I disse tider er det altfor mange barn som må skjule og beskytte. Jeg mener nå i julehøytiden og i nytt års helgen. Men de andre dagene er ikke mindre viktige. Barn kan nemlig være så altfor flinke til å skjule vold og beskytte sine foreldre. Det er et altfor stort ansvar for de små. Barn som opplever vold mellom foreldrene preges for livet, men opplevelsene deres hører vi svært lite om. Barn er gjerne for opptatt av å skjule og beskytte. Jeg ønsker meg at de skulle slippe det. Jeg ønsker meg at innsikt i problematikken kan skape endringer. La oss ønske oss det i solidaritet. Det kunne kanskje hjelpe barna våre? Det kunne kanskje hjelpe oss foreldre?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Begrepet vold i nære relasjoner er forholdsvis nytt, problemet er imidlertid langt eldre. Det beskriver krenkelser fra en person som egentlig skulle vist kjærlighet og omsorg. Det er utvilsomt snakk om et alvorlig tillitsbrudd og noe som rokker ved den grunnleggende tryggheten barn bør føle hjemme. Før i tiden brukte vi ofte ordet husbråk. Det gir svært liten eller ingen fornemmelse av alvorlighetsgraden eller hvem som er involvert. Vold i nære relasjoner dekker alle områdene av vold. Fysisk og psykisk. Trusler om vold. Ovenfor nåværende familiemedlemmer og forhenværende familiemedlemmer. Vold utøves av og rammer begge kjønn, kvinner er imidlertid i langt større grad utsatt for den mest alvorlige volden. Det at mamma utsettes for vold, øker likeledes risikoen for at barna utsettes for vold. Skadevirkningene for barna direkte utsatt er velkjente. Langt mindre vet vi om skadevirkningene for barna som er vitne til vold. En ting som er viktig å merke seg, er at vold i nære relasjoner også omfatter barna som er vitne til vold.

De av dere som leste det forrige blogginnlegget, vet at det handlet om å gi barna den gode opplevelsen i julen, ikke minst dele den gode opplevelsen med barnet ditt. Det å prioritere barna fremfor den perfekte julen. Likeledes gjorde jeg et poeng av at vi som foreldre drikker altfor mye alkohol i julehøytiden og hva det gjør med barna våre. Barn liker ikke berusede foreldre. Ennå mindre liker de voldelige foreldre. For altfor mange barn er jul og nytt år forbundet med et alkoholoverforbruk og vold i nære relasjoner. Julen er en tid full av forventninger og noen ganger kan det være vanskelig å oppfylle de forventningene vi har til hverandre i denne høytiden. Det kan medføre konfrontasjoner og krangler. Julen, som vi har sett frem til og som vi har planlagt å tilbringe sammen, kan av og til medføre at den hverdagslige problematikken kommer til overflaten. Dersom relasjoner har en brist fra før av, kan julen for mange bli oppgjørets time. På nyttårsaftenen, hvor vi skal imøtekomme en ny epoke og ta adjø med den forrige, kan mer enn bare fyrverkeriet eksplodere. Er det barn tilstede? 

Julehøytiden er snart over, men konsekvensene tar vi utvilsomt med oss langt inn i det nye året. Barn som lever i familier med vold mellom foreldrene er et relativt nytt fagfokus, men vi vet at den rammer barna brutalt. Barnas subjektive opplevelse og skadene de påføres ved å leve i familier med vold blir lett oversett, det betyr imidlertid ikke at belastningen ikke er særlig skadelig. Det er den nemlig. Ofte kommer foreldrenes opplevelser og behov i fokus, og vi glemmer at det å leve med familievold er det samme som å bli direkte utsatt for vold. Med andre ord kan det å være vitne til vold gjøre særdeles sterke sanseinntrykk på barna. Når de ser eller hører at en av foreldrene blir slått, rop om hjelp og at inventar knuses, vil det åpenbart medføre sterk redsel. Redselen er ikke rettet mot en konkret ting, den er altoppslukende. Blir en av foreldrene skadet? Kanskje drept? Kan de selv bli det? Det er likeledes viktig å forstå, at når barna hører en direkte eller indirekte trussel fra pappa om å drepe mamma, oppleves det som en direkte og reell trussel. Satt på hodet: hvordan i all verden kan det ikke oppleves reellt for barna? Verdt å tenke på nå før et nytt år. Ikke minst i det vi legger en høyrisikotid bak oss. Barn som lever i familier med vold lever gjennomgående med utrygghet og redsel. Ikke bare under selve voldsepisoden, men også mellom. Det medfører en oppvekst med stor alarmberedskap, fordi faren for gjentakelse alltid er tilstede. Barna vil rette deres oppmerksomhet mot tegn på konflikt, foreldrenes følelser og reaksjoner. De utvikler en sensitivitet for enhver endring av stemningsleie, som potensielt kan bli til en voldsepisode. Uforutsigbarheten blir del av hverdagen. Forestill deg hvor sliten man blir av aldri å vite hva som kommer til å skje, og da til enhver tid. Uvissheten om når. De utvikler ikke sjeldent overlevelsesstrategier som over tid kan medføre destruktiv adferd og alvorlige psykiske vansker. For mange barn står faktisk volden i sentrum av deres liv og som oftest er den skjult for omverdenen. Forestill deg ensomheten med et så omfattende problem. Forestill deg et barn som ikke tør, som ikke kan snakke om det. Noen barn er redde for å fortelle, de har overhode ingen oversikt over konsekvensene det kan ha. Noen barn føler seg sågar ansvarlige. Det forsterker gjerne behovet for å holde volden hemmelig. Barn kan likeledes være like flinke til å tie om problemet for å beskytte foreldrene. De blir flinke til å holde på familiehemmeligheter. Det å bære på denne type hemmeligheter og vonde opplevelser er slitsomt, ikke minst ensomt og skadelig. Helt normalt er det nemlig at barna ikke tør å ta andre barn med hjem. De vet jo aldri hva som møter dem hjemme. Hva som kommer til å skje. De blir ensomme.

Det er viktig at barn får satt ord på det som har skjedd og kanskje satt hendelsen inn i en sammenheng. Dessverre er det veldig vanlig at voldsepisoden ikke nevnes, alle later som om ingenting har skjedd. Dette på tross av synlige merker, skader eller ødelagt interiør. Fortielsen blir til en uskreven lov. Det å bryte tausheten oppleves farefullt, kanskje bryter volden ut igjen. Så ille er det for barna, vi må aldri glemme det. Det å gå på nåler for en helt ny betydning. Vi som foreldre skal også være klar over hvor lojale barn er ovenfor foreldrene sine. Lojaliteten er særdeles ofte betingelsesløs. Barn ønsker å beholde et positivt bilde av sine foreldre, barn ønsker å vise foreldrene kjærlighet og er villig til å forsvare dem uavhengig av hvilken omsorg de selv får. Forestill deg barnas utrettelige håp og grenseløse kjærlighet. De er langt bedre mennesker enn mange av oss voksne. De evner i noen tilfeller å beskytte oss i langt større grad enn vi makter å beskytte dem. Men si meg så, er det faktisk deres ansvar? Nei! De har ikke fortjent annet enn trygghet og kjærlighet. La oss bli flinkere til å gi dem det de fortjener. Det er vårt ansvar. Hva med et solidarisk ønske for det nye året? Helt uavhengig av om det foregår familievold hjemme hos deg eller ei. Kanskje skjer det hos naboen? Hva kan du i så tilfelle gjøre? Sørge for at noen får vite det barnet aldri kommer til å fortelle selv, kanskje?

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna våre.

Og du, takk for at du leser! <3

Det er ikke mange timene igjen før julen ringes inn. Et mangfold av barn sitter foran TVn og ser utrettelig på de klassiske julefilmene, fulle av forventninger til julekvelden. Hvordan er det med deg? Skal du feire jul med barn i huset? Da skulle jeg ønske du ville lese videre. Det er selveste julaften og vi har forberedt oss i ukesvis, noen til og med i månedsvis. Langbordet er kanskje dekket, det ventes innrykk fra nært og fjernt. Mennesker som betyr noe for hverandre kommer sammen og skal feire julaften. Maten er planlagt til den minste detalj og gavene sirlig pakket inn. De små er urolige, aktive og nysgjerrige. Hva vil kvelden bringe? Mens tegnefilmene ruller over skjermen, legger vi voksne siste hånden på verket. Pinnekjøttet står kanskje å godtgjør seg? Eller står ribben i ovnen? Kanskje spiser dere kalkun? Det er egentlig ikke så viktig, det som er viktig er den deilige duften av jul som brer seg i huset og gir løfter om et smakelig julemåltid. Julen er endelig her og roen senker seg. I alle fall for de fleste av oss. Julen er en etterlengtet høytid, særlig for barna. Juletreet er pyntet, lysene tennes og man kan skimte sitt eget speilbilde i julekulene. Det ligger gaver under treet og forbereder barna på at ønsker går i oppfyllelse. Hvilke ønsker har dine barn?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi foreldre vet nok, i alle fall bør vi vite, at barna i stor grad påvirkes av våre juleforberedelser og hvordan vi gjennomfører selve julefeiringen. Forstår de egentlig hva det dreier seg om? Hva konseptet jul står for og hvorfor vi feirer jul. Lurer de på hvorfor det ligger pakker under juletreet? Antageligvis ikke, det er jo så deilig enkelt å bare akseptere. Dog sies det at barn først i treårsalderen forstår at de får gaver. De to første årene er papiret og julebåndet langt mer interessant. Med det som utgangspunkt, synes jeg det er særdeles interessant å forstå hva som kan gjøre julen vellykket for barna. En ting er i alle fall helt sikkert, det har mye med hvordan vi voksne presenterer julen å gjøre. Hva vi voksne liker ved julefeiringen, er ikke alltid sammenfallende med hva de små håpefulle setter pris på. Hva setter egentlig barna pris på? Vet du det? Hva gjør julen harmonisk og fredfull? Er det luktene? Duften av pepperkaker? Kanel på risgrøten? Ribbelukten? Eller er det varmen? Den gnistrende og sprakende peisen? Et varmt og godt smil? Nærhet? Trygghet? Jeg tror det. Sang og latter. De enkle gledene. Det er ikke det nyvaskede gulvet som gjør inntrykk på barna, selv om grønnsåpe slett ikke lukter så verst det heller. Jeg tror det er øyeblikkene preget av tilstedeværelse som danner de gode minnene. Barna bryr seg ikke om svoren er sprø på ribba, så lenge mamma og pappa smiler. Så lenge stemningen er god og vi omgås hverandre på en fin måte. Det er utvilsomt måten vi foreldre presenterer julen for barna våre som er avgjørende. Hvordan vi velger å forberede og feire julehøytiden.

Hvordan har det vært hos dere? Har dere hatt en travel og stri førjulstid? Har du vaska gølvet og har du børi ved? Har du sætt opp fuggelband og har du pønta tre? Eller har du kanskje roet helt ned i år, senket skuldrene og latt fokus være på menneskene du er glad i? Barna setter sannsynligvis større pris på uthvilte foreldre, fremfor et nyvasket hus. Det er viktig å nyte øyeblikkene. Like fort som de kom, blir de nemlig borte igjen. Det er så viktig å være sammen med barna, være tilstede. Det er viktig for oss voksne også. Sett deg ned på gulvet og hør hva barnet ditt har å fortelle. Hvilke tanker har barnet ditt rundt høytiden? Du får ikke vite det, dersom du ikke tar deg tiden til å spørre. Glem ikke, at du er en stor del av barnets minner. Det er du som formidler barnet tradisjoner. Det er du som skaper barnets jul. Minnene. Vi foreldre er ikke bare privilegerte, vi har et viktig ansvar. Lag dere en deilig og minnerik julefeiring. Det er ikke sprø svor eller skinnende parkett som skaper lykke, det er den menneskelige interaksjonen. Det er ikke de dyreste gavene som gjør kvelden minnerik for barna våre. Det er du. Det er jeg. Det er oss foreldre, som virkelig betyr noe for barna våre.

Jeg har lyst til å gi et råd på selveste julaften, og jeg skal forsøke i størst mulig grad å etterkomme det selv. Gi barnet ditt litt ekstra av deg selv. Gi det tiden din. Tilstedeværelsen din. Nærheten din. Jeg lover deg at det er verdt det. Du får julens flotteste gave tilbake. Du får se julen gjennom barns øyne. Hva kan du vel ønske deg mer til jul?

Jeg har veldig lyst til å minne deg på en liten ting også, på selveste julaften. Det er nemlig nok av barn som gruer seg til julehøytiden. Juleminner består vanligvis av glade barn og snille voksne. Men, ikke alle opplever høytiden slik. Det kan det være mange forskjellige grunner til det. Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS), anslår at 200 000 barn gruer seg til jul på grunn av foreldrenes alkoholoverforbruk. I snitt drikker for eksempel hver Osloborger en kasse øl, fem flasker vin og halvannen flaske sprit i løpet av desembermåned. Det gjør utvilsomt julemåneden til den fuktigste måneden i året. Hva gjør det med barna? Barna liker ikke berusede foreldre. Det mest skremmende barn opplever i forbindelse med alkohol, er forandringen som skjer med foreldrene deres. Det at foreldrene oppfører seg annerledes og merkelig. Fulle mennesker blir likeledes egoistiske, uinteresserte og ikke minst utilgjengelige. Tryggheten et barn normalt føler sammen med foreldrene, forsvinner når det forutsigbare fjernes. Barna opplever ubehag og redsel. Mange barn reagerer sågar med stress og angst. For altfor mange barn er julehøytiden en tid hvor foreldre og nære slektninger drikker mye og kan komme til å ryke i tottene på hverandre. Altfor mange barn lever med foreldre som har et usunt drikkemønster i julen og det skjer i de beste hjem. Det er altså særdeles viktig at man tenker på hvem en drikker med og hvor mye en drikker. For barnas skyld.

Jeg vil på dette punkt gjenta noe særdeles viktig. Du er en stor del av ditt eget barns minner. Du kan likeledes bli en del av andre barns minner. Det er vi voksne som formidler barnet tradisjoner. La det være gode tradisjoner. Det er vi voksne som skaper barnets jul. Vi skaper barnets minner. Det er du som forelder, som kan gjør kvelden minnerik. Gi barna gode minner. Det er du og jeg, som virkelig betyr noe for barna våre. La oss være betydningsfulle på den gode måten. Jeg ønsker deg og dine en fredfull og minnerik høytid. Ta vare på hverandre og gi hverandre gode opplevelser. GOD JUL. <3

Til morgen i dag steg solen opp med fantastiske farger, himmelen så ut som om den sto i brann. Jeg satt med morgenkaffen min og hørte datteren min pakke opp kalendergaven sin. Hun smånynnet og kom med et lite gledeshyl, hun var lykkelig over den lille lommelykten hun så lenge har snakket om. Morgenstunden som bar preg av lun og avslappet atmosfære, fremsto som en skarp kontrast til den uken jeg nettopp har lagt bak meg. Det har vært en lang og tøff uke. Uken bar innslag av flere barn som ikke har det bra og like mange foreldre som ikke føler at de  strekker til. Noen av dem gjør ikke det heller, og de vet det.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Slike uker etterlater seg alltid tårer et sted inne i hjertet mitt. Jeg vet aldri om de er mine egne, eller om de tilhører menneskene jeg treffer. Av og til presser de seg opp i øyekroken min, sånn som nå. I denne førjulstiden er jeg så takknemlig. Selv om livet byr på prøvelser og situasjoner som er utfordrende, er livet en gave. Hva er det egentlig som beriker livene våre mest? Hva gjør alle utfordringene verdt det? Er det barna våre? Jeg lurer ofte på hva andre foreldre tenker, for jeg vet at nettopp det er tilfelle for min egen del. Hun er min lykke og grunnen til at jeg står fjellstøtt gjennom hver storm livet tildeler, den lille, som ikke bare lyser opp tilværelsen min, men som nettopp nå lyser opp alle familiebildene på veggen med den lille lommelykten sin. Hverdagsøyeblikk. Små gleder.

Er det å få barn selve lykken i livet? Mange nybakte foreldre vil nok hevde det. Forskningen på dette området er like sprikende som alle andre forskningsområder. Det er sikkert mange som mener at livet endret seg til det negative også. Mange orker kanskje ikke bekymringene? Er barna trygge? Kommer man til å ha råd til utdannelsen deres? Hva om barna møter på egne utfordringer, som rus, vold eller sykdom? En studie fra Texas viste faktisk at arbeidende mødre fant større glede i å se på TV eller å lage mat, enn å tilbringe tid med barna. På den annen side fremkom gjennom tre ulike delstudier, der amerikanske og canadiske foreldre og barnløse i alle aldre og fra alle sosiale lag, svarer at lykken og meningen med livet faktisk er barna. Foreldrene svarte jevnt over at de var både mer fornøyde, lykkeligere og hadde sterkere følelse av at livet gir en større mening med barn. Helt åpenbart var det flere komparenter som medførte sprikende resultater, som for eksempel spedbarnstiden, som ble oppfattet som utfordrende. Det finnes heller ingen lykkeskala, samtidig som det eksisterer mange forskjellige parametere for å undersøke lykkefølelse. Analysene utføres i tillegg ulikt. Mens den ene studien legger vekt på “meningen med livet” i et større perspektiv, legger den andre vekt på konkrete aktiviteter som oppfattes å gjøre lykkelig. Det gjør det også vanskelig å trekke enkle og entydige konklusjoner. Dog mener forskerne at det ikke er en tilfeldighet, og de mener at det er sannsynlig, at foreldre faktisk er lykkeligere. Ikke fordi at det å være foreldre alene gjør oss lykkeligere, men at det å være foreldre assosieres med en meningsfull tilværelse og lykke. Jeg personlig forstår jo denne konklusjonen, ikke fordi distinksjonen er viktig for meg, men fordi hjertet svulmer når jeg hører de takknemlige koselydene til datteren min, der hun betrakter alle gjenstander i lyset fra Frost lommelykten.

I lyset av flammeinfernoet på himmelen, til smånynningen og til duften av kaffen i koppen min, måtte jeg tenke på noen av menneskene jeg treffer i arbeidet mitt. Foreldre som ikke får oppleve julen med barna sine. Jeg har sett smerten i øynene deres, fortvilelsen over å gå glipp av en høytid med barna. Kanskje er det ikke den første. Kanskje er det flere år siden sist julehøytid i fellesskap. Jeg hører om de julekalendere som aldri finner veien til barnet deres, julegavene som blir liggende i skuffen og minnene som blir vage. Håpet som svinner. Jeg får automatisk kjenne på følelsene de bærer på, disse menneskene som har mistet sjansen til å feire jul med barna sine. Fortvilelse, savn, sinne, sorg, skyld og maktesløshet. Helt ufrivillig deler de også den manglende oversiktligheten og spørsmålene de ikke finner svar på med meg. Andre igjen føler lettelse, og dårlig samvittighet nettopp fordi de føler seg lettet. Det er sterke følelser og triste skjebner. Man skal være ganske tykkhudet for ikke å ta det inn over seg. Men det som får hjertet til å briste totalt, er tanken på barna deres.

På den andre siden av fortvilelsen, finnes det nemlig barn som er blitt fratatt foreldrene sine også. Av ulike årsaker feirer disse barna jul uten sine nærmeste, gjerne på fremmede steder, med fremmede mennesker og med minst like mye fortvilelse, savn, sinne, sorg, skyld og maktesløshet. Den eneste forskjellen er, at barna aldri har gjort noe som skulle tilsi at de fortjener denne skjebnen. Likevel er de kanskje brutalt hentet i barnehage eller på skole, plassert i et beredskapshjem uten å få sagt adjø til sine nærmeste. De presenteres sine nye omsorgspersoner og forventes å finne seg til rette. Kanskje har mange av disse barna allerede feiret jul med flere forskjellige omsorgspersoner de siste årene? På institusjoner? Aldri fått muligheten til faktisk å finne seg til rette? Mange av disse barna hadde det ikke bra hjemme, de fikk det ikke bra dit de kom og har ennå ikke fått oppleve den julehøytiden jeg har planlagt for min datter. Som du har planlagt for dine barn. Den lune og avslappede atmosfæren, førjulsgleden og en høytid blant de du har nærmest ditt hjerte.

I de stille timene i morges, tok jeg et godt grep rundt det kjæreste jeg har og følte på takknemligheten. Jeg gjorde som så ofte, lovet meg selv og alltid ta godt vare på henne. La henne oppleve trygghet og kjærlighet, så lenge det er liv i meg.

Jeg vet ikke alltid hva som gjorde livet vanskelig for disse barna og foreldrene deres, det jeg imidlertid er helt sikker på, er at det er oss foreldre som er ansvarlig for at barna våre skal ha det bra. Jeg utfordrer både deg og meg selv, til å ta disse skjebnene på alvor i julen. Det er nemlig mange barn og unge som har vanskelige og vonde opplevelser i forbindelse med julen. Kanskje skyldes det fattigdom, sykdom eller rusrelatert problematikk. Det kan også være ensomhet, familiære konflikter eller minoritetsbakgrunnen som gjør livet vanskelig. Felles for mange av disse situasjonene tror jeg ofte er, at alkoholen, eller annen rus for den del, får det som kjennes godt, til å føles enda bedre. Men det som allerede er vondt, har en tendens til å bli enda verre. Julen er en tid som øker fokus på fellesskap og feiring, noe som ofte bidrar til at noen familier faller utenfor fellesskapet. Og på utsiden blir julen ekstra smertefull for de barna som aldri får en pause. Men også de barna som opplever en naturlig og trygg hverdag, kan oppleve julen utfordrende. For det er ikke til å stikke under en stol, at julen for veldig mange barnefamilier fører til et økt alkoholforbruk. Vi må ikke glemme at barn opplever foreldrene på en helt annen måte enn til vanlig, når de drikker alkohol. Dessverre opplever mange barn i tiden vi er inne i nå, at foreldrene som ellers er omsorgsfulle og oppmerksomme, plutselig fremstår som utilgjengelige, grenseløse og uinteresserte. Noen ganger også som egoistiske, høyrøstede og aggressive. Barna vil naturlig nok oppleve dette som skremmende og uforståelig. Det sitter med andre ord mange barn og gruer seg til jul. Hva opplevde de i fjor? Året før? Hva kan vi gjøre for barna? I det minste kan vi starte med våre egne. Gi dem en varm, trygg og konfliktfri julehøytid.

I dag tenker jeg på de barna. Barna som ikke får feire jul med sine nærmeste og de barna som ennå ikke er hentet i barnehagen eller på skolen, men som kanskje kommer til å bli det. Glemmer vi foreldre å se livet som en gave? Glemmer vi å betrakte barna våre som en berikelse? Lar vi livets prøvelser, situasjoner og menneskene i det, bli så utfordrende at det går ut over barna? Eller står barna i veien for vår “lykke”? Jeg er ikke overbevist, når jeg ser inn i øynene til en mamma eller pappa, som kjemper for å få treffe barnet sitt et par ganger i året. Kanskje en gang annenhver måned, dersom de er heldige. Kunne de ha gjort ting annerledes på et tidligere tidspunkt? Sto de i posisjon til å endre den fatale skjebnen de styrte livet sitt mot? Jeg tror det. Vi snakker ofte om barnets beste og hva det egentlig betyr. Sett ditt barns behov foran dine egne. Kort og godt. Det er i alle fall min tolkning. Nyt livet, barna og den deilige førjulstiden. Mange er ikke like heldige som oss. Jeg mener dette er tanker vi som foreldre burde tenke, av og til. I dag utfordrer jeg deg til nettopp det. <3

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna våre.

Og du, takk for at du leser! <3