Ja, det er forslaget! Forslaget må også kunne sies å være et element i mange andre gode forslag. Det har nemlig vært mange reaksjoner de siste årene på hvordan barnevernet har løst sakene sine, særlig saker om omsorgsovertakelse. Spørsmålene rundt nødvendigheten av å fjerne barna med makt har vært mange og reaksjonene kraftige, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Noen tiltak er allerede satt i gang og flere er på trappene. Nå står i tillegg barnevernets praksis fremfor en mulig gjennomgang, både hva kompetanse og metode angår. Kan det i tillegg være hensiktsmessig å vurdere sanksjoner i de tilfellene kompetansen og metodene ikke brukes på rett måte? Vil det kunne bidra til en bedre hverdag for barnevernansatte også?

Solveig Horne vil endre barnevernets praksis og ønsker at barna skal få komme tilbake til foreldrene sine. Dette søker hun å oppnå ved å øke kompetansen og innsette øyeblikkelig hjelp i de tilfellene det viser seg nødvendig. I den sammenheng er det allerede opprettet en barnevernlederutdanning, hvor det første kullet ble uteksaminert i april dette år. Det jobbes i tillegg med å utvikle lederteam som skal rykke inn og hjelpe til i kommuner med utfordringer i barnevernet. Det sentrale, som jeg ser det, er hva utdanningen vektlegger og hvilke følger det får, dersom barnevernansatte forfeiler sine oppgaver. På den riktige måte, overbevises forhåpentligvis samfunnet til å forholde seg til de barnevernansatte på en mer respektfull måte enn per i dag også.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Et annet stort mål, er å plassere barn som fjernes fra hjemmet, så langt det lar seg gjøre, hos egen familie. Det vil utvilsomt forenkle Hornes målsetting, hva veien tilbake til foreldrene angår. Det avventes nå om Stortinget vil følge opp ved å lovfeste forslaget, og at det i tillegg alltid skal begrunnes og dokumenteres godt, i de tilfellene denne metoden ikke blir benyttet. Etterretteligheten blir med det som utgangspunkt bedre ivaretatt. Men holder det? Kan det hjelpe å erstatte fylkesnemndene? Særdomstolene har nemlig foreslått at noen tingretter med barnefaglig kompetanse bør behandle barnevernssaker. Dette forslaget sendes om kort tid på høring og det blir spennende å se hvilke reaksjoner det vekker hos de respektive organisasjonene og hvilken tilbakemelding de vil komme med. Barnevernet har i tillegg vært gjennom en kapasitetsøkning og nå loves altså et kompetanseløft. Strategiplanen omfatter grunnutdanning av barnevernansatte og videreutdanning. Hva betyr egentlig det? Og hvem skal påse at målsettingene oppnås? Bør systemet overprøves?

Nytt ekspertnettverk skal slå alarm om feil i barnevernssaker

Det finnes faktisk et nystiftet Kompetansenettverk for kvalitet i barnevern (KIB), og de ønsker en total forandring av hele barnevernet. Behovet for bedre kvalitet har vært uttalt i flere sammenhenger og påstander om at systemet ikke fungerer har vært fremsatt minst like mange ganger. Nå foreslås et varslingssystem, der det slås alarm om feil i barnevernssaker. Nystiftede KIB ønsker at politikerne skal diskutere en total forvandling av hele barnevernet.

Professor emeritus i offentlig administrasjon ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Harald Koht, leder av KIB, mener at kvaliteten i norsk barnevern må heves. Systemet fungerer ikke i dag, sier han. Initiativtaker og talsmann for denne nye organisasjonen, er psykologspesialist Einar Columbus Salvesen, som også har markert seg som en sterk kritiker av det norske barnevernet. Vi kjenner han muligens fra før? Han frontet bekymringsmeldingen til regjeringen om barnevernet i 2015. Denne kom i kjølevannet av at en barnevernansatt ba den rumenske moren komme til avhør på politistasjonen, etter å ha tatt med seg hennes to sønner. Moren fikk samtidig beskjed om at barnevernet allerede hadde hentet døtrene hennes på skolen og dagen etter kom fire politimenn og hentet hennes femte barn. En liten baby. Saken bar i stor grad preg av kulturforskjeller og det sentrale i saken var om det var rett og ta barna med makt, fremfor å gå i dialog med familien om deres oppdragermetoder. I stedet ble både barn og foreldre traumatisert. Mer om saken her. Saken ble slått stort opp i media og fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Markeringer med titusener av mennesker som vandret gatene og tok oppstilling utenfor norske ambassader og konsulat i en fredelig protest, mot nettopp norske myndigheters behandling av familien. Det var ikke bare Norge som reagerte, demonstrasjonene gikk på kryss av landegrensene og ble holdt i 40 europeiske byer, deriblant Berlin, London, Geneve, Barcelona, Warszawa, Roma, Dublin, Budapest og Haag. Ytterligere 23 demonstrasjoner ble holdt i USA, Canada, Australia og New Zealand. Ikke helt overraskende kom flere saker frem i media etter denne markeringen og folket har ytret motstand til systemet slik det er per i dag.

KIB består av ulike fagfolk med god kjenneskap til norsk barnevernpraksis, deriblant mer enn 20 sakkyndige psykologer. De ønsker å fremheve behovet av mer kompetanse og mindre bruk av makt, samt bruk av ressurser i familien og nettverket forøvrig. Det er også en av flere måter å minimere hets og trusler overfor barnevernansatte på, fremholder KIB. En liten gavepakke, om vi skal forstå dem rett, som til og med korresponderer med politikernes målsetting. Er dette for godt til å være sant?

“Vi er rystet langt inn i sjela”

Det uttaler det nye ekspertnettverket om det som skjer i norsk barnevernpraksis. Vi arbeider ikke for barnas beste ved å knuse foreldrene, sier de hoderystende ekspertene. Norge er i verdenstoppen i antall akuttplasseringer av barn utenfor hjemmet, KIB ønsker å varsle myndighetene om tilfeller der utredninger av barnevern og sakkyndige fremstår som overflatiske, subjektive og mangelfulle i forhold til sakens kompleksitet. KIB vil likeledes rapportere om tilfeller der det faglig sett spekuleres i håndteringen av fakta i de følsomme barnevernssakene, som for eksempel omsorgsovertakelse. Spesielt misbruk av psykologiske tester, psykologisk teori, fagbegreper og diagnoser. Salvesen forklarer at de ønsker å si i fra når de oppdager feil og håper at de vil bli lyttet til.

At barnevernet kan bli gått i sømmene ser vel mange av oss som positivt, særlig når en av målsettingene også er å trygge arbeidsdagen til de barnevernsansatte. At vi trenger dem, er det jo ikke noen tvil om. Barnevernet håndterer spesielt sårbare og viktige saker. De håndterer fremtiden til mange av barna våre. Saker med store konsekvenser og med fare for svikt i mange ledd. Det kan forekomme feil og mangler allerede i førstelinjetjenesten, i sakkyndiges rapporter eller også i rettsvesenet. Feil som blir heftende ved saken, kan i så måte medføre at resultatet i en rettskraftig dom blir feil. Det er fortvilt og medfører at flere mennesker mister rettsikkerheten sin. Ingen tvil om at det må gjøres noe. Fremgangsmåten må bli det sentrale.

Antallet barn med et akuttplasseringsvedtak økte med 70 prosent fra 2008 til 2013, og har nå stabilisert seg, det viser statistikken fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). KIB ønsker å opprette et frittstående og eksternt kompetanseteam som skal inn i alle barnevernssaker der det er snakk om akuttvedtak. Det foreslås også at kompetanseteamet går i retten ved vurdering av omsorgsovertakelser. Kan det kanskje låne saken den objektiviteten den er helt avhengig av? I de tilfellene barnevernet ikke klarer å plassere barnet i familiens eget nettverk, foreslår KIB at saken sendes videre til en annenlinjetjeneste. KIB har videre en hel rekke forslag til tiltak, som de mener kan bedre det norske barnevernet. Blant annet går de i bresjen for at barnevernansatte bør ha en autorisasjon de kan miste, dersom det begås alvorlige lovbrudd. Dette kan for eksempel være å levere usann informasjon til retten eller også forfalsking av dokumenter. Helt innlysende vil mange av oss si, men situasjonen per i dag er ofte en annen. Menneskelig feil? Neppe. Kanskje mangel på objektivitet? Kan riset bak speilet medvirke til en mer forsiktig framferd? Og reelle lovbrudd, bør kanskje bli underlagt normale sanksjonsforhold? KIB ønsker i tillegg å innføre en lovfestet plikt til å prøve familieplasseringer og bruk av familieråd, slik at plassering av barn hos fremmede, kun vil være unntaket fra hovedregelen. Dette forslaget korresponderer med Hornes forslag og flere kommuner har med fordel forsøkt en modell lignende den ovennevnte. Kan vi være på rett vei? Når politikere og eksperter innen fagfeltet er enige, kan det kanskje se sånn ut?

En annen ting KIB støtter, er at Særdomstolen går inn for å overføre sakene til tingretten og gjør med det tingretten til første instans i barnevernssaker. Organisasjonen ønsker i tillegg å fjerne barnesakkyndig kommisjon og heller utvikle et veiledningssystem for sakkyndige. Kommisjonen per i dag, vurderer alle rapporter avgitt av sakkyndige i barnevernssaker, spørsmålet er imidlertid om den gir en god nok kvalitetssikring. En kvalitetskontrollert og akseptert sakkyndig rapport vil nemlig alltid stå sterkere og medfører automatisk at foreldrene til de akutt plasserte barna står svakere. På tross av at kommisjonens vurdering ikke skal være en godkjenning av det som står i den sakkyndiges rapport, er det en viss fare for at det blir resultatet. Kommisjonen består nemlig av psykologer som vurderer egne kollegaers faglige vurdering. Kvalitetskontrollen bidrar ikke med en annen innfallsvinkel, noe som kanskje ville vært hensiktsmessig for alle involverte? Ikke minst barna? Dersom det har lurt seg inn en liten feil, har det utvilsomt enorme konsekvenser. KIB fremhever at mer kompetanse og mindre bruk av makt, samt å bruke ressursene i familie og nettverk, også verner de barnevernsansatte fra den trakasseringen de ofte utsettes for. En vinn-vinn operasjon? De er i alle fall sikre på at hets og trusler er en indikasjon på at systemet ikke fungerer. Salvesen satser på obligatoriske organisasjonsutviklingsprogrammer hos alle barneverntjenester, nettopp med vekt på de menneskelige faktorer.

Organisasjonen understreker imidlertid, at de er klare over at det finnes akuttvedtak med omsorgsovertakelse som helt nødvendige tiltak. I disse tilfellene vil det ofte ikke være hensiktsmessig med samvær og bruk av familienettverk heller. De aller fleste omsorgsovertakelsene skjer dog i familier der den reelle omsorgsevnen er mer diffus og som KIB mener bare kan avdekkes med andre virkemidler enn de som anvendes per i dag.

Videre ønsker KIB mer fokus på foreldrene. I det et barn plasseres utenfor hjemmet, om det viser seg at det er rett eller galt, så mottar ikke foreldrene noen form for oppfølging eller krisehjelp slik det er i dag. De utstøtes med forakt og også her har vi sett fatale konsekvenser. Barnejuristen skrev om dette i januar og du kan lese hele innlegget her. Foreldre som mister barna sine på andre måter, får hjelp og støtte gjennom både private og offentlige aktører. Foreldre som mister barna sine gjennom akuttvedtak trenger også omgående krisehjelp. Bør ikke det være det offentliges ansvar? Hvem ellers vil ivareta foreldrene? Det å hjelpe foreldrene til å makte situasjonen de står i, styrker også muligheten til at barna ikke mister foreldrene sine, på den ene eller den andre måten. Det å miste et barn er ofte noe foreldre aldri kommer over og den fysiske og psykiske helse lider i mange år etterpå. Det kan i verste fall også være med på å avskjære en fremtidig tilbakeføring. Ingen er tjent med å lukke alle dører. Aller minst barna.

Det er blitt utarbeidet et prosjektnotat for KIB, med helt klare målsettinger. Det ene er å bygge et bedre klima rundt barnet det gjelder. Dette kan rettes mot foreldre, fosterforeldre eller selve barnevernet og søker at barnet så langt det går, beholder en naturlig relasjon til sitt biologiske opphav. På lengre sikt, til og med oppnå at biologisk familie kan bli en del av nettverket barna kan profitere av når de vokser opp. En veldig viktig målsetting, er å bidra til å skape ro rundt sakene og redusere stress og konfliktnivå. En tryggere og mer tillitsskapende ramme rundt samværet, der foreldre kan få en mulighet til å fremstå med sine ressurser. Dette må nødvendigvis innebære å avdekke foreldrenes ressurser og faktiske omsorgsevne, særlig i de tilfellene tilbakeføring er aktuelt.

Barne- og likestillingsdepartementet er positive til KIB og mener de kommer med god og konstruktiv kritikk av barnevernet. Vi vil helt klart lytte til dem, sier de. Mye av det organisasjonen peker på er de også enige i, og de mener at en god debatt om barnevernets utvikling er viktig og bra. Det avgjørende spørsmålet blir, som jeg ser det, om det bare blir nok en debatt eller faktiske forbedringer. Debatten bærer i alle fall preg av et forsterket biologisk prinsipp og det kan da være positivt, kan det ikke?

Trenger du, eller noen du kjenner juridisk bistand? Se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning. Del gjerne innlegget og følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram. Det kommer stadig nye oppdateringer om viktige temaer, som omhandler barna våre. <3 Og du, takk for at du leser!