Til deg som kan gjøre en forskjell, godt nytt år <3

Vi har ønsket et nytt år velkommen og vi har tatt farvel med det gamle. Vi reflekterer over det som har vært og har forventninger til det som kommer. Vi ønsker hverandre et godt nytt år. Hva er egentlig et godt nytt år for deg? Hvem skaper rammen for et godt nytt år?

 

Det er ingen tvil om at vi mennesker har forskjellige preferanser og ønsker til det nye året. Noen ønsker seg penger. Andre ønsker seg en slank kropp. Noen ønsker seg lykke og andre ønsker seg kjærlighet. For meg er rettferdighet og kjærlighet viktige ingredienser for det nye året, både privat og i arbeidet mitt. Det koster så lite å bry seg. Det som kanskje er litt mer utfordrende er å behandle andre som vi ønsker å bli behandlet selv. Her ligger nok mye av det jeg har valgt å kalle rettferdighet. Kjærlighet behøver sjelden en forklaring, men medmenneskelighet er også en form for kjærlighet.

 

Jeg er ikke i tvil om hva som utgjør et godt år. Det er ikke viktig hvilke tall som representerer det nye året, så lenge barnet mitt har det godt. Jeg tror nok de fleste foreldre har det sånn. Heldigvis har vi som foreldre stor innflytelse på nettopp det. Men ikke alltid.

 

 

Jeg har møtt mange barn i året som gikk. Ikke personlig – men jeg har blitt godt kjent med deres skjebner. Mange hadde et vanskelig år og kommer antageligvis til å møte et like vanskelig nytt år. Dette av ulike årsaker. Det sentrale spørsmålet er om det kunne vært unngått. Noen av disse barna ble fjernet fra hjemmet deres og noen ble ikke det. Per i dag blir et flertall omsorgsovertakelser begrunnet med at barna ikke får god nok emosjonell omsorg. Hva er god nok emosjonell omsorg? Vurderingen er i all hovedsak subjektiv og basert på skjønn. Hvordan måles omsorg? Det er et spørsmål jeg skulle ønske meg at mange fagfolk ville stille seg selv i det nye året. Noen barn som ble boende hjemme, burde muligens vært plassert et bedre sted. Hvorfor velger vi noen ganger å se bort fra det åpenbare? Er det fordi vi ikke kan håndtere den mer alvorlige omsorgssvikten? Den som frarøver barn en god fremtid. Det hjelper ikke å ønske godt nytt år da.

 

Jeg har ikke så mange ønsker for det nye året. Men jeg vil rette ett mot dere som jobber med det viktigste vi har – nemlig barna våre. Dere står stadig ovenfor vanskelige vurderinger og krevende oppgaver som vekker følelser hos både barn og foreldre. Dette stiller høye krav til både klokskap og kompetanse. Vi trenger mennesker som bryr seg. Mennesker som er rettferdige og som behandler andre som de hadde ønsket å bli møtt i samme situasjon. Helt uten fordømmelse og stigmatisering. Med selvinnsikt og åpenhet. Kan vi ha større forventninger til andre barnefamilier enn det vi har til vår egen?

 

Jeg ønsker meg politikere med en genuin interesse for barn. En politikk som ikke bare roser systemet den ene dagen og rydder littegranne rom for forbedring den neste. Hva med å løfte blikket og vurdere nyansene? Tenk om politikerne satte helt klare krav til systemet, i stedet for å navigere i usikkert farvann. Det er fremtidens helter som blir forsøkskaninene. Løft blikket kjære politiker, se inn i deg selv. Hvordan ville du oppleve å motta en bekymringsmelding for mye? Det er jo det vi sier. Det er bedre å melde sin bekymring en gang for mye, enn å la et barn lide. Jeg er naturligvis hjertens enig. Men jeg mener også at det er viktig å vurdere alle bekymringsmeldingene ut fa det samme målebegeret. Det som anses å være normalt i én kommune, kan ikke bedømmes som omsorgssvikt i en annen. Det som anses for tortur i en kant av landet, kan umulig avhjelpes med enkle tiltak på en annen kant. Jeg ønsker meg et balansert samfunn med likebehandling. Jeg ønsker meg kritiske øyne og evnen til å våge å være rettferdig. Ikke minst mot barna.

 

 

Jeg ønsker meg et barnevern med ledere og medarbeidere som setter barns behov i fokus, som forstår situasjonen til hele familien og som samarbeider med andre tjenester for å gjøre en forskjell i barnas liv. Barnevernet hjelper flere barn enn før, og det ryktes om foreldre med gode erfaringer. Det er imidlertid ikke til å stikke under en stol, det finnes mange barn som ikke får den hjelpen de trenger. Eller som fanges opp for sent. Det hjelper ikke å revansjere seg da, ved å gå tidligere inn i andre barnefamilier uten de største utfordringene. Hvor er balansen? Det å bli utsatt for seksuelle overgrep og grov vold kan ikke sammenlignes med at far drikker for mye, eller at mor har en fødselsdepresjon. Det finnes hjelpetiltak for begge kategorier, men sjelden de samme.

 

Mange av menneskene som jobber med barn etterlyser mer kunnskap og bedre tiltak, for å kunne utrede og følge opp barn og familier som opplever store og sammensatte problemer. Jeg ønsker meg at dere får det i 2019. Likeledes håper jeg at dere går frem med nestekjærlighet og respekt, i deres søken etter å verne om barna våre. Godt nytt år.

 

Dersom du eller noen du kjenner trenger juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning eller ring direkte på 922 91 662. Barnejuristen tilbyr også foredrag, send en mail på [email protected] Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna våre.

Og du, takk for at du leser! <3

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg