Da er den her, selveste julaften, dagen vi har forberedt og ventet på. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men her sitter vi i pysjen og koser oss med julefilm og clementiner. Lilletulla og jeg. Du gjør kanskje noe av det samme? Jeg ville passe på nå, før siste hånden legges på verket. Jeg vil takke deg, for at du leser bloggen og dermed antageligvis er opptatt av barna og deres rett på en voldsfri og harmonisk oppvekst. Jeg setter veldig stor pris på det.

Den etterlengtede dagen er her. Spesielt etterlengtet er den jo nettopp av barna. Julaften. Nissen kommer kanskje. Og kanskje vanker det gaver? Hva liker barnet ditt best? Myke eller harde pakker? En ting jeg vet barna setter stor pris på, er at vi voksne er tilgjengelige for dem. Vi sier jo gjerne at julen er nettopp barnas høytid, men hvordan ser barna egentlig på julen? Vet du hva jeg tror? Jeg tror barna våre ser julen slik vi foreldrene deres ser julen. Er vi glade og harmoniske, blir barna våre det samme. Senker vi skuldrene og nyter høytiden, gjør barna våre det samme. Motsatt, naturligvis likeså.

Snuppelina mi og jeg skal feire jul med venner, som på en eller annen måte har forbundet oss gjennom familiære relasjoner. Jeg vet at datteren min ikke forstår all verden av julehøytiden ennå, men hun vet hvor vi skal og hun gleder seg. Hun forstår at nissen muligens kommer og hun tror at det hjelper å rope. Vi gjorde jo tross alt det på juletrefesten, og da kom nissen. Konseptet jul er ikke klart for henne, men hun har en fornemmelse av at julehøytiden er positiv. Og det vil jeg hun skal få bekreftet, hvert eneste år. I den anledning vil jeg gjerne minne deg på noe, noe som jeg helt bevisst har satt meg ned for å minne meg selv på. 

Jeg har allerede pustet ut og roet ned. Faktisk har jeg ikke vasket over gulvet en gang. Vesla ville nemlig bake kransekake i går og det synes jeg var en mye bedre idé. Jeg har bestemt meg for å nyte den forestående julekvelden maksimalt. Jeg vil nyte de små øyeblikkene med fine folk og den vakre lille datteren min. For det er faktisk det de er, små øyeblikk i et helt liv. Verdifulle øyeblikk som aldri kommer tilbake. Jeg vil skape minner. Gode minner. Jeg vil være tilstede, og jeg vil helst få med meg hvert eneste lille smil på min datters lepper. Jeg skal smile stort tilbake til henne. Jeg vet jo så godt, at jeg vil komme til å bli en stor del av hennes minner også. Jeg vil så gjerne at minnene hennes skal være deilige å se tilbake på. Vi skaper våre egne tradisjoner, tulla og jeg. Kanskje vil de variere litt, men jeg ønsker meg at smil og harmoni er et gjennomgående element. Barna våre bryr seg ikke om gulvet er vasket eller hvor sprø svoren på ribba er. De ser bare det som virkelig betyr noe, de ser oss. Foreldrene. Er det ikke fantastisk? Vi har masse å lære av disse vakre barna våre og det burde vi aldri glemme. Tusen takk for at du leser. Av hele mitt hjerte, tusen takk. Jeg ønsker deg en fredelig og minnerik jul. Ta vare på menneskene rundt deg, og særlig barna. Gi dem en uforglemmelig feiring. God Jul. <3

Mine tanker går også til deg, som ikke har anledning til å skape de gode minnene. Til deg som plages av minnene. Og til deg, som forsøker så hardt du kan. Jeg sender deg varme tanker.

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oppdateringer og den videre utviklingen av Barnejuristen. <3