Endelig er det forbudt med sexleketøy formet som kroppen til et mindreårig barn

Barnejuristen har uttalt seg i forhold til temaet tidligere. Se blogginnlegget av 9. mars 2017. Der ble bruken av seksualiserte dukker problematisert. Den gangen var dukkene lovet forbudt. Det ble beslaglagt til sammen 23 svært naturtro sexdukker innenfor et år. Barnejuristen skrev den gang at det ikke kan levne tvil om hva dukkene er ment å brukes til, ettersom de fremstiller barn helt ned i fem-seks års alderen. Spørsmålet om lovligheten av disse dukkene har nå versert på alle nivå innenfor domstolen. Høyesterett har konkludert.

 

Bildet er lånt til illustrasjon

 

Hålogaland lagmannsrett dømte en mann fra Finnmark til 60 dagers fengsel på vilkår, i tillegg til en bot, for å ha bestilt en seksualisert dukke som så ut som et barn. I Fredrikstad tingrett valgte retten å inndra en sexdukke og ga mannen en bot. I Nord-troms tingrett ble en mann dømt til fengsel på vilkår, i 45 dager. Det har imidlertid vært usikkerhet knyttet opp mot vurderingene og hvorvidt bruk av sexdukker kan omfattes av straffeloven § 311. Høyesteretts ankeutvalg poengterer i sin kjennelse at spørsmålet ikke har vært prøvd av Høyesterett tidligere.

 

I Hålogaland lagmannsrett avfeide retten tiltaltes forklaring om at den japanske sexdukken kunne bestilles med forskjellige bryststørrelsen som fullstendig irrelevant, og uttalte at: “Dukken er tenkt å forestille et jentebarn langt under pubertetsalder”. Tiltalte anførte gjennom sin advokat, at dukken ikke omfattes av straffelovens forbud mot seksualiserte fremstillinger av barn, og at det heller ikke finnes rettspraksis som gir grunnlag for å konkludere med det.

 

Et sentralt spørsmål har vært om bruken av sexdukker har en forebyggende effekt, eller om de gjør det siste skrittet til misbruk av levende barn enklere. En sexdukke kan kanskje fremstilles som en effektiv løsning på et ubehagelig og straffbart problem. Det finnes nemlig voksne mennesker som føler seg seksuelt tiltrukket av barn. De mener at bruk av sexdukker er en handling uten offer, og mener det er vanskelig å dømme det som umoralsk eller kriminelt. Pedofile har ønsket tilgang på dukkene for å få utløp på sine lyster og mener at de forhindrer overgrep. Forskningen har imidlertid ikke kunnet bidra med sikre svar. Det har således vært et stort behov for avklaring. Spesielt sett i sammenheng med hvilken funksjon lov og rett spiller inn i vår samfunnsetikk. Lov og etikk har riktignok forskjellige oppgaver, men innehar en svært viktig korrelasjon, hvor loven spiller en helt avgjørende rolle i forhold til hvordan vi utvikler vårt moralske kompass. Det kreves forholdsregler og innsikt for å handle på tvers av ønsker og lyster. Noen ganger kan vi ikke noe for hva vi føler, men er avhengige av å regulere hvordan vi lar disse følelsene få sitt uttrykk gjennom handling.

 

Bildet er lånt til illustrasjon

 

Etter at Høyesterett konkluderte med at besittelse av sexdukker som forestiller barn er straffbart, finnes ikke lenger noen tvil. Barnejuristen er utrolig glad for denne avgjørelsen. Høyesterett legger avgjørende vekt på at dukkene seksualiserer barn, og det er et helt sentralt poeng mener Barnejuristen. Barn skal aldri utnyttes som midler for de voksnes tilfredsstillelse. Men dukkene er ikke virkelige barn og blir således heller ikke ofre for seksualisering, er det sagt. Det er nettopp derfor denne høyesterettsdommen er så viktig.

 

Lagmannsretten beskrev dukkene som sexleketøy formet som kroppen til et mindreårig barn. Høyesterett gjorde de samme vurderingene og kom til en tilsvarende konklusjon. Det ble uttalt at dukkene hadde anatomi og proporsjoner som et barn, og at de var utformet med tanke på seksuelle formål. Etter Høyesteretts syn fantes ingen tvil om at dukken innebar en seksualisering av barn. En enstemmig Høyesterett konkluderte med at all befatning med disse seksualiserte dukkene som fremstiller mindreårige, rammes av straffelovens forbud mot seksualiserte fremstillinger av barn. Heldigvis.

 

Dersom du eller noen du kjenner trenger juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning eller ring direkte på 922 91 662. Barnejuristen tilbyr også foredrag, send en mail på [email protected] Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna våre.

Og du, takk for at du leser! <3

Dom for menneskerettighetsbrudd vil utvilsomt få stor prinsipiell betydning.

Jeg vet ikke om du leste det siste blogginnlegget mitt. Hvis ikke, gjør det gjerne her. Det handlet om rettssikkerhet i møte med barnevernet, også for foreldrene. Barnejuristen mener jo at det faktisk kan være til barnas beste. Jeg vet ikke om du har fått det med deg, men en rykende fersk dom fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen kom som et alvorlig varsel til Norge, om at noe er fullstendig galt når det kommer til rettssikkerheten for mange involvert i barnevernssaker.

 

Norge har krenket en mors og hennes barns rettigheter, det følger av denne helt nye dommen fra EMD. Norge hadde ikke rett til å adoptere bort Trudes sønn til fosterforeldrene. Det har nå 13 av 17 EMD-dommere avgjort. Da Trude kjempet for å beholde sønnen sin, vant hun frem i tingretten. I alle de andre rettsinstansene fikk barnevernet medhold – helt opp til Høyesterett. Også i saken om adopsjon.

 

Da barnevernet tilbake i 2012 klarte å overbevise det norske rettsapparatet om at Trudes sønn skulle adopteres bort til fosterforeldre, hadde Trude, en ung mor, allerede fått et nytt barn. Dette barnet fikk hun beholde omsorgen for. Dette henger jo for de fleste av oss ikke på greip. Hvordan kan man være en god mor for to av barna sine, men ikke det tredje? Trudes førstefødte barn har hun ikke sett siden det var tre år gammelt. Det er nå mer enn sju år siden.

 

Hvilken vurdering kan gjøre en mor god nok for to av tre barn? 

 

Foto: Scanpix

 

Regjeringsadvokatens generelle oppfatning er at dette var en vanskelig sak. De mener videre at den er grundig prøvet i norske domstoler i flere runder fra 2008 til 2012. Det har vært strid om faktum i saken, og psykologer har vært uenige om vurderingen av Trude. Staten uttalte gjennom Regjeringsadvokaten, at det vil være til barnets beste å bli adoptert av fosterforeldrene. Staten mener med andre ord at det ikke handler om et brudd på de grunnleggende menneskerettigheter. Barnevernet og norske domstoler hevder at de har søkt å ivareta hensynet til barnets beste, slik de mener de er forpliktet til, både etter norsk lov, etter FNs barnekonvensjon og etter EMK. Regjeringsadvokaten har sågar uttalt at EMD burde holde seg langt unna det de anser for å være et norskt anliggende. De påsto at EMD ikke var i posisjon til å overprøve bevisvurderingen lagt til grunn i saken.

 

Saken om tvangsadopsjon ble behandlet i EMDs storkammer

 

Foto: Vincent Kessler / Reuters

 

Det skjedde etter anke over dommen i EMDs førsteinstans, hvor Norge ble frikjent, under dissens – fire mot tre dommere. Dette var i November 2017. En norsk EMD dommer stemte for at Norge skulle frifinnes. Bare unntaksvis åpner EMD for ankebehandling i Storkammer. Det norske barnevernet ble presentert i langt fra positive ordelag foran storkammerets 17 dommere. Det ble orientert om at barnevernet ofte har vage begrunnelser for å ta barn ut av en familie. De viser gjerne til risiko for fremtidige problemer. Og hva er egentlig manglende foreldreferdigheter? Når barna er tatt ut av hjemmet, får foreldrene svært få samvær. Helst bare et par timer noen få ganger i året. Det sliter naturlig nok på tilknytningen mellom barn og foreldre, og anses å være til hinder for tilbakeføring.

 

Saken ble faktisk ansett for å være så viktig at EMD la behandlingen av flere liknende saker til side, i påvente av denne dommen. 16 nye saker har nemlig sluppet gjennom nåløyet. Totalt har EMD på kort tid tatt hele 26 barnevernssaker til behandling. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er rådgivere for myndighetene i menneskerettighetsspørsmål og mener at man bør ta på alvor at det de siste årene er så mange barnevernssaker til behandling i EMD.

 

Denne saken kan forandre norsk praksis

 

Foto: Berit Roald, NTB scanpix

 

Dette vil nemlig fremtvinge en norsk gjennomgang av adopsjonsfeltet, ettersom tvangsadopsjon bare er blitt mer og mer akseptert og utbredt i Norge. Tall fra fylkesnemndene viser at mellom 2011 og 2016 ble det fattet 289 vedtak om tvangsadopsjon i Norge. NIM utelukker heller ikke at denne saken og andre adopsjonssaker som er tatt til behandling i EMD kan endre norsk adopsjonspraksis.

 

Et helt sentralt avveiningspunkt i denne saken var at babyen hadde et vekttap etter fødsel som barnevernet mente at mor ikke innså alvoret i. Det ble hevdet at babyen var så underernært at det kunne stå om livet. Det sies at objektive dokumenter tyder på noe annet.

 

Dersom du eller noen du kjenner trenger juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning eller ring direkte på 922 91 662. Barnejuristen tilbyr også foredrag, send en mail på [email protected] Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna våre.

Og du, takk for at du leser! <3