Er kampen mot mobbing i skolen tapt?

Vi kan gå i fakkeltog og vi kan melde oss inn i foreninger, men når eget barn mobbes i skolen, er man som forelder ganske maktesløs. Hva gjør man? Hvilke rettigheter har man?

 

Først en definisjon av begrepet mobbing. Mobbing kommer nemlig i forskjellig form og farge. Definisjonen brukt av utdanningsdirektoratet i forbindelse med elevundersøkelsen er «gjentatt negativ» eller «ondsinnet» adferd fra en eller flere rettet mot en elev. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Ekskludering er mobbing.

Til enhver tid mobbes ca. 63 000 barn og unge i Norge. Som vi vet om. Ikke alle tilfeller varsles om, eller tas på alvor. Belastningen medfører betydelig risiko for å utvikle psykiske plager og lidelser. Risikoen varer i mange tilfeller frem til voksen alder.

 

Foto: Gettyimages.com.

 

Risikoen for å bli et offer for mobbing er høyest for de yngste elevene. Det viser både norsk og utenlandske undersøkelser. Det å bli mobbet er nesten like utbredt blant jenter som gutter. Det å være mobber derimot, er langt mer utbredt blant gutter enn blant jentene. Mobberne opptrer gjerne i grupper på to eller tre, gjerne med en som leder an. Mange mobbes også av en enkelt elev. Noen svært uheldige mobbes av de voksne, til og med ansatte ved skolen mobber.

Helt uavhengig av hvem som mobber, har mobbingen store konsekvenser. De helsemessige konsekvensene er ofte å gjenkjenne som nedsatt selvtillit, ensomhet, depresjon og angst. En kan få psykosomatiske problemer, typisk vondt i magen, hodepine og søvnproblemer. Mobbing kan medføre selvmordstanker og selvmordsforsøk, ikke minst posttraumatiske stress symptomer. Vi må ta opp kampen, vi har ingen å miste – verken til sykdom eller død.

Mobbing er et stort og økende samfunnsproblem. De som utsettes for mobbing kan bli ukonsentrerte og ha vanskeligheter med å tilegne seg ny kunnskap. Derfor er det så utrolig viktig at skolen, som læringsarena, raskt tar situasjonen på alvor og iverksetter tiltak, slik at en unngår sosial isolering og skolevegring.

Elever som over tid blir mobbet uten at noen griper inn, kan etter hvert oppleve seg selv som verdiløse og utvikle lav selvfølelse. Elever som er tilskuere til at andre blir mobbet og at ingen voksne griper inn, kan miste både respekten for og tilliten til læreren.

 

Skolen har et moralsk og juridisk ansvar for å forebygge mobbing. Skoler har i dag utarbeidet egne handlingsplaner for forebygging og tiltak dersom noen blir utsatt for mobbing. I opplæringsloven § 9A-1 for eksempel, fremkommer at elevene har en rett på et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer trivsel og læring. Det er fokus på nulltoleranse for mobbing, krenkelse, vold og trakassering i skolen. Etter opplæringsloven § 9A-4 har skolen en handlingsplikt ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et godt eller trygt skolemiljø.

Alle elever har rett til en mobbefri og trygg hverdag. Skolen har en plikt til å ivareta og gi den enkelte elev den skolehverdagen de har krav på. I skolen er lærerne ansett som en av de mest verdifulle ressursene i kampen mot mobbing. Det er ingen enkel oppgave, og det stiller store krav til lærerne og ansatte i skolen. Dersom lærerne ser bort, eller mobber elever selv, fremstår det som det totale svik. Nettopp den problematikken trekker i retning av at kampen mot mobbing er tapt.

 

Foto: Jörgen Wiklund/Scandinav

 

Det er nulltoleranse mot mobbing i skolen. For å oppnå nulltoleranse mot mobbing, må skolen konstant være i en prosess med arbeidet mot mobbing. At lærerne er oppdatert på ny kunnskap om mobbing og har en god relasjonskompetanse, hjelper både dem selv og elevene i kampen mot mobbing.

Har læreren en positiv relasjon til hver elev, vil det føre til at alle elvene føler seg sett, og at læreren bryr seg om hvordan de har det. Lærerne er med på å påvirke klassemiljøet med både sitt kroppsspråk og måten de snakker på.

Virkemidler for å oppnå et trygt og godt skolemiljø, er tydelig klasseledelse. I friminuttene er det viktig at lærerne er til stede. En god modell er kalt omsorgsfull kontroll. Det innebærer å gi både positiv og negativ anerkjennelse. Skolen må ha regler og være streng. Brudd på regler må ha konsekvenser. For alle. Samtidig er det viktig at adferdsreguleringen ikke blir for kontrollerende og stram.

Lærerne må kjenne elevene og være tett på dem. Forskning viser at for å lykkes må lærerne ha et positivt syn på elevene generelt og forsterke positiv adferd fremfor å bare sanksjonere negativ adferd. Av vesentlig viktighet er å bygge klassen til et kollektivt og gyldig vi. For å skape gode relasjoner mellom skolen og foreldrene bør foreldre bevisstgjøres eget ansvar i å avdekke mobbing og de bør gis noen verktøy. På enhver arena er voksne som bryr seg og er til stede det viktigste. Dersom vi holder fokus på dette, er kampen mot mobbing iverksatt.

 

Hva må gjøres dersom mobbing avdekkes? Alle som arbeider på skolen har en uforbeholden plikt til å varsle rektor ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Dette fremkommer av opplæringsloven § 9a-4. Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige tilfeller. Skolen har også plikt til å iverksette tiltak dersom det avdekkes mobbing. Tiltak skal iverksettes i samarbeid med eleven, foreldre og lærere, og tiltaket må skreddersys ut fra hvorfor mobbingen skjer. Likeledes er det viktig at skolen lager en skriftlig plan når det skal settes inn tiltak og evaluerer denne løpende.

Det følger for øvrig av opplæringsloven § 9a-5 en skjerpet aktivitetsplikt dersom en som jobber på skolen krenker en elev. Det er sa viktig at undersøkelse og tiltak etter opplæringsloven § 9a-4 iverksettes straks. Det er alltid barnets opplevelse som skal legges til grunn, det fremkommer også av opplæringsloven § 9a-4.

Begrepet barns beste er i denne sammenheng et grunnleggende hensyn i skolens arbeid mot mobbing. Rettighetene er ikke bare forankret i opplæringsloven § 9a-4, men også i Grunnloven § 104 og Barnekonvensjonen art. 3, og menneskerettsloven § 2 har gjort Barnekonvensjonen til norsk lov. Det følger også av Barnekonvensjonen art. 12 at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal gis en rett til fritt å gi uttrykk for disse synspunktene og barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med alder og modenhet.

 

 

Det er viktig å vite hva man bør gjøre og hvilke rettigheter man har. Det helt avgjørende er imidlertid å være oppmerksom. Det er altfor enkelt å se bort, eller ikke å høre. Det er dessverre påfallende mange voksne som ikke enser at barna de omgås daglig ikke har det så bra som de burde. Det som er totalt uakseptabelt, ikke minst helt uforståelig, er at voksne, lærer eller andre, som vet at mobbing foregår, ikke bryr seg. Det å akseptere mobbing, er å medvirke. Voksne som aktivt krenker barn, er spesielt alvorlig. Disse sakene skal også håndteres spesielt raskt. Det kreves også grundige undersøkelser. Kommunen skal varsles.

Vi kan ikke akseptere at kampen mot mobbing er tapt. Vi må stå sammen mot mobbing. Vi må slå tilbake mot mobbing. Gjør det i en klage til rektor. En klage til Statsforvalteren (Fylkesmannen). Når voksne på skolen vet at et barn ikke har det bra på skolen, skal skolen reagere innen fem dager. Husk å varsle rektor.

 

Skulle du eller noen du kjenner trenge juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning eller ring direkte på 922 91 662. Barnejuristen tilbyr også foredrag, send en mail på [email protected] Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna våre.

Og du, takk for at du leser! <3