Nå kommer du her din udugelige møkkaunge… Nå hører du på hva jeg sier, ellers får du deg en rundt ørene… Mange av oss kjenner oss kanskje igjen, til en viss grad. Jeg antar at de fleste av oss har brukt ord og vendinger fra det ovennevnte, men forhåpentligvis har vi utelatt trusler, negative kallenavn og negative adjektiv. Det er innafor å bli irritert. Det er til og med innafor å bli sint. Jeg vil tro at vi alle blir sinte fra tid til annen, spørsmålet er hvordan vi takler sinnet vårt og i hvilken grad det går utover andre. Spesielt barna våre.

 

Jeg har fått et par henvendelser fra leserne mine, her på bloggen, som jeg opplever ønsker mer informasjon, bekreftelse og/eller vil takke for at problematikken blir satt på agendaen. Jeg vil derfor innledningsvis påpeke, at jeg synes det er inspirerende med tilbakemeldinger, jeg synes det er motiverende å få lov til å bidra, og sist, men ikke minst, bekrefter nettopp disse henvendelsene at ytterligere informasjon på området er tvingende nødvendig. Jeg vil derfor oppfordre dere som har spørsmål, spesielle ønsker om bestemte temaer dere ønsker at jeg skriver om, eller har annet på hjertet, til å ta kontakt. Jeg skal gjøre mitt ytterste for å være behjelpelig. Utover det, vil jeg takke dere som liker og deler, på den måten spres budskapet og flere kan få både visshet, kanskje trøst og hjelp.

Tusen takk! <3

 

Det å være utsatt for vold, er å være utsatt for fysiske og/eller psykiske overgrep, fra noen som vil tvinge gjennom sin vilje, eller gjennom voldelig adferd få utløp for egen aggresjon. Vold er enhver handling rettet mot et annet menneske, der denne handlingen skader, medfører smerte, skremmer, krenker eller får den utsatte til å gjøre noe mot sin vilje. Fra et juridisk aspekt, defineres vold som et uttrykk for grove krenkelser av de grunnleggende menneskerettigheter. Det er en grunnleggende menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold. Vold i nære relasjoner er ingen privatsak, men et samfunnsansvar. Vanligvis assosieres vold med den fysiske volden, men det å forstå vold alene ut fra den fysiske delen, vil være å lukke øynene for andre voldelige forhold. Vold karakteriseres ved at mishandlingen gjentar seg over tid, det er nettopp det gjentakende mønsteret som skader og bryter ned et menneske. Vold behøver derfor ikke å være lugging, klyping eller slag. Det kan være en gjentagende og nedbrytende omgangsform, som den du leste i overskriften. Dersom vi kontinuerlig kritiserer og diskriminerer andre mennesker, vil de på et eller annet tidspunkt miste troen på seg selv. De vil begynne å tro at du har rett. At de er udugelige drittunger. Dette gjelder naturligvis både voksne og barn. Barn er imidlertid enklere å påvirke, særlig fra sine egne omsorgspersoner. Da kommer krenkelsene fra personene som egentlig skulle vist kjærlighet og omsorg. Normalt sett er det jo omsorgspersonene som utstyrer barna sine med den selvtilliten de trenger i livet, og som ruster dem for motgang og urettferdighet. Det å gi barnet sitt stygge kallenavn, fortelle det at det ikke er bra nok og true med fysiske avstraffelser, inngår i kategorien psykisk vold. Unntaket er der det foreligger en “glipp” –  man har kanskje en særdeles dårlig dag og tar seg i det. Det er nemlig viktig å ta seg i det. Verre er det når det blir et repeterende mønster å rakke ned på barna. Det er skadelig og smertefullt for dem. Dette gjelder naturligvis i andre relasjoner også.

 

 

Hovedformene for vold deles gjerne inn i tre kategorier. Selv om det finnes flere former, er flere av dem grenseoverskridende. 

Psykisk vold – er all bruk av ord, stemme, handling eller også mangel på handling, som kontrollerer, skader eller krenker de nærmeste. Psykisk mishandling er repeterende krenkelser uten hensyn til den andres følelser. Psykisk vold innebærer at en person systematisk og over lengre tid behandler den utsatte på en bevisst nedverdigende måte gjennom adferd og uttalelser. Den utsatte kan bli hånet, trakassert, fornedret og isolert. Det å være utsatt for psykisk vold alene, er også mishandling. Den fysiske volden vil forøvrig alltid ha elementer av psykisk vold i seg. Ofte eskalerer den psykiske mishandlingen til å bli fysisk. Det starter ofte med sårende kritikk, uriktige beskyldninger, ignorering, ydmykelser, utskjelling og trusler.

 

Fysisk vold – er enhver form for fysisk handling som skader eller kontrollerer et annet menneske. Fysisk mishandling inkluderer blant annet dytting, biting, slag, spark, angrep med gjenstander, binding, brannmerking, bruk av våpen, kvelningsforsøk, forsøk på drukning. Listen er ikke uttømmende, og all håndspåleggelser, eller bruk av gjenstander, typisk belte, som medfører smerte og redsel, sorterer inn under begrepet fysisk vold. Vold er heller ikke tillatt i et oppdragelsesøyemed. For å tegne et litt mer nøyaktig bilde av den psykiske og fysiske volden, vil jeg fortelle deg historien om Marius. Kanskje kommer også overgangen fra psykisk til fysisk vold klarere frem her.

 

Marius på 11 år, bor sammen med mamma, stefar og lillesøster Marte, som stefar og mammaen til Marius har fått sammen. Marius føler ofte at han er i veien og at han ikke gjør noen ting riktig. Det er fordi stefaren til Marius kaller han udugelig, dersom han ikke får de aller beste karakterene på skolen. Han kaller Marius en drittunge, når han har glemt å vaske hendene før middag. En gang Marius kom litt for sent hjem, truet stefar med juling. Han sa at han skulle få “ræva full” neste gang han kom for sent. Og det fikk han. Stefar la han over knærne og slo han av full kraft. Slagene ble hardere og hardere, fordi Marius ikke gråt. Til slutt gråt Marius. Han fikk ikke lov til å gå ut etterpå, han måtte bli på rommet sitt. Etter denne episoden forandret livet seg for Marius. Vold ble en del av hverdagen og i etterkant av volden, fikk han ikke lov til å forlate huset. Det var som om stefaren til Marius hadde passert en grense, og nå klarte han ikke å ta seg sammen lenger. Kanskje han ikke hadde lyst heller. Ørefiker ble delt ut i hytt og pine, og “ræva full” fikk han hver gang stefars kontroll ikke ble overholdt. Det kunne være nok at Marius kom tre minutter for sent hjem, eller at han hadde glemt å ta med søppelposen ut. Nylig fikk han også “ræva full” fordi han ikke ville låne bort den radiostyrte bilen sin til Marte. Marius er ikke sikker på hva han får og ikke får lov til å gjøre lenger. Hvor grensene går. Han er stadig redd for stefar, og vet aldri når eller hvorfor han blir sint. Marius føler seg også overlatt til seg selv, fordi mamma ikke sier noe. Det virker ikke som om hun har noe i mot at stefar slår Marius. Hun har liksom nok med seg selv og lillesøster. Stefar slår mamma også. Stefar har til og med sagt, at dersom Marius sladrer, går det utover mamma og Marte.

 

Seksuell vold – utføres for å kontrollere og ydmyke den andre. Seksuell mishandling inkluderer uønsket berøring, påtvunget seksuell aktivitet, smertefull seksuell aktivitet, voldtekt, sadistiske seksuelle handlinger, påtvunget seksuelle handlinger med andre og mens andre ser på. Ved å fortelle deg en historie, setter jeg bilder på det og du vil kanskje enklere gjenkjenne, eller forstå hva denne type vold i nære relasjoner innebærer.

 

Da Tiril var fire år, flyttet mamma sammen med han Tiril i dag kaller pappa. I dag er Tiril 12 år, og pappa har forandret seg veldig. Måten han ser på Tiril på har forandret seg. Det er blikk som ingen av venninnene til Tiril får av sine fedre, det er blikk fedre ikke bør gi sine barn. ?Pappa? har også kommet med upassende kommentarer om kroppen hennes, at han synes den er fin. Han kan ta henne på puppene og påpeke at det “spirer og gror”. Det er ubehagelig og det er flaut. Men ennå verre synes Tiril det er, når ?pappa? legger hånden under rumpa hennes, når hun skal sette seg. På den måten tar han henne på tissen. Om kvelden når han skal si god natt, vil han kysse henne. Med tunga. Noen ganger stryker han henne over puppene også. De hyggelige stundene på sengekanten er over. Tiril vet ikke hva hun skal gjøre, og hun tør ikke fortelle det til mammaen sin. Tenk om hun ikke tror på henne. Hun tør i alle fall ikke fortelle hvordan ? pappa? stakk hånden ned i trusen hennes her forleden, hvordan han masserte henne der nede. Han ba henne ta på tissen hans også. Da skrek hun, og mamma kom. Men i morgen kveld. Hva skjer i morgen kveld?

 

En fjerde kategori vold, et supplement om du vil, er kanskje den viktigste drivkraften til de som utøver vold. Nemlig det å oppretthold makt og kontroll over en partner, eller barna. Det er flere typer kontrollerende adferd – materiell vold, sosial vold og økonomisk vold. Den økonomiske, kan for eksempel være et maktforhold mødrene i historiene om Marius og Tiril er utsatt for. Den økonomiske volden kan avskjære den utsatte fra å klare seg selv. Økonomisk avhengighet. Den økonomiske volden kan innebære å nekte partneren å jobbe, forsøke å få partneren oppsagt fra arbeidsforholdet og kontrollere pengene i familien. Den sosiale volden innebærer konstant kritikk, gjerne i påhør av andre, samt krenkende adferd og trusler, også gjerne i påhør av andre. Sosial vold innebærer å få sin omgang med familie, venner, naboer og kollegaer begrenset. Man blir avskåret fra sitt normale nettverk, uten mulighet til at volden oppdages og uten de nærstående å betro seg til. Sist men ikke minst har vi den materielle volden, som har det i seg at aggresjonen går ut over materielle ting. Det kan være knusing av vinduer, ødeleggelse av dører og vegger, samt knusing av innbo og gjenstander, gjerne ting som betyr mye for den utsatte. Den materielle volden har elementer av den psykiske volden i seg, ettersom ødeleggelse av omgivelsene kan oppfattes som en trussel på eget legeme.

 

Vold er et samfunnsproblem som forårsaker store lidelser for altfor mange i Norge i dag. Det er helt uakseptabelt at så mange tvinges til å oppleve dette i et land kjent for sine gode oppvekstvilkår. Nettopp derfor er det viktig at problemstillingen ikke bare overlates visse profesjoner. Begrepet vold i nære relasjoner, har det i seg, at krenkelsene kommer fra noen som egentlig skulle vist kjærlighet og omsorg. Det innebærer derfor et alvorlig tillitsbrudd og rokker ved den grunnleggende tryggheten i en hjemmesituasjon. Dermed blir det helt avgjørende at omgivelsene fanger det opp, om det er naboer, lærere eller andre i næromådet. Både menn og kvinner utøver vold, men kvinner er i større grad enn menn ofre for den mest alvorlige volden.

 

I familier hvor mor utsettes for vold, øker risikoen for vold mot barna også. De fysiske og psykiske skadevirkningene for barn som er direkte utsatt, er relativt velkjente, men vold i nære relasjoner omfatter også de barna som tvinges til å være vitne til vold. Volden mellom de voksne rammer barna brutalt. Barn i utvikling, er som nevnt ovenfor mer sårbare enn de voksne, og belastningene i forhold til de voksne og mellom de voksne, ser ut til å være særdeles skadelig. Det kan dessverre se ut til at denne gruppen voldsutsatte lett blir oversett. Skadevirkningene av å leve i en familie der det forekommer vold mellom de voksne, likestilles med det å bli direkte utsatt for vold.

Kjenner du noen som utsettes for vold? Blir du utsatt for vold? Be om hjelp, betro deg til noen, finn kraft hos noen og få hjelp til å komme ut av situasjonen.

 

Takk for at du leser! Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for å holde deg oppdatert. Del gjerne, kanskje kjenner du noen som bør lese dette! <3