Mange av oss har nyttårsforsettene parate lenge før nytt år, lenge før midnatt, selv om vi gjerne tenker intenst på dem i det rakettene farer over himmelen. Jeg undrer meg imidlertid over levedyktigheten til landets mange nyttårsforsett, vil de overleve januars kalde vindkast? Tenk om vi kunne ønske oss noe for det nye året, og oppleve at ønskene gikk i oppfyllelse. Eller gjør de det? Tenk om vi virkelig kunne oppnå noe med ønskene og forsettene våre. Gjøre en forskjell. Det ønsker jeg meg. Da har du ikke de rette ønsker og forsetter, sier kanskje du? Jo, kanskje jeg har det nå. Kanskje er det ønskene om å miste 5 kilo i løpet av den første uka i januar, som ikke lenger henger helt på greip? Kanskje er det de tidligere forsettene om å tilbringe tre timer hver dag på treningsstudio, som ikke lar seg gjøre lenger. For oss normale dødelige altså. Meg.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Igjen ser vi slutten på et år, som faktisk var helt nytt i fjor. Selv om jeg slett ikke synes det er lenge siden det startet, vet jeg at det er en liten stund siden, for året har rommet så uendelig mye. Mye fantastisk, ingen tvil om det. Likevel er krigen som herjer hverdagen til veldig mange mennesker umulig å overse, den usynlige ulykke blant våre egne landsmenn vanskelig å ignorere og maktesløsheten større enn vi vil erkjenne. Hva kan vi ønske oss for det nye året? Hva kan vi sette som mål? Hva er ditt nyttårsforsett? Jeg skal fortelle deg litt om mitt også, faktisk finner du det her www.barnejuristen.no.

I det rakettene etterlater seg et fantastisk lysshow på himmelen og klokken passerer midnatt, er det enkelt å la seg rive med. Vi bestemmer oss for å leve et nytt og bedre liv. Sentimentale ser vi tilbake på et helt år, og ønsker oss noe som skal være ennå bedre. Gjøre oss bedre. Kanskje la andre oppfatte oss som bedre. Er det en ny og bedre versjon av oss selv vi ønsker oss hvert år? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg særdeles ofte har ønsket meg en smalere midje, bedre lønn og anerkjennelse. Jeg visste at jeg måtte spise sundt og besøke et treningsstudio av og til, dersom jeg skulle oppnå en smal midje. Likeledes visste jeg, at jeg måtte utvikle meg, eller fornye meg på jobbfronten, dersom jeg skulle stige i lønn. Anerkjennelsen derimot, har jeg aldri helt fått kontroll på. Jeg har imidlertid tenkt at jeg må fortjene den. Men hvem ønsker vi egentlig å få anerkjennelse fra?

Det er faktisk et par år siden jeg sist hadde både ønsker for det nye året og nyttårsforsetter. Jeg har egentlig klart å akseptere de ti ekstra kiloene, lønnen har ikke vært på prioriteringslisten. Anerkjennelsen derimot, har jeg ikke glemt. Jeg har funnet ut hvorfor jeg ønsker meg anerkjennelse og jeg forstår i dag hvem jeg ønsker å få den fra. Det er nemlig ikke anerkjennelse for mitt vakre ytre jeg er ute etter, heller ikke for mine ekstra ti kilo. Jeg søker anerkjennelse for å være et ok menneske, et menneske som har noe å bidra med. Som kan berike noen. Jeg ønsker å være for noen, det jeg selv en gang søkte. Men er det i sannhet nødvendig å bruke det nye året som startstrek, for å gjøre en forskjell?

For min del skjedde det noe den 30. juli for et par år siden, som fikk meg til å revurdere både nyttårsforsettene og ønskene jeg hadde for det nye året. Jeg fikk barn. Etter at datteren min ble født, så jeg verden med helt nye øyne. Jeg forsøker ofte å se den gjennom hennes. Hun er den eneste personen som kan fortelle meg at jeg ikke er bra nok, og hun er den eneste som faktisk kan gi meg anerkjennelsen jeg søker. Dermed ble ikke nyttårsaften den avgjørende dagen for meg å fremsette ønskene mine, selv om den siste dagen i året er med på å gi forsettet en høytidelig ramme. Derfor vil jeg presentere et nyttårsforsett for deg i dag. Ikke fordi det oppstod i forhold til det nye året som er i anmarsj, men fordi presentasjonen av prosjektet ble ferdig i dag. Kanskje var det ikke tilfeldig? Tanken bak prosjektet kom imidlertid sammen med datteren min, for snart to og et halvt år siden. Jeg lovet henne den første natten hun levde, i et vakkert øyeblikk inne på nyfødtintensiven, at hun skulle få en god oppvekst. Hun skulle få kjærlighet, omsorg og trygghet. Hun skulle få alt det jeg hadde savnet og så mye mer. Det fikk meg imidlertid til å tenke på alle de andre skjebnene. Alle de andre barna. Foreldrene som ikke makter å snu skjebnen. På alle tilfeller av familievold. Alkoholmisbruk og den utryggheten den medfører. På den gode ballasten mange strever med å gi videre til sine barn, ettersom de ikke har opplevd den selv. Hvordan livet ofte gir deg repetisjoner, istedenfor en helt ny start. Jeg ønsker å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner kan få en helt ny start. Jeg har jobbet lenge med prosjektet og vil i dag presentere for deg min nye rettshjelpsvirksomhet. www.barnejuristen.no Nettsiden er flunkende ny, virksomheten har allerede eksistert en liten periode. Hovedformålet er å bistå barnet i deg og barnet ditt. Jeg vil møte mennesker som har opplevd sine livs største kriser, på deres nivå, med tålmodigheten de trenger og forståelsen de fortjener. Jeg vil gjøre en forskjell for noen som virkelig merker det. Det er mitt ønske for det nye året. Og helst de påfølgende årene også. Og dersom jeg ikke får din anerkjennelse, er det helt ok. Dersom datteren min en dag blir stolt av mammaen sin, har jeg jo klart å gjøre flere ting riktig. Da har jeg også til gangs fått anerkjennelsen jeg ønsker meg.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke dere som har trodd på prosjektet, som har heiet meg frem med motiverende og konstruktive samtaler. Takk til dere som har gitt meg motet!

Uavhengig av våre ønsker og forsetter, ønsker jeg deg et riktig godt nytt år. Jeg håper at det nye året bringer deg gode opplevelser og vakre minner. Rikdom. Dersom du kjenner noen som kunne trenge bistand fra Barnejuristen, setter jeg stor pris på at du deler. Og du! Takk for at du leser. <3

Da er den her, selveste julaften, dagen vi har forberedt og ventet på. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men her sitter vi i pysjen og koser oss med julefilm og clementiner. Lilletulla og jeg. Du gjør kanskje noe av det samme? Jeg ville passe på nå, før siste hånden legges på verket. Jeg vil takke deg, for at du leser bloggen og dermed antageligvis er opptatt av barna og deres rett på en voldsfri og harmonisk oppvekst. Jeg setter veldig stor pris på det.

Den etterlengtede dagen er her. Spesielt etterlengtet er den jo nettopp av barna. Julaften. Nissen kommer kanskje. Og kanskje vanker det gaver? Hva liker barnet ditt best? Myke eller harde pakker? En ting jeg vet barna setter stor pris på, er at vi voksne er tilgjengelige for dem. Vi sier jo gjerne at julen er nettopp barnas høytid, men hvordan ser barna egentlig på julen? Vet du hva jeg tror? Jeg tror barna våre ser julen slik vi foreldrene deres ser julen. Er vi glade og harmoniske, blir barna våre det samme. Senker vi skuldrene og nyter høytiden, gjør barna våre det samme. Motsatt, naturligvis likeså.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Snuppelina mi og jeg skal feire jul med venner, som på en eller annen måte har forbundet oss gjennom familiære relasjoner. Jeg vet at datteren min ikke forstår all verden av julehøytiden ennå, men hun vet hvor vi skal og hun gleder seg. Hun forstår at nissen muligens kommer og hun tror at det hjelper å rope. Vi gjorde jo tross alt det på juletrefesten, og da kom nissen. Konseptet jul er ikke klart for henne, men hun har en fornemmelse av at julehøytiden er positiv. Og det vil jeg hun skal få bekreftet, hvert eneste år. I den anledning vil jeg gjerne minne deg på noe, noe som jeg helt bevisst har satt meg ned for å minne meg selv på. 

Jeg har allerede pustet ut og roet ned. Faktisk har jeg ikke vasket over gulvet en gang. Vesla ville nemlig bake kransekake i går og det synes jeg var en mye bedre idé. Jeg har bestemt meg for å nyte den forestående julekvelden maksimalt. Jeg vil nyte de små øyeblikkene med fine folk og den vakre lille datteren min. For det er faktisk det de er, små øyeblikk i et helt liv. Verdifulle øyeblikk som aldri kommer tilbake. Jeg vil skape minner. Gode minner. Jeg vil være tilstede, og jeg vil helst få med meg hvert eneste lille smil på min datters lepper. Jeg skal smile stort tilbake til henne. Jeg vet jo så godt, at jeg vil komme til å bli en stor del av hennes minner også. Jeg vil så gjerne at minnene hennes skal være deilige å se tilbake på. Vi skaper våre egne tradisjoner, tulla og jeg. Kanskje vil de variere litt, men jeg ønsker meg at smil og harmoni er et gjennomgående element. Barna våre bryr seg ikke om gulvet er vasket eller hvor sprø svoren på ribba er. De ser bare det som virkelig betyr noe, de ser oss. Foreldrene. Er det ikke fantastisk? Vi har masse å lære av disse vakre barna våre og det burde vi aldri glemme. Tusen takk for at du leser. Av hele mitt hjerte, tusen takk. Jeg ønsker deg en fredelig og minnerik jul. Ta vare på menneskene rundt deg, og særlig barna. Gi dem en uforglemmelig feiring. God Jul. <3

Mine tanker går også til deg, som ikke har anledning til å skape de gode minnene. Til deg som plages av minnene. Og til deg, som forsøker så hardt du kan. Jeg sender deg varme tanker.

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oppdateringer og den videre utviklingen av Barnejuristen. <3

Det er bare et par dager igjen! Det er litt i underkant av 3 døgn til julen ringes inn. De fleste sitter da til bords med den nære familie. Jeg ser for meg at bordet er vakkert dekket, menneskene kledd i finstasen og vi ser alle frem til kvalitetstid med de menneskene vi er aller mest glad i. Under juletreet ligger gavene vi ønsker å gi hverandre. Der er mange gode tanker samlet, ønsker om å glede og ikke minst er mye kjærlighet pakket omhyggelig inn i deilig fargerikt julepapir. Vi har brukt mange dager, uker eller sågar måneder, for å finne de passende gavene. Et deilig mykt kashmirskjerf til pappa, han er jo alltid så bar i halsen. Et par myke og klassiske hansker til mamma, hun fryser jo alltid på hendene. Dukken til vesla, som hun har kastet lange blikk etter hos venninne sin. Den fjernstyrte bilen til lillemann, den han egentlig har spart til en stund. Når gavepapiret flyter og gleden synes i øynene til de du er glad i – da er det jul.

I alle fall er det slik vi forestiller oss at de aller fleste familier har det. Likevel er det ikke slik alle opplever julen. Mange er ensomme. Mange er nedstemte av ulike årsaker. Og nettopp når julen ringes inn, blir det ekstra strevsomt for disse menneskene. Samfunnet møter oss med store og kollektive forventninger, krav om latter og julelykke. Julen er en familiehøytid, et tidspunkt hvor man samles til samvær og julehygge. Det er i alle fall det vi streber etter, er det ikke? Likevel er ikke familielivet det vi nordmenn lykkes best med, bare se på skilsmissestatistikken. Halvparten av de inngåtte ekteskap ender med samlivsbrudd og det bør ikke overraske at tanken på den lykkelige familiejulen kan være smertefull for mange av oss. Det som faktisk er overraskende, det er hvor lite sosialt akseptert det er å innrømme det.

Jeg har selv opplevd julefeiringen som smertefull og ensom ved flere anledninger. Min familierelasjon er heller ikke som den jeg innledningsvis har beskrevet, snarere er det et ganske falleferdig prosjekt som jeg har forsøkt å se på med nye øyne hvert eneste år. I håp om at noe kanskje forandrer seg. Familierelasjonene er gjerne utgangspunktet for den lykkelige høytiden. Siden samfunnet vårt preges av samlivsbrudd, nye familiekonstellasjoner og dine og mine barn – er det ikke så rart at mennesker føler seg forlatt, ulykkelige og ensomme. Det finnes særkullbarn, felles barn og stebarn. Mange er flinke til å ta vare på hverandre, andre er ikke det. 

Sosiale medier skaper større sosiale forventninger enn noensinne. Vi vil fremstå som vellykkede og lykkelige. Vi legger ut bilder av et nyvasket hus, nybakte kaker og et pyntet juletre. For de menneskene som sliter med nettopp forventninger fra omgivelsene, blir ikke tilværelsen enklere av den lykkeboblen som presenteres. Vi skaper egentlig på den måten enda flere tapere i samfunnet.

Jeg vil imidlertid fortelle deg en liten ting. Du er ingen taper av den grunn. Det å ikke ha et intakt og familiært nettverk, blir bare mer og mer vanlig. Jeg gikk mange runder selv og følte meg som en taper der jeg satt alene på julaften. Det verste var kanskje å ikke kunne være ærlig om det. Når venner og kollegaer spurte, ønsket de ikke å høre om den dysfunsjonelle familien og sorgen i hjertet mitt. De ville høre om julelykke og fantastiske opplevelser. Jeg ga dem også det. Jeg følte meg imidlertid ennå verre etterpå. Jeg avslo invitasjoner fra gode venner. Julen er for familien, har jeg alltid tenkt. I dag vet jeg at den ikke nødvendigvis må være det. Nå takker jeg alltid ja. Julen handler om moral, årsakssammenheng og menneskeverd – en direkte konsekvens av et kristent verdensbilde. Se for eksempel på juleevangeliet, det handler om Josef som skulle innskrives i manntall, sammen med sin trolovede Maria, som ventet barn. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i krybben i en stall. For det var ikke plass til dem i herberget. Vi feirer Jesu fødsel og evangeliet bærer preg av respekt, medmenneskelighet og inkludering. Dersom du ikke finner det i din egen familie, kan du være heldig å finne det andre steder.

Hvorfor forteller jeg deg dette, spør du kanskje? Det er min julegave til deg, eller en påminnelse om du vil. Deg som opplever julen som ensom og smertefull. Du er ikke alene. Kanskje brister hjertet ditt av håp om endring, men det manglende motet lar deg sitte alene, fordi ingen egentlig vet. Gjør deg tilgjengelig. Det er også min julegave til deg, som har mye å by på, men som ennå ikke har gjort alvor av tanken om å inkludere en venn. Tanken på å dele av din egen lykke. Jeg minner deg på å gjøre deg tilgjengelig og hvilken forskjell det utgjør. Jeg vil i tillegg minne dere på å være takknemlige for det dere har. Ikke alle er så heldige. Det er min julegave til deg.

Mens vi presser i oss ribbesvor og akevitt, river papiret av gavene fra fjern og nær, er det så utrolig viktig å stoppe opp. Om ikke annet, så bare for noen minutter. Forestill deg hvordan vi alle kan bidra til at julen ikke blir en sosialt begrenset høytid. Kanskje burde vi la julefeiringen bli et mer offentlig prosjekt? Hvor alle kan delta og likestilles? Hvor lykken ikke er en konsekvens av familierelasjonen, vennekretsen eller sivilstatusen? Er det mulig tror du? Jeg har registrert på sosiale medier, at folk er mer åpne på egne behov i sammenheng med den forestående høytiden. Jeg har i tillegg registrert, at menneskene som har, er tilbøyelige til å strekke ut en hjelpende hånd. Det gir optimisme. Det gir håp. Og for mange bidrar det til en bedre og mer lykkelig jul. La oss inkludere hverandre.

Det er imidlertid ingen fasitsvar på den perfekte julekvelden. Noen sitter som jeg har vært inne på, alene. Noen ufrivillig og andre fordi de ønsker det. Noen har kanskje mistet noen og opplever en julehøytid fylt av savn? Andre har kanskje aldri hatt noen? Likevel tror jeg, at et eller annet sted, finnes det noen som hadde satt pris på å feire jul med deg. Du vet det bare ikke ennå. Dersom du ikke finner dem i år og ikke har noen å snakke med, ta kontakt med noen som er der for å lytte. Flere av landets hjelpetelefoner har nemlig døgnåpent i juledagene. De gir råd og hjelper både barn og voksne i vanskelige situasjoner. Opplever du at livet er vanskelig eller ser du noen som sliter, så ta heller en telefon for mye, enn en for lite.

Krikens SOS – telefonen 24 40 00 40 er en døgnåpen krisetelefon. De som jobber her lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Du kan ta kontakt på telefon eller via SOS- meldinger kirkens-sos.no. Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker.

Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 Ring hit dersom du trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden sidetmedord.no.

Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Ring hit dersom du opplever lite omsorg, vold eller overgrep. Ring for deg selv, eller hvis noen du kjenner ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis og alltid åpen .

Incesttelefonen 800 57 000. Ring hit dersom du blir utsatt for overgrep. Her blir du møtt av trygge voksne som du kan snakke med om seksuelt misbruk. Gutter, jenter og pårørende kan ta kontakt om seksuell misbruk. Incesttelefonen er alltid åpen.

Kors på halsen 800 333 21 (korspahalsen.no ) Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hører på det du har å si og hjelper deg om du vil. Tjenesten er anonym og gratis. Du kan bruke telefon, chat og mail. Tjenesten er åpen mellom jul og nyttår (mandag til fredag) mellom kl. 16:00 – 19:00.

Takk for at du leser! <3 Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oppdateringer og videre utvikling av Barnejuristen.

Innledningsvis vil jeg takke for responsen på innlegget fra den 07.12.16  – Er du i tvil… så er du kanskje ikke i tvil? Overraskende nok, var de aller fleste særdeles positive. Det ble jeg veldig glad for. Noen av dere delte også historier fra eget liv, et par av dere trengte noen juridiske råd og andre igjen har spurt meg hva som kan føre til så stor dramatikk i småbarnsfamilier. Noen av dere har til og med spurt hvordan man kan unngå problemområdene som gjerne dukker opp i jula. Jeg synes det er gode nyheter, at så mange tar problematikken om vold i nære relasjoner på alvor, nå rett opp under jul. Jeg tolker det dithen, at de fleste av oss ønsker oss en fredfylt og harmonisk jul. Dermed tar jeg utfordringen og vil i det følgende besvare spørsmålene så godt jeg kan. Jeg vil imidlertid gjøre oppmerksom på, at jeg vil tilnærme meg problematikken på generelt grunnlag og at mine tanker og meninger ikke er uttømmende. De kan altså ikke anses som noe fasitsvar på relasjonsproblematikk. Våre livssituasjoner er forskjellige, på lik linje som familiekonstellasjonen og personlighetene er det, samtidig reagerer mange av oss litt forskjellig på konflikter i høytiden.

Det de aller fleste av oss imidlertid har til felles, er at når julen nærmer seg, begynner vi å glede oss til de etterlengtede fridagene. Vi ser åpning for å finne på noe gøy med barna, øvrig familie og venner. Endelig skal tiden utnyttes og lenge omtalte planer omsettes. Julen er en tid som er fylt til randen med forventninger og noen ganger kan det simpelthen være vanskelig å oppfylle de forventningene vi har i denne tiden, både til oss selv og andre. Dette kan medføre både konfrontasjoner og krangler. Høytidene som vi ser frem til og tiden vi skal tilbringe sammen, kan i noen sammenhenger medføre at hverdagslig problematikk kommer til overflaten. Endelig har vi tid til å snakke om det. Vi faller ut av de dagligdagse rutinene våre, endrer måten å tenke på og når ting da ikke blir som vi har forestilt oss, oppleves det vanskelig. Dynamikken som i det daglige fungerer, stopper opp. Vi har tid til å svare personlig på spørsmål. Vi kan ikke gjemme oss bak sms, mail og sosiale medier. Vi kommer tettere på menneskene som kan sette krav til oss. Vi blir satt til veggs og har ingen vei å flykte, ingenting å gjemme oss bak, bare de transparente fridagene. Vi må svare for løfter vi har gitt hverandre, avtaler vi har laget sammen og skyldfølelsen for de ting som vi ikke har klart å følge opp. Vi er rett og slett mer sammen enn vi er vant til og vi har på en merkelig måte mer tid til hverandre enn vi har godt av. Uenigheter som kanskje har fått herske en stund settes nå på agendaen. Dersom relasjonen har et par brist fra før av, kan ferien by på mer tid til å irritere seg over de ting som ikke fungerer, de ting vi allerede ergrer oss over og det blir naturlig å påpeke det.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Når julen nærmer seg, har mange av oss familien tett inn på seg også, noe som kan bidra til mindre tid til oss selv. Det fordrer at vi til enhver tid viser oss fra vårt aller beste, i alle fall tror vi det. Vi går på akkord med oss selv hva god bevertning angår, god mat og god drikke. Skuffelsen over at vi ikke klarer å innfri våre egne forventninger, kan raskt gå utover andre. Kanskje får du langt flere tilbakemeldinger på deg og ditt, enn du klarer å takle. Vi tilbringer tross alt veldig mye tid med svigerfamilier, barna deres og veldig ofte kan forskjellige verdier være utslagsgivende. Kanskje kom du aldri helt overens med svigerforeldrene? Kanskje er barna til svigerinnen og svogeren ikke oppdratt på den måten du ville oppdratt dine barn? Kanskje kritiserer også de dine barn og deres oppdragelse. Disse uenighetene forsterkes selvfølgelig, når vi er mer sammen enn vanlig og er tettere på hverandre. I tillegg er julen fylt opp med sosiale sammenkomster og dersom det atpåtil blir drukket en del alkohol, kan det bli veldig ugreit.

Samtidig som noen familier trenger ferien sammen for på nytt å komme ordentlig nær hverandre, er det andre familier som rett og slett ikke tåler det å ha ferie sammen. Disse familiene opplever at det blir for mye å tilbringe store deler av døgnet sammen, de takler ikke å komme for tett på hverandre. Det er to høye topper på skilsmissestatistikken, den ene er i august rett etter sommerferien, mens den andre blir tydelig i januar rett etter juleferien. Vi må altså kunne konkludere med, at mange familier ikke har så godt av å tilbringe så mye tid sammen som man skulle kunne ønske. Vi tilbringer mer tid sammen enn vi er vant til og opplever kanskje at det ikke fungerer. Mange konkluderer i høytiden med, at forholdet ikke fungerer og at de ønsker å oppløse samlivet. Andre familier velger imidlertid å holde sammen til etter ferien av hensyn til barna.

Et sentralt spørsmål i ovennevnte sammenheng, som jeg ser det, vil være hvordan disse familiene kan håndtere nettopp dette. Være seg om man vil redde relasjonen eller om valget blir å avslutte den. Hvordan kan vi holde ut julehøytiden sammen, uten å ryke i tottene på hverandre og hvordan kan vi gjøre det beste ut av det, slik at barna ikke blir skadelidende? Det er mange som holder sammen i jula, slik at barna får en hyggelig jul å se tilbake på. Da er det også avgjørende at nettopp det blir resultatet.

Dersom relasjonen er tynnslitt, er det likevel viktig å ikke bare feie problemene under teppet. Det kan være hensiktsmessig å adressere dem og finne felles løsninger, selv om disse bare er å anse som midlertidige. Dersom konfliktnivået er økt, vil det kanskje være avgjørende å møte problematikken, isteden for å tro at det går over av seg selv. Det er kanskje nettopp det å feie problemene under teppet, som kan være en medårsak til at forholdet ødelegges. Problemene har en lei tendens til å dukke opp igjen, selv om vi på nytt feier dem under teppet. Det å lette litt på forventningspresset kan bidra positivt. Alt behøver ikke å være perfekt, selv om det er jul. Dersom vi blir flinkere til å senke forventningsnivået til oss selv, kan det kanskje være enklere å senke forventningene til de vi er glade i også? Skulle det komme til irritasjon og til og med konfrontasjon, spør deg selv om det virkelig er så viktig. Hva kan egentlig være så viktig, at vi ødelegger en hel høytid med det? Er det mulig å inngå kompromiss? Heve litt på skuldrene og le litt av det? En latter forlenger som kjent livet. Vi skal ikke se bort fra at det kan forlenge levetiden til en familie med et godt potensiale også. Det å ikke ta verken oss selv eller andre så høytidelig, vil kunne hjelpe. Dersom man skulle kjenne at det bygger seg opp, kan kanskje en “time out” være en god idé? Det forutsetter naturligvis en såpass god kjennskap til seg selv, at man kjenner på triggerpunktene og gjør partneren oppmerksom på at man trenger litt luft. Det kan være en måte å unngå konflikt på. Når barn er tilstede, er det nemlig ikke greit med konflikt. Et økt alkoholinntak kan være med på forsterke konflikten, vi bør derfor være restriktive med alkoholen når barn er tilstede. Barn og alkohol hører ikke sammen.

Dersom det likevel skulle vise seg at det ikke fungerer, at det topper seg og blir konflikter, bør man alltid tenke på barna før seg selv. En ting er veldig viktig å huske på, at alene det å la barnet være vitne til vold og krenkelser, enten psykisk eller fysisk, er straffbart. Etter den gamle straffeloven fra 1905, er vold i nære relasjoner straffbart etter § 219. I den nye straffeloven er  mishandling i nære relasjoner straffbart etter § 282. Mishandling dekker et mye større omfang av handlinger.

Barn rammes av vold i nære relasjoner på ulike måter, enten ved selv å være direkte utsatt eller ved å leve i en situasjon der de ser og hører volden. Voldsutøver kan likeledes bruke barn som ledd i sin voldsutøvelse mot partneren. Det å være vitne til vold, gjør at barna lever midt i volden og anses slett ikke for å være tilskuere. Det er særdeles viktig å merke seg. Samtidig som vi må ta inn over oss, at den uttrykksformen som vold jo er, medfører traumer av alvorlig grad hos barna.

Jeg vil slett ikke male fanden på veggen, og vet at det finnes en majoritet av familier (i alle fall håper jeg det), som får en fredfylt og deilig julehøytid. Ta vare på hverandre og ta vare på barna. Nyt førjulstiden og senk skuldrene. Det er ikke nødvendigvis perfeksjonen som skaper de perfekte juleminnene. <3

Takk for at du leser! <3 Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oppdateringer og videre utvikling av Barnejuristen.

I dag, som hele året ellers, leser jeg nyhetene til morgenkaffen. Likevel er det noe spesielt ved å lese nyheter om overgrep, vold og drap i eget land, for ikke å snakke om krig, sult og massakre i utland, mens datteren min leker uskyldig på stuegulvet. Datteren min, det vakreste menneske jeg kan tenke meg, har åpnet adventskalenderen sin. Nå pynter hun dukkene sine med gavepapiret, mens hun stolt betrakter armbåndet hun nettopp pakket opp. Den totale harmonien og den nynnende stemmen hennes står i sterk kontrast til nyhetsbildet. Det etterforskes brutale overgrep av barn, kvinner mishandles på det groveste og menn står frem med historier som ryster et helt land. Jeg undres over verdenen vi lever i, samtidig skremmes jeg av den hurtige og negative utviklingen. “Hvordan vil livet ditt bli tro”?, hvisker jeg mot barnet mitt. Det er tredje søndag i advent, og for meg i dag, er det noen minutter til ettertanke. Og sjelden har vel et adventsvers vært så treffende.

Tre lys skal flamme for alle som må sloss. For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss. Må ingen miste motet før alle folk er ett. Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Har egentlig denne verdenen vært fylt av så mye krig, ondskap og håpløshet bestandig? Er det kanskje bare teknologien som gjør det mulig å betrakte den under ett? Det å få visuelle bevis på hva som skjer utenfor landegrensene til morgenkaffen, er i alle fall så bevegende at jeg nesten skulle ønske jeg ikke måtte bli den konfrontert. Samtidig synes jeg det er nødvendig at vi får vite. Jeg tror det er avgjørende hvordan vi reagerer på det. Det er, som jeg ser det, nettopp det som definerer oss. Og det er nettopp her jeg overraskes. Vi ser terror, vi ser overgrep av en dimensjon som er vanskelig å forstå, vi ser sult og situasjoner som ikke rommer særlig håp. Likevel skader vi mennesker vi elsker, mennesker vi ikke kjenner og berøver dem de mest verdifulle aktørene i deres liv. Jeg kaster et blikk på tulla mi, og jeg fryser langs ryggraden. Hva skjedde med respekt? Hva skjedde med medmenneskelighet? Og hva i all verden skjedde med “vårt lille land”? Joda, jeg ser et stort antall mennesker som har en stor kjærlighet i hjertene deres, for både folk i det store utland og det lille innland. Men sannelig ser jeg en økende mangel på respekt og nestekjærlighet også. Har det alltid vært sånn? Har vi alltid vært så fulle av oss sjøl?

Førjulstiden har alltid vært en tid for meg, som preges av ettertanke. Litt som i filmen “A Christmas Carol”, reiser jeg tilbake i tid. Ikke fordi jeg har så mye å stå til rette for, ikke fordi jeg i denne tiden preges av anger, snarere for å gjennomgå livets erfaringer og hva jeg har lært av dem. Jeg vet ikke hvordan det er med deg? Men jeg tror førjulstiden er litt sånn for mange. Har du sett filmen om Scrooge? Den kan utvilsomt anbefales. Han får i drømme besøk av gjenferdet etter sin avdøde partner, som advarer mot straffen han vil komme til å bære for hver onde gjerning han har begått. Han våkner i slutten av filmen som et nytt og bedre menneske. Filmen får deg til å tro på rettferdighet og muligheten til å snu negativt til positivt. Er vi i ferd med å miste den troen? Langt inne i hjertet mitt tror jeg ikke det. Jeg har egentlig ingen anledning til det heller. Jeg har satt et verdifullt og vakkert menneske til verden, og for hennes del har jeg bestemt meg for å kjempe for det gode i oss. Men hvor begynner man? Jeg tror jo at det mest naturlige er å starte med seg selv. Og derfor kaster jeg et blikk tilbake i tid. Jeg tenker på menneskene som har vært betydningsfulle i livet mitt, hva de har lært meg og hvordan jeg bruker denne lærdommen. På godt og vondt har erfaringene gjort meg til den jeg er i dag, og det er jeg i og for seg takknemlig for.

Jeg tenker på menneskene der ute, som skader mennesker de er glade i, menneskene de ikke vet hvem er og tapet de påfører dem. Hender det at disse menneskene sitter med morgenkaffen sin og tenker over livet, verden og barna deres? De er jo bare mennesker de også. Hvilken fremtid ser de for barna sine? Ser de overhodet noen fremtid?

Vi tenner det tredje adventslyset i dag. Jeg synes det er en fin anledning til å ønske seg noe. Jeg ønsker meg at barnet mitt kan vokse opp i fredelige og harmoniske omgivelser. Jeg ønsker meg at barnet ditt kan det samme. Jeg vet ikke om ønskene mine kan reise over landegrensene, men barna, uansett hvor de befinner seg, ønsker jeg en fredelig og harmonisk oppvekst. Jeg vet at ønsket mitt ikke vil gå i oppfyllelse, ikke umiddelbart. Men, det er vi voksne som kan legge til rette for det. Og ettersom vi ikke kan forandre det store bildet alene, kan vi jo begynne med det lille? Kanskje vi kan forandre måten vi omgås hverandre på? Måten vi omgås barna våre på? Strekke ut en hånd til dem som trenger det? Smile til dem som ikke gjør det?

Jeg vil imidlertid ikke glemme å nevne dem som allerede gjør en forskjell. Jeg vil tvert i mot sende dem varme tanker. De vekker håpet i meg. Jeg ser nemlig hjertegode mennesker invitere ensomme til seg i julen. Åpne opp hjemmet sitt. Gi muligheter. Jeg ser likeledes venner og bekjente gi til dem som ikke har så mye. Legge gaver til ukjente under et juletre. De har pakket inn håpet, som vil komme til å bety mye for noen. Jeg ser ideelle organisasjoner gjøre godt, både her til lands og der ute. Det betyr jo at godheten lever midt i blant oss, sammen med maktesløsheten. Godheten gir håp. Heldigvis! Det er viktig å beholde håpet. Kan vi smitte hverandre tro? Med godhet og medmenneskelighet? Jeg håper det. La oss prøve. <3

Noen småfilosofiske tanker fra meg. Ha en fantastisk tredje søndag i advent der ute. 

Takk for at du leser! <3 Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oppdateringer og videre utvikling av Barnejuristen.

Dersom barnet ditt får avgjøre, så slipper du å tvile. Har du opplevelser og dårlige minner selv, vil jeg anta at også det får en avgjørende effekt på tvilen. Likevel drar de aller fleste litt på skuldrene, hever litt på øyenbrynene og sier at de slett ikke drikker så mye i jula. Det sa mine foreldre også. Men så var det jo heller ikke dem som løp ut i julenatta for å kaste stein på vinduet til lensmannen. Det var ikke dem som kom løpende skrekkslagne ned i stua og ble møtt av et knust stuevindu og et ødelagt juleminne. Det var ikke dem som hadde forsøkt å holde seg våkne, for å be til Gud om at det som skjedde ikke skulle skje.

Jeg sier på ingen måte at alle som drikker alkohol i julen oppfører seg som de to ovennevnte, jeg sier heller ikke at det burde være alkoholforbud i alle norske hjem i julen – jeg sier bare at dersom du er i tvil, så er du kanskje ikke i tvil. Det kan handle om mengde? Det kan handle om tidspunkt? Men det bør i det minste handle om barna. Barna drikker jo ikke. De er overlatt dine avgjørelser om hvor mye du ønsker å drikke. Likeledes må de bare akseptere hvordan du oppfører deg, etter at du har drukket. Verdt en tanke, synes jeg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

“Hvor mange glass tåler barnet ditt?” spør en kampanjeorganisasjon for alkovett. Organisasjonen AV-OG-TIL viser en livaktig og særdeles gripende kampanjefilm i den anledning. Vi får se ei lita jente som egentlig gleder seg til jul, men klok av skade teller hun glassene pappa drikker, som om hun allerede vet når situasjonen vil eskalere. De små er så følsomme, så oppvakte og så farlig kloke. Jenta i videoen teller ennå, i en alder av tretti år. Historien du ser er nemlig sann. Det er da ikke slik vi ønsker å skape juleminner? Barn trenger ikke å oppleve traumatiske situasjoner mange ganger, før de tar på seg mye av ansvaret og tror at de kan forhindre det skjebnesvangre. Jeg telte også glassene da jeg var liten. I tillegg ba jeg til Gud, og trodde at jeg hadde gjort noe galt når stemmen til mamma rev meg ut av søvnen. “Løp og hent politiet, han dreper meg denne gangen, løp og hent politiet”.

Det er mange barn og unge som har vonde og vanskelige opplevelser i forbindelse med de voksnes bruk av alkohol. Spesielt fremtredende blir dette i forbindelse med jul og andre høytider. Julen er utvilsomt en ekstra vanskelig tid for de barna som i utgangspunktet lever i en tøff hverdag. Kanskje skyldes det fattigdom, sykdom eller rusrelatert problematikk. Det kan også være ensomhet, familiære konflikter eller minoritetsbakgrunnen som gjør livet vanskelig. Felles for alle disse situasjonene tror jeg er, at alkoholen får det som kjennes godt, til å føles enda bedre. Men det som allerede er vondt, har en tendens til å bli enda verre. Julen er en tid som øker fokus på fellesskap og feiring, noe som ofte bidrar til at noen familier faller utenfor fellesskapet. Og på utsiden blir julen ekstra smertefull for de barna, som aldri får en pause. Men også de barna som opplever en naturlig og trygg hverdag, kan oppleve julen utfordrende. For det er ikke til å stikke under en stol, at julen for veldig mange barnefamilier fører til et økt alkoholforbruk. Det er på mange måter en programmert anledning til å kose seg med et glass vin før maten, øl og akevitt til maten og litt dessertvin til risgrøten. Kanskje en baileys til kaffen også? Vi må ikke glemme at barn opplever foreldrene på en helt annen måte enn til vanlig, når de drikker alkohol. Dessverre opplever mange barn i tiden vi er inne i nå, at foreldrene som ellers er omsorgsfulle og oppmerksomme, plutselig fremstår som utilgjengelige, grenseløse og uinteresserte. Noen ganger også som egoistiske, høyrøstede og aggressive. Barna vil naturlig nok oppleve dette som skremmende og uforståelig. Ikke uventet medfører det redsel for julehøytiden, og mange barn gruer seg. De opplevde det kanskje i fjor?

Barna merker det alltid, dersom det er noe galt. De opplever hver lille forandring, selv om det bare er den ene forelderen som drikker. Det sier seg jo egentlig selv, at stemningen blir en helt annen. Man blir gående på nåler. Julen preges av redsel og fortvilelse. Barna merker det, selv om de ikke helt forstår hva som skjer. Barna forstår at noe er galt.

Ikke alle drikker over evne, heldigvis. Likevel tenker vi voksne sjelden over det, og dersom vi ikke drikker så veldig mye, tror vi kanskje ikke at et par glass vin utgjør den store forskjellen. Men, vet vi egentlig hvordan barna oppfatter oss? Vi har en tendens til å tro at dersom det ikke blir krangel og bråk, så legger heller ikke barna særlig merke til det. Og i så tilfelle, kan det umulig være skadelig med et par glass eller tre. Men sannheten er, at selv de små forandringene i foreldrenes væremåte kan medføre engstelse og bekymring for barna. Helt uavhengig av kvantum, vet vi jo egentlig at vi forandrer oss litt. Forandrer vi voksne oss, så forandrer stemningen seg. Forandrer stemningen seg, så kan du rett og slett ikke se bort fra at jula forandrer seg. Særlig for de små. Og som hovedregel, er det ikke til det bedre.

Jeg skal ikke formane og jeg ønsker ikke å fremstå som en bedreviter. Men jeg vil hviske deg i øret, at dersom du er i tvil, så er du kanskje ikke i tvil? Etter at jeg fikk barn, har jeg aldri mer vært i tvil. Jeg drikker ikke alkohol, verken til jul, påske eller ved andre anledninger. Mitt valg! Men så husker også jeg veldig godt løpeturen opp til lensmannen kun i ført nattkjole og truse. Hvordan den kramme snøen skar seg inn i den bare foten min, og hjertet føltes som om det ville briste. Det er ikke verdt det. La meg bare få lov til å fortelle deg det. Skap gode juleminner! Minnene varer nemlig evig.

Takk for at du leser! <3 Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oppdateringer og videre utvikling av Barnejuristen.

I dag morges, mens tulla mi kom snublende ned trappen og så julekalenderen jeg monterte der i går kveld, tenkte jeg på deg. Jeg sto der med kaffekoppen min, lykke i hjertet og observerte barnlig glede, harmoni og trygghet. Jeg tok meg i å tenke på hva du vel gjorde i det øyeblikket. Om du på noen som helst måte hadde overskuddet til å glede din vakre lille jente denne morgenen? Tulla mi hadde valgets kval, hvilken gave skulle hun pakke opp i dag? Det er første desember og julekalenderens første overraskelse var altså i ferd med å se dagens lys. Jeg kunne ikke la være. Jeg tenkte på overraskelsen dere hadde blitt utsatt for og hvordan den eier livet deres akkurat nå. Jeg så på min egen lille datter, energisk og full av forventning. Deretter så jeg for meg den lille piken din. Ulykkelig, skremt og rotløs. Livets uransakelige veier.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Krisesenteret i Oslo er det eldste i Norden, det er døgnbemannet og har både dagtilbud og botilbud. Du og datteren din bor der nå. En anonym ringeklokke møtte oss på utsiden. Vi måtte gjennom to låste dører og opp en trapp. Jeg vet at det bor hele 350 kvinner på Oslo Krisesenter i løpet av et år og i år er du en av dem. Av alle beboerne der, er faktisk hele 60% under skolealder. Alle sammen på en eller annen måte berørt av vold. Akkurat som den vakre lille datteren din.

På krisesenteret kan du heldigvis finne et snev av trygghet. På krisesenteret kan du få hjelp, både praktisk og psykisk. På krisesenteret kan du få oppleve enn annerledes jul, men den vil komme til å være voldsfri. Jeg vet at du har det vondt. Jeg vet at redselen rir kroppen din, for ikke å klare å stå i mot denne gangen heller. Jeg vet hvor redd du er – for å ta den lille tulla di med hjem til et voldshelvete igjen. Jeg vet hvor sliten du er, og jeg vet hvor ensom du er. Da dere kom til krisesenteret var du i akutt krise, livet ditt sto regelrett i fare. Datteren din, en tillitsfull og empatisk liten sjel, bærer også kraftig preg av livet dere har levd de siste årene.

Hun er redd hun også. Akkurat som deg, er hun redd for at du ikke skal klare å stå i mot. Hun er redd du ikke har kraft nok. Hun er sliten hun også og på ingen måte mindre ensom enn det du er. Dere er begge vakre, sårbare og vingeskutte mennesker, men jeg vet dere innehar en styrke som kun få av oss er forunt. Dere er begge krigere, med kjærligheten som våpen. Dere seirer til slutt, det vet jeg. Jeg håper der jeg står, tidlig morgen den 1. desember, at du en dag finner harmonien jeg har funnet. Måtte dere to få muligheten denne gangen, til å starte helt på nytt. Et annet sted, et annet liv – med kalendergaver, trygghet og harmoni. Denne julen blir nok ikke slik dere hadde sett for dere, men neste jul kan bli langt bedre enn i år. Jeg vet det er en mager trøst, men jeg vet også at veien dit er verdt det. Lykken venter et sted på dere, sammen med mulighetene og en splitter ny 1. desember morgen.

I mens jeg ser datteren min åpne kalendergaven sin, tar jeg meg i å åpne min – den som finnes i hjertet mitt. Jeg ønsker meg at du skal klare det denne gangen. Få muligheten til å finne lykken et annet sted, enn i den knyttneven du har lett de siste årene. Jeg ønsker deg en fremtid. Jeg ønsker deg styrken til å skape den. Jeg håper for datteren din sin del, at hverdagsmagi finnes og at julekalenderen min har et bilde av dere to i sin første luke. Jeg ønsker dere en rettferdig mulighet, et voldsfritt og harmonisk hjem. Jeg ønsker deg lykke, slik at du kan gjøre datteren din lykkelig. Jeg ønsker meg i dag, midt i min egen lykke, at dere får et hav av muligheter til å finne deres.

Når du er klar kjære deg, gå ned trappen, gjennom to låste dører og ut på gata. La solen stryke deg over kinnet. Ta hånda til det vesle pikebarnet ditt og ta livet deres tilbake. Det gjemmer seg et nytt og verdig liv bak luke 1. Det er slett ikke for godt til å være sant – det er det dere har fortjent.

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oppdateringer og videre utvikling av Barnejuristen.