Godt nytt år, medmenneskelighet og menneskerettigheter.

Vi er inne i siste etappe av 2019. Et nytt år og nye muligheter. Jeg hører Prøysens «Du skal få en dag i mårå, som rein og ubrukt står». Tiden er inne for et nytt og bedre liv. Noen slutter å røyke. Andre begynner å trene. Jeg kjenner folk som har et mål om å få orden på økonomien. Jeg kjenner imidlertid også folk som har et mål om å få barna sine hjem i løpet av det nye året. Ikke minst folk som er redde for å miste barna sine. Noen ønsker å bli bedre mennesker og andre vil at verden skal bli bedre. Jeg kjenner folk som vil gjøre en innsats og jeg kjenner folk som gir fullstendig blaffen.

 

Foto: Berit Roald / Scanpix

 

Hvilke ønsker har du for det nye året? Er det ting du ønsker å endre på? Saker du brenner for? Kom igjen kjære folk, det nye året er en gylden anledning til å gjøre en innsats. Ikke minst kan vi, dersom vi ønsker det, bli bedre mennesker og gjøre bedre valg. Det nytter nemlig ikke å gi blaffen. Vi kan gå foran som gode rollemodeller og lære barna om moral og etikk. Vi kan til og med, dersom vi ønsker det, lære mer om moral og etikk selv. I en perfekt verden ville det vært helt naturlig.

 

Vi lever ikke i noen perfekt verden, såpass kan vi sikkert være enige om. NAV-skandalen i 2019 er et levende bevis på det. Signalene vi mottok fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, hva vår barnevernrettslige praksis angår, kan også med rette kalles en skandale. Det sentrale spørsmålet er om nasjonen overhodet er interessert i å rette opp i feil og mangler. 48 personer kan være feilaktig dømt for trygdesvindel på uriktig grunnlag, og minst 2400 stønadsmottakere har urettmessig fått krav om tilbakebetaling. Kunne dette vært unngått? Ja, uten tvil. Storting, domstolen og forvaltningen har tolket EØS-regelverket feil siden innføringen i 2012. Ikke minst mottok regjeringen en EU-dom i 2017 som sa at stønadsmottakere har rett til å ta med ytelser innenfor EØS. Arbeidsministeren informerte imidlertid ikke Stortinget om dette da hun redegjorde for NAV-skandalen for Stortinget den 5 november i år.

 

Norske myndigheter må holdes ansvarlig for den uretten norske borgere utsettes for. Det som virkelig gjenspeiler vår rettsstats kvalitet, er nemlig hvordan vi behandler de svakeste blant oss. Mitt håp for 2020 er at rettssikkerheten til de med minst ressurser øker. Jeg tenker på barna spesielt.

 

Jeg håper at barnevernet tar signalene fra Strasbourg på alvor. 35 saker er brakt inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Norge har hittil tapt 5 av sakene. Dette må sies å være et signal nasjonen ikke kan ignorere. Norge er dømt for alvorlige brudd på menneskerettighetene. Kunne dette vært unngått? Ja, uten tvil. Brudd på menneskerettigheter er påpekt av oss advokater i mange år, både ovenfor barneverntjenester og domstoler. Tør vi håpe at vi har deres fulle oppmerksomhet i det kommende året? Allerede i 2001 ble et månedlig samvær på tre timer etter en omsorgsovertakelse ansett for å hindre, fremfor å fremme en tilbakeføring, jf. K & T mot Finland. I Rt. 2012-1832 uttalte derimot Høyesterett at norsk intern rett er i samsvar med våre internasjonale forpliktelser på det området, og fastsatte et samvær for far til to ganger i året á to timer, og fire ganger i året á tre timer for mor. Begge under tilsyn. Høyesterett har behandlet flere saker om samværsrett etter det, og antallet samvær ved langvarige plasseringer har i de fleste tilfeller variert mellom tre og seks samvær i året. Det ble til og med varslet om at norsk barnevernpraksis var i strid med EMK i 2016, uten at det medførte noen endring. Barnejuristen oppfordrer deg med det som utgangspunkt, til å kreve menneskerettighetene dine oppfylt i det nye året.

 

Illustrasjonsfoto: Colourbox

 

Mine nyttårsforsett befinner seg ikke på systemnivå, kan du si. Og det må de jo heller ikke være. Men alle barn har rettigheter. Vi har alle rettigheter. Vi voksne står bare i bedre posisjon til å løfte problemområdene dit de hører hjemme. Kanskje har du egne barn? Start med dem. Kanskje jobber du i barnehage eller i skole? Her kan mye gjøres. Er du samfunnsengasjert? Kjemp på barrikadene. Vi har alle en mulighet til å bidra på en eller annen måte. Om ikke annet enn ved forebygging. Begynn med deg selv.

 

Regjeringen ville i 2019 endelig gi barnehagebarna de samme rettigheter som skolebarn har hatt lenge. En nulltoleranse mot å stenge andre ute fra lek, erte eller plage andre ble foreslått. En endring i barnehageloven ville også pålegge barnehagen å lytte bedre til foreldrene. Det er blitt fremholdt at forslaget til ny barnehagelov er som å kurere beinbrudd med plaster. Hvorfor? Det er det sikkert mange svar på. Jeg vil imidlertid løfte frem en sak jeg brenner for. Mobbing. Opp mot 12 prosent av norske barnehagebarn mobbes. Ikke bare av barnehagebarna. Barna lytter til og observerer oss voksne. De gjør ikke som vi sier. De gjør som vi gjør. De plukker også mye opp hjemme rundt middagsbordet. Og dersom ikke barnehagen og hjemmet er enige om hva mobbing er, vil endringene åpenbart bli som å kurere beinbrudd med plaster. Vi foreldre må ta grep. Det er de voksne som har ansvaret for å se og stanse de som mobber. Det er viktig at de voksne griper inn og tar ansvar. Voksne må tro på barn som plages, og de må ha respekt for hvordan barnet føler det. Det er ikke nok å snakke om mobbing. Voksne må vise hvordan de vil stanse dem som mobber. Og voksne må alltid gå foran med et godt eksempel.

 

Jeg oppfordrer således hver mamma og pappa der ute til å sette mobbestopp på lista over nyttårsforsett. Vær et medmenneske. Snakk godt om folk. Ikke vent til det er for sent. Senest i romjulen sto en hel nasjon med sorg i hjertet, over en mann som forlot denne verdenen altfor tidlig. Han skilte seg ut og ble uthengt. Offentlig. Når noen velger å forlate denne verdenen, så er det åpenbart komplekse årsaker til det. Det kan imidlertid ikke fornektes at prinsessegemalen systematisk ble mobbet her til lands, fordi han var annerledes. I dag hylles han for nettopp det. Er det ikke ironisk? Jeg sier i år som kongen sa i sin tale i fjor, uten sammenligning forøvrig: «Som voksne har vi et særlig ansvar for måten vi omgås hverandre på. Barn og unge lærer av det voksne gjør og sier. Det er vi som gjennom vår adferd formidler hva som er greit. Derfor må vi oppføre oss ordentlig mot hverandre. Vi må snakke om og til hverandre – på en måte som vi ønsker at barna skal ta med seg videre i livet. Da må vi av og til tenke oss godt om».

 

Vær en god rollemodell. Vær kjærlig og tilstede. Be om unnskyldning når det er nødvendig. Det sies nemlig at en god barndom varer livet ut. Vi må imidlertid aldri glemme at en utrygg barndom varer like lenge. Jeg ønsker meg et balansert og forutsigbart nytt år, der barn utsatt for vold og overgrep reddes ut av terroren de lever under, og barn som kan hjelpes hjemme i egen familie, blir nettopp det.

 

GODT NYTT ÅR LITEN SOM STOR, TA VARE PÅ HVERANDRE. <3

 

Skulle du eller noen du kjenner trenge juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning eller ring direkte på 922 91 662. Barnejuristen tilbyr også foredrag, send en mail på [email protected] Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna våre.

Og du, takk for at du leser! <3

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg