Er psykisk vold bare et tilleggselement?

Det hadde vært så mye enklere om han slo, sier mange. I et mishandlingsforhold utvikler det seg et skjevt maktforhold, der voldsutøver tar styring og kontroll over livet til den utsatte. Og ved at maktbalansen forskyves, vil voldsutøvers mulighet til kontroll øke på bekostning av den utsatte og skape angst. Denne prosessen vil kunne påføre kvinnen, eller mannen, en følelse av skyld og skam. Dette igjen, medfører ofte isolering og tapt selvtillit.

 

Det finnes ingen tvil om at vi alle blir uenige med partneren fra tid til annen og mange uenigheter fører til og med til krangler i et samliv. Det som er utfordrende ved psykisk vold, er å skille de alminnelige og hverdagslige konfliktene fra det systematiske og regimepregede overgrepet, der den ene bruker makten og frykten til å kontrollere den andre parten og barna.

 

 

Regjeringen skriver på sine nettsider, at vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom handling skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe personen egentlig vil. Det finnes ingen tvil om at psykisk vold omfattes her. Volden har imidlertid mange uttrykk. Psykisk vold, er måter å skade, skremme eller krenke på, som ikke er direkte fysisk i sin natur. Det kan imidlertid være trusler om fysisk vold. Det kan også være måter å dominere den andre på, ved hjelp av makt. Direkte eller indirekte trusler, degraderende og ydmykende adferd, utagerende sjalusi, isolering og emosjonell vold.

 

Emosjonell vold kan innebære at den utsatte må legge seg i selen for å unngå at partneren blir sjalu, eller at partneren forsøker å kontrollere hvem den utsatte tilbringer tid med. Typisk er, at utøveren misliker venner og familie. Mistillit. Når voldsutøver ikke tror på partneren sin, om hvor vedkommende har vært og hva det har gjort. Beskyldninger om å flørte med andre. Ofte kommer det også til uttrykk, ved at utøver klager på at partneren bruker for mye tid med andre enn han. Kontroll og sjekking. Det kan gå så langt som at den utsatte blir fratatt bilnøkler, mister tilgang på konto og forhindres fra å forlate huset. Telefonkontroll er heller ikke uvanlig. Seksualitet blir også hyppig en arena for maktmisbruk. Tvang til engasjement i seksuell aktivitet den utsatte ikke er komfortabel med, er ett eksempel. Veldig typisk er også tvang til sex, særlig etter krangler. Dette kombineres gjerne med påstander om at den utsatte er lite seksuelt attraktiv, seksuelt utilstrekkelig og unormal. Sammenligning med tidligere partnere, på en ufordelaktig måte. Vanlig er utsagn om at ingen andre vil ha den utsatte. Psykisk vold er også å ødelegge materielle ting den utsatte ser på som verdifulle. Det å ødelegge hjemmet, personlige eiendeler eller bare å true med det. True med og plage kjæledyr, inngår også her. Listen er lang og eksemplene mange. Det elementære kjennetegnet er imidlertid trusler, krenkelser og tvang.

 

Den typiske utøver sliter med å kontrollere følelser, handler impulsivt og har konfliktfylte mellommenneskelige relasjoner. Det sies at utøverne i grove trekk utgjør to grupper. Den ene gruppen er impulsiv og klarer ikke å kontrollere sinnet sitt. Det er kanskje også majoriteten av de som utøver psykisk vold? Den andre og antageligvis mindre gruppen, er de kalkulerende menneskene med psykopatiske trekk. De som aldri angrer på noe, men som tvert i mot oppnår tilfredsstillelse av, og mener den utsatte fortjener volden de utsettes for.

 


 

 

Trakassering, mobbing og trusler går utover selvfølelsen og rammer den utsattes selvrespekt. I verste fall utvikles et mønster hvor den utsatte identifiserer seg med den mindreverdige følelsen, og forholdet blir et fengsel. Dersom den utsatte i tillegg isolerer seg, eller lar være å nevne overgrepene til omgivelsene, er sjansen for at den psykiske volden fortsetter ennå større. Den utsatte får på den måten aldri avstemt og justert sine egne perspektiver og den destruktive relasjonen blir normalisert. Når det gjelder fysisk mishandling, kan et tilfelle være nok. Psykisk mishandling derimot, karakteriseres gjennom et gjentatt mønster av ødeleggende interaksjoner. Det kan ofte være vanskelig å avdekke psykisk vold. Det som utvilsomt er veldig vanskelig, er å melde fra om psykisk vold. Hvor går grensene? Hva er akseptabelt og hva er straffbart?

 

For at psykisk vold skal kunne straffes, må den kunne karakteriseres som mishandling. Det innebærer at handlingene må inngå i et mønster med grove eller systematiske krenkelser, der den som utsettes opplever frykt for nye krenkelser og gjør alt for å forhindre det. Det er på den måten tvangen får sitt gjennombrudd. Det å leve i et terrorregime, er å regne som å leve med vold etter straffelovens §§ 282 og 283, det har Høyesterett fastslått. Men hvor mange av disse sakene kommer egentlig for retten? Ingen av sakene som har kommet opp i Oslo tingrett de siste tre årene, har dreid seg om psykisk vold alene. Det er imidlertid veldig ofte nevnt som et tilleggselement til den fysiske mishandlingen. Hva kommer det av? Kvalifiserer ikke psykisk vold til straff? Det kvalifiserer uten tvil til et enormt skadeomfang. Hvorfor får man da ikke som utsatt like stort gjennomslag, når det gjelder psykisk mishandling?

 

Faktum er, at all vold må kunne bevises utover enhver rimelig tvil, innen strafferetten. Det innebærer, at dersom dommeren skulle være i tvil om at den tiltalte faktisk har gjort det han, eller hun, er tiltalt for, så skal vedkommende frifinnes. Dette på tross av, at det ofte er sannsynlig at han, eller hun, faktisk er skyldig. At skylden er sannsynlig, er altså ikke nok til å dømme noen. Dette fremkommer også i det grunnleggende prinsipp i enhver rettsstat, om at tvilen skal komme den tiltalte til gode. Dermed kan det forekomme problematisk å føre gode nok bevis mot voldsutøver, slik at det ikke finnes tvil om at han, eller hun, faktisk er skyldig. I sivile saker derimot, for eksempel om barnefordeling, gjelder andre beviskrav. Her holder det med sannsynlighetsovervekt. Det innebærer at det er tilstrekkelig med 51% sannsynlighet for at voldsutøver faktisk har utsatt henne, eller han, for vold. Beklageligvis er dette vanskelig ved psykisk vold.

 

Det er uten tvil et forbedringspotensiale både ved etterforskningen og påtalemyndigheten. Heldigvis øker kunnskapen stadig, noe som kan bidra til at detaljene ved psykisk mishandling kan avdekkes. Det gjelder å kunne stille de avgjørende spørsmålene, slik at de fornærmede får en mulighet til å beskrive kontrollen, tvangen og krenkelsene, som for hver dag har blitt mer og mer normal for dem. Mange utsatte går ikke til domstolene fordi de vet at de ikke kommer noen vei. Kanskje det er der vi må starte? Kanskje kan vi endre systemet, dersom flere anmelder psykisk vold? Dersom vi blir bedre kjent med fenomenet? Meld fra, om ikke for ens egen skyld, så i det minste for barnas.

 

Trenger du, eller noen du kjenner bistand til å bryte ut av et voldelig samliv? Del gjerne innlegget. Se forøvrig også www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram, her kommer stadig nye oppdateringer om viktige temaer om barna våre. <3 Og du, takk for at du leser!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg