Har du noen gang opplevd å sitte på sengekanten å betrakte barnet ditt? Kjent hvordan hjertet svulmer av kjærlighet? Når maktesløsheten av ikke å få gjort godt nok for det vakre mennesket som ligger der inntreffer, aldeles uskyldig og ren for noe som helst negativt? Det negative er det gjerne vi voksne som bidrar med. Har du noen gang spurt deg selv hvordan barnet ditt opplever det, når samlivet deres, utgangspunktet for barnets eksistens, går mot slutten? Har du ikke? Da er det kanskje på tide? Det er utvilsomt et spørsmål vi bør reflektere litt rundt. Uansett.

Det er alltid vanskelig å avslutte noe som har resultert i felles barn. Tusen spørsmål, som man aldri helt har tatt stilling til dukker opp. Og nettopp fordi man aldri så noen grunn til å berøre temaet, kan man risikere å møte på andre tanker og reaksjoner enn forventet. Ta for eksempel barnefordelingen. Fordelingen av barnas tid ved samlivsbrudd, kan være et konfliktfylt tema når ekteskapet er over, eller samboerskapet oppløses. Et barn har i utgangspunktet rett til kontakt med begge foreldrene, men hvordan man løser dette med barnefordeling varierer veldig. Det som imidlertid er helt avgjørende, er barna. Deres rettigheter. Deres beste.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Barnejuristen opplever at de vanligste spørsmålene som dukker opp ved et samlivsbrudd, dreier seg om foreldreansvar, barnets faste bosted og samværsrett. Det er imidlertid ytterst viktig å ikke glemme prinsippet om barnets beste, midt oppe i en familieoppløsning. Det er vanskelig nok for barna å forholde seg til at foreldrene går hvert til sitt. Det er vår oppgave som foreldre, å gjøre prosessen så skånsom for barna som overhodet mulig. Å passe på at barna ikke må ta regningen for våre valg.

Foreldreansvar

Foreldreansvaret innebærer at barnet har krav på omsorg, trygghet og kjærlighet fra foreldrene sine. Det å ha foreldreansvar innebærer plikter. Plikter til å ta gode avgjørelser som gjelder barnets personlige forhold. Dette kan være valg av navn, trosretning, valg av barnehage og skole. Det må også gis samtykke til søknad om pass, flytting til utlandet og medisinske inngrep, ved delt foreldreansvar. Dersom foreldrene har vært gift, vil de automatisk fortsette å ha felles foreldreansvar etter samlivsbrudd, med mindre det inngås avtale om noe annet. Det samme gjelder foreldre som har vært samboere, og som har vært registrert på samme adresse i folkeregisteret. I tilfeller der foreldrene aldri var gift og aldri bodde sammen, er Barnelovens utgangspunkt at mor har foreldreansvar alene, jf. barneloven § 35. Barneloven § 56 åpner imidlertid for at far kan kreve å få del i foreldreansvaret. Videre følger det av barneloven § 48, at avgjørelser om både foreldreansvar, fast bosted og samvær, skal avgjøres med barnets beste i fokus.

Barnets beste

Barneloven bygger på det grunnprinsippet, at hensynet til barnets beste er det sentrale vurderingstema for enhver avgjørelse i alle barnefordelingssaker. Barnets beste vil alltid bli et resultat av en konkret helhetsvurdering, hvor flere relevante momenter inngår. Det enkelte barns behov og interesser vil alltid være avgjørende. Dette er også i tråd med FNs barnekonvensjon artikkel 3, hvor det heter at …“ved alle handlinger som berører barn, (…) skal barnets beste være et grunnleggende hensyn”. Barnets beste kan imidlertid fremstå som et vagt begrep. Det er dermed viktig å bli kjent med flere avgjørende momenter, for å få en god forståelse av prinsippet. De momentene som vurderes i forhold til hva som er barnets beste, er blant annet status quo-prinsippet. Prinsippet handler om risikoen ved miljøskifte. Det som betraktes som miljø, er det ytre miljøet, som barnehage, skole, fritidssysler og venner. Det indre miljøet derimot, handler mer om skifte av omsorgsperson. De personlige egenskapene ved omsorgspersonen, vil også gjennomgå en vurdering. Hvem av foreldrene er mest samarbeidsvillig? Hvem av dem kan bidra til den beste og mest samlede foreldrekontakt? I tillegg vil barnets ønske få betydning. Fra barnet er 7 år, skal det gis anledning til å uttrykke sin mening. Fra barnet er 12 år gammelt, skal det legges vekt på barnets mening. Et annet viktig moment, er barnets rett på å opprettholde en samlet foreldrekontakt. Videre vil barnets følelsesmessige tilknytning bli tillagt vekt. Hvem har faktisk hatt omsorgen? Hvem føler barnet seg mest knyttet til? Det å ikke separere søsken er et hensyn som ofte får anvendelse. Ettersom søsken ofte har en nær tilknytning, vil det ikke være i barnas interesse å skille dem. Endelig, kan barnets kjønnsidentifikasjon få betydning. Da vil man se på barnets behov for kjønnsidentifikasjon, for eksempel i puberteten.

Fast bosted

I utgangspunktet har foreldrene full avtalefrihet, til å kunne bestemme barnets faste bosted. Avtalen kan inngås mellom foreldrene privat og med hjelp fra et familievernkontor, eller gjennom juridisk bistand. Dersom foreldrene ikke blir enige, kan saken føres for retten. For foreldre som har vært gift, er det imidlertid påbudt med mekling før sak reises for retten. For foreldre som har vært samboende, er mekling frivillig.

Retten på sin side, treffer gjerne en avgjørelse på hvor barnet skal bo fast, ut fra en konkret vurdering av hva som anses å være barnets beste. Retten avgjør som regel fast bosted hos far eller mor. Heller sjelden kommer retten til at barnet skal ha delt bosted, da det er en ordning som krever et tett og godt samarbeid mellom foreldrene. Er saken først tatt inn for retten, innebærer det gjerne at samarbeidsklimaet mellom foreldrene ikke legger til rette for delt bosted. Hvilket sted som er til barnets beste å bo fast, avgjøres etter en konkret helhetsvurdering i hver enkelt sak.

Samvær

Samværsretten bygger på barnets rett til kontakt med begge foreldrene etter et samlivsbrudd. Det er dette prinsippet som er utgangspunktet for barnelovens bestemmelser. Barnet skal ha denne retten, selv om foreldrene ikke lenger bor sammen. Det er i utgangspunktet opp til partene å avtale omfanget av samværsretten. Dersom foreldrene ikke klarer å komme til enighet, kan saken bringes inn for en domstol. Før sak reises, skal det imidlertid foretas mekling mellom partene. Er ikke mekling gjennomført, foreligger heller ingen meklingsattest, som er en hovedregel for å få saken behandlet. Samværsretten skal innrettes i tråd med barnets beste. Barnelovens normale ordning er en ettermiddag i uken, annenhver helg, tre uker i sommerferien og jul eller påske. Det er imidlertid viktig å nevne, at lovens normalordning bare er et utgangspunkt, som nødvendigvis ikke passer for alle. Igjen, vil en vurdering av hva som er til barnets beste være avgjørende.

Hvordan tror du det vil føles i etterkant av en omfattende prosess? Der du sitter på sengekanten å betrakter barnet ditt. Med et svulmende hjerte, som bare skriker av kjærlighet. Har du tatt hensyn til barnets beste? Har du husket maktesløsheten av ikke å få gjort godt nok for barnet ditt? Hva er godt nok? Finnes godt nok? Når alt annet faller fra hverandre, er det viktig å sette seg inn i barnets situasjon. Hvordan opplever barna det å miste en forelder og samtidig bli stående midt i skuddlinjen, for kampen om foreldrenes rettigheter. Jeg tror det er usedvanlig viktig å se det hele fra et barns perspektiv. Spesielt med tanke på at barnet aldri har tatt noen valg, men er helt overlatt deres måte å håndtere deres valg på. Er det overhodet foreldrenes rettigheter som bør vurderes? Barna våre fortjener det aller beste. Vi bør være sikre på at barnas beste ivaretas uavhengig av situasjonen. Til og med når alt annet faller fra hverandre. Eller kanskje akkurat da?

Står du foran et samlivsbrudd? Midt i kanskje? Har du ytterligere spørsmål i forhold til foreldreansvar, barnets beste, fast bosted eller samvær? Ta gjerne kontakt med Barnejuristen. Se www.barnejuristen.no for tilbud om rettshjelp. Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram også, for oppdateringer på temaer Barnejuristen er opptatt av. Barna våre! <3 Takk for at du leser!

kan det ha mange forskjellige følger. Det aller viktigste, er imidlertid at vedtaket er fattet på riktig grunnlag og i barnets beste interesse. Barnejuristen har den siste tiden hatt endel å gjøre i saker om barnevern og akuttplasseringer. Jeg ser et akutt behov for å redegjøre litt rundt vedtaket, og hva man kan gjøre dersom man er redd barnevernet skal banke på døren.

Utgangspunktet for denne redegjørelsen er såre enkel og har sitt opphav i en hendelse denne uken. Mandag kom barnevernet. De banket knapt på døren, før de viste frem vedtak om å akuttplassere en liten pike utenfor hjemmet. En ung mor hadde hatt et langvarig ønske om barn, og da piken så dagens lys, var lykken stor. Dessverre fikk den lille familien tidlig kontakt med barnevernet. Mandag dukket de altså opp og tok med seg det kjæreste mammaen hennes hadde. Forhistorien til denne hendelsen er i og for seg ikke viktig, det jeg anser for å være viktig er å få hjelp før konsekvensene er så store at det ikke finnes noen vei tilbake. Slike akuttvedtak kan nemlig ha fatale konsekvenser. For denne lille piken, som ble hentet av barnevernet på mandag, har vedtaket hatt konsekvenser som aldri kan bøtes på. Hun vil aldri møte mamma igjen, for samme ettermiddag fant de mammaen hennes påkjørt av toget. Hun hadde sagt at hun var sliten og ville legge seg litt nedpå. Det gjorde hun altså på togskinnene. En så sørgelig historie at man automatisk føler for å felle noen tårer. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Om mammaen til den lille jenta har gjort noe galt, skal jeg ikke gå inn på her, for vanligvis foreligger det noen feil og mangler når barnevernet banker på døren. Dog finnes det også situasjoner der andre tiltak enkelt kunne vært forsøkt, før et såpass inngripende tiltak iverksettes. Noen ganger kan barnevernet vurdere at barnets omsorgssituasjon er så dårlig at det ikke vil nytte med et hjelpetiltak, og kanskje vurderer de saken dithen at det ikke finnes tid til å avvente en ordinær sak om omsorgsovertakelse. Da har barnevernet anledning til å akuttplassere barnet utenfor hjemmet. Et vilkår må imidlertid være oppfylt før barnevernet kan fatte et slikt akutt vedtak. Det må være “fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet” jf. barneloven § 4-6. Typiske situasjoner vil være der barnevernet mistenker at et barn blir mishandlet, enten av foreldre eller andre nærstående, eller at omsorgen er så mangelfull at det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende, herunder sorterer manglende omsorg, psykiatri, rus eller liknende problemstillinger. Andre grunner kan også være at barnet har særskilte behov, eksempelvis medisinske, som foreldrene ikke evner å ivareta, og det er fare for at foreldrene vil kunne unndra seg en undersøkelse.

Et akuttvedtak fattes som regel av barnevernets leder med godkjenning av fylkesnemnda. Dette kan faktisk skje uten at fylkesnemnda foretar en inngående vurdering av om vilkårene er oppfylt. Det er gjerne her Barnejuristen river seg litt i håret. Forstå meg rett, det er uten tvil gode nyheter at det i prekære situasjoner finnes muligheter til å fjerne barnet fra skadelige omgivelser. Noen ganger vurderes imidlertid disse situasjonene noe ulikt fra kommune til kommune. Jeg synes personlig at det er bedre å fjerne et barn en gang for mye, enn en gang for lite. Jeg synes bare den varierende praksisen er frustrerende. Noen ganger fjernes barn fra omgivelser der det lett kunne vært avhjulpet i hjemmet, andre ganger lider barn seg gjennom skjebner som etterlater seg dype arr i både sjel og sinn. Hvorfor er det egentlig sånn? Og hva vil Barnejuristen råde deg til?

Dersom det skulle komme til ufrivillig kontakt med barnevernet, vurder din egen omsorgsevne. Det er alltid mulig å snu en situasjon som ikke er optimal. Man trenger selvinnsikt og vilje. Dersom du etter en liten analyse kommer frem til at det ikke er noe i veien med omsorgsevnen din, bør du likevel kontakte juridisk bistand. Dersom du ikke har noen svin på skogen, er det like greit å tøyle stoltheten og imøtegå en undersøkelse og kanskje til og med hjelpetiltak i hjemmet. Vær ydmyk og imøtekommende, det er barnet ditt det dreier seg om, og barnet ditt har fortjent det aller beste.

Dersom barnet ditt allerede er tatt ut av hjemmet ved et akuttvedtak, er det helt avgjørende å kontakte juridisk bistand omgående. Du vil kunne få hjelp til å påklage akuttvedtaket. Fylkesnemnda vil etter mottatt klage behandle saken i et kort møte. Foreldrene får gjerne mulighet til å forklare seg og imøtegå påstandene til barnevernet. Foreldrene vil også normalt ha anledning til samvær med barnet når barnet plasseres utenfor hjemmet ved et akuttvedtak. Samværsomfanget er gjerne litt større enn ved omsorgsovertakelse, ettersom et akuttvedtak ikke er en varig løsning. I mange av disse situasjonene er målet å bringe barnet hjem til foreldrene igjen. Fylkesnemnda kan imidlertid ta stilling til samværsomfanget ved en behandling av klage på akuttvedtaket.

Ofte forbereder barnevernet en sak om omsorgsovertakelse allerede når de fatter et akuttvedtak. Da må det sendes en begjæring om omsorgsovertakelse til fylkesnemnda innen 6 uker. Utelates dette, vil akuttvedtaket automatisk falle bort. Det er som du ser her, viktig å få juridisk bistand på et så tidlig stadium som mulig, slik at omsorgsovertakelse kan unngås. Jovisst har du rett, det kan absolutt være helt på sin plass å forberede en omsorgsovertakelse. Dog har det unntaksvis vist seg at situasjonen har blitt feil interpretert også. Barnet vil på samme måte lide i en slik situasjon. Mange traumatiseres sågar. Ta gjerne kontakt med Barnejuristen for råd og veiledning, men husk, Barnejuristen står på barnets side.

Hendelsen jeg fortalte om innledningsvis er sann og har uten tvil hatt fatale konsekvenser. Den minner oss på at disse type saker er vanskelige og ytterst delikate. Det er viktig at vi som samfunn søker å oppnå en helhetlig praksis, slik at vi ikke hjemsøkes av den dårlige samvittigheten når saken får et så ulykkelig utfall. Kunne vi løst det annerledes? Hva med ettervern også for foreldrene? Vil ikke det til syvende og sist også vært i barnets interesse? Kunne piken beholdt moren sin?

Behandle ditt barn med respekt og kjærlighet. Dersom du ikke gjør det, må nemlig noen andre gjøre det. Kjenner du noen som kunne trenge råd og veiledning fra Barnejuristen? Del gjerne innlegget. Og du, takk for at du leser. <3

Besøk meg gjerne på www.barnejuristen.no, Facebook og Instagram, for tilbud om rettshjelp og oppdateringer på temaer Barnejuristen er opptatt av. Barna våre! <3

Jeg vet at noen av mine lesere synes det har vært i overkant mye fokus på overdreven alkoholbruk i julehøytiden. Jeg har fått tilbakemeldinger fra noen, om at de føler seg usikre og kanskje litt forhåndsdømt, når det pekes på hvilke konsekvenser alkoholbruken har for barna. Derfor vil jeg følge opp med dette innlegget og fortelle deg hva mas kan bidra til. Kanskje det kan glede deg litt også? Jeg jubler nemlig. Jeg tror at maset fra mange av oss med særinteresse for barnas trygge rammer, faktisk har kommet mange for øret. Det er gode nyheter det.

Vanligvis er nemlig desember preget av henvendelser fra barn som er bekymret for alkoholbruken til foreldrene. I år har imidlertid nettopp disse henvendelsene ikke pekt seg ut i så stor grad som tidligere. Dette rapporteres fra Alarmtelefonen for barn og unge. Er ikke det fantastiske nyheter? Drøyt 6000 barn og voksne har kontaktet barnas alarmtelefon i 2016, men det har altså vært færre henvendelser om foreldre som har drukket seg fulle i jula. For meg, utgjør disse nyhetene noe jeg vil betegne som en pangstart på det nye året. Og dere, jeg håper vi tar nettopp de nye tradisjonene med oss inn i det splitter nye året, samtidig som vi jobber videre med dem. Jeg må i tillegg advare, for jeg vil komme til å mase litt om barn og alkoholbruk også i 2017. Det viser seg jo faktisk å fungere. Jeg tror nemlig at den hjerteskjærende filmsnutten til AV-OG-TIL, de stadige påminnelsene fra barna som har opplevd julefylla og kanskje den usikre magefølelsen vi voksne blir sittende tilbake med, faktisk gjør en forskjell. Jeg tror det er mange som har tenkt litt på hvordan barna deres oppfatter dem i julehøytiden, med et par akevitt innabords. Og det er gode tanker dere, veldig gode tanker. Kanskje er vi i gang med en helt ny trend, ved å etablere et mer bevisst forhold til eget alkoholforbruk i julehøytiden? Jeg håper i så tilfelle trenden får følge oss resten av året også.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det rapporteres likeledes om at barn i mye større grad selv tar motet til seg og ringer alarmtelefonen. Tidligere var det en større andel voksne som ringte, men andelen barn som ringer stiger. Også noe å verdsette i det nye året. De voksne har i hovedsak tatt kontakt ettersom andre instanser som Familievernkontor, barnevern, psykologer og fastleger har holdt stengt. De som jobber på Alarmtelefonen for barn og unge er kompetente og vant til å håndtere kriser knyttet til barn og unge, og de ser økningen av barn som henvender seg, udelt som positivt. Det betyr jo faktisk at barna selv forstår at det ikke er ok å utsette dem for så mye alkohol i høytiden. Jeg heier i alle fall på barna. I 2016 var halvparten av henvendelsene til alarmtelefonen fra barn og unge under 18 år. Det er veldig bra og betyr at hjelpetiltakene gjør nytten sin.

140 kommuner i Norge har knyttet sin barneverntjeneste til alarmtelefonen. Telefontjenesten som i utgangspunktet startet som et pilotprosjekt, er per i dag et fast nasjonalt tilbud. Det er imidlertid viktig å understreke, at tilbudet ikke bare har god funksjon i høytidene, alarmtelefonen har åpent hver dag mellom kl. 15:00 og kl. 08:00 neste morgen. I helgene og på helligdager er telefonlinjene åpne hele tiden.

Dessverre får alarmtelefonen inn meldinger om barn som blir slått, mishandlet eller utsatt for seksuelle overgrep også. Likeledes er det endel henvendelser fra barn med foreldre som ikke klarer å samarbeide etter et samlivsbrudd og som trenger hjelp til å stå i konfliktene. Vi må aldri glemme at det er en stor utfordring for barn å leve med foreldre som ikke klarer å samarbeide. Det at barn utsettes for vold eller andre overgrep, er helt uholdbart. I disse tilfellene er det veldig viktig å be om hjelp.

Men nettopp i dag, vil jeg glede meg over den lille seieren det er, at færre barn har henvendt seg om foreldrenes julefyll. Det er en god tanke, at foreldre selv har utvist et måtehold sammen med barna sine i julehøytiden. Det hjelper å snakke om det. La oss snakke masse sammen i 2017 også.

Takk for at du leser! <3 Besøk meg gjerne på www.barnejuristen.no, Facebook og Instagram også, for tilbud om rettshjelp og oppdateringer på temaer Barnejuristen er opptatt av. Barna våre! <3