Bensin på bålet…

Hva skjer når vi heller bensin på bålet? Vi får problemer, gjør vi ikke? Det er ikke så uvanlig å støte på problemer, de fleste av oss gjør det fra tid til annen gjennom et livsløp. Det er faktisk helt vanlig å ha det vanskelig innimellom. Det som imidlertid ikke er så vanlig i den anledning og som kan ha fatale følger, er å fylle på mer der det allerede er fullt. Prinsippet blir det samme som å helle bensin på bålet. Det jeg har i tankene er alkohol som løsning. Det kan selvfølgelig være andre rusmidler også, men alkohol er faktisk det rusmiddelet som hyppigst misbrukes i gjennomsnittsfamilier.

 

Det er så mange forhold i et liv som kan føre til kriser. Ikke minst er det så vanvittig store forskjeller på hvordan vi velger å takle krisene og hvordan vi opplever påkjenningene. Noen håndterer det på lik linje som ved andre utfordringer, andre kan oppleve at det tar fullstendig overhånd. Uavhengig av hva krisene kommer av, kan overgangene livet byr på oppleves som overveldende og frustrerende. I kjølevannet av disse krisene, er det ikke uvanlig at det oppstår mental problematikk. Mange vil etter som tiden går, innfinne seg med situasjonen og gradvis går livet videre. Andre klarer ikke å løfte blikket, de ser ikke lyset i tunellen og tyr til medisinering. Jeg tenker på selvmedisinering.

 


Illustrasjonsfoto/Colourbox

 

Det å bruke alkohol som løsning der problemene føles ute av kontroll, er en rimelig velkjent og utbredt strategi. Spørsmålet er om den fungerer. Det eksisterer nemlig en fare for at det utvikles et drikkemønster som bare forverrer situasjonen, eller som til og med medfører helseskader. Alkohol har aldri vært noen god medisin på de større utfordringene og det har nok aldri ført til at problemene forsvinner. Tvert i mot har alkoholen en tendens til å få problemer til å formere seg. Det er ingen hemmelighet at mentale utfordringer og alkohol ofte virker inn på hverandre og forsterker hverandre. Ikke sjeldent følger alvorlig voldsproblematikk i kjølevannet av alkoholmisbruk. Det vil innebære at man står igjen med dobbelt opp av to onder. Det var vel kanskje ikke helt planen?

 

Å ta seg noen glass vin etter en slitsom dag på kontoret, for å slappe av, føle seg bedre eller for å mestre en situasjon, oppfattes kanskje som vanlig og til dels akseptert. Spørsmålet er om vi kan merke, at dette kan bli starten på en karusell som aldri vil komme til å stoppe av seg selv. Kan egentlig alkohol noensinne være løsningen eller redningen? Kanskje er effekten av det første glasset tilfredsstillende, man bedøves lett og får hvilt tankene. Etter hvert som man drikker mer, påvirkes imidlertid de delene av hjernen som styrer følelser og koordinasjon. Alkohol har det i seg å forsterke. Humøret forandres, det samme gjør dømmekraften.

 

Men det var i første rekke litt om hva alkoholen gjør for deg som voksen, når du er utsatt for en livskrise. Hva gjør alkoholen for barnet ditt? Dersom du lever deg gjennom en livskrise, vil barnet ditt være langt fra uberørt av den samme krisen. Hvilke følger har så din selvmedisinering for barnet ditt, i tillegg til krisen dere gjennomgår? For mye alkohol sløver foreldreinstinktet. Når du tar deg det tredje glasset med rødvin, skrur du også av radaren for hvordan barna opplever deg. Du har ingen forutsetning for å gjenkjenne uroen i blikket deres eller klumpen de har i brystet. Barn klarer ikke å håndtere egen uro alene, de er simpelthen avhengige av at du ser dem, trøster og beroliger.

 


Illustrasjonsfoto: Thinkstockphotos.com

 

Barn som lever med foreldres alkoholmisbruk kan ofte få det vanskelig som voksne. Disse barna lever i et familieforhold der de tillegges et enormt ansvar som omsorgsgivere for egne foreldre. De er avhengige av å skape seg en følelse av kontroll gjennom å tilpasse egne behov, til omgivelsenes. Dessverre har de absolutt ingen reell makt over omgivelsene. De kan be foreldrene om å slutte å drikke. De kan be foreldrene om å slutte å sloss når de drikker. Uavhengig av deres bønner, er det foreldrene som må gjenkjenne konsekvensene alkoholen har for deres barn. Det er i tillegg veldokumentert at alkohol og vold henger sammen, også når det gjelder vold i nære relasjoner.

 

Mange av disse barna får beskjed  om at de overdriver og at deres opplevelse ikke stemmer med virkeligheten. Noen møter til og med påstander om at de er grunnen til at foreldrene drikker. Kan barn overhodet bli så umulige? Kan man egentlig ansvarliggjøre egne barn for de valg man selv aktivt tar? Er ikke det helt høl i hue? Etter mange kvelder med fyll og vold står barna igjen med følelser de må bruke resten av livet på å håndtere. Hvordan de løser denne oppgaven får gjerne konsekvenser både for dem selv, for neste generasjon og for samfunnet forøvrig.

 

Jeg skulle ønske, at vi nå som julebordsesongen starter opp for fullt gjør oss noen tanker nettopp rundt alkoholinntaket. Det er 54 dager til jul. Førjulsfeiringen, julefeiringen og nyttårsfeiringen er ofte en tung og ensom tid for mange barn, til tross for at det er en familiehøytid. I jula blir følelsene forsterket. Ting som er bra, blir bedre. De som ikke har det så bra, får det ennå verre. Det er viktig å ikke helle bensin på bålet. Hva om vi alle tenkte oss om? Bestemte oss i forkant, for hvor mye som er for mye? Kanskje kunne vi finne praktiske løsninger som tar hensyn til barna? Hva med å forsikre oss om at barna har det fint? For både du og jeg vet innerst inne, at barna trives best med oss voksne når vi oppfører oss som vi pleier.

 

Takk for at du leser! Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for å holde deg oppdatert. Dersom du så nytteverdien i innlegget, del gjerne.  <3  Tusen takk!

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg