kjnn og jeg kan for s vidt vre enig. Dog br det frie valg og biologien hensynstas. Et minsteml, som jeg ser det. Om ikke av andre grunner, s i alle fall for barnas del. Det er jo bemerkelsesverdig hvor raskt kvinner og barn mister sine rettigheter. For f rett p foreldrepenger m kvinnen nemlig ha lnnet arbeid, dermed er lnnet arbeid en forutsetning for i det hele tatt bli mamma. P den annen side er alts nasjonen i ferd med velge kjnn bort. Kvinner forventes g inn i forsvaret p lik linje med menn, uten oppn den samme plassen i samfunnet eller lnnen for likt arbeid. Og n skal alts menn ha omsorg for spedbarn p lik linje med kvinnen, p tross av at de ikke er utstyrt med de samme biologiske og ndvendige verktyene som barnas mdre. Er vi i ferd med velge bort biologien til fordel for likestilling? Er dette fremtidens agenda p kvinnedagen?

 

Denne formiddagen, mens jeg trket veslemor i stumpen, var hjertet mitt fylt av kjrlighet. Jeg lurer p om det er alle foreldre forunt kjenne p denne fantastiske flelsen som ofte inntar hjertet mitt, eller om det er den flelsen de kaller morsflelse? Jeg forestiller meg det kjreste jeg har miste friheten, bli diskriminert fordi hun er kvinne, st uten makt og innflytelse. Det er ingen god tanke og jeg slr den alltid kjapt fra meg igjen. Men er jeg sikker p at det aldri kan skje?

 

P tross av at kvinnene her til lands har kjempet seg frem til bde muligheter og rettigheter, er de ikke likestilt menn. #Meetoo-kampanjen er en pminnelse om nettopp det. Det samme er statistikken p overgrep p alt fra sm pikebarn til voksne kvinner i nre relasjoner. Voldtekt. Ikke minst reaksjonene fra bde samfunn og rettsapparat. Vi har utviklet begrep som sovevoldtekt og seksuell omgang med noen som er bevisstls eller av andre grunner ute av stand til motsette seg handlingen. Det er jo egentlig uhrt at vi har s lite respekt for hverandre. Vi hrer at kvinnen br kle seg anstendig og at klesstilen kan vre en medvirkende rsak til overgrepet. Hun m p den mten ta del i ansvaret. Er kvinnen i ferd med bli annenrangs igjen? Er det slik at idet vi oppnr en rettighet, m vi gi en annen fra oss?

 

Illustrasjonsfoto: audio-luci-store.it/Flickr 

 

Noen ganger ser jeg p datteren min og lurer p hvordan livet hennes er nr hun blir like gammel som jeg er i dag. Skal vi tro en rapport fra World Economic Forum, tar det hele 170 r fr vi oppnr full likestilling p verdensbasis. Det innebrer at hun vil vre nrmere en fullstendig likestilling den dagen hun er p min alder, enn det jeg er per i dag og jeg mener egentlig ha ganske gode rettigheter som kvinne. Sprsmlet er om vi holder en st kurs mot nettopp full likestilling. Samfunnet er jo som jeg var inne p dynamisk og en seier innen likestilling for kvinnen ser ofte ut til kunne fre oss i en ny kamp om noe annet. Jeg hper og formoder imidlertid at hun lever et godt liv, datteren min, at hun drar nytte av gode muligheter i samfunnet og at hun respekteres for nettopp det vre kvinne. Jeg antar at hun slipper st p barrikadene hvert r den 8. mars. Jeg hper hun slipper prioritere bort barnet sitt, for kunne opprettholde en karriere. Likeledes hper jeg hun har truffet en raus pappa til sine barn, som evner ta vare p bde barna og henne. Ogs dersom de skulle velge g hver sin vei, skulle jeg nske at han ikke forsker utkonkurrere henne som mamma, men velger  sttte henne og p den mten appellere til rettferdigheten i henne. Jeg hper at vi - dagens foreldre - forstr at nskene jeg har for datteren min og du for datteren din, gjemmer seg i avgjrelsene vi tar i samfunnet per i dag. Det er vi som har regien for morgendagens premiere. P den mten kan vi legge fringer for hvordan vre barn vil komme til hndtere prinsippet om likestilling. Vil de kjempe mot hverandre, eller vil de kanskje st sammen for stoppe tvangsgifting, kjnnslemlestelse, vold og tortur? Vil de nske utfylle hverandre som ulike kjnn eller vil de ske utslette hverandres srtrekk? Det er i stor grad opp til oss, slik jeg ser det. Hver eneste dag.

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Barnejuristen tilbyr ogs foredrag. Flg gjerne Barnejuristen p Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna vre.

Og du, takk for at du leser! <3

 

8 kommentarer

Helena Westergren

12.03.2018 kl.02:02

veldig bra skrevet!

Barnejuristen

12.03.2018 kl.07:12

Tusen takk Helena Westergren, det er hyggelig hre. :)

Phantomblue

12.03.2018 kl.11:03

Dette med bestemme over egen kropp,gjelder jo bare s lenge du bruker den til feministiske ting.Eller skal du jo "brennes p blet"

Er jo dette vi hrer hver gang noen velger bli stripper,hore eller porn.skuespiller eller nakemodel.

Er enig med deg for all del.Men..Enkelte m akseptere at noen kvinner kan ha lyst ta kontroversielle valg.Uten at de skal angripe dem for det.

Nr man har retten til bestemme over egen kropp,s m vi kunne akseptere at vi ikke ndv trenger like valgene de tar

Barnejuristen

14.03.2018 kl.19:01

Hei Phantomblue og takk for tilbakemeldingen din.
Jeg tenker helt enkelt at fra den dagen man setter barn til verden, br man evne sette barnas behov foran sine egne. Det gjelder forvrig bde menn og kvinner. Dog er det slik, at kvinnene brer barnet fram og har de ndvendige biologiske verkty. Snn er n en gang livet. :)

Bolla

12.03.2018 kl.17:29

Veldig bra skrevet! Sitter her med min lille datter og tenker det samme..

Barnejuristen

14.03.2018 kl.19:03

Tusen takk Bolla, setter pris p hre det. :) Kos deg med vesla. <3

Linda Eline

29.06.2018 kl.17:31

Mange uskikkede mdre gjemmer seg bak "det biologiske prinsipp", dessverre.

Det er innmari bedritent gjort mot alle de fantastiske mdrene som er godt skikket og vel s det. Akkurat som det anmelde noen for voldtekt uten ha blitt voldtatt, eller beskylde fedre for pedofili uten at det er tilfelle, ja det gjr situasjonen ti ganger verre for alle reelle ofre for slike grove forbrytelser.

Man m begynne klare se p folk som unike individer med sine unike styrker og svakheter. Man m vektlegge faktiske forhold, ikke argumentere med gruppetilhrighet.

Flott at det finnes en advokat som er s engasjert i et viktig juridisk fagfelt som barnerett, hper du ikke er en av de mange som lar deg lure av psykopatiske og narsissistiske foreldre, uansett kjnn.

Mvh Linda Eline Hyvri

Barnejuristen

12.07.2018 kl.11:15

Hei Linda Eline og takk for dine tanker. Jeg er i aller hyeste grad tilbyelig til vre enig med deg, og jeg forsker alltid se den psykopatiske og narsissistiske forelderen som er representert i begge kjnn og i mange forskjellige utfrelser. Dessverre.

Skriv en ny kommentar

Barnejuristen

Barnejuristen

46, Tnsberg

Jeg er juristen med en sregen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe m gjres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som nsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har ftt lre mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nre relasjoner. Jeg er ogs kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave belyse, forebygge og engasjere. Jeg er Hilde Charlotte Sjlett.

Kategorier

Arkiv