Jeg snakker om barna som utsettes for omsorgssvikt, krenkelser, vold og seksuelle overgrep. Hva kommer det egentlig av? At de ikke slutter å elske foreldrene sine, men heller slutter å elske seg selv? Det er vanskelig å forstå, ikke sant? 

Etter å ha blitt sviktet på det groveste i mange år mister barnet troen på seg selv, egen mestring, og de ender ofte opp med å søke etter bekreftelse resten av livet. De søker feilen hos seg selv og blir avhengige av å oppnå godord fra omgivelsene. De forsøker ofte å oppnå ros og kjærlighet, nettopp ved å gi de voksne det de så sårt trenger selv. Det medfører ofte en feilutvikling når det gjelder tilknytning, trygghet og selvfølelse. Ikke sjelden utvikler barnet en sykelig avhengighet, som på mange måter ligner avhengigheten vi ser ved alkohol- og narkotikaavhengighet. Suget på den voksnes bekreftelse blir så sterk at den styrer barnets adferd totalt. Beklageligvis brukes denne avhengigheten veldig ofte av den voksne, for å kontrollere barnet. Forsøker barnet å bryte ut av det følelsesmessig sterke grepet, blir barnet ofte straffet – fysisk og psykisk. Også gjerne med trusler. “Hvis du ikke gjør som jeg sier, sender jeg deg bort” eller “jeg tar livet mitt, dersom du ikke tar meg alvorlig”. Typiske trusler, som et barn ikke evner å forsvare seg mot. Barnet tror på truslene. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Normale mennesker som ville komme i fare for å true et barn, vil i motsetning til et narsissistisk forstyrret menneske innse hvor galt det er og umiddelbart forklare at det ikke var sånn ment. De løfter på den måten frustrasjonen av barnets skuldre. Narsissistisk forstyrrede mennesker, evner ikke å hverken se eller forstå den dype frustrasjonen deres egen egoisme medfører. Veldig ofte blir omgivelsene holdt på avstand, slik at det viser seg vanskelig å hjelpe barnet. Dette medfører at hverken den andre forelderen, øvrig familie eller barnevernet får tilgang på barnet, som veldig sårt trenger beskyttelse.

Disse barna vil ofte utvikle alvorlige skader. Skader du ikke kan se med det blotte øyet, og som barnet bærer på helt alene – kanskje resten av livet. Det kan være depresjon, angst og andre personlighetsforstyrrelser. Mye av grunnen til at skadene forblir usynlige, er skammen den syke forelderen har overbevist barnet til å bære på. Samtidig dekker skammen over hva denne forelderen egentlig utsetter sitt eget barn for. Skammen speiler seg jo i den voksnes fremstilling og forventning til seg selv, som et offer. Barnet manipuleres til å tro at det hjelper den voksne mot en ytre fiende – gjerne øvrig familie eller systemet rundt. Den ytre fiende vil særdeles ofte ha opphav i den syke forelderens projiserte bilde av seg selv.

Disse barna vil i stor grad forsøke å fremstå som perfekte og velfungerende. Dette er et forsøk på å balansere den negative forventningen fra den narsissistiske forelderen. På spørsmål, vil barnet som oftest svare at det har det bra – Stockholmsyndromet i praksis. Barnet beskytter overgriper.

Andre plager disse barna ofte får, er kronisk stress – som kan medføre diabetes, konsentrasjonsvansker, vanskeligheter med logisk tenking – matematikk, av og til kan også disse barna dessverre utvikle en narsissistisk adferd. Arv eller miljø, kan man spørre seg.

Det kan være vanskelig å hjelpe disse barna, ettersom de elsker foreldrene mer enn seg selv. De forsvarer dermed både overgriper og sitt eget mangelfulle selvbilde. Barnet er også redd for at trusler om f.eks barnehjem, tap og selvmord kan gjennomføres. De står i en lojalitetskonflikt, og den kan være vanskelig å forstå uten å kjenne til mekanismene denne bygger på. Systemet rundt forstår sjelden den narsissistiske dynamikken, og særlig gjelder dette forholdet mellom barn og foreldre. Barna som ikke elsker seg selv er ingen trygge barn. Det er ikke barn med en god tilknytning til sin omsorgsperson. Dette er barn i alvorlige kriser. De har sluttet å elske seg selv, for å kunne fortsette å elske foreldrene.

Nei dere, la oss gi barna kjærlighet, mer kjærlighet og enda mer kjærlighet, så kommer resten av seg selv. <3 Jeg vil også på dette punkt ta et øyeblikk, for få hedre alle de barna som har lært seg til å elske seg selv, som på tross av alt har klart seg og med sine ressurser har laget seg velfungerende og gode liv. <3 

Takk for at du leser! Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for å holde deg oppdatert. Føler du for det, så del gjerne.  <3  Tusen takk!