Over tre millioner overgrepsbilder og ingen som bryr seg. Er det mulig?

Jeg samlet en gang på glansbilder. I dag samler jeg på gode minner. Hva samler du på? Han samlet overgrepsbilder. Den 40 år gamle mannen som har tilbrakt de to siste dagene i Oslo tingrett, tiltalt for å ha skaffet seg tilgang på, og har vært i besittelse av mer enn tre millioner bilder, filmer og tekster som anses som overgrepsmateriale. Faktisk var det et helt halvt år med sammenhengende film. Av andre menneskers levende og ekte barn. Tenk et aldri så lite sekund på at det kunne vært ditt barn? Jeg har gjort det, og det er smertefullt.

 

Foto: Siv Dolmen

 

Han erkjente å ha lastet ned bilder i over 20 år, men nekter for å ha begått fysiske overgrep. Barna derimot, de har opplevd nettopp de overgrepene han har samlet sammen. For dem har det vært en realitet. Deres liv blir aldri mer det samme. Er det noen som bryr seg? Jeg forsøker å se for meg antall barn som er blitt voldtatt og eksponert på hele 3 millioner bilder og filmer. Beslaget består i all hovedsak av bilder og filmer, og viser barn i seksuelle situasjoner med voksne, barn i seksuelle situasjoner med andre barn, barn i seksuelt betonte poseringer, samt barn som utfører seksuelle handlinger med seg selv.

 

Den tiltalte mannen forklarte at han valgte å laste ned filmene og bildene fra internett i stedet for å innlede et seksuelt forhold til et barn. Han delte imidlertid sitt vemod over de ting han aldri fikk oppleve. Han oppfattet ikke at det han gjorde var galt. Han opplevde tvert imot at hans erotiske liv var noe som skjedde mellom han og skjermen.

 

Dette er ikke bare svært bekymringsfullt. Dette er Norgeshistoriens største beslag. Det er faktisk den største saken Oslo noen gang har sett, både i omfang, profesjonalitet og grovhet. Likevel leser vi ytterst lite om dette i media. VG skrev så vidt om saken i går. Denne saken er av så stor allmenn interesse at den burde vært klistret på enhver forside av landets største aviser. Hvorfor er den ikke det?

 

Bak hvert eneste bilde, hver eneste fil, eksisterer et overgrep mot et barn. Kanskje fler.  Er det ikke rart at landets fjerde statsmakt ikke har behov for å vurdere slike alvorlige lovbrudd? Ikke minst vurdere hvordan saken presenteres og avgjøres av domstolen. Er det ikke trist at media ikke ønsker å problematisere hvorvidt en strafferamme på 3 år er allmennpreventivt? En rettferdig straff? Hvorfor tror media at den vanlige mann i gata ikke interesserer seg? Gjør vi ikke det?

 

Denne mannen syntes ikke at han gjorde noe galt. Han mente ikke at det var problematisk at han så på at ekte barn ble utsatt for overgrep. Rent moralsk anså han bildene som mer eller mindre nøytrale. Han utviklet en avhengighet fortalte han i retten. Det ble hans tilflukt fra alle andre problemer fremholdt han. Hva med alle disse små barnas problemer? Hvordan hadde livene deres vært uten overgrepene? Det tenkte ikke den tiltalte på. På tross av at han er tatt for slike forhold en gang tidligere.

 

Etter straffeloven § 311 er bilder eller filmer som viser seksuelle overgrep mot barn eller som seksualiserer barn ulovlig. Med barn menes i denne loven alle personer som er eller fremstår som under 18 år. Det er ulovlig å produsere dem, utgi, selge eller gjøre tilgjengelig, samt skaffe seg tilgang. Typisk laste ned og se på. I barnekonvensjonens artikkel 34 står det at alle under 18 år har rett til å bli beskyttet mot utnyttelse i form av prostitusjon, pornografiske fremstillinger eller andre former for ulovlig seksuell virksomhet. Norge har forpliktet seg til å la dette gjelde på lik linje som med norsk lov. I hvilken grad klarer vi egentlig det?

 

Foto: Kristoffer Holm

 

Overgripere misbruker nettet til å komme i kontakt med barn. Seksuelle overgrep mot barn er seksuelt motiverte handlinger eller oppførsel overfor et barn, som kan oppleves krenkende eller ubehagelig for barnet. Handlingen baserer seg på overgripers behov. Og alle de andre som får tilgang. Handlingene inneholder ofte momenter av vold, tvang og trusler. Overgrep mot barn er alltid ulovlig. Det å se på eller videreformidle er også et overgrep. Dette er meget alvorlig. Hvorfor får det så lite oppmerksomhet? Er problemet blitt for dagligdags?

 

Det avdekkes stadig nye forhold og de øker i både kompleksitet og omfang. Strafferammen er på 3 år. Gjennomsnittstraffen er imidlertid langt lavere. Hva burde straffen vært? Det kunne vært gjenstand for debatt ute blant folket. Forutsatt at folket hadde fått lese om det naturligvis.

 

Jeg er definitivt en tilhenger av å verne barna mot overgripere. Likeledes tenker jeg det er viktig at foreldrene gjør det de kan for å beskytte barna sine. Barn får tidlig mobiltelefoner, med spill og kommunikasjonsmuligheter som gjør at de kan komme i kontakt med overgripere. Barna må få vite at det finnes skumle mennesker på nettet. De må få vite at det finnes skumle mennesker ute på gata også. Men vi kan ikke velte hele ansvaret over på barna og deres foreldre. Hva skjedde med de allmennpreventive hensyn?

 

Allmennpreventive hensyn er straffeformål som bygger på en oppfatning om at avstraffing av lovbrytere virker avskrekkende på folk flest, slik at de ikke begår straffbare handlinger. Det er et hensyn som ligger til grunn for vår straffelovgivning. Straffen skal altså ikke bare virke avskrekkende overfor den aktuelle lovbryter, men den skal ha en avskrekkende effekt overfor samfunnet forøvrig. Det er med andre ord tanken på hva som er nødvendig for å opprettholde lovlydighet hos borgerne. En skulle tro at allmennpreventive hensyn tilsier streng straff for slike alvorlige handlinger. Hva burde strafferammen være? Trenger vi ny presedens på området? Er prosessen blitt forutsigbar? Eller sågar kjedelig? Hvorfor hører vi ikke om denne saken?

 

Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

 

En ting er i alle fall sikkert, dagens straffenivå gjenspeiler ikke alvoret i handlingene. Annen kriminalitet straffes hardere. Til og med dyremishandling straffes hardere. Er det mindre alvorlig å begå eller besitte, samt videreformidle overgrep mot et barn?

 

Det kunne vært spennende å vite hva straffen til den nevnte 40 år gamle mannen blir. Men det får vi kanskje ikke vite, dersom ikke den fjerde statsmakt innvier oss i hva som skjer i rettssalen. Den fjerde statsmakt er en uoffisiell betegnelse på pressen som knytter an til prinsippet om delingen av statsmakten mellom den lovgivende, utøvende og dømmende myndighet. Betegnelsen refererer til medienes selvpålagte rolle som samfunnsovervåker. Det er lov til å skrike i frustrasjon. Det er også lov til å stille seg på barrikadene og kreve høyere strafferammer. Det bør være lov til å kritisere mediene også. Den retten tar jeg meg i dag. God kveld!

 

Skulle du eller noen du kjenner trenge juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning eller ring direkte på 922 91 662. Barnejuristen tilbyr også foredrag, send en mail på [email protected] Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna våre.

Og du, takk for at du leser! <3