Det er ikke så altfor mange timene igjen. Det er bakt kaker, det er pusset vinduer og det er pynta juletrær. Og under juletrærne ligger det glede pakket inn i gavepapir. Forventningene er store og oppgavene har vært mange. Hvordan er det med deg og dine? Skal du feire jul med barn i huset? Ja, da skriver jeg i stor grad til nettopp deg.

Er du ferdig til jul, sier vi til hverandre. Mange er det, og har vært det siden oktober. Andre er til og med ute å handler på selveste julaften. Stresset er stort og oppgavene mange. Langbord skal dekkes og det ventes innrykk fra nært og fjernt. Mennesker som betyr noe for hverandre kommer sammen og skal feire jul. Maten er planlagt og finstasen hengt frem. De små er aktive og nysgjerrige. Mens pinnekjøttet står å godtgjør seg, ruller tegnefilmene på TV skjermen. Eller er det kanskje ribbe på menyen? Kanskje spiser dere kalkun? Det er egentlig ikke viktig. Det som imidlertid er viktig, er den deilige duften av jul, glede og kjærlighet. Julen er en etterlengtet høytid, særlig for barna. Vi har forsøkt å pakke inn våre barns ønsker, for å oppfylle deres drømmer. Hvilke ønsker har dine barn?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi foreldre vet jo hvordan barna påvirkes av våre juleforberedelser og hvordan vi gjennomfører selve julefeiringen. Forstår de egentlig hva det dreier seg om? Kjenner de historien bak festen? Selve konseptet? Det sies at barn allerede fra treårsalderen forstår at det vanker gaver. De to første årene er papiret og julebåndet mest interessant. Med det som utgangspunkt, synes jeg det er viktig å forstå hva som kan gjøre julen vellykket for barna. Det eneste som er sikkert, er at det henger sammen med vår presentasjon av julen. Hva vi voksne liker ved julefeiringen, er ikke alltid sammenfallende med hva de små håpefulle setter pris på. Hva setter egentlig barna mest pris på? Er det bilbane, eller dukkehus? iPhone eller Xbox? Hva skal til for å skape et minne? Hva gjør julen harmonisk og fredfull? Er det duften av pepperkaker? Kanel på risgrøten? Eller er det den sprakende peisen? Et varmt og godt smil? Jeg tror det er sammensatt, men at det handler om de enkle gledene. Sang og latter. Det nyvaskede gulvet gjør ikke inntrykk på barna. Jeg tror det er øyeblikkene preget av tilstedeværelse som danner de gode minnene. Barna bryr seg ikke om svoren er sprø på ribba, så lenge mamma og pappa smiler. Så lenge stemningen er god og vi omgås hverandre på en fin måte, vil barna huske julen. Det er måten vi som foreldre presenterer julen for våre barn som er avgjørende. Hvordan vi velger å forberede og feire julehøytiden.

Hvordan er det hos dere? Har dere hatt en travel og stri førjulstid? Har du vaska gølvet og har du børi ved? Har du sætt opp fuggelbænd og har du pønta tre? Eller har du kanskje roet ned i år, senket skuldre og tempo og latt fokus være på menneskene du er glad i? Det er viktig å nyte øyeblikkene. Like fort som de kom, blir de borte igjen. Og for mange blir julen annerledes på grunn av sykdom og sorg. Det å være takknemlig settes i perspektiv. Likeledes hvor viktig det er å være sammen med barna, være tilstede. Det er viktig for oss voksne også. Vi trenger minnene like mye. Sett deg ned på gulvet og hør hvilke tanker barnet ditt har rundt julehøytiden? Hva setter barnet ditt mest pris på? Du får ikke vite det, dersom du ikke tar deg tiden til å spørre. Glem ikke at du er en stor del av barnas minner. Det er du som formidler tradisjonene. Det er du som skaper barnas jul. Minnene. Vi som foreldre er ikke bare privilegerte, vi har også et ansvar. Lag dere en deilig og minnerik julefeiring. Det er ikke antall kakeslag eller skinnende parkett som skaper lykke, det er de menneskelige interaksjonene. Tenk et øyeblikk på dem som er avskåret den muligheten. Det er ikke de dyreste gavene som gjør kvelden minnerik for barna våre. Det er du. Det er jeg. Det er oss foreldre, som virkelig betyr noe for barna våre.

Jeg ville bare minne deg på en liten ting, nå midt i julen. Det er like mye en påminnelse til meg selv. Gi barnet ditt litt ekstra av deg selv. Gi det tiden din. Tilstedeværelsen din. Nærheten din. Jeg lover deg at det er verdt det. Du får verdens beste gave tilbake. Du får se julen gjennom barnas øyne. Hva kan du vel ønske deg mer til jul?

Jeg har lyst til å minne deg på en liten ting til. Jeg får nemlig stadig et lite innblikk i en annen verden gjennom arbeidet mitt. Det er ikke alle barn som gleder seg til jul. Juleminnene består vanligvis av glade barn og snille voksne. Men, ikke allle opplever høytiden slik. Det kan være mange årsaker  til det. Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS), anslår at 200 000 barn gruer seg til jul på grunn av foreldrenes alkoholoverforbruk. I snitt drikker for eksempel hver Osloborger en kasse øl, fem flasker vin og halvannen flaske sprit i løpet av desembermåned. Det gjør utvilsomt julemåneden til den fuktigste måneden i året. Et helt sentralt spørsmål i denne sammenheng er hva det gjør med barna. Barna liker ikke berusede foreldre. Barna liker ikke det som kommer i kjølevannet av berusede foreldre. Noen sovner kanskje bare. Andre blir muligens kranglete. Det som imidlertid er en fellesnevner er at fulle mennesker blir egoistiske, uinteresserte og ikke minst utilgjengelige. Tryggheten et barn normalt føler sammen med foreldrene, forsvinner når det forutsigbare fjernes. For altfor mange barn er julehøytiden en tid hvor foreldre og nære slektninger drikker mye. Gi barnet ditt noe av evig verdi denne julen, vær forutsigbar.

Avslutningsvis ønsker jeg å gjenta noe jeg anser som særdeles viktig. Du er en stor del av ditt eget barns minner. Du kan likeledes bli en stor del av andre barns minner. Det er vi voksne som formidler barnas tradisjoner. La det bli gode tradisjoner. Det er vi voksne som skaper barnas jul. Vi skaper barnas minner. Du som forelder kan gjøre kvelden minnerik. Gi barna gode minner. Det er du og jeg som virkelig betyr noe for barna. La oss være betydningsfulle på en god måte. Det er ikke gavene som er viktigst. Det er du.

Jeg ønsker deg og dine en fredfull og minnerik høytid. Ta vare på hverandre og gi hverandre gode opplevelser. GOD JUL. <3

Dersom du eller noen du kjenner trenger juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning eller ring direkte på 922 91 662. Barnejuristen tilbyr også foredrag, send en mail på [email protected]. Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna våre.

Og du, takk for at du leser! <3

Vi som har små barn vet at barn har rett til barnehageplass, og at man kan klage dersom man ikke har fått barnehageplass, eller ikke har fått plass der man i utgangspunktet ønsket. Det vi kanskje ikke er like godt klar over er at disse små menneskene, som vi fulle av tillit og hver dag leverer fra oss til de ansatte i barnehagen, ikke har en lovfestet rett til å ha det trygt og godt i barnehagen. Barna som lever barnehagelivet står med andre ord uten et reelt rettsvern. Hvem skulle egentlig trodd det? Mange foreldre hadde kanskje tatt barnehagene litt mer under lupen før de leverte barna sine der, hadde de visst dette. En mager trøst er at man gjerne ikke får vite noe om det heller, før man selv opplever avvik.

Barnehagebarns rettigheter må tas på alvor.

Visste du for eksempel at etter opplæringsloven § 9 a har elever i den norske skolen rett på et trygt og inkluderende skolemiljø. Barn i barnehagen derimot har ingen tilsvarende rettighet i barnehageloven. Likeledes oppstiller artikkel 19 i FNs konvensjon om barnets rettigheter at alle barn har rett til beskyttelse mot vold, som også omfatter mobbing og andre krenkelser. Det å sikre et trygt og godt barnehagemiljø handler faktisk om å oppfylle de helt grunnleggende rettigheter som alle barn skal ha etter barnekonvensjonen. Hvorfor er så ikke denne rettigheten inntatt i barnehageloven?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Foto: Hamar Kommune

Opp mot 12 prosent av norske barnehagebarn mobbes. Ikke bare av de andre barnehagebarna. Det viser en relativt ny forskningsrapport, hvor også foreldreutvalget for barnehager var involvert. Barna lytter til og observerer hva vi voksne rundt dem gjør. De gjør ikke som vi sier. De gjør som vi gjør. Før trodde man ikke at mobbing skjedde i barnehagen, men det er avdekket at det foregår i langt større grad enn noen ønsket å forestille seg. Et sørgelig funn var at også de voksne i barnehagen bidrar til mobbingen. Bevisst. Ubevisst. Ved å bagatellisere barns opplevelser og følelser. Ved å overse barn som ikke inkluderes. Ved å sette merkelapper på barna. De mobber gjerne ved bruk av kroppsspråk, mimmikk, stemmebruk og øyekast.

Konsekvensene kan være svært alvorlige. Tristhet. Angst. Depresjon. Utagerende oppførsel. Sinne. Frustrasjon og vold. Hvordan kan du klage på at ditt barn utsettes for mobbing og krenkelser? Det er jo ingen tvil om at barnehagen skal være et sted der barna opplever gode dager, og foreldrene er trygge på nettopp det. I den nye rammeplanen for barnehager er det vektlagt at barnehageansatte skal stoppe opp, følge med og forebygge mobbing. Det er også avgjørende at foreldre og ansatte snakker sammen og finner gode løsninger sammen. Hva om de ikke klarer det?

Dersom det ikke nytter å klage til barnehagen, er det verdt å vite at kommunen er tilsynsmyndighet for både private og kommunale barnehager, og i noen tilfeller kan fylkesmannen utføre tilsyn. Dersom ikke barnehagemyndigheten fører et adekvat tilsyn med barnehagen som resultat av din klage, kan du altså klage til fylkesmannen og håpe at fylkesmannen fører tilsyn med kommunen. Dersom forholdet er alvorlig kan du også anmode fylkesmannen om å føre direkte tilsyn med barnehagen. 

Barnehageloven legger føringer for samarbeidet og dialogen mellom hjemmet og barnehagen. Dog har ikke barnehagebarn en lovfestet rett til på et trygt og inkluderende barnehagemiljø. Foreldreutvalget for barnehager viser til manglende kommunikasjon, mistillit og liten grad av medvirkning som det gjennomsnittlige foreldre klager på. Flere opplever sågar å bli avvist. Mange ansatte fremholder at alt de ser er at barnet har det bra. Det er imidlertid viktig å åpne opp for en felles forståelse av situasjonen. Det å bli sittende på hver sin tue gagner ikke barna det minste. Respekt for foreldrenes opplevelser, ikke minst barnas, er helt avgjørende.

Når barnehagen truer med barnevernet

Det har faktisk vært tilfeller der barnehagene misbruker sin mulighet til å kontakte barnevernet, eller truer med å kontakte barnevernet hvis de opplever foreldrene som brysomme.  Mange foreldre er livredde for barnevernet kan foreldreutvalget for barnehager fortelle. Fanget mellom barken og veden. Det understreker i aller høyeste grad behovet for en reell klageadgang og et endret lovverk. Barneverntjenesten har da vitterlig bedre ting å ta seg av.

Å skape en trygg oppvekst, trygt og godt barnehagemiljø uten mobbing og andre krenkelser er alltid de voksnes ansvar og det må vi ta på alvor. Redd barna krever en lovfestet rett til et godt og trygt barnehagemiljø. Gå inn her og signér oppropet du også.

Barnehagedebatten har forandret seg

Forskning har vist at kvaliteten på norske barnehager faktisk er svært sprikende. Forskjellene er store. Det er ikke mer enn et år siden at forskningsprosjektet «Blikk for barn» ble lagt frem og det ble avdekket foruroligende forhold i noen av de norske barnehagene. Sikkerheten for barna viste seg for dårlig. Hygienen var mangelfull. Og samspillet mellom barna og de voksne viste likeledes et stort forbedringspotensial. Det som faktisk anses å være selve kjernen når det kommer til kvalitet i barnehagen. Forskningsrapporten viste også til at norske barnehager i for liten grad var flinke nok til å fremme barnas nysgjerrighet og utforskertrang. Rapporten bekrefter dessverre tidligere undersøkelser – kvaliteten i norske barnehager varierer. Det sies å være en sterk sammenheng mellom rammebetingelser og kvalitet, for store barnegrupper og ikke mange nok kvalifiserte ansatte til stede på en utviklende måte for barna.

Tidlig på 2000-tallet handlet barnehagedebatten om pris og antall plasser. Det var det som var viktigst den gangen. Det var altfor mange barn som ikke fikk tilgang på en barnehageplass og prisene var så høy på noen steder, at noen barn faktisk ble utelatt fra barnehagefellesskapet. Etter en omfattende dugnad der både kommunene og private aktører deltok, har de som har rett på plass også fått plass. Det mest naturlige nå ville kanskje vært å sette fokus på kvaliteten. Sørge for at barna våre får rett på en god hverdag her og nå. Det handler om at de skal få de beste forutsetningene for resten av sine liv. Barnehagedebatten domineres imidlertid av spørsmålet om eierskap. Er det virkelig der vi bør ha fokus? Er det relevant for barna våre? For barn i barnehagen er vel strengt tatt trygghet, samt leke- og læringsmiljø det viktigste. For ikke å glemme relasjonen til de voksne og de andre barna.

Foto: Adressa

SV foreslo i Stortinget forrige uke at det offentlige må sette seg mål om å øke sin eierandel i barnehagesektoren, og at det offentlige må få forkjøpsrett dersom barnehager skal selges. Jeg ble litt overrasket må jeg innrømme på hvor samfunnet har sine interesser. Gjør forslaget barnehagelivet bedre for barna våre? Hva med å rette fokuset på barna? De små menneskene som ikke har en lovfestet rett til å ha det trygt og godt i barnehagen. Barna som lever barnehagelivet uten et reellt rettsvern. Når vi vet at 12 prosent av barnehagebarn mobbes og krenkes, vil det være naturlig å starte der? Når vi vet at også de voksne er delaktige, er det kanskje på tide å sette høyere krav til nettopp de voksne? Barna gjør som vi gjør. La oss vise dem hvordan.

Avslutningsvis ønsker jeg å understreke at dette ikke er en kritikk av alle barnehager. Generelt sett scorer barnehagene høyt på både omsorg og barns medvirkning, dog sier vi at ethvert barn som opplever krenkelser hjemme er ett barn for mye. Jeg mener helt åpenbart at ethvert barn som opplever krenkelser i barnehagen på lik linje er ett barn for mye. Jeg mener også at det er en sterk sammenheng mellom rammebetingelser og kvalitet. Hva med å glemme forkjøpsretter og større eierandeler? Dersom alle barn skal få et reellt rettsvern, ikke minst like muligheter, uavhengig av bakgrunn må vi sikre kvaliteten først, uavhengig av bosted og økonomi. Jeg ønsker meg en politisk debatt rundt nettopp det.

Har du problemer med barnehagen? Trenger du juridisk bistand? Se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning eller ring direkte på 922 91 662. Barnejuristen tilbyr også foredrag, send en mail på [email protected]. Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna våre.

Og du, takk for at du leser! <3