Vi står med begge bena i fellesferien allerede. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men her har det vært mye jobb. På tross av det, har vi klart å ta en liten uke i svenske og barnevennlige omgivelser. Telefonen står imidlertid ikke stille, de barnerettslige problemstillingene tar ikke ferie. I den sammenhengen har jeg følt mye på takknemlighet. Vi bør alle kjenne litt på den, særlig i det vi reiser av gårde på eventyr, være seg til Sørlandet på campingtur, til Sverige på hyttetur eller til sydlige strøk for garantert sol og varme. Takknemlige bør de av oss være, som har trygge og gode omgivelser for oss selv og barna våre. De av oss med overskudd til å være behjelpelige, dersom menneskene rundt oss skulle komme i en situasjon der de trenger vår hjelp. Jeg tenker i særdeleshet på barna.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For de aller fleste av oss, er sommerferien etterlengtede fridager med nære og kjære. Vi får tid til hverandre og velger ofte å kose oss sammen på deilige steder, for å dele den gode opplevelsen med de vi er glade i. Vi skal imidlertid være klare over, at ikke alle er like heldige som oss. Ikke alle har gledet seg til sommerferien. Ferie er dessverre en risikotid for mange, og særlig barna er utsatt. Hvert år sendes barn og unge til utlandet mot sin vilje. Noen av dem for å gå på skole i opprinnelseslandet, for å lære mer om familiens kulturelle tradisjoner og verdier. Andre sendes til utlandet for å giftes bort mot sin vilje og andre igjen, står foran sitt første kirurgiske inngrep, nemlig en omskjæring. Kjønnslemlestelse. I tillegg til disse tragiske hendelsene, reiser mange familier ut av landet og gir barna sine en grusom opplevelse, i det de fanger barna i en utrygg verden av rus og omsorgssvikt. Andre forblir hjemme, kanskje fordi de ikke har penger til å reise noe sted. Kanskje fordi konfliktene har blitt så store, at det å reise bort sammen har blitt en fjern tanke. I stedet blir de hjemme og lar uroen prege barna, før de ser virkeligheten i øynene og tar ut separasjon på høstparten. Veien dit er imidlertid konfliktfylt og skjer i de ukene samfunnet er logget av.

Jeg ønsker på ovennevnte grunnlag å appellere til det gode i deg. Selv om du er midt i din problemløse og avslappende ferieverden, ikke overse de svake som er helt avhengige av din hjelp. De fleste av oss planlegger å rette nesa hjem, lettere solbrente og med deilige ferieminner i minnebanken. Dersom vi har hjulpet en liten sjel, vil vel det også få plass i minnebanken? Ikke minst i hjertet.

I 2016 mottok Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ved Bufdir over 80 henvendelser om barn og unge som befant seg i utlandet mot sin vilje. Godt over halvparten var mindreårige. Det handler ofte om barn som er innestengt, fratatt pass og mobil og som kanskje har klart å kontakte hjelpeapparat eller venner i skjul. Likeledes dreier det seg om barn og unge utsatt for psykisk og fysisk vold, og noen frykter å bli giftet bort mot sin vilje. I kjølevannet av dette finnes det unge mennesker som er redde for å bli drept, etter angivelig å ha vanæret familien. Kanskje har de en kjæreste på tvers av foreldrenes valg. En ting er i alle fall sikkert, mørketallene er store og når henvendelsene først kommer, er de gjerne svært alvorlige. I 2016 ble det rapportert om hele 202 nye saker. Er du utsatt for noe av det ovennevnte, eller er du blitt betrodd en slik historie, ring Røde Kors telefonen. 

Statistikken fra Europeisk Reiseforsikring, tilsier at hver åttende av oss vil komme til å se små barn på ferie, i følge med overstadig berusede foreldre i løpet av sommeren. Forestill deg at du blir en av dem som observerer. Det verste du kan gjøre når du ser et barn som ikke har det bra, er å la være å si i fra. Men hva bør vi egentlig gjøre, dersom vi ser et barn bli utsatt for omsorgssvikt i sommer, enten det er av fysisk eller psykisk art, eller også alkoholrelatert? For mange barn kan nemlig sommerferien bli et mareritt med fulle, rusa eller voldelige foreldre. Foreldre drar på fylla og lar barna være på egenhånd i dagevis. Av og til “glemmer” rett og slett foreldre barna sine. Alarmtelefonen for barn og unge får henvendelser hele året fra barn og deres omgivelser, som forteller om behov for øyeblikkelig hjelp. Dette kan være i form av øvrig familie, politi eller barneverntjenesten. I sommerferien opplever Alarmtelefonen en sterk økning. Eksempelvis situasjoner der foreldre allerede før de går på flyet, er for fulle til å ta seg av barna. Eller før de går av flyet. I andre situasjoner kan det være reisebyrået som rapporterer om barn som ringer og ber om hjelp, eller andre voksne som har vært vitne til uholdbare ferieforhold. Likeledes kan det dreie seg om barn som er overlatt seg selv og kanskje yngre søsken. Felles for mange av dem, er at de trenger hjelp. Er du bekymret for at et barn utsettes for vold, er overlatt seg selv eller bærer større ansvar enn de bør tildeles i ferien? Ring Alarmtelefonen, ikke tro at situasjonen løser seg selv. Alternativt kan du ringe barneverntjenesten direkte, eller også politiet.

For de fleste barn er sommerferien en idyllisk tid med familie og venner, bading i både Middelhavet og Oslofjorden, campingliv eller kanskje en hyttetur på Sørlandet. Andre barn har det ekstra ille i ferien, nettopp fordi de ikke har mange støttespillere rundt seg. Arenaer som tar i mot disse barna resten av året. Barnehager, skoler og fritidsaktiviteter for eksempel, er stengt på sommeren. Disse barna står altså uten støtte og trøstende ord fra en barnehageansatt, en lærer, en trener eller en helsesøster. Det gjør at mange barn blir stående i vanskelige situasjoner helt alene, noe som åpenbart er meget belastende. 

Kan du være noe for noen i sommerferien? En støtte, en som forstår eller en som åpner opp en dør til en bedre hverdag? Jeg ber deg ikke om å avbryte ferien din, jeg ber deg ikke ofre så mye, kanskje bare om å ta en telefon. Det finnes mange ulike rådgivningstilbud på både telefon og nett, for barn og unge. Kors på halsen er et lavterskeltilbud i regi av Røde Kors. Alarmtelefonen et annet – en nasjonal nødtelefon for barn og unge som lever med vold, overgrep og omsorgssvikt. De kan ringes dersom du, eller noen i dine omgivelser er redde for tvangsgifting eller kjønnslemlestelse. De kan ringes dersom du, eller noen i dine omgivelser utsettes for omsorgssvikt, vold eller overgrep. De kan også ringes, dersom alkoholen skygger over feriegleden og resulterer i at barn overlates seg selv på ferie. Barn skal ikke lide, fordi det er ferie. Barn skal ikke lide – punktum. Barnejuristen tar en uke i sola og holder øynene oppe, det håper jeg du gjør også, der du er. Dersom ikke du og jeg holder et øye med barna, hvem gjør det da? Ha en fortsatt fin sommerferie, vi ses om en uke. 

Skulle du eller noen du kjenner ha behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Barnejuristen tar en uke ferie og er på plass igjen den 24. juli, men leser likevel meldinger og mailer og kommer så tilbake til deg så snart jeg kan. Følg også gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer om viktige temaer om barna våre. <3 Og du, takk for at du leser!

De aller fleste barn bor hjemme hos foreldrene sine og opplever foreldrene som både trygge, omsorgsfulle og gode nok. Noen ganger har imidlertid barn det så vanskelig i hjemmet, at de ikke kan bo der lenger. Dersom et barn lever under klart uholdbare forhold, kan fylkesnemnda på visse vilkår fatte vedtak om at barneverntjenesten overtar omsorgen for barnet. En omsorgsovertakelse er for utenom tvangsadopsjon, det mest inngripende tvangsinngrepet som finnes. Det skal med det som utgangspunkt, omfattende omsorgssvikt og sterke hensyn som taler for barnets beste til, for å begrunne en omsorgsovertakelse. I de tilfellene hvor barneverntjenesten mener det er nødvendig å gripe inn, skal barneverntjenesten så langt det er mulig begrense seg til tiltak i hjemmet. Dersom det viser seg at et barn lever under så alvorlig omsorgssvikt, at flytting er nødvendig for å sikre barnets omsorg, kan barneverntjenesten i enkelte tilfeller overta omsorgen for barnet. Utgangspunktet er imidlertid at det må foreligge meget alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon, og at det ikke er mulig å avhjelpe problemene med mindre inngripende tiltak. Det er også et krav om at det må være til barnets beste, dersom det fattes vedtak om omsorgsovertakelse. 

Foto lånt fra Shutterstock/Scanpix (illustrasjonsbilde)

Hva innebærer en omsorgsovertakelse?

En omsorgsovertakelse innebærer at barnevernet fratar foreldrene den daglige omsorgen for barnet. Barn kan forøvrig også flyttes fra foreldre med tvang, dersom det skulle vise seg nødvendig. Juridisk sett overføres omsorgen til barneverntjenesten, jf. barnevernloven § 4-18, dermed er barnevernet ansvarlig for barnets oppvekst, men delegerer oppdraget og ansvaret videre til fosterforeldre eller institusjoner å oppdra barnet.

Hva er vilkårene for omsorgsovertakelse?

Hjemmelen for omsorgsovertakelse er barnevernloven § 4-12, og siden omsorgsovertakelse er et meget inngripende tiltak, er vilkårene strenge. Bestemmelsen retter seg først og fremst mot de situasjonene hvor barnet bor hjemmet hos foreldrene, men kan også anvendes dersom barnet bor hos andre. I slike tilfeller bør barneverntjenesten i første omgang henvende seg til foreldrene, for å gi dem mulighet til å endre på situasjonen, jf. minste inngreps prinsipp. Dersom forholdene hjemme hos foreldrene tilsier omsorgsovertakelse, men barnet bor hos andre som gir forsvarlig omsorg, vil det ikke kunne treffes vedtak om omsorgsovertakelse etter § 4-12.

Bestemmelsen i barnevernloven § 4-12 om omsorgsovertakelse, er oppstilt med fire alternative grunnlag for omsorgssvikt og skiller mellom de tilfellene der omsorgssvikt allerede har skjedd, og de tilfellene det er fare for fremtidig omsorgssvikt, se bokstav a til d.

Foto lånt fra Hans Henrik Torgersen (illustrasjonsbilde)

Etter barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav a) gis hjemmel for å fatte vedtak om omsorgsovertakelse, dersom det foreligger alvorlige mangler ved den daglige omsorgen for barnet, eller ved den personlige kontakt og trygghet barnet trenger i forhold til alder og utvikling. Bestemmelsen i bokstav a) omhandler med andre ord et fravær av omsorg eller en passivitet overfor barnet, i å utvise nødvendig fysisk og psykisk omsorg. Hva er så nødvendig omsorg? Det er å få dekket et minstebehov av mat, klær, kontakt med andre voksne og barn, samt pedagogisk og følelsesmessig påvirkning. Omsorgsbehovet er i tillegg dynamisk og endrer seg i takt med alder og utvikling. Hos et spedbarn for eksempel, handler det i stor grad om de fysiske behov, mens en ungdom i større grad trenger oppfølging i forhold til skole og fritid. Det er behov for positiv påvirkning, for å unngå atferdsproblematikk, som for eksempel følge av manglende grensesetting.

Foreldre med psykiske lidelser eller evnemessige svakheter kan inneha vanskeligheter med å dekke barnets behov for trygghet. Det samme gjelder vold og tvang, uavhengig av om barnet utsettes direkte eller indirekte. Rusmisbruk kan også medføre omsorgssvikt, enten foreldrene selv misbruker, eller bor sammen med en rusmisbruker. Utsettes barnet for seksuelle overgrep, vil inngrep etter bokstav a) bli aktuelt. Den daglige omsorgen handler like mye om å tilfredsstille barnets psykiske behov, som i loven beskrives som den personlige kontakt og trygghet barnet trenger. Her er det snakk om et barns følelsesmessige behov. Følelsesmessig avvisning og fravær av å møte barnets behov, nevnes blant annet som eksempel i forarbeidene.

Etter barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav b) gis hjemmel for å fatte vedtak om omsorgsovertakelse, dersom et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn har foreldre som ikke sørger for barnets behov for behandling eller opplæring. Bestemmelsen gjelder altså for barn med spesielle behov. Funksjonshemmingen kan være både av fysisk og psykisk art. Det kan dreie seg om et barn med særskilte behov for behandling i etterkant av utfordringer og påkjenninger, likeledes kan det dreie seg om et barn født med lidelser som trenger medisinsk behandling.

Etter barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav c) gis hjemmel for å fatte vedtak om omsorgsovertakelse, dersom barnet blir fysisk eller psykisk mishandlet, eller også utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet. Forarbeidene viser til, at motivasjonen er å ramme tilfeller som fysisk mishandling, psykisk sjikane, trakassering, seksuelle overgrep og mindre overgrep. Omsorgsovertakelse vil i slike tilfeller være aktuelt, alternativt at overgriper eller den som har utført mishandlingen flytter ut av hjemmet. Skulle den som har utøvd vold eller overgrep mot barnet ha flyttet ut, for så å flytte tilbake når ting roer seg, vil barneverntjenesten foreta en ny vurdering av hvorvidt en omsorgsovertakelse bør gjennomføres likevel.

Etter barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav d) gis hjemmel for å fatte vedtak om omsorgsovertakelse, dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd, fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. Etter denne bestemmelsen, kan det komme til en omsorgsovertakelse før selve omsorgssvikten har oppstått i særlig grad, dersom det er sannsynlig at barnet vil få skader. Omsorgssvikten må med andre ord ikke ha inntruffet ennå. Barnevernloven § 4-12 første ledd, bokstav d) fremstår dermed som en utvidelse av inngrepsmulighetene i forhold til tidligere lovgivning. Det må imidlertid foreligge klare holdepunkt for at en svikt vil kunne inntreffe. Vilkårene er her særlig strenge, jf. ordlyden “dersom det er overveiende sannsynlig”. Bestemmelsen har blitt anvendt i saker der barnet  har foreldre med psykisk utviklingshemming eller alvorlige psykiske lidelser. Barnets behov blir mer omfattende med alderen og til tross for at omsorgen kan være tilfredsstillende for et spedbarn, kan det komme til alvorlige svikt senere i barnets liv, som gir grunnlag for omsorgsovertakelse.

Foreldre med psykisk utviklingshemming eller psykiske lidelser, kan imidlertid ikke bli fratatt omsorgen for sine barn kun på bakgrunn av diagnose, tilstand eller personlighetstrekk. Det er alene deres evne til å gi omsorg for barnet som skal vurderes. Praksis viser til at bestemmelsen kan få anvendelse på foreldre med rusproblemer også.

Foto lånt fra MarmorInforma (illustrasjonsbilde)

I barnevernloven § 4-12 annet ledd, oppstilles et tilleggsvilkår som går ut på, at et vedtak om omsorgsovertakelse bare kan treffes når det er nødvendig ut fra den situasjonen barnet befinner seg i. Ikke i situasjoner der faren for omsorgssvikt og mishandling ikke lenger foreligger. Videre oppstilles ytterligere situasjoner der et slikt vedtak ikke kan treffes, dersom hjelpetiltak etter barnevernloven §§ 4-4, 4-10 eller 4-11 kan iverksettes med tilfredsstillende resultat. Dette harmonerer med det mildeste inngreps prinsipp, som går ut på at barnevernet aldri skal sette i verk mer inngripende tiltak enn nødvendig, for å oppnå en tilfredsstillende omsorgssituasjon.

Barneverntjenesten og fylkesnemnda skal alltid søke å unngå at barn blir plassert i fosterhjem etter fosterhjem, eller stadig flyttes mellom institusjoner og hjemmet. Målet er at barn har faste omsorgspersoner å forholde seg til, og at disse ikke stadig blir skiftet ut, jf. barnevernloven § 4-1 som sier at det skal legges vekt på kontinuitet i barnets omsorg.

Kan barna tilbakeføres til foreldrene?

Ja, barn kan føres tilbake til foreldrene igjen. Fylkesnemnda kan etter barnevernloven § 4-21 oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse. Hovedvilkåret er imidlertid viktig å merke seg – foreldrene må befinne seg i en ny situasjon, der barnet kan gis forsvarlig omsorg. Barnevernloven § 4-21 må da ses i sammenheng med barnevernloven § 4-16, om barnevernets plikt til å følge opp vedtaket om omsorgsovertakelse. Barnet skal etter barnevernloven § 4-21 tilbakeføres hvis foreldrene kan gi barnet “forsvarlig omsorg”, med mindre barnet “har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet.” Også her, må en samlet vurdering gjøres ut fra hva som vil være til det beste for barnet.

Har du eller noen du kjenner behov for juridisk bistand? Se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer om viktige temaer om barna våre. <3 Og du, takk for at du leser!