Veldig mange barn har nettopp hatt oppstart både i barnehage og på skole. Andre har kommet tilbake til videregående trinn i både barne- og ungdomsskole. Noen har startet opp på videregående skoler og andre igjen på studier ved forskjellige studiesteder. Felles for dem alle, er at de er avhengige av gode og anerkjennende omgivelser. Hvordan kan vi foreldre bidra?
Jeg har skrevet om dette før, men jeg mener det ikke kan sies for ofte og har bestemt meg for å gjenta meg selv. Jeg håper du er enig i innholdet, slik at vi blir mange som kan trekke i samme retning.
Som barnerettsadvokat og mamma, gjør jeg meg løpende orientert om hva gode rollemodeller betyr i barnas liv, og hvilke konsekvenser fravær av disse medfører. Jeg bistår mange familier i saker mot skoler, kommuner og systemet forøvrig, og jeg registrerer at det hyppig gjemmer seg familier i kulissene som kunne bidratt ved å være bedre rollemodeller for barna sine.
Barna våre hører hva vi sier og aksepterer det helt ukritisk. Tenk på det rundt middagsbordet. Fordømmelse, misunnelse og andre negative tanker omsatt i ord foran barna våre, kan få fatale følger. Det kan prege en hel familie. Vi voksne oppfordrer gjerne barna våre til å holde negative tanker for seg selv. Ikke pek og kall noen tykk, for eksempel. Jeg tenker at vi voksne bør evne å vise hva vi mener. Hvordan skal barna våre forstå alvoret når vi handler i strid med det vi oppfordrer til?
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no
I dag er det kanskje ikke ditt og mitt barn som er utsatt for rykter, ekskludering og mobbing. Det kan lett være ditt og mitt barn i morgen, dersom vi ikke bryr oss. Nettopp derfor er det så utrolig viktig å opparbeide et samarbeid med andre gode og trygge rollemodeller. Det er viktig å stå sammen, holde fokus på inkludering og fremsnakke hverandre. Det kommer barna våre til gode. I dag. I morgen, og for all fremtid. La oss investere i morgendagens helter. Sammen.
Snakk litt med barnet ditt om hvordan vi mennesker bør behandle hverandre. Dersom du kan gå foran som et godt eksempel i tillegg, har du gjort ditt beste.
Alle barn, om de går i barnehagen eller går på skolen, har et like stort behov for å høre til i et trygt fellesskap, der de opplever både godt samspill, mestring og læring. En god start i livet er avgjørende og viktig for at barna skal få en trygg oppvekst. Rollemodellene er mange. Det er naturlig å starte med foreldrene. Det er helt avgjørende at vi snakker med barna om hvordan de kan bidra til å tilrettelegge for god lek, skape samhold og hvordan de kan stå imot utestengelse og mobbing. Likeledes er det utrolig viktig å huske på følgende; barna gjør ikke alltid det vi sier, de gjør alltid det vi gjør.
Barns redsel for å stå alene, og behovet for å være en del av et fellesskap, kan vi enkelt sette oss inn i, og de sosiale sammenhengene vi er en del av, er med på å forme oss og vår identitet. Det er imidlertid viktig å huske, at behovet for å være en del av fellesskapet også kan føre til at barn og unge tar uheldige valg i samspill med andre, for å sikre at de selv ikke havner utenfor. Dermed blir det viktig å se gruppen som helhet, være seg avdelingen i barnehagen eller trinnet på skolen. Det er nemlig systemet du innretter deg etter, de verdiene som gjelder og det du gjør for å være med, som avgjør om en mobbekultur får utvikle seg. En utrygg barnegruppe er derfor ekstra utsatt, ofte sett ved barnehage- og skoleoppstart. Skal ekskludering og mobbing forhindres, er det viktig at alle voksne er seg bevisste på nettopp dette, og sørger for at det er en trygg og forutsigbar stemning mellom barna, også på fritiden. Når noen blir stående utenfor, eller bli dårlig behandlet, er det dessverre ofte observert av voksne. Vær en god rollemodell. Vær en voksen, villig til å investere i fellesskapet.
Å forebygge ekskludering og mobbing er mye arbeid, men det vil alltid være verdt det. Vi må gi barna verktøy, som evne til refleksjon, forståelse av følelser og sosial kompetanse, slik at de står bedre rustet til å vite hva de skal gjøre om ekskludering og mobbing rammer dem, eller noen rundt dem. Barn som har slik kunnskap får lettere venner, og klarer bedre å beholde dem. De har også lettere for å løse konflikter de er en del av. Du som forelder kan snakke med barnet om handlinger og væremåter, følelser og hvordan mennesker skal behandle hverandre. Hjelp barnet å sette seg inn i andres situasjon og se andres behov. Snakk om barnas erfaringer, når de forteller om Anders eller Grete som ikke fikk være med å hoppe strikk. Hva synes de om det? Hvordan kan Anders eller Grete ha opplevd den situasjonen? Hvorfor holdt de andre barna Anders eller Grete utenfor leken? Og hva kan ditt barn gjøre neste gang et barn blir holdt utenfor?
Når du tenker høyt sammen med barnet om slike situasjoner, vil barnet ditt lettere sette seg inn i hvordan det er å bli satt utenfor, hvordan det er å ikke ha venner og kanskje være litt annerledes. Det medfører ofte at barnet ditt ved neste anledning griper inn og støtter en Anders eller Grete, eller også andre som opplever lignende.
Ikke prat nedsettende om andre foran barna. Vis medmenneskelighet og toleranse. Vær mer inkluderende og mindre fordømmende.
Vi foreldre er de viktigste rollemodellene for barna våre. Utvikling av sosial kompetanse starter tidlig og utvikles over tid i nært samspill med oss foreldre, og sammen med de andre barna. Det gjør det nettopp så viktig at alle foreldre tar på seg det utrolig viktige ansvaret.
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
Når vi foreldre snakker positivt om andre, hjelper vi barna våre til å utvikle gode sosiale ferdigheter. Ikke prat nedsettende om andre foran barna. Vær inkluderende, vis medmenneskelighet og toleranse. Lær barna konfliktløsning, å bruke språket til å formidle tanker og følelser. Vi foreldre kan også vise barna våre at det er lov å feile, og å si unnskyld.
Mange barn vet mer om hvordan man mobber enn hvordan man inkluderer, rett og slett fordi det har vært snakket mer om hva man ikke skal gjøre, fremfor hva man faktisk bør gjøre.
Dersom vi skal komme i mål og vinne kampen mot ekskludering og mobbing kreves et tverrfaglig samarbeid, med skole, hjem og lokalmiljøet rundt barna. Selv om barna kanskje har eierskap til problemene, må vi voksne legge til rette for at de sunne og gode valgene blir enkle valg for barna. Vi foreldre, og voksne rundt for den del, må tenke over ordene vi bruker og hva vi velger å gi oppmerksomhet. Mange barn vet mer om hvordan man mobber enn hvordan man inkluderer, rett og slett fordi det har vært snakket mer om hva man ikke skal gjøre, fremfor hva man faktisk bør gjøre.
Snakk om god oppførsel hjemme og om det å vise respekt. Bli kjent med og snakk med andre foreldre. Når foreldrene kjenner hverandre blir risikoen for dårlig stemning blant barna mindre. Lær barna å holde negative tanker inni seg. Start vennegrupper. Men viktigst av alt, lær barna at å stenge noen ute, spre rykter osv. også er mobbing. Fortell dem hvor alvorlig det kan være. Det er viktig at barna vet at mobbing gir konsekvenser, og faktisk er straffbart dersom det fører til skade.
I arbeidet mot negative holdninger, ekskludering og mobbing kreves langt mer kunnskap og endring fra oss foreldre, lærere og nære omgivelser. Vi må gå foran som gode rollemodeller. Det er vårt ansvar at barna ikke beholder eierskap til våre mangelfulle ferdigheter. Ekskludering og mobbing er kanskje barnas problem, men det er alltid vi voksne som har ansvaret. Jeg pleier alltid å si, i dag er det muligens de andre barna som er utsatt, i morgen kan det være ditt barn. Står vi sammen står vi sterkere, og morgendagen blir enklere å håndtere.
Skulle du eller noen du kjenner ha behov for juridisk bistand, ring 922 91 662 for en uforpliktende prat, eller send en mail til [email protected]. Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram med stadig nye oppdateringer. Se også www.barnejuristen.no for oversikt på rettsområdene jeg bistår i.
Og du, takk for at du leser. <3
